God morgen! Sitter her med tekopp og tastatur og kjenner at det er godt med en litt rolig start på dagen. Skal ikke være på rådhuset før klokka 12.

Når jeg klikker meg gjennom toppbloggerne i dag stopper jeg opp ved ordet mat-relasjoner.
Refleksjonene gjelder ikke så mye denne bloggeren, men mer generelt. Jeg tror for mange folk ikke helt har en sunn relasjon, eller et sunt forhold da, til mat.
Ikke bare mat, men til mat og kroppens helt normale prosesser.

Det finnes snart ikke et menneske uten sin helt egne, personlige diett. I de fleste er disse diettene utviklet av dem selv, helt uten å samrå med en dietiker eller ernæringsfysiolog.  Forskjellen mellom hva man ikke tåler og hva man ikke liker er totalt utvisket.
I min oppvekst var det totalt utenkelig at man satt borte hos folk og pirket i maten og sa at man ikke likte den eller den maten. I dag blir du nærmest sett rart på hvis du ikke sitter å dissekerer maten på tallerkenen for å luke ut uønskede elementer.
All mat er god, og du spiser det du får servert het det i min barndom, og jeg sleit meg gjennom både spekesild og stekt lever.
Jeg er sikker på at hvis man satte et fat med blodklubb, spekesild eller lever fora en forsamling voksne mennesker under 40 år i dag, så ville godt over halvparten påberopt seg allergi mot spekesild eller intoleranse mot blodklubb.

Erfaringsmessig får jeg litt mer flatulens hvis jeg spiser retter med mye kål eller erter. Det er helt naturlig, det gjelder de aller fleste mennesker. Det er ikke et tegn på at du ikke tåler erter eller kål, men en naturlig prosess i kroppen.
En prump, eller fis om du vil, er ikke et symptom på sykdom men helt normalt. Og det er helt klart ikke noe du dør av, selv om kjæresten skulle være i samme bygg.
Og mens vi er inne på temaet; I det siste har jeg oftere og oftere opplevd noe jeg også finner litt snodig.
Når vi sitter rundt et bord og skal kose oss med god mat. Og folk sitter der og dissekerer maten for å fjerne alle uønskede elementer synes flere det er på sin plass å forklare sine mat-relasjoner, eller fikse ideer som jeg kaller det.
De får så mye luft i maten av løk, eller lett diare av grønnkål.
Dermed er temaet satt for resten av måltidet. Vi snakker om prump, fis, avføring og forstoppelse til vi er langt inne i desserten.  Jeg er ikke kresen. Jeg har arbeidet over 30 år i helsevesenet, men jeg synes det er et litt merkelig tema å snakke om mens man koser seg med god mat.

La oss snakke om noe annet. Jeg er midt i frokosten.
La oss snakke om en blogger som ikke er kresen. La oss snakke om innlegget til Allan. Allan søker sponsorer, og han kan reklamere for det aller meste på sin blogg. Finns ikke kresen, bare betalingen er bra.
Jeg kunne og tenkt meg noen sponsorer. Så er det noen produsenter av spekesild, kål eller blodklubb som vil ha litt drahjelp for å få solgt produktene sine er det bare å ta kontakt.
Jeg er imidlertid litt mer kresen enn Allan når det gjelder hvem jeg inngår samarbeid med. Jeg må ha troen på det jeg skal reklamere for. Noe jeg kan skrive om på en troverdig måte. Så lavkarbo-aktører eller andre som bygger opp rundt folks fikse ideer kan kanskje heller kontakte Allan,

Når jeg leser innlegget til Strikkekjerring er jeg plutselig tilbake i 1986. Da var jeg på mitt første stevnemøte under den Norske finalen i Melodi Grand Prix.  Romeo vant både konkurransen – og jenta for en stakket stund.

Etter litt mimring om en svunnen ungdomstid bringer Doc & Dask tankene tilbake til kroppslige mekanismer.
Fra mage, tarm i sted til neseblod. Jeg håper inderlig du ikke sitter og spiser.
Doc & Dask er en blogg som har et normalt forhold til kroppslige mekanismer. Hun ser på neseblod som en normal reaksjon på at hun er litt sliten, og tror ikke at hun er alvorlig syk eller har spist noe hun ikke tåler selv om hun har et par spontane hendelser med neseblod.

Klikker meg videre oppover bloggtopplista. Tenker at kanskje jeg innimellom burde ha et innlegg hvor jeg skamroser leserne mine. Jeg vet jeg er utrolig dårlig på å smiske. Men jeg setter virkelig pris på alle hyggelige kommentarer og at så mange tar seg tid til å lese bloggen min.

I dag er det en uke siden Stina kom med sine matbytter. Kommer det noe nytt fra den dama snart mon tro?
Hun trenger det jo ikke, Hun risikerer ikke å havne nede på en 13. plass om hun nedprioriterer bloggen et døgn eller en ukes tid.

Det er ikke bare mat vi ikke tåler for tiden. Eller har vanskelige relasjoner til. Det er og ærlighet.
Det reflekterer jeg litt over etter å ha lest innlegget til Vibbedille.
Hvis noen er ærlige, enten det er om strikketøy, eller hvordan folk uttrykker seg på blogg så er enkelte raskt oppe med krenka-kortet. Gjerne på vegne av andre. Altså at man mener at andre blir krenket, selv om den såkalt “krenkede” ikke selv har merket noe til krenkelsen.

Tenk litt over det. Et samfunn hvor vi blir mer og mer lett-krenkede mens vi sitter og dissekerer maten vår for ulumskheter vi selv har definert at vi ikke tåler. Er vi på vei til å bli mer og mer egoistiske? Livredd for alt fra å erkjenne at vi ikke er perfekte til at vi kan komme til å slippe en fis?

Når vi snakker om egoisme. Eller det å være opptatt av seg og sitt. Jeg er litt usikker på hvordan jeg ville reagere hvis noen av naboene bråkte med hagearbeid klokka 05.25 slik Vivian forteller om.
Eller kanskje jeg ikke skal forfølge den tankerekka noe videre. Jeg ser for meg meg selv hoppe opp av senga og strene ut døra og mot bråkmakeren før jeg er skikkelig våken. Jeg pleier å sove i Evas drakt…
Tror det synet ville ha fått eventuelle naboer til å slutte med hagearbeid – for alltid.

Til slutt, før jeg kaster meg over forberedelsene til dagens kommunestyremøte, vil jeg bare opplyse at det som troner øverst på bloggtopplista i dag er kost fisk med Sandefjorsmør.
Jeg leser oppskriften nøye.
Fløte i saus er fy-fy for mange. smør likeså. sitrus er det mange som ikke tåler, persille kan gi overfølsomhet-reaksjoer. Det er best å droppe det Sandefjordsmøret,
Fiskeallergi er det faktisk mange som har. De får kløe i munnen og kan få alvorlige allergiske reaksjoner i sjeldne tilfeller.
Allergi er en godkjent grunn til ikke å spise fisk.
Så er det noen som opplever at de kan være litt intolerante, og en hel mengde mennesker som ikke liker fisk. Så vil du at alle rundt bordet skal nyte maten, dropp fisken.
Løk kan gi irritabel tarm, det grønne på vårløken pleier å gå bra for de aller fleste, Potet er det enkelte som reagerer på stivelsen i.
Så av Tom sitt middagstips ville jeg nøyd meg med å servere noen stilker med det grønne på vårløken med litt salt og pepper for å være på den sikre siden. Men du, husk å bruke vanlig pepper da. Ikke sitronpepper. Du vet denne sitrusalergien…