Hovedstaden viste seg fra sin beste side i går. Det var bra, for ellers synes jeg mye av dagen viste seg fra en litt vrangere side.

Vi har jo gitt Svoger en opplevelse sammen med oss i måneden i julegave dette året. Hyggelig for både oss og han. Egentlig skulle vi vært sammen på Nasjonalmuseet forrige helg, men da var Svoger plutselig i Spania.
Denne uka var han tilbake på norsk jord, og ringte og lurte på om vi kanskje kunne ta turen denne søndagen i stedet. Det kunne vi jo.

Vi avtalte å møtes utenfor museets hovedinngang klokka 12. Jeg tenkte da at det passet bra med 11 bussen innover. Det tar ca en time med buss fra Hønefoss til Oslo, og det går buss en gang i timen.
En gang i timen, bortsett fra på søndager viste det seg da jeg sjekket rutetabellen lørdag kveld. Det gikk ingen buss klokka 11. Vi måtte ta bussen klokka 10.

For meg er det ikke noe problem med avreise Drømmehuset klokka 09.30. Men det er litt tidlig for Gamle Gubben Grå på en søndag. Han vil gjerne ha frokost med varme rundstykker og kose seg litt med papiravisene fra lørdag før han stresser ut døra på søndager.
Jeg følte også at avreise 09.30 var litt tidlig denne søndagen. Hunder må jo luftes, man skal kle seg ordentlig før man haster av sted. Blir fort litt stress.
Så jeg ba Gamle Gubben Grå ringe Svoger og spørre om vi kunne utsette å møtes til klokka 13. Da kunne vi ta 12-bussen innover. Litt mindre stress på morgenen og fremdeles plenty av tid både på museet og til å være sosiale hvis han ikke hadde andre avtaler denne dagen. Det var helt greit for Svoger.

Så da ble det en rolig morgen før vi dro til Oslo. God tid til å bestille billetter til så vel buss som museum digitalt, studere kartet over museet, lese litt om utstillingene og være best mulig forberedt. For min egen del får jeg mest ut av turen på den måten.

Bussen ble forsinket innover. Det var mange som ville til hovedstaden. Jeg hater å komme for sent når folk venter på oss, og sendte melding til Svoger så han var informert om at vi var forsinket.

Da vi kom av bussen satte jeg på google map for å finne raskeste vei å gå fra busstoppet til hovedinngangen på museet. Denne kjerringa var ikke interessert i å virre rundt lenger enn nødvendig.
Det gikk radig, og vi hadde ikke tid til å se på at vi gikk forbi. Dette var ingen kosetur, nå var det omgjort til en sprint. (I den grad denne kjerringa sprinter.)

Vi fant hovedinngangen raskt og effektivt, men jeg kunne ikke se Svoger. Jeg kikket på mobilen for å se om han hadde svart på meldingen min om at vi var forsinket.
Da så jeg at jeg hadde to ubesvarte anrop fra Eldste Sønn.
Eldste Sønn ringer aldri for å koseprate. To anrop fra han i løpet av noen få minutter tydet på at det var noe viktig. Så jeg ringte selvsagt opp til Eldste Sønn.

Du eller Pappa må straks dra ut til Bessa (Høvdingen) 

Var den alarmerende meldingen fra en stresset Eldste Sønn. Jeg kjente jeg trakk pusten og pulsen begynte å stige. Jeg sto i Oslo uten bil. Det er noen mil til Høvdingen.
Heldigvis var ikke fortsettelsen like dramatisk.  Han får ikke skrudd på TVn.

Høvdingen sin TV tok kvelden på fredag. Eldste og Yngste Sønn var der på lørdag og ordnet med ny TV. Nå hadde Høvdingen tydeligvis problem med å få på TVn. Krise nok for Høvdingen, men ikke krise nok for meg til å gjøre retrett til Ringerike umiddelbart.

Vi fant Svoger inne i vestibylen på Nasjonamuseet. Han satt på en krakk med hodet i fanget og var tydeligvis ikke i form. Han klarte knapt og gå trappa opp fra garderoben, og hadde helt klart ikke noen trang til å vandre rundt på et kunstmuseum. Fyren er heller ikke så veldig interessert i kunst.

Så vi gikk rett til kafeen. Jeg ville sjekke helsetilstanden på Svoger før jeg avgjorde hva vi gjorde nå. Han var ikke sulten, men takket ja til en eplejuice. At han ikke hadde matlyst er bekymringsfult nok. Svoger er glad i mat, og en av de jeg liker best å lage mat til, fordi han alltid roser maten, spiser godt og viser på alle måter at han setter pris på måltidet. Nå ville han ikke ha mat.

Mens vi satt der tok jeg opp telefonen for å sende melding til andre familiemedlemmer som kanskje kan dra til Høvdingen og fikse TV. Da ser jeg at Datter har ringt. Hun ringer ofte for å skravle litt på søndagene så dette vekker ingen alarmklokker hos meg, men jeg ringer opp igjen. Hun ville bare skravle, så vi prater litt, jeg sier at vi er i Oslo og spør om vi kanskje kan ta en tur oppom de senere på dagen. Hun bor i Oslo, og jeg har ikke vært hos dem siden hun og samboeren fikk ny leilighet tidligere i år.  De tok gjerne i mot besøk.

Svoger ble sendt hjem etter at vi hadde skravlet litt og fått i han litt drikke.  Han var enig i at det ikke fristet med kunstmuseum i går. Vi spurte om han ville ha følge hjem, men det gikk trikk fra museet og rett hjem uten noe bytte, så det gikk helt greit sa han.

Gamle Gubben Grå og jeg tok en runde på museet, vi hadde jo kjøpt billetter og tatt turen til Oslo.
Jeg koste meg med museet. Det var utrolig my å se på. Jeg fikk med meg det meste av det jeg hadde planlagt og mye jeg ikke hadde planlagt. Men jeg må nok tilbake, for jeg var litt for ukonsentrert og sliten til at jeg virkelig fikk studert nøye alt jeg ønsket. Labbet mer rundt og bare tok inn.

Etter museet satte Gamle Gubben Grå og jeg oss ned på en fortauskafe og nøt en god kopp kaffe-latte og så på livet. Skuldrene senket seg , Jeg fikk litt hvile og klarte å begynne å virkelig nyte Oslo-turen.

Så gikk vi rolig ut til Tjuvholmen og tok bussen opp til Datteren.
Koselig å se hvordan de bodde. De hadde en trivelig leilighet og vi hadde et par koselige timer sammen før vi tok bussen ned til Lysaker og fant bussen hjem. Var i Hønefoss igjen rundt klokka 22. Det var en lang og litt slitsom dag.

Besøket i Nasjonalmuseet får et eget innlegg. Jeg tok noen bilder og fikk noen tanker. Blant annet at hit må jeg tilbake en annen dag med mer tid og mer overskudd.