Sitter her med tekopp og tastatur og føler at dette blir en rolig dag. Forkjølelsen har inntatt kroppen. Ikke slik at jeg er slått ut, men såpass at jeg kan synes synd på meg selv.

Ute har det kommet et par cm nysnø. Ikke nok til at jeg behøver å tenke på å starte snøfreseren. Heldigvis. Føler ikke for snømåking i dag, selv om den er motorisert. Men dette skulle ikke handle om snø. Dette  skulle handle om katter.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg liker katter. Flotte, selvstendige dyr.  Vokste opp med katt, og har hatt to katter selv opp gjennom årene. Mao og Pinky het de vi hadde da vi bodde i huset i skogen. Flekken var katten jeg vokste opp med.

Flekken ble borte, slik hannkatter ofte blir. Jeg og søstrene mine lette, satt opp lapper og spurte halve bygda om de hadde sett katten. Uten resultat. Etter hvert innfant vi oss med at katten var borte. Muligens tatt av rev eller andre dyr.

Ett år etter sto Mamma på kjøkkenet og vasket opp. Det var en fin sommerdag, og terrassedøra sto oppe slik den gjorde på slike dager. Da hører hun et høyt MJAUU, og kjenner at noen klorer henne på leggen. Der sto Flekken, gikk bort til der matskåla hans pleide å stå og mjauet høyt en gang til. Skikkelig misfornøyd med at maten ikke sto klar når han fant det for godt å komme hjem.

Katten så rimelig frisk og velstelt ut. De voksne tvilte på at den hadde streifet ute et helt år. Mulug den hadde blitt med noen hyttefolk hjem til de, og nå var tilbake på hytta og da kom hjem. Han spiste godt, krøllet seg sammen på plassen sin i sofaen og sov en stund og la ikke ut på nye eventyr.

Mao henet jeg hos dyrebeskyttelsen. Jeg hadde tenkt på det en stund, men ikke nevnt det for ungene. Ikke hadde jeg diskutert det med GGG heller. Jeg visste han ikke ville være enig. GGG likte ikke katter. (Sa han i det minste. Han elsket vel egentlig alle dyr.) Skal si det ble jubel i stua da jeg kom hjem fra dagvakt en søndag med en katt sitrende på skulderen.

Mao ja. Han valgte meg, og ikke omvendt. Jeg dro til dyrebeskyttelsen for å adoptere katt. Så en nydelig grå og hvit langhåret kattunge som jeg raskt falt for. Den ville jeg ha! Sammen med hun på dyrebeskyttelsen gikk vi inn til katrene, og hun skulle hente katten til meg. Den gjemte seg, smatt unna. Var tydeligvis sky. En lten, tynn, korthåret grå og hvit katt kom bort til meg for å få kos. Jeg klappet den litt sånn distre mens jeg fulgte med på den langhårede skjønnheten. Den tynne katten lot meg ikke i fred. Den brukte meg raskt som klatrestativ. Da hun fra dyrebeskyttelsen så det avsluttet hun forsøket på å få tak i den langhårede skjønheten, og konkluderte med at katten hadde valgt meg. Så da ble det slik. Mao, den lille, tynne katten ble med hjem.

Hvor tror dere Mao fant sin faste plass hjemme hos oss i huset i skogen? Jo på fanget til GGG når han satt i godstolen i stua. Kattehateren GGG klappet den gjerne hele kvelden mens han sa med myk, kjærlig stemme: Fordømte drittkatt.

Pinky var en langhåret rød katt som vi hentet som kattunge en stund etter at Mao måtte avlives etter slagsmål. Om det var rev, grevling, løshund eller annen katt han hadde vært utsatt for vet jeg ikke. Pinky fikk navnet sitt fordi GGG hevdet hardnakket at katten ikke var rød men rosa. Det var en litt rar rødfarge.

Pinky likte ikke at vi flytter fra huset i skogen og til Drømmehuset – og stakk. Eller faktisk marsjerte ut av hagen med halen til værs. Den katten er sur! sa Yngste Sønn,9 år, da vi så katta gå av sted. Vi gikk selvsagt etter, men katten løp til skogs. Vi roet det, satt ut senga hans og matskål på terrassen. Satt opp lapper i nabolaget osv.  Etter en drøy uke fikk vi beskjed om at katten var funnet. Den hadde stått og mjauet på døra til en av naboene våre oppe ved huset i skogen 50 km fra Drømmehuset.

Han fikk lov til å flytte inn hos en annen nabo det oppe. Kryllinger (folk fra Krødsherrad) har stor forståelse for at katter ikke vil tvangsflyttes til byen.

Kattungene Vibbedille har bilder av i sitt innlegg er nydelige. De vil hun nok få kose mye med.