Når var det jeg ikke lenger sto på plassen min i karusellen og roterte rundt karusellmakerens sentrum?
Løsrev jeg meg, eller ramlet jeg av?
Jeg skulle ønske jeg hadde vært modig og tøff, og løsrev meg for å velge min egen vei og ikke den uendelige rundgangen rundt karusellmakerens nav.
Men jeg har alltid vært litt klønete, hatt dårlig motorikk. Så sannheten er at jeg ramla av i en sving.
Det var en feil, en skrue som hadde løsna eller noe sånt.
Jeg har vært en feilvare hele mitt liv.
Har du forsøkt å hoppe på en karusell i fart? Finne tilbake til plassen din i den evige rundgangen?
Hoppe på en karusell i fart – med dårlig motorikk? Glem det!
Du kommer til å gå på trynet, eller bli hengende fast under karusellen med et arm eller bein og så bli slept med i karusellens glade dans mens du sliter hull på buksene dine og knær og albuer blør.
Jeg vet. Jeg har forsøkt gang på gang.
Etter hvert ble jeg lei av å bli dratt rundt i støvet.
Så rett før jeg ble hudløs ga jeg opp å finne tilbake til plassen som var tiltenkt meg.
Jeg stablet meg på beina igjen.
Snublet av gårde for å se om livet kunne ha noe annet å by på enn den evige runddansen på karusellen.
Jeg fant meg.
Støvete, hudløs, og såret.
Men fri! Fri fra den evige runddansen.
Den karusellen har jeg hoppa av…. <3 klem og god natt…
Flotte betraktninger …Flink du.
Takk for hyggelige ord.
Det kommer til et punkt i livet hvor det ikke har så mye å si hva andre tror og mener om en, så da starter en å leve sitt liv på egne premisser.
Enig
Fin metafor. Det er vel noe som skjer når vi får noen år på baken, – da gir vi litt mer beng i om vi ikke helt passer inn. Gudskjelov.
Jeg har igrunnen kjørt lite karusell, hverken på den ene eller andre måten. Mulig jeg har gått glipp av noe, men livet har vært spennende nok for det. 🙂 Ikke alltid karuseller er så morsomme liksom, og best å være uten. <3
Ikke alltid karuseller er så morsomme..
Enig med du…