Nye lesere…

Da jeg åpnet bloggen i dag morges følte jeg et lite knyttneveslag i magen. Et stikk av redsel. Lederen av SIAN (Stopp Islamiseringen Av Norge) har vært inne på min lille blogg og kommentert.

På innlegget jeg skrev på onsdag om SIAN sin planlagte stand i Hønefoss i slutten av september har han lagt igjen link til leserinnlegget hans som dukket opp på nettsiden til lokalavisa i går ettermiddag. Leserinnlegget hvor han forklarer at det er den lokale kommunisten, altså jeg som er voldelig og krakilsk mens SIAN kun er fredelige menneskerettighetsforkjempere.

Jeg skal innrømme at jeg ikke likte at han hadde vært inne og kommentert bloggen. Men regner med at han kanskje raskt mister interessen for denne kjerringbloggen.

Jeg sjekka hans en side. Vi er ikke venner så jeg får den ikke opp i freden min. Også der hadde jeg fått spalteplass. Jeg leste noen av kommentarene, og noen av kommentarene på avisens nettside. De fleste som kommenterer støtter han. Ytringer er ikke farlig. Selvsagt blir det ikke bråk. Det er jo bare å snakke sammen. Diskutere fredelig det man er kr og i. Tenk om verden kunne være så enkel!

Det er en grunn til at de som ønsker å ha en fredelig motdemonstrasjon som viser et fargerikt fellesskap samne helg ennå ikke har fått svar på sin søknad, selv om den ble sendt for flere uker siden og de har purret flere ganger. Jeg forstår myndighetene. De vet. De ønsker i likhet med meg ikke bråk.

Klokka nærmer seg 11. Snart skal jeg være på plass på valgksmpstand på torget. Snakke på utpust og innspurt om Rødt sin fantastiske politikk. Det kan bli en interessant dag på torget.

4 kommentarer
    1. Jammen, vi VET jo at du er krakilsk, for det har vi lest flere ganger her. Så noe rett har han vel.. 😁

      1. Joa. Jeg kan kanskje være litt krakilsk. Men jeg er ikke voldelig. Jeg mener at vold ikke løser noe, ordet er mitt våpen.

        1. Jeg er heller ikke voldelig..jeg bare kverker saaaakte i tankene. Eventuelt river ørene av, kapper huet av..alt ettersom. I tankene.
          Og ja, jeg er imot dødsstraff, faktisk. 😎

    2. Før skrev jeg påskekrim og kverka alle kollegaene mine hver påske. (Det var ikke jeg som var morderen i romanen, men alle døde) Det ga jo utslag for litt innestengt frustrasjon…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg