kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

I det siste halve året har jeg brukt tid på å finne ut hvem jeg er. Eller muligens ikke hvem jeg er, det vet jeg utmerket godt. Kanskje mer hvilken boks jeg hører hemme i. Mye av min identitet har vært knyttet til stillingen som radiograf og vervet som tillitsvalgt når de forsvant hvem var jeg da? Hvilken boks skulle jeg nå krabbe inn i? Hvordan skal jeg definere meg selv.? Trygdet? Naver? Politiker? Kjerring? Kommunist?
Samme hvilken boks jeg krabbet inn i så føltes det både litt klamt og trangt. For jeg er så mye mer enn bare en ting.

Da jeg var russ en gang for lenge, lenge siden hadde jeg som motto på russekortet: “Bare jeg er meg, se opp for etterligninger.”  
Selv om jeg på mange måter er en helt annen i dag enn jeg var i 1985, så synes jeg det passer godt fremdeles.
Jeg er et unikt menneske med mange fasetter. Jeg hører ikke hjemme i en boks, i en gruppe.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når jeg føler at det ikke går an å finne en boks som ikke blir for trang, regner jeg med at de fleste andre mennesker har det på samme måte. Monica er ikke bare tidligere rusmisbruker, Vivian er ikke bare funksjonshemmet, Bunny er ikke bare homofil.

Når man plaserer mennesker i bokser forventer man at alle menneskene i en og samme boks tenker å oppfører seg likt. Man møter de med en forutinntatthet som kanskje, eller svært ofte, ikke stemmer. Den forutinntattheten har ingenting med fordommer å gjøre. Mer med antakelser og slutninger ut fra hvordan vi tenker på de som hører hjemme i den boksen.

En politiker fra Krf ble veldig overrasket da han traff på meg i en påskenattsgudstjeneste.  I hans øyne var det ikke et sted ha forventet å finne en “kommunist”.  Andre som var på den samme gudstjenesten kjenner meg fra andre sammenhenger og lurte på om jeg ville være med i menighetsarbeidet.

Kommunister, eller Rødt politikere da, hører altså i noens øyne ikke hjemme i kirken.
Er det flere steder vi ikke passer inn?

Hva med tidligere rusmisbrukere, funksjonshemmede eller homofile? Hvordan skal de oppføre seg? Kan de gå på Påskenattsmesse?
Går det an å være kristen og medlem av Rødt?
Eller hva med en kristen, funksjonshemmet, tidligere rusmisbruker som er homofil kan hen være kommunist? Hvilken boks hører hen i så fal hjemme i?

For en del år siden fylte jeg femti år. Jeg leide Hen grendehus og ba inn til fest. Invitasjoner ble sendt til venner og bekjente jeg ønsket å dele dagen med. Det var både kristne, ateister, muslimer og noen jeg tror bekjenner seg til Åsa-tro. Det var mennesker med synlige og usynlige handicap. Det var folk som ikke har jogget siden ungdomsskolen, og folk som mener en dag uten trening er meningsløs. Det var folk som er avholdsmennesker og folk som kanskje drikker litt mye. Det var folk som har vært aktiv i Rødt, SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Frp. Det var rocke-musikere med kroppen full av tatoveringer og det var fine fruer fra Oslo beste vest. Og så var det en hel haug med mennesker som ikke passer hjemme i noen av disse boksene.

For meg er et menneske først og fremst et menneske.  Jeg kjenner og omgås mennesker i en mengde miljøer. Jo bedre jeg blir kjent med et menneske, jo vanskeligere blir det å finne en boks eller merkelapp som jeg synes beskriver det godt. Alle har jo ulike interesser, ulike meninger og ulike erfaringer.
Alle Rødt politikere er ikke like, ikke alle funksjonshemmede eller skeive heller.

Kanskje bør vi slutte å dytte mennesker inn i bokser eller feste merkelapper på dem, bare møte de med åpent sinn og nysgjerrighet. Et genuint ønske om å fine ut hvem vedkommende er.

Jeg er utrolig dårlig på bilderedigering og ikke minst retusjering. Men selv jeg klarer i løpet av noen få minutter å omskspe ei rynkete kjerring til et ansikt like fritt for rynker som ei baby-rumpe.  Fra i dag skal alle reklamebilder hvor jeg og langt proffene mennesker enn meg har lekt oss med virkeligheten og rettet ut rynker forstørret rumper og bryst eller gjort andre korrigeringer merkes med at de er retusjert.

I utgangspunktet er jeg for alt som kan få barn og unge til å føle et mindre kroppspleie og bli mer fornøyd med seg selv. Jeg er bare usikker på om lover og påbud alltid er veien å gå.  Vil det bli etterlevd? Vil man ha mulighet til å kontrollere? Eller er det mest ment som symbolpolitikk?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vel, vi får vente og se. Så langt har jeg ikke sett noen bilder med merking. Betyr det at ingen av bildene som har poppet opp på forskjellige plattformer er retusjert og fiksa på?

Planen min om å lokke litt flere og nye lesere til blogg.no i går lyktes. I det minste når det gjaldt min egen blogg. Jeg fikk 641 flere sidevisninger, en økning på hele 70%. For meg er en slik økning eventyrlig. Nå blir jo oppgaven å holde på de leserne, og klare å holde interessen oppe.

Mange brukte mitt kommentarfelt i går til å uffe seg over at jeg ga andre bloggere hederligere omtale, og spesielt var et gjentagende tema at jeg snakket positivt om Monica   sin blogg. Slikt skal man ha seg frabedt mener enkelte.
Jeg skrev det i en kommentar i går, og jeg gjentar det i dag.  Bloggkrig drar ikke lesere!!!
Den som leder an i kritikken av Monica hadde en liten nedgang i antall sidevisninger mens Monica hadde en økning på over 100%.
En økning med over 5.000 sidevisninger kan ikke en liten blogg med 1.500 sidevisninger ta æren eller skylden for.
Jeg konstaterer at det er lenge siden vi har sett at antall sidevisninger har bikka 10.000 slik det gjorde for Monica i går. Det gleder meg som ønsker at flere folk skal lese mer blogg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vel, nå har jeg skrevet nok til å tilfredsstille den lesergruppen som elsker å lese om bloggkrig, la oss da gå videre til det dette innlegget egentlig skal handle om.

Hver eneste dag ble det brukt drøyt 52 milliarder kroner på militærutgifter, hver eneste time nærmere 2,2 milliarder kroner, går det fram av årsrapporten fra Stockholm International Peace Research Institute (Sipri).

Verdens desidert største militærmakt, USA, brukte 3,5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på våpen og forsvar. Beløpet på 7243 milliarder kroner tilsvarer rundt 20 milliarder kroner daglig.
På de neste plassene kommer Kina 1651 milliarder kroner, India 693 milliarder kroner, Russland  641 milliarder kroner og Tyskland 505 milliarder kroner.

For meg fremstår de vanvittige militærbudsjettene som galskap. Det er naivt å tro at krig kan bringe fred og at trusler gir trygghet.

I en interessant kommentar i Dagsavisen skriver Linn Stalsberg

I boken «Humane. How the United States abandoned peace and reinvented war» fra 2021, spør historieprofessor ved Yale universitet, Samuel Moyn, om det kan være slik at arbeidet for humane kriger, enten det handler om flere regler for krig eller mer bruk av såkalte smarte våpen som droner, har ødelagt for det som en gang var en overordnet mål: Å bli kvitt krig som metode for konfliktløsning i seg selv.

Han skriver: I økende grad lever vi uten antikrigslover. Vi bekjemper krigsforbrytelser, men har glemt at krig i seg selv er en forbrytelse som forårsaker mye mer lidelse i seg selv, enn bruddene på krigens regler gjør alene. Det er en fatal feil å gi opp mulighetene til å stanse kriger før de starter.

For, mener han, dette er et valg vi har: Skal vi kjempe for at kriger blir humane og regelstyrte, eller skal vi kjempe for at kriger forsvinner som alternativ? Hvor legger vi inn innsatsen?

Hvis vi skal oppnå fred, altså at kriger opphører og at krig som middel til å løse konflikt forsvinner må vi ta inn over oss hvor mye våpenindustrien betyr for samfunnet. Hvor mye makt det ligger bak ønsket om opprustning i stedet for nedrustning. For hvis krig og faren for krig opphørte, ja da ville behovet for våpen bli langt mindre – og det ville ha store konsekvenser.

Nettstedet Defence News publiserte i juli i fjor listen over verdens 100 største våpenprodusenter i 2021. De 5 største var alle amerikanske – Lockheed Martin, Raytheon, Boeing, Northrop Grumman og General Dynamics, i tilligg kommer amerikanske L3Harris Technologies inn på 9. plass. 3 kinesiske og 1 britisk selskap var også inne på topp 10 listen.

Det er ellers verdt å merke seg at halvparten – 50 av 100 selskaper på Topp 100-listen – er amerikanske. Det sier noe om hvor stor betydning våpenindustrien har for amerikansk økonomi og hvor stor påvirkningskraft den har overfor det politiske systemet. Den er til stede i hver eneste delstat i USA med et betydelig antall arbeidsplasser, og politikere som vil arbeide for nedrustning vil derfor møte betydelig lokal motstand.

For oss i Norge er utviklingen i KONGSBERG og divisjonen Kongsberg Defence & Aerospace verdt å merke seg. Konsernet rykker 5 plasser opp på fjorårets liste, fra 77. til 72. plass.
På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) levert en rapport om 15 verdikjeder som har særlige styrker eller konkurransefortrinn i Norge. I rapporten «Verdikjeder i Norge» er «Våpen» et eget kapittel.
Det overrasker kanskje noen at våpenproduksjon defineres som en verdikjede, på linje med mat.  Men våpenproduksjon og –salg er noe Norge driver med i relativ stor stil.
Rapporten speiler situasjonen i 2018. Norge hadde da i alt 33 virksomheter som produserer våpen, ammunisjon og annet militært utstyr.
Totalt var 4.630 årsverk knyttet til denne verdikjeden, som skapte verdier for 4.770.000.000 kr. i 2018. De klart største aktørene er Kongsberg og NAMMO som til sammen sysselsatte 3.400 årsverk, mer enn 80 % av den totale sysselsettingen i verdikjeden.

De 15 største virksomhetene er hovedsakelig å finne på to steder på Østlandet. På Kongsberg og på Raufoss. Ca. 2.800 personer var sysselsatt i Kongsberg kommune, og 870 personer i Vestre Toten. I disse kommunene utgjør våpenprodusentene henholdsvis 18 % og 13 % av den samlede sysselsettingen.

Kriger gjør noen mennesker veldig rike, og har innvirkning på skatteinntekter og sysselsetting i kommunene. Det er mange som direkte og indirekte har interesser av at krig og våpenkappløp fortsetter.
Skal vi få fred må vi “følg pengene” og starte der for å endre tankegangen. Kanskje er det noe mer samfunnsnyttig disse industriarbeidsplassene, denne verdikjeden kan brukes til enn å spre frykt, ødeleggelse og død.
Mens noen sitter og regner på fortjenesten av siste krig, er det andre som begraver sine døde og sørger over hjem og byer som er lagt i ruiner.

Så gjenstår det å se hvor mange av mine lesere som leser helt hit, eller om kommentarfeltet også i dag fylles opp med kommentarer om Monica mens jeg egentlig ønsker å ha fokus på “krig og fred og slikt”.

Da jeg skrev innlegget Den nakne sannhet  tidligere i dag var intensjonen min å lokke nye lesere til blogg.no. Jeg skrev en introduksjon om en del andre blogger med link for at mine lesere skulle la seg friste til å klikke seg inn på de forskjellige. Så delte jeg nor jeg sjelden gjør. Jeg delte blogginnlegget på min private fb side.  Jeg ser av statistikken på Google analytic at det har gitt utslag for min del. Håper det og har det for noen av blogg-kollegaene mine.

Noen er ikke like fornøyd med omtalen av seg og din blogg, det beklager jeg. Men jeg tror faktisk en slik beskrivelse kan lokke folk til hans blogg.  Jeg har fb venner fra mange leire og med mange meninger. Jeg omgir meg ikke kun med folk som tenker og mener det samme som meg.  Da ville livet bli kjedelig, i tillegg tror jeg det er dumt å lukke seg inne i ekkokammer eller sin egen lille boble. Så fra min side var alt gjort i beste mening. Tro det eller la vær.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Andre igjen mener jeg var for snill mot Monica Vederhus. At jeg kunne komme med noen kritiske bemerkninger og ikke bare hederlig omtale. Jeg kan være enig i at det er ting også ved den bloggen som kan påpekes, men tror dere det ville dra lesere til blogg.no?

Jeg tror ikke at interne bloggkriger eller at folk snakker dritt om hverandre og hverandres blogger det som skal til for å dra veldig mange nye lesere inn på blogg.no.

Jeg ønsker å vise mangfoldet, at blogg hadde forandret seg i positiv retning.  Jeg ønsker å få flere lesere til flest mulig her inne.  Vi kan snu trenden, men da må vi trekke i samme retning ikke sloss oss i mellom.

Gutteklubben G7, altså lederne i de sju rikeste demokratiske industrilandene i verden, (Canada, Frankrike, Italia, Japan, Storbritannia, Tyskland og USA) er samlet til toppmøte i disse dager.  Der kom Borris (Johnsen) med en litt sleivete kommentar om sin kollega i Kreml. Putin. Den britiske statsministeren spør de andre topplederne om de ikke skal ta av seg klærne for å vise sin styrke.

“Vi må vise at vi er tøffere enn Putin”, fortsetter han, og mens enkelte av kollegaene ler, følger Johnson opp med at lederne må «vise dem musklene våre».

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Canadas statsminister Justin Trudeau svarer sin kollega med å foreslå hesteridning i bar overkropp. Kommentaren er en referanse til at Putin ved flere tilfeller har latt seg fotografere i bar overkropp av russisk media. I et av de mest berømte sitter Putin toppløs på en hest.

Jeg vet ikke hvordan de planla å strippe, over eller under midjen. Jeg tror det uansett ville ha vært et motbydelig syn, sa Putin som en kommentar til den sleivete bemerkningen. Deretter kom han med råd til G7-lederne. De bør trene og drikke mindre for å kunne oppnå harmoni mellom kropp og sjel.

Jeg skal ikke kommentere hvor vakkert eller mindre vakkert syn en haug halvnakne toppledere ville være, det er ikke pent å kommentere andres kropp. Men viser man styrke ved å vise seg naken? Jeg trodde man heller viste seg sårbar?

Hanna Kvammo, stortingspolitiker for SV og fra Finnmark, ei grepa kjerring, avslørte i biografien sin et knep hun brukte i møte med sine mer erfarne og kanskje en smule arrogante stortingskollegaer og andre med makt og myndighet.  Når hun for eksempel møtte Kåre Willoch til debatt prøvde hun og se han for seg (i sitt indre) naken. Da fremsto de fleste i følge Kvammo som sårbare og vanlige og hun mistet den autoritetsangsten som hun som ei fiskerkjerring fra Finnmark kunne føle på i møte med de store.

Så Borris  og dere andre i Gutteklubben G7 ( ja, jeg vet det er en kvinne med der og) behold klærne på! Jeg tviler på at dere skremmer Putin samme hvor muskuløse dere er.

Og Vladimir Putin, å vise seg som en stor statsleder gjør man på langt andre måter en  å ri toppløs. Å gjøre slutt på en meningsløs krig og innrømme at det var feil å invadere Ukraina ville være en langt bedre måte å vise styrke, klokskap og god ledelse på.

Noe må gjøres!  I dag er jeg på en 10. plass på blogg.no med under 1000 sidevisninger. 907 for å være nøyaktig. For å komme inn på topp 100 må du ha 29 sidevisninger. For noen år siden da de rosa dominerte bloggplattformen måtte du ha over 100 sidevisninger for å ha håp om å komme med på den lista. De på topp hadde godt over 10.000  sidevisninger, ja gjerne opp mot 50.000 – kanskje mer. Jeg husker ikke så godt. Jeg var mer opptatt av å komme med på topp 100 lista.

Den gang var toppbloggerne unge jenter som gjerne hadde vært en tur innom Paradise Hotell eller Sex on the beach og som skrev om “dagens outfit” (hvilke klær de hadde på seg), hvilken sminke de brukte, hvem og hvor de spiste lunsj (sjelden hjemme) og ikke minst hvor de festet, reiste eller fikk operert pupper rumper og lår.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag er mine “kollegaer” på bloggtoppen en mye mer variert gruppe mennesker. Hvis du klikker deg i på blogg.no  vil du møte følgende bloggere:

Monica som er en tidligere rusmisbruker som har fått orden på livet sitt. Som forteller oss om utfordringene i hverdagen – og livet som rusfri etter mange år på kjøret.  Det er ikke alltid en dans på roser.

Vivian en firebarnsmor med ALS. Bundet til rullestolen, avhengig av hjelp til det meste blogger hun ved hjelp av øynene. I forrige måned ga hun ut bok. Hun viser oss at livet ikke er over før det er over. Og forteller oss at livsglede og gode opplevelser ikke forsvinner selv om døden venter. I fjor fløy hun med paraglider.
Hun forteller oss og om et system som ikke virker, om kamper mot kommunen, og om hvordan det er å være avhengig av hjelp til alt.

Doc og Dask Litt usikker på hvordan jeg skal forklare konseptet bak bloggen Doc og Dask. Men det er et par som for tiden er på bobilferie i Norge. Du får ikke bilder av de store turistmagnetene, men mer en skildring av campinglivet, og alle kjente de møter på.  Man blir som regel glad av å lese Dog og Dask.

Bunny er en rå og smågal fyr bosatt i Drammen. Han kommer med mange provoserende uttalelser rett fra levra. Jeg liker Bunny og bloggen hans veldig godt selv om jeg ofte lar meg provosere så jeg nesten fråder av sinne. Han er både vaksinemotstander og SIAN sympatisør!
Dessverre er ikke den beundringen gjensidig.

Jeg vil og nevne Vibbedille ei kreativ dame som strikker mye, men som for tiden er hekta på perler og fimoleire (er det ikke det det heter?) Går du inn på bloggen hennes og skroller deg gjennom en del innlegg vil du raskt bli både imponert og kanskje inspirert over alt hun tryller frem. 

Det er hundre navn på den lista, og folk som ikke har kommet seg opp på plass nummer 100 men som også sikkert er lesverdige. Det finnes og flere boligplattformer med gode bloggere. Og bloggere og temaer er my mer variert enn det det var for bare få år siden.
Vi har Strikkekjerring som driver campingplass, overnattingssted, serveringsted…. (har jeg glemt noe?) i Nordland et sted. Aud Marit som gir ensomhet, dårlig råd og psykisk helse et ansikt. Zoeticworld som har bygget om bilen til bobil som hun nå bor i. Ikke bare for noen korte sommeruker, men for ett år eller flere. Solliv som deler små innlegg og fine bilder fra sine mange turer. Gjerne rundt i Fredrikstad og Kråkerøy hvor hun bor, men og turer til Oslo og småtur rundt til andre byer på øst- og sørlandet.  Frodith ei fargerik dame fra Oslo som virkelig elsker byen sin. Hun leker gjerne modell på åpen gate, nyter livet på kaffe, og går i kjole hver fredag.

Slik kunne jeg ha fortsatt.  Jeg våger å påstå at det er noe for en hver smak, og kanskje litt mer underholdende enn nok en omgang med candy-crush.

Hva dette har med nakenhet å gjøre?
I grunnen fint lite. Innimellom er det lov med noen click-bite, overskrifter som vekker leserens nysgjerrighet.
Eller egentlig hadde jeg tenkt å skrive om G7-lederne som vurderte å kle seg nakne på denne ukens toppmøte, men det tror jeg må bli i et senere innlegg.

Har du kofferten pakket, passet klart og billett til et SAS fly til uka? Fikk du nesten hjerteinfarkt når du våknet opp i dag til nyheten om at meklingsfristen var utsatt i tre døgn? Synes du dette blir litt vel spennende med tanke på din egen ferie?

Nettavisene og resten av media gjør alt de kan for å piske opp uroen, øke dramaet. De lever  av klikk de som alle oss andre. Jeg tenkte at jeg skulle komme med noen beroligende opplysninger.  Få pulsen ned til et mer normalt nivå.
Som mange av dere vet er jeg litt nerdete når det gjelder lønnsforhandlinger og tariffoppgjør.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I Norge er det nesten mer regelen enn unntaket at partene blir sittende hos riksmeklingsmannen ut over natta og neste dag. Det er det ikke i Sverige og Danmark.
SAS forhandlingene foregår i Sverige, hos den svenske riksmeklingsmannen.

Selv om vi i Norge har tradisjon for å sitte utover natta og neste dag er noe av den greia å slite hverandre ut. Jo trøttere partene blir, jo mer villige blir de til å inngå kompromiss.
Den effekten får man ikke når man utsetter fristen med tre døgn.
Partene sitter garantert ikke der hele tide i tre døgn, men får tid til søvn og hvile.

Jeg tror ikke Riksmeklingsmannen hadde kommet med et slikt forslag hvis de ikke hadde håp om å komme til en løsning. Hvis de ikke opplevde bevegelse hos partene er det ikke noen vits i å fortsette.

Sist men ikke minst. Ingen av partene er i grunnen tjent med streik.
SAS er i en presset økonomisk situasjon. Ved en streik kan de tape opp mot 100 millioner om dagen. Det er et tap SAS ikke har råd til.
Samtidig hva oppnår du ved å streike og stå hardt på kravene hvis arbeidsplassen din går konkurs og du står uten arbeid kort tid etter streiken?  De lønns- og arbeidsvilkårene du streiker deg til vil du ikke kunne forvente å ta med deg når du begynner å arbeide hos en ny arbeidsgiver. Da må du in på de lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i det selskapet.
Hvor stor er streikeviljen ute hos medlemmene hvis konkurs og tap av arbeidsplass er konsekvensen?

Så pust med magen, fortsett ferieplanleggingen. Jeg tipper at flyene flyr på lørdag, søndag og i hele neste uke.

I dag har jeg vært på kaffe med Barndomsvenninna. Et par timer hyggelig prat og løsing av, og kanskje ikke verdrnsproblemer, men mer lufting av frustrasjon i egen hverdag.  Det er ikke alltid bare enkelt å være kjerring i midten av femtiåra.

Jeg trengte denne praten i dag.  Det var utrolig  godt. Og selv om jeg helt klart var den som skravla mest i dag håper jeg jeg og har vært til hjelp gor henne. Håper og hun husker at når hun står fast så kan vi alltid hjelpe. Det er det man har venner for.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

To timer I trivelig selskap går fort, men du hvor vi trenger det. Har vært litt lenge siden sist. La det ikke bli like lenge til neste gang.

Sola stekte denne ettermiddagen i San Antonio i Texas. 39 grader er varmt. Veldig varmt!
En kommuneansatt hører rop om hjelp fra traileren som står parkert. Da brannvesenet kommer til og får åpnet traileren finner de 46 døde. 16 er fremdeles i live og blir fraktet til sykehuset. Om alle de 16 vil overleve er fremdeles for tidlig å si.

62 mennesker, flere av de barn, innestengt i en trailer i 39 grader uten vann.
Sjåføren har stukket av.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette er ikke første gang en slik hendelse skjer i San Antonio. Flere tusen mennesker har mistet livet i forsøk på å komme seg over grensen til USA.  I 2017 døde ti personer etter at de ble funnet i en lastebil som to parkert utenfor en Walmart-butikk. 19 migranter ble funnet i en glovarm lastebil i 2019.

Menneskesmugling er god forretning. I en sak fra 2019 fra et annet kontinent og en annen flyktningstrøm  er prisen 30.000 for en voksen og 20.000 for et barn. Om det er samme pris for å smugle mennesker inn i USA vet jeg ikke. Men hvis det er det tjente noen over 1,8 millioner på den traileren. Det var garantert ikke trailersjåføren som fikk den største delen av den fortjenesten.

Jeg forstår at det i menneskesmuglerbransjen som i alle andre bransjer gjelder å holde kostnadene nede og produksjonen på maks. Men hvor mye ville det kostet med noen store kanner vann? Selv om det muligens ville tatt opp plassen for 2 migranter, og man bare fikk stappet 60 mennesker inn i den traileren. Jeg tror fortjenesten likevel hadde blitt rimelig bra for de som sitter på toppen og høster fortjenesten. 1,75 millioner er også penger.

De kriminelle nettverkene i Europa hadde i 2015 inntekter fra menneskesmugling på i alt mellom fem og seks milliarder dollar, viser Europol-Interpol i «Report on Migrant Smuggling Networks» fra mai 2016. Her kommer det frem at kriminelle nettverk har vært involvert i 90 prosent av flyktningenes og migrantenes innreiser til EU.

Europols rapport «Migrant Smuggling in EU», 2016, anslår at 40.000 personer er involvert i menneskesmugling til og i Europa.
Som dere skjønner er det mange som tjener gode penger på trafikken på alle kontinenter.
Om noen av de de “hjelper” dør under transport gjør ikke noe for dem. “Kundene” ha jo allerede betalt.

Siden 2000 har over 30.000 mennesker mistet livet i forsøk på å nå eller forbli i Europa, ifølge The Migrant Files, et konsortium bestående av journalister fra 15 europeiske land. Nye murer og stengte grenser fører bare til at smuglerne hever prisene og finner nye fluktruter. De europeiske mottiltakene med å stenge og militarisere grensene har ført til endring av fluktrutene, gjort migranter og flyktninger mer avhengig av smuglere og økt kostnadene og risikoen ved å krysse grensene.

Når Texas-guvernør Abbott går kraftig ut mot president Biden etter tragedien i San Antonio og hevder at dødsfallene skyldes hans «åpne grenser»-politikk så er det kanskje bare en lettvint måte å peke på en syndebukk på et problem det ikke finnes en lett løsning på

Jeg skal ikke komme med en enkel løsning. Så lenge det finnes krig, sult og nød vil mennesker søke etter trygghet og bedre velstand for seg og sine.
Så lenge det fines et “marked”, mennesker som søker trygghet, vil det og finnes noen som vil tjene penger på å hjelpe dem. Men jeg tror man i stedet for å bygge murer bør “følge pengene”.  Få tak i de som sitter på toppene og høster fortjeneste på andres fortvilelse og nød.

Vinter har blitt vår, vår har blitt sommer. Dager har blitt uker, uker har blitt måneder. Pegene på konto har blitt færre og færre i takt med at frustrasjonen og fortvilelsen har økt. Jeg har virkelig fått erfare hvor firkanta Nav-systemet kan være.
Men i dag er alt det (nesten) glemt.
I dag fikk jeg beskjed om at søknaden endelig er innvilget
I dag føler jeg bare lettelse, og jeg vet at jeg kommer til å sove godt til natta.
Tårene brenner i øyekroken.
Jeg er så letta. Sakte går det opp for meg at alle bekymringene mine rundt økonomien er borte.
Jeg kommer aldri til å bli rik, men jeg vet at jeg kan betjene lån og betale regninger ved forfall også fremover.
Det er som en stor bør er løftet av skuldrene mine.
Jeg vant frem til slutt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå