Sophie Elise på toppen av bloggtopplista løper rundt i Østmarka og tar bilder av betakaroten. Du vet de små, søte bjørnene “Sunny Bears” som gjør deg brun selv om du skrubber vek spraytanen og kun tar solarium en gang i uka.
Jeg er ei bleikfeit kjerring, blir fort solbrent hvis jeg er for mye i sola. Brun blir jeg aldri. Spraytan har jeg aldri prøvd, solarium har jeg selvsagt gjort i mine yngre dager. Er jeg for mye i sola, eller tar solarium, blir jeg rød. Nå er rød en farge jeg liker, men ikke på hud. Så kanskje sånne solskinnsbjørner kunne være noe for meg?
Eller kanskje ikke. De har helt sikkert noen bivirkninger. Som at huden ikke blir naturlig brun, men mer sånn gulbrun. Sånn som selvbruningskremene, i vært fall de på 90 tallet. Husker Mamma hadde brukt selvbruningskrem en gang. Hun har alltid vært mer forfengelig enn meg. Jeg ble engstelig da jeg så den gulbrune huden. Tenkte galle-problematikk. Synes ikke sklera, det hvis i øynene var fult, men ble allikevel bekymra. Helt til jeg så et klart skille i hudfargen fra ørene og bakover. Aha! Selvbruningskrem!. Man får nemlig sjelden gulsott kun på framsiden av kroppen.
Helt klart best å være lys i huden fremfor å se ut som om man har gulsott.😅
Om jeg ikke husker feil, var det et forskningsprosjekt (i Trondheim) for noen år siden som prøvde ut betakaroten på hjertepasienter. Tror hypotesen var at det enten ikke virket eller kunne ha positiv effekt. I løpet av prosjektet kom det imidlertid fram at betakaroten kunne ha negativ effekt på disse pasientene, så det måtte derfor avbrytes. Jeg prøvde i sin tid norskproduserte betakarotentabletter og merket ingen endring. Holdt meg til den foreskrevne dosen og brukte opp en pakke. Innbiller meg at disse Sunny Bears må inneholde mye høyere dose og lurer også på hvor sunt det kan være i lengden. Betakaroten lagres riktignok ikke i kroppen som “ekte” A-vitamin (retinol?) men likevel – det var tross alt betakaroten som ble brukt i den nevnte undersøkelsen.
Måtte Google litt. Betakaroten i store mengder vil lagres i underhudsfettet og gi deg en gul mer enn brun farge. Så det blir litt som med selvbruningskremen til Mamma – gulsott lsch.
Ja, jeg skjønner ikke at folk vil gå rundt med brunorange hud. Det ser ikke ut som naturlig brunfarge i mine øyne. Men synes de selv det er fint, så hvorfor ikke? Jeg står over.
Soling har jeg ikke tålmodighet til. Jeg er en av de bleke, men blir jo _litt_ brun til slutt. Det tar bare flere dager med soling, og makan til bortkastet tid. Kjedelig! Nå begynner det å bli in å være blek igjen, så jeg er bare mer moderne enn de unge bloggerne 😎Tar tid før moten når Norge. Dessuten er den jo sunn med tanke på hudkreft/føflekkreft.
Apropos orange hud: Da en av døtrene var i ungdomsskolealder, brukte hun en brunkrem ( som jeg sier, mens hun retter og sier det heter foundation..ok..). Denne var av mistenkelig kvalitet, skiftet farge ganske kraftig i løpet av dagen. Så hun ble som en gulrot i ansiktet. Folk stirret jo på henne. Jeg torde ikke si noe, tenåringer må finne ut selv, ellers blir de enten forbanna eller såret, alt etter humøret.
I dag er hun flau over den kremen.
Mye som ikke ser naturlig ut.