Noe hardt lyder utfordringen fra Utifriluft denne helgen.
Det første jeg tenkte på var meg selv. Det er noen som klager over at jeg er for hard for tiden. Jeg er litt lei av å høre det. Folk sørger forskjellig, og at jeg ikke går rundt med et forgrått ansikt eller hulker i telefonen når folk ringer betyr ikke at jeg ikke sørge, ikke savner og ikke har det vondt.
Nok om det. Jeg følte ikke for å poste et bilde av meg selv for å underbygge den påstanden.
Så jeg lette i arkivet etter noe skikkelig hardt.
Jeg fant bilde av denne steinen fra geologiparken på Mølen. Vi var jo der i mars i fjor og lette etter våren.
Nå er nok ikke alunskifer den hardeste bergarten, men stein er stein – og stein er hardt.
2 kommentarer
Vi sørger så forskjellig <3 Det er ingen oppskrift på det – og ingen vet hvordan du har det på innsiden. Folk er folk og kommenterer på det meste….. Stå deg vel.
Joa, grunnen til at det sårer er vel for at det kommer fra folk som vil meg vel