Bilde av Lunner kirke på Ringerike, kun til illustrasjon
I Norge er det slik at i nyere historie, sånn fra vi ble kristna og fremover, så har vi begravet våre døde på kirkegårdene. Slik har de og gjort det på Løten.
Løten kirke stammer fra middelalderen og feiret 800-årsjubileum i 2000. Det spekuleres i at det kan ha stått en annen kirke på stedet — i tre eller stein — før dette igjen. Det er ikke funnet rester etter en slik, men det at orienteringen ikke er helt fra vest mot øst (men ca. 20 grader nord for dette), tas som et tegn på at det kan ha stått et annet bygg på tomten som man måtte ta hensyn til ved byggingen.
Det sies at kirkegården opprinnelig var ganske liten, men det overrasker neppe noen at en såpass gammel kirkegård har vært utvidet en rekke ganger. Øst for kirken står et gravkapell som ble innviet den 1. januar 1916. Og det er dette 106 år gamle gravkapellet som nå har havnet midt i en opphetet debatt.
For på toppen av taket til dette gravkapellet på en gravplass som har vært kirkegård i 800 år toner det noe så ufyselig og krenkende som – hold deg fast – Et kors!!!!!
Dette korset er «påtrengende og truende for dem som ikke tilhører et utvalgt livssyn» og bør fjernes. Ja det mener Human-Etisk Forbund.
«Fordi enhver har sine tanker om liv og død, bør fellesarealene på gravplassene være livssynsnøytralt utformet (…) Symbolene bør demonteres for å gi et livssynsnøytralt preg.», skriver Magne Kvalbein leder av lokallaget til Human-Etisk Forbund, i brevet til de kirkelige fellesrådene.
Fortsatt ikke Løten, men en kirke i Numedal, kun illustrasjonsfoto.
Så et kors på toppen av et 106 år gammelt bygg av historisk og kulturell verdi bør fjernes fordi noen lettkrenkede folk finner korset påtrengende og truende? Jeg er litt usikker på hvem jeg synes trenger seg mest på her. Et kors som har stått der i 100 år, eller noen som går med blikket og hodet litt vel hevet.
Jeg kan heller ikke helt forstå at et kors oppe på et tak, så sant det er skikkelig festet, kan være truende.
Kors (latin crux) er en grafisk figur der to linjer krysser hverandre, vanligvis i rett vinkel.
Korset har vært et symbol som har blitt brukt i mange kulturer gjennom hele historien. Avbildninger fra steinalderen viser en form for kors. Det ble brukt av mange av oldtidens kulturfolk, og kanskje er det gamle Egypt mest kjent i så måte. Kors-symboler av mange forskjellige typer er kjent i Midtøsten, antikkens Hellas, Romerriket, Asia og Amerika i førkolumbisk tid.
Korset har blitt tillagt forskjellige betydninger, for eksempel har det blitt sett på som et symbol på årstidene eller himmelretningene, eller som fallos.
Denne lokale lederen for Human Etisk forbund mener altså at fellesarealene på en 800 år gammel kristen gravplass bør være livssynsnøytralt.
I Gravplassloven §1 står det: Gravlegging skal skje på offentlig gravplass eller på gravplass anlagt av et tros- eller livssynssamfunn i henhold til tillatelse etter trossamfunnsloven § 21. Siden dette er en kirkegård som har røtter minst 800 år tilbake i tid er det vel liten tvil om at det er trossamfunnet, altså kirken som har anlagt gravplassen. Videre i samme paragraf kan en lese: Gravplassene er soknets eiendom, med mindre annet følger av særskilt rettsgrunnlag.
Nå vet ikke jeg om det finne særskilt rettsgrunnlag på denne gravplassen på Løten, men hvis det ikke gjør det synes jeg denne Human Etikeren er litt vel kravstor og mener andre skal ta unødig mye hensyn til hans ubegrunnede frykt. . Hva annet kan jeg mene når to linjer som krysser hverandre oppe på et tårn på et tak oppleves som truende?
Kirken ikke er lovpålagt å tilby humanetikerne rom til sine seremonier, men de gjør det på Løten og de fleste andre steder. Kanskje greit å vise litt takknemlighet i stedet for å begynne å stille krav om å sage ned 100 år gamle kors på tak?
Hvis man ikke ønsker å ligge i vigslet jord er faktisk askespredning eneste alternativ i Norge. Selv minnelundene som man blant annet har i Oslo er vigslet. Det er altså ikke mulighet for å bli gravlagt i ikke-vigslet jord om det skulle være ønsket. Skal Human Etikere dermed kunne kreve at alt som minner om kristendommen eller annen religion fjernes fra de stedene de skal begraves eller bisettes? Høres det rimelig ut?
I gamle dager kunne kun døpte, og dermed kristne begraves på kirkegården.
Denne Human Etikeren, såfremt han ikke er blitt døpt i kirken som barn, måtte finne seg i å bli gravlagt utenfor kirkegårdsmurene sammen med selvmordere og forbrytere.
Nyfødte, udøpte barn var pr. definisjon hedninger, og dersom de døde før de ble døpte, kunne de ikke gravlegges i kristen jord. Lovene ga adgang til nøddåp for å unngå slike tragedier.
Dette var tilfelle i en ikke alt for fjern fortid.
Da Høvdingen ble født i 1930 var han så liten og svak at det ble foretatt nøddåp.
Jeg vet ikke når dette ble endret, men da Datter 2 døde i 1994 tok en av Gamle Gubben Grås eldre slektninger en debatt med meg på bisettelsesdagen om hvorvidt Datter 2 ville bli begravet på kirkegården eller ikke.
Heldigvis hadde jeg tatt opp problemstillingen med begravelsesagenten og visste at joda hun skulle få hvile i vigslet jord.
Heldigvis tar menighetsrådet i Løten brevet fra Human Etisk Forbund med knusende ro.
Jeg tenker at det ikke er aktuelt for oss å sette opp en stige og sage ned korset på toppen av kapellet, sier Mona M. Nygaard, leder i Løten menighetsråd til VG. Det skulle bare mangle.