Vi prøver etter beste evne og ikke fokusere for mye på at grunnen til at vi er på Ullevål i dag er en avtale på Kreftsenteret.
Kreftsenteret. Bare ordet gir meg en klump i magen. Jeg minner meg selv på at oppgaven min ikke er å ha klump i magen og gravrøst, men å være realistisk optimist og forsøke å få tankene over på andre ting. I det minste i noen øyeblikk.
Så vi drikker kaffe-latte på Espresso House som har egen filial her inne. Vi er litt tidlig ute, så da er det å sitte i gode kurvstoler ute i sola og drikke kaffe-latte og spise kanelboller langt å foretrekke fremfor et venterom på kreftsenteret. Etterpå svinger vi oppom det som i gamle dager kaltes B-blokka men dom nå har adressen Kirkeveien 166d. Blokka hvor jeg hadde studenthybler min fra oktober 1988 og til jeg avsluttet studiet i juni 1990.
Rom 612 i denne blokka var mitt hjem. Grå, flasser maling og gardiner som ikke var like lange da jeg overtok hybelen. Jeg malte den knall rosa, omtrent slik som gjestedoen hjemme i Drømmehuset. Så hang jeg opp hvite trådgardiner med blonder. Jeg elsket den hybelen, selv om jeg delte dusj, do og kjøkken med 13 andre.
Minnene strømmer på. Gode minner.
Godt å dvele på gode minner, de bærer man i hjertet sitt. Håper det går greit på Ullevål.🥰
Det har vært mange gode minner i dag. Ullevål gikk som forventet.
Bra å fokusere på noe annet ja.
Gode tanker.
Takk!
Bra med sånn minnevandring 🙂 Jeg var i Alta fra 88-91 og bodde omtrent som deg. Liten hybel. Ikke lov å endre på. Delte bad og do med EN, og kjøkken med 6-7 andre 🙂 Likte meg godt 🙂
Jeg hadde noen fine år i den hybelen.
Gode minner er dyrebare <3
Det er de.
Det er rart med slike turer til gamle tomter, for på den ene siden virker det jo som om det var i forrige uke, og at en selv er akkurat den samme. På den andre siden, føles det samtidig uendelig langt tilbake, -og ikke minst flaut, i det det gradvis går opp for en hvor forbannet dum og naiv en var der en gikk rundt og trodde en visste alt. *hehe*
Det virker som det var “i går”. Samtidig er det jo en stund siden.
Flauhet niks. Men mer hvor enkelt livet var, selv om det da fremsto som fult av drama.