I en hver familie er det vel slik at forskjellige oppgaver fort faller på ett av familiemedlemmene. At mor tar oppvasken og far skifter dekk. Kanskje litt nervøs likestilt enn det nå i 2025, men at mange liksom får en automatisk deling av oppgavene.
I Drømmehuset har jeg pleid å si at GGG tar de oppgavene som durer, mens jeg tar de som ikke inneholder elektronikk. Han støvsugde, jeg vasket gulv med bøtte og langkost. Han kunne sette på og ta ut av oppvaskmaskinen mens jeg var den som vasket opp det som måtte vaskes for hånd.
Enda tydeligere var det med hagearbeid. Jeg er rå med den manuelle hekkesaksa og til å luke, men har aldri brukt hverken gressklipper eller vedkapp. Heller ikke kantklipperen.
I dag føler jeg på mestring. Nettopp fordi jeg har drevet i hagen med en maskin som durer. Jeg og kantklipperen har tatt oss en liten runde I hagen! Jeg klarte både å finne riktig batteri og få satt det i maskinen. Stolt av meg selv. Når jeg og fikk maskinen til å dure og gå ble jeg nesten i ekstase. Ok at det sprutet både singel og jord til jeg fikk tak på det, samt at det sikkert kunne vært gjort enda bedre, men heg er fornøyd. Jeg klarte! Det ble kanskje ikke perfekt, men det ble bedre. Øvelse gjør mester, ikke sant?
Bra jobba👍 Så klart at du også takler ting som durer😀
Det er vel ikke det at jeg ikke klarer dure=ting. Mer at det bare har blitt slik.
Ja, man må øve seg på en del ting, enten man liker det eller ikke. En del liker jeg IKKE, men jeg har måttet ta grep. Jobbmessig for det meste. Men noe bruker jeg så mye energi på å venne meg til at det gir hodepine, så noe får jeg slippe nå antagelig framover 🙂 Av arten IT-liknende saker…
Vi digitaliserte det meste på røntgen, så IT måtte jeg bare lære meg. Det ble jeg relativt god på.
Bra du slipper noe av det som gir hodepine.
Du er godt i gang. Det. er best å være selvhjulpen og klare seg selv. Og det gir mestring.
Jeg har aldri vært noe glad i å be om hjelp eller være avhengig av hjelp. Samme hva det gjelder. Så det er godt å se at en mestrer sjøl.
Og øvelse gjør mester! Og dagens mestringsfølelse fører til at du får mot til å prøve igjen og fortsette – og dermed mestre enda bedre! Detter kommer du til å fikse godt 🙂
Godt og godt…
Opprinnelig er jeg bonde-datter og vokst opp med gårdsdrift. Så det er bare mye kunnskap som har ligget i dvale noen tiår, Hadde ikke kantklipper på gården da, men ljå, Tror i grunn det er tryggere med kantklipper….
Jeg beundrer deg for alt du gjør:)
Takk!
Men vet du når jeg ble motivet til å prøve? Når jeg så bilder av min 5 år gamle grand-nevø som brukte samme kantklipper som vi har. Det ville han ikke fått prøve hvis han lett kunne ha skadet seg. Klarer han, klarer jeg, tenkte jeg.