Savn….

Etter en slitsom dag på onsdag, ryggsmerter og lønnsforhandlinger er en dårlig kombinasjon, ble det mye sofa og pelspledd i går. Nå er jeg nede på en 17.plass.
Så hva skrives det om hos den bloggeren som ligger på topp?
Det skrives om savn.
Han savner å være hos den lille sønnen sin og samboeren som fremdeles er på fødeavdelingen mens han har reist hjem for å jobbe litt.

Hva gjorde egentlig mannfolka før i tiden da de skulle være tøffe og uanfektet etter en fødsel og heller gikk ut på byen og for å drekke og sloss i stedet for å ringe til kjerringa for å få henne til å filme ungen mens han sover fram til midnatt på facetime?

Spørsmålet er det toppbloggeren som stiller.
Jeg tror ikke mannfolk før i tiden var så annerledes enn mannfolk nå.  Men de var ikke i like stor grad ønsket på føde- eller barselavdelingen.  Noen dro på byen for å feste en siste gang med gutta. “Krympefest” ble det kalt.  Men de gutta jeg møtte på byen i min ungdom og som akkurat var blitt fedre var egentlig bare opptatte av å snakke om fødsel og det lille mirakelet.  Ikke hadde de bilder på mobilen og vise frem, eller mulighet for facetime med mor og barn, men hadde de hatt det hadde de nok sittetklistret de og.
Med barn 2,3 eller 4 var i det minste Gamle Gubben Grå hjemme og tok seg av de barna vi hadde fra før.  Fikk hverdagen til å går rundt med barnehage, jobb  og hverdagslogistikk innom så mange besøk på føden som det lot seg presse inn.   Pappapermisjonen, de to ukene, måtte spares til mor og barn kom hjem, slik at man fikk lengst mulig tid i bobla sammen.

Jeg tror at de aller, aller fleste fedre opp gjennom tidene har vært glade i ungene sine.  Toppbloggeren stiller nok ikke i en særklasse der.
Jeg er og glad i ungene mine.  Jeg er ikke så utrolig stolt av å være glad i ungene mine, men jeg er velig stolt av ungene.

For toppbloggeren er det å bli far i en alder av 43 så stort at han nesten kunne bli religiøs. Men siden Gud og har tatt fra han to barn oppgjennom historien lar han være.
Gud har og tatt fra meg to barn.  Han har tatt fra meg flere som har betydd mye for meg.  Men jeg har ikke mistet barnetroen for det. Litt rart å forklare, men jeg tror jeg heller har blitt styrket i troen av at livet ikke alltid har gått på skinner.  Det er litt vanskelig og setteord på, formulere noe som gir mening, men jeg fant trøst i å søke mot kirken, mot troen når jeg har vært i sorg.

 

 

Kvinner med makt

Jeg har lett gjennom hele lista som ble lagt ut i dag. Men niks, jeg sto ikke der.  En ting er å entre bloggroppen. Det har jo lenge vært en drøm som dere vet, men tenk om jeg kunne få lurt meg inn på denne listen! Det hadde vært noe! Hvilken liste jeg snakker om? Jo lista over de 100 mektigste kvinnene i Norge. Det ble lagt ut en ny i dag

Nå må jeg forte meg og si at jeg søker ikke makt for maktens skyld, men fordi jeg ønsker å være med å styre samfunnsutviklingen i den retningen jeg mener er riktig.

Erna er stjerna, altså den kvinnen i Norge med mest makt. Det er fint, synes jeg. Ikke nødvendigvis at det er Erna som person, men at statsministeren er den som har mest makt.  Slik bør det være i et demokrati.

Så følger de andre kvinnelige regjeringsmedlemmene i rad og rekke. Sånn rent bortsett fra at Siv Jensen sniker seg inn på en 6  plass mellom Tina Bru som er Olje- og Energiminister og Iselin Nybø som er næringsminister.

Camilla Stoltenberg er den første som ikke er politiker. I sin posisjon som Direktør i Folkehelseinstituttet har hun fått mye makt og ansvar dette året.

Også Direktøren i Norsk Hydro har fått plass på lista før den siste ministeren. Olaug Vervik Bollestad, landbruks, og matministeren er helt nede på en 11  plass.

Skal selvsagt ikke ta for meg hele lista, men merket meg at den øverste sjefen min Cathrine Lofthus  Direktør i Helse Sør Øst er helt oppe på en 14. plass.

Vil og dvele litt ved Torhild Widwey, Gunn Wærsted, og Liselott Kilaas på henholdsvis plass nummer 34, 35 og 37. De står oppført med stillingen “Styreproff” og jeg lurer litt på hvordan man blir det.  Jeg har sittet i styret til Vestre Viken og til Ringerike Sykehus og vet at styrehonorarene slik jeg ser det ikke står i forhold til arbeidsmengden. For selv om det er mye man må sette seg inn i for å gjøre en god jobb i et styre til en stor bedrift, er det relativt god times betaling.  Hvis forsøket på å komme inn på tinget skulle strande, kan jeg godt bli styreproff.

Og hva med plass nummer 46 og 48. Søstrene Cecilie og Cathrine Astrup Fredriksen.  De står oppført som “Arvinger og eiere i Frdriksen gruppen”  Er makt noe man kan ha bare fordi man er arving? Kan makt arves i Norge i dag? Og hvis ja, føles det riktig?

Det er sikkert flere jeg kunne ha kommentert, ikke minst hva som blir rangert over hva. Men jeg velger å stoppe mine betraktninger her.

 

Rikhet for loven

I Norge kan man få fri rettshjelp i en del saker som for eksempel familiesaker som felleseieskifte/økonomisk oppgjør etter ugift samliv og saker om foreldreansvar/daglig omsorg og samværsrett hvis man har dårlig råd. Inntektsgrensa er i dag på 246.000 kroner, og har ikke blitt hevet på 11 år.  Det gjør at selv de med sosialtrygd tjener for mye for å få fri rettshjelp.

Denne uka møter en ung ufør kvinne i lagmannsretten for å kjempe sin sak i en barnefordelingssak. Hun har en inntekt på 250.000 kroner i året, og kan ikke ta seg råd til advokatbistand.  Så hun møter alene og skal representere seg selv mot barnefaren som krever foreldreretten.  Barnefaren har høyere inntekt, og har advokat til å føre sin sak.

Det blir litt Davids kamp mot Goliat. Hun vet ikke retningslinjene, kan ikke paragrafer, kan ikke fremgangsmåten. Hun vet ikke hvordan hun skal legge fram saken sin.   Alt dette kan motpartens advokat, og han har gjort det mange ganger tidligere.  Hun er nesten sikker på at hun kommer til å tape.  Det er jeg og.
Og det bringer da opp spørsmålet, Er det da likhet for loven?

Med dagens krav, er det jo folk som ikke har inntekt, eller folk som bare har en deltidsinntekt, som for eksempel studenter, som kvalifiserer. Det viser jo at ordningen ikke fungerer slik den var tiltenkt.

I vår kom rettshjelpsutvalget med forslag til regjeringen om hvordan man kan sørge for at flere får tilgang til rettshjelp. Utvalget foreslår blant annet å øke inntektsgrunnlaget slik at flere dekkes av ordningen.
Utvalgets forslag er nå utepåhøring.  Vår kommune hadde den til behandling i forrige kommunestyremøte. Vi støtter utvalgets innstilling, og det var alle partier enige om.
Hvor lang tid det kan ta før en slik sak kommer til behandling i stortinget etter en høring kan ingen si, Og hvor raskt etter et vedtak den vil tre i kraft er jo enda mer usikkert.  Jeg antar tidligst en gang i 2022.

I mens står en ung ufør jente i Lagmannsretten og kjemper sin sak i et system hun ikke har noen mulighet til å beherske.   Dette er nok et eksempel på hvorfor vi i Rødt er så opptatt av å bekjempe forskjells Norge.

 

En ny morgen…..

Til tross for at jeg ikke har pleiet bloggen på et par dager er jeg på en plass nummer 16.  På radioen synger Åge Aleksandersen “Mykje lys og mykje varme” , og som det store Åge-fan jeg er, nynner jeg med. Klokka har så vidt passert 6 og det er helt mørkt ute.

Mye lys og varme har og omsluttet en liten familie fra Alta.  Folk gleder seg sammen med familien over det lille miraklet. Det gjør jeg og!  Og selvsagt er Kokkejævel fremdeles på bloggtoppen, noe annet hadde vært overraskende.  Selv om sidevisningene også for han er synkende, er han milevis foran Isabell Raad på plass nummer to.

Alle kommer ikke med hyggelige kommentarer. Som jeg skrev om i innlegget Bare jeg ble slank ….er det alltid noen som må komme med sure oppgulp.
Noen mener sikkert at jeg ikke er den rette til å kommentere det, og muligens har jeg med mine skråblikk og innlegg om toppbloggerne innimellom tråkket på noen ømme tær.  Da beklager jeg det.  Jeg er faktisk ikke ute etter å hetse eller tråkke på tær. Jeg ønsker bare å skape debatt om temaer som for eksempel sykehus-økonomi.  (Bruk av pasient-tøy)

Det temaet jeg vil ta opp til debatt i dag med bakgrunn i Kokkejævels innlegg er  god gammeldags folkeskikk.
Et menneske har i likhet med meg ment at Kokkejævel har fått litt mye mediedekking de siste dagene.  Det bli født rundt 60.000 barn i Norge hvert år, Hvert av de barna er et stort under for deres foreldre og familier, og hver av de fødslene er “Hovedoppslag” i deres liv  gjerne i flere dager. Så at Kokkejævel skriver om det på bloggen sin, er helt forståelig.  Det hadde i grunn vært litt rart om han ikke hadde skrevet om det.
Men det er sjelden det blir hovedoppslag i flere riksdekkendemedier av en barnefødsel.
Så da Dagbladet meddelte om “Sykehusdrama” illustrert med bilde av den lille familien, hadde vedkommende fått nok og sendte Kokkejævel en melding for å klage på Dagbladets oppslag.

Det er her det med folkeskikk kommer inn.
For hvis man føler et sterkt behov for å sende en melding til en nybakt far for å skjelle han ut på grunn av en overskrift i Dagbladet, ja da blokkerer man ikke den man sender melding til hvis den personen prøver seg på en dialog.   Skjerp dere folkens, hvis dere innbyr til debatt tør å stå i debatten..  Avslutt selvsagt hvis du er tom for argumenter, eller motparten kun kommer med noe du ser på som usakligheter.  Men blokker ikke folk du selv har innledet debatt med bare fordi de har bedre argumenter enn deg.

 

 

 

 

Bare jeg ble slank ….

Et menneske som kaller seg Fia la igjen en kommentar på bloggen min . Det var en kommentar til innlegget ALDRI HAR VEL EI KJERRING SKREVET SÅ MYE KLOKT FOR SÅ MANGE PÅ LENGE

Kommentaren var kort og grei, men kanskje ikke helt saklig.

Du burde slanke deg 10 kilo, så skal du se ryggen blir bra.

Jeg vet ikke hvem Fia er, men jeg tror ikke hun er lege. Og jeg er relativt sikker på at hun ikke har undersøkt ryggen min. Så hvordan kan hun uttale seg så bombastisk om hva som skal til for at ryggen min skal bli bra?

Nå er jeg ei voksen dame på femti pluss. Jeg lar ikke dumme kommentarer fra anonyme nettroll gå inn på meg.  Jeg utvikler ikke spiseforstyrrelser, eller får dårlig selvfølelse fordi et nettroll kommer med en totalt malplassert og unødig kommentar.

Men alle er ikke som meg.

Jeg sier ikke at jeg ikke ville ha gått av å gå ned både ti  og tjue kilo.  Jeg har gått ned tjue kilo de siste årene, og har helt klart hatt godt av det.  Og hadde dette innlegget handlet om min dårlige rygg eller min vekt, så kunne kanskje kommentaren kanskje hatt sin berettigelse.

Min vonde rygg kommer av at jeg har arbeidet over 30 år i helsesektoren.30år med tunge løft, og vandring på harde gulv.  I tillegg er jeg født med en skjev rygg.

Og Fia, det er ikke slik at alle verdens problemer, sykdommer og skader forsvinner hvis du bare blir slank nok, vakker nok, eller rik nok.

 

 

Gratulerer!!!!!!

Gratulerer til Kjærest og Kokkejævel med den nydelige lille gutten.!

Å se bildene i det siste innlegget til Kokken gjør at jeg får tårer i øynene.  Det lyser så glede og stolthet av både Kjærest og Kokkejævel. Flotte bilder av stolte foreldre med en etterlengtet sønn.   Det er virkelig rørende å se.  Ei gammel kjerring som meg, blir helt rørt om hjerterøttene og blank i øyekroken.
GRATULERER nok en gang, begge to!

Det har vært skrevet mye om eksponering av barn på blogg.
De som måtte mene at det er noe galt med disse bildene, ja de tror jeg virkelig leter etter ting for å ha noe å kritisere.
Bildene er nydelige, de viser et lite mirakel og to stolte og glade foreldre.  Det er overhode ikke å utlevere barn på blogg, eller snakk om “bloggerunge” av den grunn.

Jeger utrolig nok fremdeles på en 15. plass på bloggtopplista, selv om det ikke kom så mye nytt fra meg i går.  Måtte prioritere å ta litt hensyn til en vond rygg.  Så bloggen ble prioritert vekk til fordel for sofa og pelspledd.

 

 

Hva skriver man?

Jeg har krabbet meg enda litt oppover bloggtopplista.  Er på 15. plass i dag.  Over 2.400 sidevisninger.  Det er gøy!
Helt øverst troner fremdeles Kokkejævel.  Og det er grunnen til overskriften.

For hva skriver man egentlig når man skal kommentere hans siste innlegg?
Kokkejævel og Kjærest ble i går utskrevet fra Hammerfest sykehus, fødselen har nå stoppet helt opp.  Men å sende dem helt hjem til Alta tar ikke sykehuset sjansen på, så de blir installert på hotell i Hammerfest.
Det er et fornuftig trekk av Finmarkssykehuset.  En hotellseng koster fellesskapet langt mindre enn et døgn på sykehus.

Som seg hør og bør hadde han selvsagt varslet pressen om at han ble utskrevet fra isolasjonen på sykehuset, og et kamerateam fra NRK sto utenfor og ventet.  Kloke Kjærest ønsket ikke å bli filmet.  Jeg forstår henne så utrolig godt.  Det har kanskje blitt litt mer sirkus rundt denne fødselen enn hun setter pris på.  Hun vil sikkert bare føde, bli ferdig. Komme hjem med et nydelig barn de kan øse sin kjærlighet ut over.
Jeg husker hvordan jeg hadde det under noen a mine svangerskap hvor jeg gikk langt over tiden og ikke noe skjedde.  Da jeg var hos legen til kontroll rett over nyttår det året jeg skulle ha Datteren, sa legen at dette nok ble et januarbarn og ikke et februarbarn slik termin tilsa. (Termin 14.februar).  Vel Datteren er født 2. mars…… Jeg rømte at magen skrumpet inn og plutselig var jeg ikke gravid lenger…
Da jeg skulle ha Eldste Sønn var jeg og litt utålmodig.  Gynekologen på sykehuset, Gamle doktor Andersen sa da beroligende mens han klappet meg på kinnet.  “De barna de barna , de kommer når de kommer.”  Og, nei . Jeg fant ingen trøst i det utsagnet.

Det kamerateamet fra  NRK yter tydeligvis ekstraservice.  For Kokkejævel som dro i bare boxeren over fjellet og derfor har vært nødt til å fly rundt i pasienttøy fra det sekund han trådde over dørstokken på Hammerfest Sykehus figurerer nå på bildene i den velkjente T-skjorta md Kokkejævel-logo.  Eller har nettbutikken åpnet filial i Hammerfest?

På hotellet bærer han skrivebordet ut i hotellkorridoren .  Han vil jo at alle som eventuelt bor på hotellet skal se at selveste Kokkejævel er der.  Jeg funderer litt over hvorfor.  OK gratis Wifi… men er det virkelig ikke det inne på rommet hvis det er det i døråpningen til rommet?
Jeg kommer til at det muligens er noen pressefolk fra riksdekkende media i Hammerfest for tiden.  Et korona-stengt sykehus er jo en viktig del av nyhetsbildet.  Og der det finnes mediefolk, der er ikke Kokkejævellangt unna!  Merkevarebygging, heter det.
Sier denne kjerringa som sitter og lurer på når lokalavisa skal slå opp at jeg er foreslått som nummer to på Rødt sin liste til stortingsvalget.  Vi har alle vårt.

PS Jeg glemte å kommentere bildet med Kamasutra og kommentaren om Klar ferdig STÅ!
Jeg tror det er best slik.

 

 

 

 

Kjerringa på vei mot tinget

I dag er jeg stolt, glad og ikke så lite ydmyk. Nominasjonskomiteen har nominert meg på plass nummer to på stortingsvalglista for Rødt Buskerud ved neste års stortingsvalg.

Nå blir det opp til nominasjonsmøte om det følger nominasjonskomiteens innstilling. Først når det er over vet jeg med sikkerhet hvilken plass jeg får på lista. Det er litt spennende. Ikke bare litt heller, skal jeg være ærlig.

Buskerud har i dag 9 stortingsrepresentanter, og jeg tror det skal velges 8 stykker fra fylket neste år. Rødt har ingen representanter fra Buskerud inne på Stortinget i dag. Så veien frem til en varaplass for ikke å snakke om en stortingsplass er forholdsvis lang. Men ingenting er umulig. Det gjelder “bare” å gjøre en utrolig god valgkamp.

Min kampsak nummer en hvis jeg skulle være så utrolig heldig at jeg fikk medinnflytelse på politikken stortingsgruppa til Rødt ville være å arbride for å få lagt ned de regionale helseforetakene. Der går det maaaange helsekroner til ren administrasjon.

Jeg ville og fjerne NPM, New Public Management, tankegangen i helsevesenet. Det er ikke alt som hverken skal eller bør organiseres ut fra hva som lønner seg på bunnlinje.

Men før vi kommer dit har vi en lang valgkamp. Jeg gleder meg!

 

Krim del 13

Han småsprang oppover skogsbilveien og innover stien. Snart skimtet han den røde hatten mellom trærne.  Han halte stadig inn på henne.  Joggeskoene hans var nok et mer fornuftig valg enn hennes høye heler. Han roet litt ned på tempoet.  Så lenge han hadde øyekontakt gikk det bra. Han ville ikke at hun skulle oppdage han for raskt.  Han var usikker på hvilken side hun tilhørte.

Den røde skoen satt seg nok en gang fast i gjørma.  Og denne gangen satt den skikkelig fast.  Hun trampet videre barbent Usikker på om hun ville rekke frem i tide.  Skoen på det andre benet tok hun fra seg og kastet irritert inn i skogen.  Irriterende, for det var italienske sko av beste kvalitet. .
Hun hadde selvsagt lagt merke til at det knakk i kvister bak henne, og regnet med at det var han med hetta som hadde fulgt etter henne helt fra byen ved havet som kom bak.  Bra!!Hun kunne trenge han senere.  Hun var usikker på hva som ventet dem der fremme.

De to bak søylene bakerst i kapellet så på hverandre med store øyne.  De hadde kjent igjen den lysende skikkelsen fremme ved alteret.

De hette-kledde stimlet tettere sammen rundt hun som helt uten filter hadde sagt det første som falt henne inn.  Hun hadde kalt deres store åndelige leder for en kokk! . Straks begynte ordene å hagle over henne som fremdeles datt på kne foran alteret.  “Du er ond! Du er misunnelig! Hvordan våger du? Han er fantastisk. Han er stor! ”  Stemmene steg i styrke.  Flere og flere stemte i mens de trakk seg tettere rundt den ene  som satt hjelpeløs på kapellgulvet. Knyttede never ble hevet.