kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

God morgen! Litt stille fra meg i går. Noen ganger er det riktig å prioritere andre ting enn blogg.

På ønskelista mi… skriver Martinehalvs og viser frem en fyldig vårgarderobe, Reklameinnlegg selvsagt. Det er noen her inne som fremdeles minner om tidligere storhetstid.
På ønskelista mi… burde det stå et klesskap, tenker jeg. For jeg har litt mye klær. Sikkert mer enn nok til å komme meg gjennom både vår og sommer uten å kjøpe et eneste plagg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For tiden frister det ikke så veldig å finne frem sommergarderoben. Det er minus 13 ute, og snøen ligger fremdeles langt oppover hagegjerdet. Det virker som om våren lar vente på seg, selv om sola varmer om dagen. Det har i det minste ikke kommet nysnø på flere dager. Jeg ser at i nord sliter de med det i tillegg til kulda. Min dypeste medfølelse.
På slike dager kunne det friste med en tur til litt varmere strøk, som Kreta for eksempel.

Vond rygg, tosifra blå grader og snø som sikkert holder stand til St. Hans…  Jeg kjenner at jeg sliter litt med å finne så veldig mye positivt denne morgenen. Jeg ser på bloggtoppen at jeg ikke er alene om den følelsen.

Klikker meg raskt videre. Og det dukker selvsagt opp en ukemeny, uten at jeg kjenner at det gjør meg i nevneverdig bedre humør.

Allan gjør middagen enkel. Han tar en tur bort til nærmeste burgersjappe. Mesker seg med burger og en milkshake full av godteri. Ja, jeg har bildebevis.
Det er noe jeg lurer på i det innlegget. Han skriver at denne burgershappa

Tilbyr blant annet glamping, altså innendørs camping, ved siden av burgerrestaurant med burger og milkshake.

For meg er glamping luksuriøs form for camping. Flotte telt med gode senger og hotellfølelse kombinert med gode naturopplevelser. Jeg er ikke sikker på om det å campe inne i ei burgershappe er det jeg forbinder med luksus og hotellfølelse. Det minner mer om å slukne på feil sted etter en litt tung kveld på byen.

Klikker videre. Flotte bilder av nyoppusset bad. Men nyhetsverdien er borte. Synes jeg har sett en god del bilder fra dette badet de siste dagene.

Da er kanskje innlegget til Stina hakket mer interessant. Hun lover at jeg i hennes siste innlegg skal få greie på alt jeg trenger å vite om hair extensions.
Nå er det vel strengt tatt ikke så mye jeg trenger å vite om hair ekstensions. Annet enn at jeg er rimelig sikker på at jeg ikke skal ha det. Jeg har vært gjennom flere seanser med krisestemning i Drømmehuset mens Datteren bodde hjemme og slikt hår til flerfoldige hundrelapper ikke oppførte seg slik Datteren ønsket.
Selvsagt har jeg selv i min ville ungdom også skjøtet på litt hår. Ikke slik som nå hvor en taper på seg en hel manke. Men jeg hadde en “rottehale” jeg festet bak i nakken ved noen anledninger.

Inne hos Vibbedille føler jeg at jeg blir utpekt som “Kaktus-kandidat”.  Vibbedille er redd for at en blogger skal forsvinne. Man får følelsen av at noen her er “ute etter” denne bloggeren. Og de som er slemme mot kammeraten hennes fortjener en kaktus. Jeg tror hun blant annet sikter til meg.
Ja, jeg meldte til blogg.no at denne bloggeren hadde brutt retningslinjene til blogg.no, samt brutt straffeloven §202. Litt forundra over at Vibbedille som jeg opplever som veldig opptatt av at ingen skal bryte lov- og regelverket rundt distribusjon av håndarbeidsoppskrifter synes man fortjener kaktus for å ta affære når noen bryter loven om identitetskrenkelse.
Etter at jeg meldte fra til blogg.no, så jeg at innleggene som bryter retningslinjene til blogg.no samt straffelovens paragraf om identitetskrenkelse har blitt slettet.  Jeg meldte da fra til blogg.no at jeg synes de hadde løst utfordringen på en grei måte. For meg er da saken løst.
Det er altså opp til bloggeren selv om han vil fortsette å blogge. Ønsker han det må han bare holde seg innenfor lover og retningslinjer. Verre enn det er det ikke.

Det er flere enn meg som venter utålmodig på våren. Faktisk tror jeg det er det temaet det skrives mest om på blogg for tiden.

Så kommer nok en ukemeny. Lavkarbovarianten. Ok, kanskje det skrives like mye om mat som om den etterlengtede våren. Øverst, høyt hevet over alle oss andre, over intriger og hår ekstensjon ligger mannen som blogger om spagetti med kjøttsaus. Forstå det den som kan. Man må faktisk summere klikkene til alle bloggene fra nummer to til og med  nummer 12 for å komme opp i det samme antall klikk som han med spagettien oppnår.

Ny uke og nye muligheter. Startet med at jeg forsov meg. Rakk ikke å vekke Yngste Sønn før han våknet av seg selv. Han var på full fart ut døra da jeg kom tuslende morgentrøtt på vei mot badet.

Selv om det tidvis er litt vinterlig fremdeles går det mot vår og ikke minst påske.  Jeg lurer litt på om jeg skulle sette meg ned og strikke noen av disse. De har litt sånn “marius” over seg, og jeg tror de ville gjøre seg godt på hytta.

Fra nyhetene har vi alle fått med oss togulykken i Hellas. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men det har liksom ikke festet seg så veldig i hjernebarken min. Registrert det. Tenkt “stakkars de”. Fått med meg at statsministeren i Hellas har bedt om unnskyldning, og forstått at ulykken kan ha noe med dårlig vedlikehold å gjøre. Men egentlig har ikke denne nyheten liksom gjort det helt store inntrykket på meg. Sikkert fordi Hellas er et land jeg ikke har noe forhold til. Det skjer så mye grusomt i verden. Jeg klarer ikke å ta inn over meg alt.
Når Kretahalvorsen skriver om ulykken blir den liksom mer “virkelig”. Det rører noe ved meg. Denne ulykken angår noen. Mange er døde og enda flere er i sorg.
Jeg tror vi trenger slike påminnelser. Ulykker og tragedier er like grusomme selv om de skjer i land et stykke unna oss.

Jeg kjenner jeg våkner litt langsomt i dag, slik jeg liker. Starter den nye uka med tekopp og tastatur og kjenner at jeg snart skal finne frem raggsokkene Barndomsvenninna har strikket til meg. Å løpe barbeint rundt i mars er litt småkjølig, selv innomhus.
Den nye uka ja. Hva vil den bringe? Jeg har et møte i morgen som må forberedes litt i dag. Så skal jeg i en begravelse på torsdag. Det er på tide å ta et siste farvel med et menneske som sovnet stille inn forrige uke.

Kommer meg ikke gjennom bloggtopplista uten minst en ukemeny,
Vi skal ha kylling på spidd til middag i dag. Det er min tur til å lage middag. Husker jeg det skal jeg ta bilde og dele oppskrift.

Det er forresten mer jeg kunne tenkt meg å lage til påske. Sjekk ut disse  da!!!!  De kunne jeg fort ha fylt opp med både her i Drømmehuset og på hytta. Et øyeblikk fantaserer jeg om å fylle hele peishylla med slike kyllinger. Det hadde vært skikkelig kult. Hvit peis, hvit mur og en mengde kyllinger som bruker hele peisen og murveggen som skisenter.
(Selv om jeg kanskje ikke er så glad i å gå på ski selv, har jeg ingen problemer med at kyllinger utøver sport.)

Terrasseliv frister. I det minste sånn ut på ettermiddagen når kuldegradene har måtte vike for vårsola. Men det ligger fremdeles rikelig med snø der ute. Tror ikke jeg kommer til å mase på Gamle Gubben Grå om å måke terrassen. Vi får kose oss på trammen. Bare så synd den ligger på nordsiden av huset. Vårsola får liksom ikke det samme taket der.

Enkelte blogginnlegg er så kjedelige at det beste er å forbigå de i stillhet. Eller med et langt gjesp.
Ikke er det så veldig spennende å lese om såing av tomatfrø for fjerde dagen på rad heller. Når det som topper bloggtopplista er en ukemeny er jeg overbevist. De beste blogginnleggene finner du ikke hos de øverste på bloggtopplista.

Kos dere med påskepynt, og ønsker dere noe å reflektere over les innlegget fra de på Kreta. Nå skal jeg snart kaste meg over noen politiske saksfremlegg og etter hvert komme meg ut i vårsola. Dette blir en bra dag.

Jeg leser i lokalavisa at regjeringen har ankommet Klækken hotell her på Ringerike. De skal ha budsjettkonferanse. Vet ikke hvor lenge de har tenkt å bli, men tror de blir noen dager. Til de kommer sånn noenlunde til enighet antar jeg.

Jeg sitter og leker litt med tanken om at jeg burde ta en tur opp. Hilse pent på, og kanskje komme med noen gode råd om hvordan jeg tenker de bør prioritere i dette budsjettarbeidet. Hvordan vi kan minske forskjellene og la “vanlige folk” beholde litt av lønninga . Sånn det er nå tærer jo folk av sparekontoene bare for å holde dagliglivet i gang. Få hverdagen til å gå rundt.

Kunne nevnt noen ord om industrien og arbeidsplasser og. Hadeland Glassverk rett over åsen her har overlevd Napoleonskrigen og to verdenskriger, men sliter nå.
Ville og ha nevnt at vi har et helsevesen som er i ferd med å knele. Både i kommunesektoren og på sykehusene. Kunne vært viktige påminnelser å komme med det, når budsjettet står på programmet.

Siden vi bare er i begynnelsen av mars går jeg ut fra at det er revidert statsbudsjett de arbeider med. At de ike allerede nå legger hånden på verket på Statsbudsjettet 2024. Det er over et halvt år til det skal legges frem. Kanskje greit å se hvordan 2023 utvikler seg før man legger vor bombastiske planer for 2024.

Hvis jeg tar turen kunne jeg jo i samme slengen minne om at selv om samene har fjernet gammene og reinskinnene sine fra regjeringskvartalet kan det være lurt å få litt fortgang i saken med de vindmøllene på Fosen. Å sitte å tygge drøv på en Høyesterettsdom i over 500 dager var ikke så lurt. Samefolket virker verken tålmodige eller så veldig betrygget. De tar nok snart turen tilbake til regjeringskvartalet hvis det ikke skjer noe.

Jeg tror det er det som kommer til å bli sittende igjen etter denne regjeringen. Evnen til å få ingen ting til å skje. Handlingslammelsen. De utreder og vurderer, men det skjer liksom svært lite. En regjering må jo og ha evnen til å handle. Det er krig i Europa, men det er ikke forklaringen på alle problemene her hjemme.
Og de problemene som skyldes at det er krig i Europa, er det jo regjeringens ansvar å gjøre noe med. Avbøte situasjonen for “vanlige folk”, enten det gjelder privatøkonomien deres eller arbeidsplassen.

Som dere skjønner er det mye jeg kunne ha lyst til å si til regjeringen, og det frister å ta turen nå som de bare er noen kilometer unna. Men jeg har sett bildene i lokalavisa. Politioppbud og vakthold er stort. Jeg ville nok ikke få innpass, eller klare å snike meg inn. Jeg får sitte her og få med meg lekkasjene. NRK melder akkurat om at Støre kan melde at de ikke kommer til å klare å holde alle valgløftene sine.
Akkurat den avsløringen slo ikke ned som en bombe hos meg. De gikk til valg på at nå var det vanlige folks tur. Det har de helt soleklart ikke klart å holde. Fattigdommen og matkøene har eksplodert under regjeringen Støre.

Finnes det egentlig noe bedre enn en liten strekk under slumreteppet når der har vært litt mye aktivitet rundt en en stund?  El, jeg har akkurat hatt en liten strekk, og det gjorde utrolig godt!  Helgen har vært litt aktiv. Den blir gjerne det når man har gjester, og spesielt overnattingsgjester.

Svoger kom i går formiddag.  Vi tok turen til Steinsfjorden og koste oss i sola. Vi gikk ut til Pipeøya og rundt Braksøya. Jeg hadde gått en morgentur med Charlie Chihuahua før Svoger kom, og innen kvelden kom sto det over 8 km på skrittelleren. Kanskje ikke den mest imponerende lengden, men det er års beste. For andre gang på få dager slår jeg min egen rekord. Det lover bra.

Det ble kaffe og hjemmebakte horn på stranden.  Svoger fikk kakao. Han har til tross for sine 57 år ennå ikke lært seg å drikke kaffe.

Eldste Sønn kom til middag. Ville jo hilse på onkelen som var på besøk. Jeg lagde en stor gryte paella. Svoger hadde med rødt til å ha i glasset. Det ble en hyggelig kveld med masse koselig prat.

I dag ble det mer prat, dekket frokostbord og lang søndagsfrokost. Gamle Gubben Grå og Svoger tok rn tur innover Vågårdsbygda med Charlie Chihuahua. Jeg svingte meg rundt og fikk unna både oppvask og støvsuging. Eller det med støvsuginga er jo egentlig bare å trykke på en knapp så gjør Late Brit resten.  Jeg rakk og å pynte noen muffins. Er ikke måte på hvor husmor jeg kan være når jeg vil.

Yngste Sønn sto opp, og han og Svoger forsvant på skitur. Jeg satt meg ned og begynte å lese helgeavisene. Du vet i papirutgaven. Men det var ikke lenge før jeg forflyttet meg til sofaen, fant frem slumreteppet og flatet ut. Det var i grunn utrolig godt.

Sitter her tidlig på morgenen og håper jeg får denne morgenstunden med bloggen i ro og fred før resten av huset våkner til liv. Vi har Svoger på overnatting, og han kan finne på å stå opp hvis han hører at det er liv i huset. Jeg liker å våkne langsomt i et hus for meg selv.

De som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg er relativt interessert i interiør og ikke minst interiørblader.  Når jeg klikker meg inn på de eksklusive bloggene son ligger over Kjerringtanker på blogglista blir jeg nesten i ekstase på bloggen til Monica Hun har pusset opp et bad, og det har blitt fint. Kanskje ikke de fargene jeg ville ha valgt, dere vet jeg har jo det rosa gjestetoalettet mitt, men smaken er forskjellig.
Jeg elsker slike oppussinger, og ikke minst stylingen som følger. Studerer fargen på badematta og tenker håndklær i samme farge….
Muligens litt synd at den kule retro-tapeten som var på badet måtte vike, men jeg skjønner Monica godt. Det er liksom ikke med det fargespillet og mønsteret en har lyst til å begynne dagen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Folk er flinke og trener. I går var jeg flink. Vi gikk tur, og jeg fikk årsbeste på skrittelleren. Ikke så mye å skryte av, i overkant av 8 km i løpet av dagen. Men nå har jeg satt rekord to ganger denne uka, og det er jeg fornøyd med! Jeg vet ikke om ryggen er merkbart bedre, men det er blodsukkeret.

Vibbedille viser nok en gang frem hyllerad på hyllerad med perler i alle regnbuens farger. Jeg har perler nede i boden. Tror ikke de kommer opp i dag. Himmelen er klar uten en sky. Det frister mer med uteaktiviteter enn å sitte med perler og perlebrett. Men det haster ikke med å komme seg ut, klokka har så vidt passert 7. Jeg fyller tekoppen og koser meg ved tastaturet. De andre sover fremdeles.

Det skulle jeg ikke ha skrevet, for der kom Svoger tuslende. Han er morgenfugl som meg.  Så da må jeg være litt sosial og ta meg av gjesten vår. Frokost får han vente med til Gamle Gubben Grå har stått opp og fått i seg den første røyken og kaffekoppen, men da blir det å dekke frokostbord og varme rundstykker.  Vi skal ha ordentlig søndagsfrokost..

Der kom jammen meg Gamle Gubben Grå tuslende i pysjen sin og. Da lar jeg de to brødrene sosialisere seg uten meg noen minutter. Jeg kan fortsette i blogg-bobla mi noen minutter til.  Nyte resten av tekoppen før jeg starter med frokosten.

Vi sitter og mimrer gamle ferier. Svoger er glad i å reise. Hemsedal til påsken, Lofoten til sommeren pluss et krus på Rhinen. Vi har hatt noen fine turer sammen og Egypt og Frankrike… Det er lov å mimre. Det er lov å legge planer. Det er lov å fantasere å drømme, selv om vi vet at kanskje ikke alle drømmer blir innfridd.
Kanskje er det ikke de mest eksotiske reisene som gir de største opplevelsene? Vi er litt uenige der. Svoger vil gjerne oppleve de store, severdighetene. Jo lengre unna jo bedre. Drømmer om Jordan, Sør- Amerika, Asia… Alltid nye mål som frister.  Vi er nok flinkere til å finne gledene her og nå, hverdagsgledene.

Det er noen på bloggtopplista jeg kanskje ikke bør kommentere. De som følger litt med skjønner hvem. Jeg skal bare rette opp en misforståelse. Jeg har meldt fra til blogg.no at et av denne bloggerens tidligere innlegg bryter blogg.no sine retningslinjer. Jeg har ikke bedt de fjerne bloggen. Jeg er vel ikke i posisjon til å bestemme eller komme med forslag til hvordan blogg.no skal håndtere brudd på retningslinjene sine? Det får bli opp til blogg.no hva de gjør med opplysningen. Jeg har ingen ide om hva som er passende straff.
Hvis jeg ser en overstadig beruset person sette seg bak rattet i en bil melder jeg fra til politiet. Jeg kommer ikke med forslag på hvilken straff fyllekjøreren bør få for lovbruddet.  Det er ikke opp til meg å verken bestemme eller komme med forslag på.

Stina er fremdeles opptatt med å så tomater. Jeg må huske å vanne frøene vi sådde. Drømme om solmodne tomater på ettersommeren, og selvdyrket badesvamp når høsten kommer. Det er mye man kan drømme om og glede seg til. Små ting.

Øverst på bloggtoppen, det folk har klikket seg inn på som gale, er en mexicansk lasagne. Det minner meg om at det er på tide å dekke frokostbordet. Nå skal vi ha lang, deilig søndagsfrokost.

På vei hjem fra Utøykaia på torsdag stoppet vi på Vik og tok en ny tur på Steinsfjorden. Måtte  jo gi Charlie Chihuahua en skikkelig luftetur. 77 bronsesøyler hvor han ikke fikk lov å markere gjorde Charlie litt frustrert.  Så da ble det en runde på isen, og noen skritt på skrittelleren for vår del.

Det var litt mer skyet på torsdag, men fortsatt fint og med god temperatur.

Her ser dere en skøytevei som er måkt på isen. Følger man den kommer man til min barndoms dal innerst i fjorden. Jeg har lyst til å ta den tuten en dag. Nei, ikke på skøyter. Det tror jeg ikke at jeg har hatt på beina siden barneskolen. Og jeg var aldri flink. Men jeg kunne gått på beina. Ville nok likt å ha en bil hos Høvdingen så jeg slapp å gå tur-retur. Det er vel mellom 8 og 10 km en vei, tenker jeg.

Det ble ikke på torsdag. Ikke blir det i dag heller. Venter besøk av Svoger. Tror ikke jeg skal beordre han ut på isen med en gang han kommer inn døra.

I dag sov jeg til klokka var nesten ni. Når skjedde det sust? Jeg våknet rundt 5 som vanlig, gikk opp og tissa og krøp til køys igjen. Det var for tidlig å starte dagen. Så sovnet jeg igjen., og sov til klokka var rundt 8.45. Deilig!!

Når jeg så klikker meg inn på bloggtopplista og de eksklusive bloggene som ligger over meg på bloggtopplista sukker jeg høyt. Hvorfor henge seg opp i bagateller når det finnes trær? . Inne hos Strikkekjerring kan jeg lese at myndighetene her representert ved de som utøver skjenkekontroll vil ha slutt på fenomenet Strikk og drikk som enkelte serveringssteder opererer med. Nei, det er ikke en nidkjær sektleder et sted i bibelbelte som har fått innpass i skjenkestyre som ønsker kjerringer og strikketøy tilbake til kjøkkenbenken. Det er innskjerping av alkoholloven. For når man kallet et arrangement for Strikk og drikk oppfordrer dette til drikking av alkohol  i følge disse byråkratene. De har ikke noe i mot hverken strikking eller drikking, men det må ikke gå frem av arrangementets tittel at man kan nyte alkohol på et serveringssted. Da er det reklame for alkohol. Jeg rister oppgitt på hodet og tenker Hvor finner man alke disse høysenitive menneskene som bekker  disse rollene?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når jeg klikker meg videre ser jeg at de derre høysensitive alkoholreklame motstanderne ikke har gjort jobben sin. For inne på bloggen til Allan florerer det med alkoholreklame. Man trenger ikke en gang bruke fantasien for å skjønne at her reklameres det både for duggfriske halvlitere og voksenversjonen av kakao med krem.  Enda godt at han i det minste har merket innlegget med reklame.

Det er visst ikke bare jeg som ligger våken om natta  eller har slitsomme drømmer, tenker jeg der jeg klikker meg videre oppover bloggtopplista.

Husker dere Lykkeposene fra godtebutikker og omreisende tivoli fra 70-tallet?  Man kjøpte en pose man ikke visste hva inneholdt, og ble som regel gledelig overrasket når man åpnet den. Slike poser selger Vibbedille inne på sin blogg. Så løp og kjøp, folkens. Jeg er rimelig sikker på at det ikke er fordekt alkoholreklame, men mulig noe du kan ta med på et illegalt arrangement med Strikk og drikk.

Noen kjedet seg gjennom gårsdagen. Det var vel litt slik her i Drømmehuset I går og. Men egentlig en ok lat dag. Ladet litt batterier.

I innlegget Min skarpe penn…. skrev jeg at jeg ikke ønsker delta i bloggkriger og intriger umodne middelaldrende blogger-menn til stadighet prøver å dra I gang.  Hvis man leser dette innlegget tror jeg de fleste forstår hva jeg mener.

Innlegget bryter med retningslinjene til blogg.no 6.12 punkt 4, og er selvsagt rapportert til blogg.no sin support. Hva de gjør med det er ikke opp til meg å avgjøre. Sist jeg observerte at noen brøt dette punktet ble bloggen deaktivert og innlegg av slik karakter slettet.

Hvis dette innlegget jeg nå skriver fører til at vedkommende blogger vippser penger til SIAN I mitt navn vil det være et brudd på Straffeloven §202 underpunkt b. Dette kan i følge lovverket straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

I likhet med at ingen kan sitte å bestemme hva jeg skal skrive eller ikke skrive på min blogg, kan heller ikke jeg bestemme hva andre bloggere skriver eller hva de vippser pengene sine til. Nå har jeg opplyst om hva regel- og lovverket sier.

Livet går videre. Alle møter vi motgang. Noen, som Vivian, i en så stor grad at det er forståelig at man bruker tid i et mørkt hull med bekymringer, sorg og selvmedlidenhet. Men som Vivian skriver selv når livet er på sitt svarteste er det ting å glede seg over. Livet går videre. Det er opp til oss hvor vi ønsker å ha fokuset. På det som er positivt eller det som er negativt. Jeg foretrekker etter beste evne å ha fokus på det positive.

Stina driver fremdeles og sår tomater. Det gjorde Gamle Gubben Grå I går og. Jeg sådde svampe-agurk. Eller var det agurk-svamp? Er litt usikker der. Vel vi får se hvordan det går med de plantene.

Selv om jeg synes det var flere underholdende og interessante innlegg på bloggtopplista I dag er det ingen som slår ei oppskrift på grytebrød. Forstå det den som kan.

Nå må jeg få shina Drømmehuset. Snart ringer Svoger på døra. Sola skinner fra blå himmel og jeg vil ha kaffe-latte i sola ett eller annet sted.

I går tok Gamle Gubben Grå og jeg turen ut til Utøya-kaia for å studere minnesmerket som ble avduket der sist sommer. Vi har ikke vært der før. Rett etter åpningen skulle jo “alle” dit, og jeg bestemte meg for å vente litt. Jeg ønsket å besøke stedet når det ikke var så mange andre der. Helst når jeg kunne ha stedet for meg selv. Så gikk det vel litt i glemmeboken å ta turen ut dit. Det er vel et par mil fra Drømmehuset. Men her om dagen kom jeg til å tenke på at vi ikke hadde vært der. I går tok vi altså turen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Øya lå der ute, slik den alltid har gjort. Fra kaia ser du godt “Skolebygget” som vi vel alle husker fra beretningen om den grusomme dagen.

Etter at alle var identifisert, var det totale antall døde etter skytingen på Utøya 69 personer: 65 personer ble drept på Utøya, én døde på ferjekaien på fastlandet der jeg står og tar disse bildene, én døde under båtturen til ferjekaien, én druknet og én ble erklært død på Ullevål sykehus. 32 av de døde var under 18 år, de to yngste 14 år.

Minnestedet på Utøykaia består av 77 bronsesøyler – én for hver av de 77 personene som ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya under terrorangrepet 22. juli 2011. Det er arkitektkontoret Manthey Kula som har tegnet minnesmerket.

Navnene til de 77 som ble drept og alderen deres er gravert inn i bronsesøylene. Et navn i hver søyle. Det gjør et sterkt inntrykk å gå langs søylene og lese navnene. Får liksom på ny en påminnelse på hvor mange uskyldige liv som gikk tapt den dagen.  Liv som gikk tapt fordi en person fikk noen skrudde tanker etter å ha blitt påvirket blant annet av bloggeren Fjordman.

Det er to søyler uten navn. Jeg har ikke funnet ut hvorfor.

Det er og en bronseplate som forteller om det som skjedde. Teksten på bronseplata er som følger:

Fredag 22. juli 2011 kl. 15:25 eksploderte en bombe i regjeringskvartalet i Oslo. Bomben var laget av kunstgjødsel og veide 950 kilo. Den gikk av utenfor Høyblokka der Statsministerens kontor og Justis- og politidepartementet holdt til. 3100 personer hadde da sin arbeidsplass i regjeringskvartalet. Om ettermiddagen 22. juli oppholdt ca. 300 personer seg i bygningene og i gatene nær ved.

Etter eksplosjonen lå døde og skadde inne og ute i et kaos av knust glass, papirer og bygningsdeler. Redningsmannskaper og frivillige kom til og gjorde det de kunne for å hjelpe. Åtte personer ble drept. Ødeleggelsene var enorme.

Senere samme dag startet andre del av angrepet, et massedrap på AUF (Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon) sin sommerleir på Utøya. 564 personer befant seg på øya, de fleste medlemmer av AUF. Gjerningsmannen var bevæpnet og i politiuniform da han kl. 17:15 tok seg over til Utøya med fergen M/S Thorbjørn.

Kort tid før gjerningsmannen drepte sine første ofre på Utøya, fikk leirdeltakerne informasjon om eksplosjonen i Oslo. Skytingen på øya utløste panikk. De gjemte seg inne og ute, de løp eller svømte for livet samtidig som de prøvde å hjelpe og berolige hverandre. Det regnet og var glatt, de snublet og skled i skogen og falt ned bratte skrenter mot vannet. De ringte og utvekslet meldinger med familie og venner, noen for å etterlyse hjelp, noen for å berolige. Noen for å ta farvel.

Innbyggere i Hole kommune, hyttefolk og campinggjester på land og i båter reagerte raskt og heltemodig. De reddet liv og sørget for at omfanget av skader ikke ble enda større.

Politiet arresterte gjerningsmannen på Utøya kl. 18:34. Han drepte 69 mennesker. Mange ble påført fysiske og psykiske skader for livet.

En høyreekstrem norsk statsborger utførte terrorangrepene. I august 2021 slo Oslo tingrett fast at angrepene mot regjeringskvartalet og AUF på Utøya var politisk motiverte og rettet mot det norske demokratiet.

I dag er AUF tilbake på Utøya og M/S Thorbjørn fortsetter å frakte ungdom over til øya.

Det gjorde et sterkt inntrykk å være på Utøykaia og se monumentet, lese navnene på søylene og teksten på bronseplata. Tenk så mye ondskap ett menneske med forskrudde tanker kan utøve! På litt over en time var 69 mennesker frarøvet livet her på ei rolig øy i Tyrifjorden.

“Aldri glemme” sier vi om 22. juli 2011. Og nei, jeg kommer aldri til å glemme den dagen. De skadde ungdommene som kom til Ringerike sykehus hvor jeg møtte på jobb da katastrofe alarmen gikk vil jeg aldri glemme. Heller ikke de som aldri kom til sykehus, de som mistet livet ute på øya eller på kaia eller i ferga.

Jeg håper at vi heller aldri glemmer hvilket  tankegods som førte til at 77 uskyldige mennesker mistet livet. At vi står opp mot slike tanker og holdninger.

Som dere sikkert har lest i innlegget Oss bloggere i mellom så har noen rota frem et gammelt intervju med en eller annen kokk-blogger, jeg mener toppblogger, og besvart journalistens spørsmål selv. Slik får det selvsagt til å klø i tastaturet mitt og jeg formelig MÅ intervjue meg selv.

Er livet på topp uforutsigbart?

Nei, det synes jeg ikke. Stort sett har det liggrt en mannlig kokk i førtiåra der i årevis. Det er bare hvilken kokk som har endret seg.

Gjennom tiden har du delt både hjerteskjærende og gledelige nyheter fra livet ditt på bloggen. Hvorfor har du valgt å blottlegge deg på den måte?

Jeg er et åpent og ærlig menneske. Ting jeg deler på blogg er ting jeg synes det er greit å få satt fokus på. Men man må ikke forledes til å tro at man kjenner denne kjerringa ut og inn fordi om man følger bloggen. Her er det mye som ikke deles.

Det har kommet en del kritiske kommentarer også, om at du skriver for personlig. Hva tenker du om det?

Jeg har ikke opplevd kritikk for å skrive for personlig. Men det har vært en del kritikk opp gjennom årene. Stort sett har vel det kommet fra lettkrenka umodne mennesker med litt stort ego. De liker ikke at noen setter et kritisk søkelys på det de skriver. De skriker opp om mobbing og lager drama som om de skulle være tenåringsjenter fulle av hormoner, men alle de som har reagert slik er i en alder hvor jeg anser de som voksne for lengst.

Har du et mål med bloggen?

Mitt humoristiske mål med bloggen er å komme på toppen og tjene en hel haug med gryn. Ja og at Rødt vinner valget. Nå blir en vel ikke rik på blogg lenger, så målet er vel mer å sette fokus på hva som opptar folk. Hva som gir klikk og ikke, og så har jeg et ønske om å vise at politikk kan være både underholdende og forståelig.

Du har tidligere sagt at du hadde som mål å komme på topplisten, hva skjer når målet er nådd?

Nå er jeg usikker på om jeg noen gang når toppen. Hva som skjer da får tiden vise. Jeg blogger så lenge jeg synes det er gøy.

Hva synes resten av familien om suksessen?

Nå er denne bloggen langt fra noen suksess. Familien er vel vant med at denne kjerringa gjør mye rart, jeg tror ikke de er så veldig opptatt av at jeg blogger.

Leser du noen andre blogger?

Ja jeg leser mange andre blogger.

Jeg har inntrykk av at å være på topplisten, er litt som å havne i en sekt. Har du hatt noe kontakt med de andre på topplisten siden du trådte inn i rekkene?

Jeg vil ikke akkurat kalle det en sekt… Her er det mye varme og omtanke. Da jeg knakk ankelen fikk jeg blomster, mat og strikketøy tilsendt fra medbloggere i helt andre deler av landet. Jeg har og fått tilsendt andre gaver både fra bloggere og lesere. Det er som jeg sa utrolig mye varme og omtanke her. Jeg har møtt to bloggere og tilbragt tid med de. De var nøyaktig like ekte og varme i virkeligheten som de fremstår på blogg.

Du er jo kokk i tillegg til blogger. Hvis du kunne gitt ett råd til matlaging, hva ville det vært?

Jeg er absolutt ingen kokk! Jeg er gift med en. Tror ingen er spesielt interessert i mine råd når det gjelder matlaging. (De burde i det minste ikke være det.)

Hva er yndlingsmaten din?

Kan man svare Kaffe-latte? Eller så må jeg vel svare pepperbiff slik bare Gamle Gubben Grå kan lage den.

Hva gjør deg lykkelig?

De små øyeblikkene. Tid med familien, kurvstolene på trammen, en vakker solnedgan…. slike ting.

Er det noe du angrer på?

Kanskje at jeg jobbet så mye i mange år. Slet meg helt ut. Samtidig hadde jeg gjort det samme igjen hvis jeg skulle leve de årene på nytt.

Angre . . Det er helt klart ting jeg kunne gjort annerledes, men jeg vil ikke si at jegvg direkte angrer. Jeg er alltid mer opptatt av å se forover enn å dvele ved fortiden.

Hva misliker du mest ved deg selv?

Jeg tror ikke det er så mye jeg missliker ved meg selv. Det betyr ikke at jeg ser på meg selv som feilfri, bare at jeg har lært meg å akseptere og være glad i meg selv med de feil og mangler jeg har .

Siste spørsmål. Hvem ville du helst ha stått fast i heisen med?

Hm… kanskje Jonas Gahr Støre?  Kunne jo delt noen tanker om denne regjeringen med han. Jeg tror han er god til å lytte. Om han ville bry seg nevneverdig om mine kjerringtanker er en helt annen sak…..

HURRA!!!Jeg er på 10. plass i dag!  Det feires med kake! Eller et arkivbilde av ei for lengst spist kake, da. Så lar vi det også illustrere at en ukemeny ligger på plassen over meg, og hopper raskt videre.

Skal du i bryllup i vår eller sommer så kar Andrea et innlegg med reklame for masse fine kjoler. Jeg er ikke invitert i noe bryllup, men jeg skal i 60 års lag i mai. Eller rettere sagt jeg skal arrangere et 60 års lag i mai. Gamle Gubben Grå fyller 60. God grunn til å finne frem kjole det! Jeg elsker kjoler og har skapet fullt, så jeg tror jeg tar en jeg alt har i skapet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Monica har skjønt det og skriver om husvask. Da jeg gjorde det i dette innlegget klikket folk som gale uten at jeg helt forstår hvorfor. Vel jeg klikker meg raskt videre. Innlegg om vask av bad inspirerer ikke meg, selv om det kanskje burde gjøre det.

Gidder heller ikke å bry meg om merkelige meldinger andre bloggere får fra support. Jeg er ikke deaktivert. Ikke bloggeren som blogger om det heller ser det ut til.

Nok et menneske som har tatt turen til legen og fått beskjed om at det er trening som skal til. Er rimelig sikker på at det ville bli samme resultat hvis jeg oppsøkte legen min. Sparer de kronene  og prøver å bevege meg mer. Har vært på tur de tre siste dagene. Innlegg med bevis kommer. Men vet dere hva? Her på denne bloggen er det akkurat nå kø av ventende innlegg, alle av fantastisk karakter. Dere har mye å glede dere til.

Vibbedille har funnet frem blomsterpinnene sine og lurer på om folk er klare til å pynte ute. Jeg har en slik blomsterpinne med snegle som jeg kjøpte av Vibbedille i fjor. Tror det er litt tidlig å ta den frem. Det ligger fremdeles godtbover en halvmeter snø både på terrassen og over plantekarmene i kjøkkenhagen. Skulle jeg driste meg til litt pynt måtte det være ei lita potte med en påskelilje på bordet på trammen.

Vivian har et nydelig innlegg du bare må lese. Hun skriver om at vi alle setter avtrykk etter oss. Små eller store. Tydelige og mindre tydelige, noen nesten usynlige, men avtrykk likevel.  Hun skriver og om at fortiden får vi ikke gjort så mye med. Det gjelder å se fremover. Sterk tekst, sterkt budskap. Ikke minst fordi det kommer akkurat fra henne.

Så kom jeg til et innlegg som virkelig inspirerer. Det er Stina. Stina sår tomater. Det burde vi snart sette i gang med og. For selv om snøen ligger høy ute kan man starte våren med å så inne  Snøen forsvinner jo, vår og sommer kommer. Da er det digg å ha tomatplantene klare, og tomater bør sås i mars skal det rekke å bli store, salmonella tomater før høsten setter inn.

Tomater, snegler og litt livsvisdom.  Jeg sitter og funderer litt på hva jeg skal bruke som overskrift på dette innlegget da jeg klikker meg inn på den bloggen som troner helt øverst milevis over oss andre dødelige. Så brister jeg i latter. Vet dere hva den fremste qv alle bloggere skriver om? Jo spaghetti med kjøttboller – nettopp det Gamle Gubben Grå serverte til middag i går. Og nei, jeg er hellig overbevist om at Gamle Gubben Grå ikke var inspirert av influenseren. Gubben varmet bare opp noen gamle rester……