Jeg elsker en frisk og saklig debatt, og deltar gjerne i nettdebatter på lokalavisas hjemmeside eller på FB .
Jeg kan ha ganske så friske diskusjoner med han irriterende fyren fra Arbeiderpartiet, eller more meg over den belærende tonen Ordføreren, han Kjell bruker når han vil sette meg på plass med sin dårlig skjulte form for hersketeknikk.  Forresten er han Kjell så kunnskapsrik at det hender at hans belærende innlegg i debatten faktisk lærer meg noe nytt, eller kommer med faktaopplysninger jeg ikke var klar over.
Både han Kjell og han irriterende fyren fra Arbeiderpartiet er flinke politikere og gode debattanter det bare  er gøy og lærerikt å debattere med. Jeg har stor respekt for dem begge.

Men noen ganger havner jeg i diskusjoner med nettroll.
De vil heller debattere meg som person, enn saken vi debatterer.  Jeg pleier ikke å gå inn i en debatt med slike.  Du kjenner de fort igjen. På debattsiden til lokalavisa er de gjengangere.
Som frisk debattant gikk jeg inni en diskusjon med noen av dem.  Det var et yndet tema. innvandring, eller rettere sagt utvidelsen av det lokale asylmottaket.  Om jeg ikke var ung, var jeg dum nok til å gå inn i en slik debatt. Og om jeg aldri hadde blitt idioterklært før, så ble jeg det da! Jeg fortsatte å svare med saklige argument, prøvde å få de til å debattere sak- ikke meg som person.  Men til ingen nytte.  Alt vettet satt på deres side av tastaturet, og da de til slutt kom med beskrivelse av sønnen min (som overhode ikke har noe i en innvandrings- eller fremmedhat diskusjon å gjøre, Til tross for ei tysk bestemor, tror jeg ungene fremstår som “norske”) ga jeg meg.  Ungene skal ikke lide for at mora liker å stikke hodet frem.

Etter det har jeg styrt unna disse nettrollene.
Ikke gått inn i debatter om temaer beslektet med innvandring, og latt være å kommentere hvis noen av nettrollene har vært inne på en tråd jeg debatterer på eller de har kommentert et av mine leserinnlegg.  Det er ikke nettrollene so  driver debatten videre.

I fjor ble jeg litt skremt.
Jeg hadde skrevet et blogginnlegg om Listhaug og hennes fb-innlegg. Og fikk en kommentar fra en so jeg oppfattet som svært rasistisk.  Jeg sjekket hans blogg, og fant ut at han hadde brukt et par innlegg på å linke til å analysere mitt blogginnlegg på sin blogg.  En blogg med lesere som helt tydelig ikke ønsket meg alt godt.  Jeg la igjen en kommentar i kommentarfeltet hos han. Viste til faktafeil han hadde i sitt innlegg – og skrev et nytt innlegg på min blogg, hvor jeg linket til hans blogg, og skrev hva jeg syntes om hans holdninger.  Sikkert ikke så lurt, men det ble stille…

I dag oppdaget jeg at ett av nettrollene hadde kommentert et leserinnlegg jeg hadde i lokalavisen på lørdag. OK, han kommenterer vel de fleste leserinnleggene i lokalavisa. Men han dro integriteten min i tvil, “Hvem var jeg egentlig?” Hva sto jeg for?  Han hadde googlet meg, og mente jeg  lurte leserne når jeg ikke opplyste om at jeg representerte Rødt. Det pleier å stå på leserinnleggene mine, står inne på profilen min i lokalavisa. Av en eller annen grunn var det ikke med denne gangen. Om det var min eller avisa sin skyld, er uvesentlig.
Men trollet hadde googlet meg, kunne han stolt opplyse. Og så satte han inn linker til alt jeg må ha sagt, ment og tenkt de siste hundre åra.
Jeg er ikke helt i form for tida, Jeg ble provosert, og svarte et innlegg.  Det var “Brit uten filter” som hamret løs på tastaturet.
Men… siden det leserinnlegget ble skrevet en tidig morgen, før jeg hadde våknet etter å ha blitt provosert av en nyhetssak på lokalavisa, og nok langt fra er det beste eller mest saklige jeg har skrevet. Så tok jeg en liten pause, pustet med magen og redigerte innlegget lenge før jeg trykket på send-knappen.
Det burdekanskje flere gjøre?

For ordens skyld; De to herrene på bildet er ikke nettroll.
Nettroll har som regel ganske så anonyme profiler, så hvem vet hvordan et nettroll egentlig ser ut?