Denne helga er det loppemarked på Hen. Stedet heter faktisk det, og er nabogrenda til Vågård hvor jeg bor.
Gamle Gubben Grå og jeg er litt svake for bruktbutikker og loppemarked, og måtte selvsagt ta en tur innom.
Fangsten ble ikke så stor. Men denne koppen med skål ble med hjem. Jeg er litt svakt for sånn “engelsk porselen”.
Så ikke at den hadde et nagg, og en sprekk før jeg kom hjem. Eller kanskje den fikk det i posen? Den ble ikke pakket så godt inn.
Den kostet ikke mange kronene, og den gjør seg på bilde. Med kaffe i koppen og kake på matchende asjett ble det jo rene søndag-idyllen. Burde kanskje valgt en brodert duk som underlag i stedet for den litt røffe bordplata på bordet på trammen. Ser det nå. Men det er for sent å gjøre noe med. Kaffen er drukket og kaka er spist.
Ikke var det så fint med kaffe på trammen i dag heller. Det var sur vind og overskyet, så det var ikke lenge jeg ble sittende i kurvstolen på trammen. Gikk inn så fort kaka var spist og kaffen var drukket. De andre foretrakk å spise kake inne.
Nei, jeg har ikke bakt. Det var en av kakene jeg kjøpte på Bondens marked i går.
Likevel, selv om koppen har skår, bordet er slitt og kaka ikke er hjemmebakt, jeg nøt øyeblikket. Jeg nyter den stemningen bildet og øyeblikket ga. Livet er ikke perfekt, men det kan være ganske bra for det.
Jonas bruker forhåpentligvis helgen til å få på plass en ny helseminister. Det må begynne å bli en vanskelig jobb. Denne regjeringen har jo forbrukt en del statsråder. Jeg tenker at A-laget for lengst er brukt opp og at han nå leter langt nedover på reservebenken.
Det er mange hensyn og ta, og nok av kloke og mindre kloke hoder som kommer med sine ønsker og krav.
Et av de litt sære jeg har fått med meg er ønsket, eller muligens snarere kravet, fra Trøndelag Arbeiderpartiet. De er ikke opptatt av navn eller hvilken person som får posten som statsråd, men de er tydelige på at nå som Kjerkol er ute må det komme en ny trønder inn i regjeringen.
Det viktigste er altså ikke hvor dyktig, samlende eller hardt arbeidende kandidaten er. Det viktigste kriteriet er at det er en trønder. Geografi trumfer alt.
For meg er det langt andre egenskaper jeg ville sett etter enn “etnisitet”, ja hvis trønder er en egen rase da.
Må man for eksempel bo i Trøndelag for å være trønder, eller holder det at alle fire besteforeldrene er født i Trøndelag?
Hva med en Senterpartipolitiker fra Trøndelag inn i regjering? Ville det holde, eller har partitilhørighet noe å si?
Ja for Bjørn Arild Gram og Odmind Hoel er begge trøndere og sitter i regjering.
Jeg vil gjerne ha en helseminister som har peiling på helsepolitikk. Det er et komplisert politisk område som er svært viktig at ledes av dyktige folk. Det er for meg langt viktigere enn å håpe på å få en helseminister fra Buskerud, mitt hjemfylke.
Hadde jeg vært Jonas, noe jeg heldigvis ikke er, da hadde jeg hentet inn Trond Giske som minister. Da må vel Trøndelag Arbeiderparti bli fornøyd?
Mellom 7. oktober 2023 og 3. april 2024 har minst 32 975 palestinere blitt drept på Gazastripen.
Minst 224 hjelpearbeidere har blitt drept. 179 FN-ansatte har blitt drept (det høyeste antallet i én konflikt noensinne). 176 jobbet for UNRWA, én jobbet for WHO, én jobbet for FNs utviklingsfond (UNDP), og én jobbet for UNOPS.
Natt til søndag sendte Iran hundrevis av droner og missiler mot Israel. Angrepet startet i 22-tiden i går kveld.
Britiske og amerikanske jagerfly tok av og bidro til å skyte ned iranske droner over Irak og Syria før de nådde Israel. Hizbollah hevder at også de har skutt raketter fra Libanon mot den israelskokkuperte Golanhøydene. Houtimilitsen i Jemen hevder de deltar i angrep på Israel.
Israel planlegger nå for et betydelig motangrep.
Iran advarer USA mot å blande seg inn i konflikten. Fra USA har man gjentatte ganger gjort det klart at USAs støtte til Israel er ubrytelig.
Krigen i Midtøsten eskalerer. Flere er redd for at det vi ser nå i Midtøsten og i Ukraina er starten på tredje verdenskrig.
Krig er redsel, skader, lemlestelse og død. Krig er ufattelige ødeleggelser. Krig er ikke underholdning på blogg.
Jeg grøsser når jeg leser om nattens hendelser i Midtøsten. Engster meg for hvordan dette vil utvikle seg.
Ser på bildet av det Israelske krigskabinettet som samlet seg i går kveld. En haug menn og to damer i et rom med dataskjermer på veggene. Ingen vinduer. Sikkert i en bunker eller annet trygt sted hvor missiler og fragmenter av droner ikke kan treffe dem.
I lignende rom sitter de som bestemmer at britiske og amerikanske jagerfly skal ta av og delta i krigen langt, langt fra USA og Storbritannia.
Jeg vil anta lederne av Hizbollah og Houtimilitsen i likhet med Hamas har lignede rom de sitter trygt i mens de og sender andre i krig for seg.
Husarbeidet gikk unna i dag, ja jeg fikk og tid til å legge ut to blogginnlegg mellom slags. Kjerringa var effektiv og utnyttet de små hvilene hun måtte unne seg.
På torget var det “Bondens marked”. Det måtte jo undersøkes, og selvsagt ble det med noen fristelser hjem. Snipp fylt med hjemmelaget bringebærsyltetøy fra et bakeri på Åmot.. De skal vi ha til kaffen senere i kveld eller kanskje i morgen.
Noe annet dom fristet på “Bondens marked” var burgere. Stekt på takke på torget. Duften er bare helt uimotståelig. Skikkelige burgere med reint kjøtt av storfe, elg og hjort servert med tyttebærrømme og masse stekt løk. Deilig lunsj på en benk i sola mens vi hilste og snakket med kjentfolk som gikk forbi. Rimelig bra med folk på torget på en slik dag som i dag.
Så var det kaffen da. Jeg satt og speidet mot Kirkens Bymisjon for å se om en av bordene der skulle bli ledig. Gamle Gubben Grå hadde noe annet i kikkerten. Han hadde sett at Høyre hadde stand på torget og delte ut blant annet kaffe. Gratis kaffe, tenkte Gubben og ruslet bort til Høyre-folka. Ta med en kopp kaffe til a Brit og. sa de og skjenket opp to kopper. Vi skal ikke ta bilde. sa de og nikket mot pappkruset med Høyre-logo jeg holdt i hånda da jeg gikk bort for å takke for kaffen.
Sånn hadde det seg at “Røde Brit” i dag satt på torget og drakk kaffe av et pappkrus med Høyre-logo. Handlenettet med kakene i hadde som seg hør og bør Rødt-logoen. Neste helg har vi i Rødt stand ved torget. Jeg ba Høyre-folka stikke innom da og få kaffe av meg.
Etterpå ruslet Gamle Gubben Grå og jeg ned på Brutorget og tok en kaffe-latte ute på kafé Clint. Kaffe-latte I det fri. Endelig er det skikkelig vår!
Føler meg litt overvåket for tiden. Jeg kan jo knapt poste et innlegg før Kokken er inne og kommenterer. Man har tydeligvis god tid når man driver egen bedrift.
Jeg skrev i innlegget Det blåser på toppene at jeg overhode ikke har noen intensjon om å vikle meg inn i en bloggkrig. Det har jeg fremdeles ikke.
Oppfør dere i kommentarfeltet pleide Kokken ofte å skrive før. Aner ikke om han gjør det lenger. Merk dere at han skriver dere. Han har tydeligvis ingen intensjoner om å leve opp til det han selv prediker. Langt fra teori til praksis der i gården.
Alle systemer som kan misbrukes, _blir_ misbrukt. Det er derfor vi har fartsgrenser, arbeidstidbestemmelser og låser dørene våre om kvelden. Se på seg selv. 100% ute av stand til å utføre den beinharde jobben som radiograf, men har krefter til å stille til valg til jobben som stortingsrepresentant, samtidig som du er svært engasjert kommunestyrerepresentant. Til alt overmål makter du også å lede et lokalt politisk parti, samtidig som du som regel produserer flere bloggtekster daglig. Tekster som du faktisk tjener reklameinntekter på. Riktignok kanskje ikke så mye siden lesertallene er såpass lave, men arbeidet du legger ned i bloggen er uansett imponerende. Dag etter dag, uke etter uke, år etter år. Samtidig som du ikke har helse til å jobbe som verken radiograf, skribent, skoselger eller noe som helst annet i noen som helst prosent. Tenker Brenna er i helt riktig parti jeg.
Denne kommentaren la Kokkejævel igjen i kommentarfeltet mitt på onsdag. Jeg var oppe på en 7. plass på bloggtoppen. Antakelig med et antall sidevisninger som matcher hans. Hva vet jeg? Det er jo “hemmelig” hvor mange eller få som klikker seg inn på bloggen hans.
I dag er jeg oppe på en 4. plass, og på ny får jeg hilsninger fra kokken i kommentarfeltet.
Wow, dette fortjente du virkelig! Du jobber dag og natt med denne bloggen og produserer tekst gjennom hele året som en gjennomsnittlig journalist i 100% stilling bare kan drømme om. Gratulerer med super plassering!
Jeg syns ikke du burde ha dårlig samvittighet i det hele tatt. Stadig flere velger å avslutte yrkeskarrieren 10-20 år før pensjonsalderen. Det har de nok fortjent. Dessuten er det jo slett ikke slik at du ikke jobber for trygda. Du er en av Norges desidert mest produktive bloggere samtidig som du også jobber som kommunepolitiker og lokallagsleder. Nei, drikk vinen din og nyt dagene
Enhver som har litt vett og forstand skjønner at hensikten til Kokken er å pirke på min dårlige samvittighet for at jeg ikke er i arbeid. Mistenkeliggjøre meg. Få det til å virke som om jeg er en trygdesnyter som går hjemme fordi jeg har valgt det og ikke fordi det er helsa som tilsier det.
Hva en kokk oppe i Alta måtte mene om min helse er jeg revnende likegyldig til.
Nav så vel som fastlegen er selvsagt klar over at jeg er lokalpolitiker og også at jeg skriver blogg. De vet og at hadde jeg klart å leve av de to tingene så hadde jeg gledelig sagt fra meg arbeidsavklaringspengene jeg nå lever av.
Så er det noen der ute som har en jobb til en produktiv skribent er det bare å ta kontakt.
Noen bloggere elsker å ha fokus på sykdom, død og alt som er trist, leit, vondt og vanskelig.
Livet mitt er ikke en dans på roser, men jeg forsøker å fokusere mest på det positive. På det jeg klarer i stedet for det jeg ikke klarer,
Det blir nok noen innlegg fra meg i dag. Mest for å holde statistikken oppe. Så får kokken legge igjen så mange kommentarer han bare måtte ønske. De sier i grunn mer om han enn om meg.
Jeg synes ikke du skal tenke så mye på at du burde jobbet sa et menneske til meg her om dagen. Ta et glass vin, kos deg og nyt dagene. Det fortjener du.
Det var hyggelige ord. Sagt av en person som så meg på jobb på slutten jeg var i arbeid. Som så hvor sliten jeg var, og hvordan alt fra gange til holdning ble preget av det i løpet av en arbeidsdag. En person som vet hvordan arbeidsdagen på en travel røntgenavdeling er.
Det betyr langt mer hva slike mennesker som kjenner meg måtte mene enn hva ukjente folk lirer av seg i kommentarfeltet.
Jeg skal nyte de gode dagene. Nyte at jeg har mulighet til å ta hensyn til kroppen min, og også unne den den hvilen den trenger. Jeg vet jo innerst inne at det livet jeg levde og elsket ikke hadde holdt i lengden. Planen min var å jobbe til jeg stupte. Jeg er glad jeg stoppet før det gikk så langt, selv om jeg tror jeg ikke var langt fra det stupet.
“Jobben” min nå er å ta vare på kroppen. Gjøre ting som gjør den godt. Som turer med hundene og å være fysisk i bevegelse. Gjøre husarbeid og hagearbeid. Høre det knirke i stive ledd og kjenne at muskler som ikke har blitt brukt på en stund har blitt brukt litt mye.
Men og å holde hjernen vital og i gang med å drive med politikk, blogge og reflektere over livet.
Å holde kroppen i gang betyr mer enn å trene muskler og ledd. Hjernen er og en del av kroppen.
Jeg skal prøve å legge den dårlige samvittigheten for at jeg ikke lenger er i arbeid vekk. Se at jeg bidrar i samfunsveven på min måte. Vite at jeg har bidratt mye i mange år.
Nå skal jeg ta vare på meg selv, kroppen min og helsa mi. Sette egne behov først. Jeg har faktisk fortjent det.
Oh, what a beautiful mornin’ Oh, what a beautiful day I got a beautiful feelin’ Everything’s goin’ my way
Det er ikke ofte denne kjerringa starter dagen med en munter sang, men det gjør jeg i dag. Det er vår, det er lørdag, jeg skimter en kaffe-latte i det fjerne og jeg er på 4. plass på bloggtopplista!
Riktignok med bare litt over 1.000 sidevisninger, det er ikke som i gode, gamle dager. Men en 4. plass er en 4. plass!
Vibbedille er den som jeg skal hente inspirasjon fra i dag.
Hun viser mønsteret til en fargerik og glad genser. Jeg ville nok strikket den en god del lengre enn det modellen på bildet har. Jeg har aldri skjønt vitsen med strikkegensere som slutter midt på magen. Men siden den er strikket topp-down er jo det lett å justere. Ja hvis jeg skulle finne på å gi meg i kast med et slikt prosjekt. Det blir ikke med det første. Jeg driver som kjent med et par babysokker. Har ikke strikket stort på dem den siste måneden.
Impregnering av sko er det neste temaet Vbbedille tar opp. Det minner meg på at jeg bør impregnere piggskoa før jeg parkerer de i kjellerboden for godt denne sesongen. De ble motvillig hentet frem igjen i slutten av forrige uke. Men i dag, i dag skal de ned i kjelleren igjen og jeg håper inderlig vi ikke ses igjen før i november.
Nei skal jeg bli ferdig med alt husarbeidet som venter så må jeg komme i gang snart. Det venter en kaffe-latte i sola på torget som premie når jeg blir ferdig.
Så har nok en minister vært nødt til å rydde kontoret og gjøre seg klar til å levere nøkkelkort og stafettpinne videre.
I motsetning til de fleste andre ministre som har gått er ikke meldingen fra statsministeren at Ministeren har valgt å trekke seg fra stillingen men tvert i mot Jeg har kommet frem til at Kjerkol bør gå av som statsråd. Tydeligere kan ikke en statsminister meddele at en statsråd har fått sparken. Tydeligere kan det ikke formuleres at Ingvild Kjerkol ikke var enig i den beslutningen. Den dama gikk ikke frivillig!
På en måte føler jeg litt med Kjerkol i dag. Jeg vet litt om hvordan det er å være en temperaturfull kjerring og føle seg urettferdig behandlet. Håper du smelte døra riktig hardt da du forlot kontoret til Jonas. Så hardt at diplomene hans fra alle de flotte universitetene ristet på veggen og statuen for “snilleste gutt” ramlet ned fra sin plass i bokhylla.
Jeg tror Kjerkol er ei sånn dame som kan smelle med dører, og noen ganger sier det mer enn mange ord.
Så en bønn til Kjerkol hvis hun skulle slumpe til å lese dette. Tråkk ikke for hardt på gassen hvis du har tenkt deg oppover E6, den korteste veien i ettermiddag. Det er ikke verdens undergang at du ikke lenger har en master eller en ministerpost. Du har fremdeles fast plass på stortinget. Du har mann, barn og bikkje som er like glad i deg uansett grad og tittel.
Jeg tror det som knekte Kjerkol er total mangel på ydmykhet. Steil og stri nekter hun å innrømme feil eller legge seg flat. Litt mer ydmykhet, innrømmelse av feil, annerkjennelse av at nemda som har vurdert masteren har rett….
Det er ikke alltid det lønner seg å være stri og tøff. Noen ganger kan det være lurt å innse at man selv kan ha noen feil og mangler.
Jeg kommer ikke til å sørge over Kjerkol sin avgang. Jeg har ikke likt helsepolitikken hun fører. Det der at en hver må ta større ansvar for egen alderdom og egen helse…. Det er klart vi har et stort ansvar selv. Men det at man mener at vi skal innrette livene våre fra vi er rundt 60 så det blir rimeligere for omsorgstjenestene å ta seg av oss når vi blir eldre…. Selge eneboliger og flytte i lettvinte leiligheter med butikk, apotek og legekontor i førsteetasje sammen med andre likesinnede. Sentralisering og sykehusnedleggelser – eller i det minste utarming av helsetilbud på de mindre sykehusene….
Nei jeg sørger ikke over Kjerkols avgang.
Blir spennende å se hvem som overtar ministerposten. Noen har lansert Camilla Stoltenberg. Det har ikke vært en AP regjering uten en Stoltenberg siden Trygve Brattelis andre regjering takket for seg i januar 1976.
Andre lanserer Jan Christian Vestre.
Jeg vil heller ha Camilla Stoltenberg enn Vestre, men det må da finnes flere flinke helsepolitikere, også i regjeringspartiene.
God morgen fininger! I dag smiler Kjerringa bredt. Jeg har for første gang på lenge over 1.000 klikk, og det helt uten at jeg spamet blogg.no med innlegg i går.
Litt nedtur da at det jeg skal reflektere over i dag er en – av alle ting – ukemeny……. Og det til alt overmål en lavkarbo-ukemeny.
Når jeg studerer denne menyen slår det meg at den menyen er ikke så veldig ulik ukemenyene mine fra den tiden jeg bodde på hybel og var student. Det var på slutten av 80-tallet, lenge før lavkarbo var oppfunnet.
Ikke det at jeg satt opp menyer og telte kalorier da jeg var student, men likevel kostholdet var relativt likt denne menyen.
Ukenmenyen til Katrine Stenhjem inneholder pannekaker, cheeseburger og fries. Spiste en del av det i studietida kan man si. Cheeseburgerne og friesen var ikke hjemmelagde. De ble som regel kjøpt på Burger King.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har så peiling på slikt, men jeg trodde mye av dette som burger og fries gikk under betegnelsen “raske karbohydrater”. Muligens det blir lavkarbo med en gang du serverer burgeren uten brød og lager friesene av gresskar.
Jaget ut av blåsten skriver Kreta Halvorsen i sitt siste innlegg. Siden det er den bloggen som ligger over meg på bloggtopplista er det det innlegget som jeg skal forsøke å finne inspirasjon til for dagens morgen-innlegg.
Nå vekker ikke bilder av greske bilkøer og veier så veldig mange refleksjoner hos meg, men blåst eller vind derimot kan sette kjerringtankene i sving. Jeg har fått føle på litt sno i det siste selv.
Denne kjerringa skal ikke bevege seg langt opp på bloggtopplista før gamle skjeletter begynner å skramle i kommentarfeltene. Eller skjelett blir muligens feil. Huskors er kanskje en mer dekkende betegnelse.
Nok om det. Jeg har ikke noe behov for å redegjøre for min helsetilstand eller min restarbeidsevne i kommentarfeltet, og jeg har over hode ingen planer om å la meg provosere inn i en bloggkrig. Hen får finne noen andre å krangle med.
Siden vind er tema kan jeg ikke la være å kommentere at et 72 meter langt og 22 tonn tungt turbinblad har falt av en vindturbin i Nord-Odal i går kveld. 72 meter langt og 22 tonn tungt!!!! Jeg synes den nyheten er langt mer urovekkende enn et huskors. Det er som en trailer med trekkvogn skulle komme dalende ned fra himmelen.
– I påvente av videre undersøkelser har vi stengt hele vindkraftverket, sier daglig leder Lars Tallhaug til Glåmdalen. Det skulle bare mangle, tenker jeg. Men er man sikker på at disse vindturbinbladene henger trygt selv om de ikke snurrer rundt? Det henger jo fremdeles 102 turbinblader på de 34 vindturbinene i vindkraftanlegget i Nord Odal.
Når jeg så klikker meg inn på Aftenposten for å lese mer om saken er det så jeg nesten får teen i halsen og virkelig våkner.
Odal vindkraftpark meldte i mars at 13 av 34 turbiner er ute av drift på grunn av produksjonsfeil knyttet til bladene. Arbeidet med å utbedre feilene pågår, og på flere av turbinene demonteres blader.
Ok, så henger det muligens ikke over hundre 72 meter lange og 22 tonn tunge turbinblader i Odal vindpark, men det er mange nok til å gi bekymring likevel. Odal er ikke det eneste vindkraftanlegget. De popper jo opp som paddehatter på de mest utenkelige steder.
Jeg klikker meg videre til Odal vind sin hjemmeside. Der leser jeg om status på reparasjonene. Siden er sist oppdatert 14. mars ser det ut som. (Det blir det muligens en endring på i løpet av dagen.)
Arbeidet med å reparere vingebladene starter opp igjen etter påske. For å ha kontroll på reparasjonsarbeidet og sørge for sikkerhet og kvalitet, er det etablert en bredt sammensatt prosjektorganisasjon som jobber med å følge opp reparasjonsarbeidet.Framover vil det pågå kontinuerlige reparasjoner, helt til alle berørte komponenter er utbedret, og i løpet av året regner vi med å være i normal drift.
Det må være omfattende reparasjoner siden man regner med å bruke store deler av året på disse reparasjonene.
Godt da å tenke på at sikkerheten er ivaretatt av en bredt sammensatt prosjektorganisasjon. Skulle likt å vite hvem, eller hvilke stillinger og kompetanse de som sitter i denne prosjektorganisasjonen har. For sikkerheten er ikke ivaretatt når et turbinblad deiser i bakken fra 217 meters høyde.
Vindkraftverket startet opp i 2022. Tidlig i 2023 ble de første skadene oppdaget.
I desember 2023 kunne Glåmdalen og melde at det er oppdaget enkelte sprekker i betongfundamentet som må utbedres.
Det er ikke første gangen et slikt rotorblad eller andre rotordeler ramler ned.
I januar falt en 150 meter bredt rotorblad ned på Øyfjellet i Nordland. Den vindturbinen hadde det oppstått problemer med i juni 2023. Det ble også laget risikoanalyser som viste at rotoren kunne løsne som følge skadene. Likevel ble ikke turbinen reparert fra juni og frem til rotoren løsnet av seg selv og deiset i bakken i slutten av januar 7 måneder senere.
Den typiske levetiden for en vindturbin er på omkring 25 år, mens den vedlikeholdskrevende og dyre erosjonen på bladene som regel oppstår allerede etter to til fem år, avhengig av hvor mye vind og regn det er i området hvor turbinen er plassert.
Og som alle vet, i Norge både regner og snør det ofte en del, og vindturbiner blir gjerne plassert på steder med vind. Det er jo liksom litt av hensikten. Ingen vits i å plassere vindturbiner i le for vinden.
Jeg tror ikke dette blir siste gangen vi leser om vindturbinblader som deiser i bakken. Spørsmålet er bare hvor lenge det går før noen mister livet eller kommer til skade. Får du 22 tonn i hode er det snakk om alvorlige skader.
Er dette en risiko vi er villige til å betale for å kunne gjennomføre det grønne skifte?
