kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

I innlegget Kjerringas skråblikk på nyhetene…. skrev jeg at jeg regnet det som relativt sannsynlig at Sylvi og ikke Jens eller Jonas blir statsminister etter valget i 2029. Slik meningsmålingene ser ut akkurat nå så er det store muligheter for det. Likevel gidder jeg ikke bruke for mye energi på å bekymre meg over valgresultatet om tre år. Det er langt frem dit. God tid til mange politiske skandaler. Er det et parti som er gode på politiske skandaler så er det Fremskrittspartiet. Hvor mange justisministre var det de hadde i løpet av et år eller to for en tid tilbake? Det var ikke få. Antakelig satte de som liker å omtale seg selv som lov og orden partiet rekord i udugelige ministre.
Men det er historie.

Jeg er og usikker på om Sylvi egentlig vil være statsminister. Jeg mener, det medfører jo mye ansvar. På meg virker det som om hun er mer opptatt av å stå på sidelinja å kritisere enn å være den som tar ansvar.
Vel, det er lenge til neste stortingsvalg. Den tid den sorg.
Kommune- og fylkestingsvalget neste høst er langt mer interessant for denne kjerringa.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hvis vi ser bort fra lokalpolitikk så er vel saken om disse revene borte i Sverige som sender ungdom hit og dit for å drepe for seg det som har provosert meg mest. Noe så feigt og kynisk!

Ja, nå er jeg ikke sikker på at de revene sitter i Sverige og fjernstyrer de unge tenåringene. Det er vel mye som tyder på at de befinner seg i helt andre land. Langt fra drapene som begås og lovens lange arm.
I disse miljøene snakkes det mye om lojalitet og ære, men er det noe ære i å være en feig jævel som får ungdom nesten ned i barneskolealder til å gjøre drittjobben for deg?

I dag ble en 19-åring fra Stavanger dømt til 20 år i fengsel med en minstetid på 13 år i England,
I 19 måneder har han vært fengslet blant annet i høysikkerhetsfengselet Belmarsh i London, kjent for innsatte som har begått lovbrudd innenfor nasjonal sikkerhet og terror. Etter hva jeg har forstått kan det ikke sammenlignes med å sone ungdomsstraff her hjemme.

Denne ungdommen kommer altså til å sitte fengslet fra han var rundt 18 til han er godt over 30 år. Hele tiden som ungdom og ung voksen. Tror dere de bakmennene bryr seg? Nope. Det finnes nok av nye unge som er villig til å overta jobben.

Ser man Brennpunkt-dokumentaren ser man en ung gutt som satt på en barnevernsinstitusjon og styrte det hele. Han var 15 år!!! og spilte dataspill med levende mennesker som rollefigurer. På en barnevernsinstitusjon!

Journalisten fra Brennpunkt som intervjuet han spurte hvorfor de på institusjonen ikke tok fra han mobiltelefonene. Han måtte ha flere for å klare å koordinere drapene. Han svarte at Det er en folkerett å ha telefon!
For noe forbanna tøv. Innbiller han seg at kameraten borte i det britiske høy-risiko-fengselet får lov å ha telefonkontakt med omverden fra cella?
Det er ikke noe folkerett å ha telefon, og en ungdom som er plassert på en barnevernsinstitusjon for å komme vekk fra et kriminelt miljø burde selvsagt vært fratatt telefonene. Og noen burde spurt hvorfor han måtte ha tre telefoner, og hva han drev med når han knottet på de hele tiden. Tatt telefonen og kontrollert hva han holdt på med. Det var en ungdom langt under myndighetsalderen som de var satt til å ivareta.
I stedet kjørte de han rundt så han kunne hente telefoner og penger for å ha medvirket til drap – uten at de stilte spørsmål om hva de skulle være med å hente, og hvorfor.
Her må det da være noe som har sviktet fundamentalt.

Vi, som samfunn, legger barnevernstiltak ut på anbud, og fører liten eller ingen kontroll med de som vinner anbudet.
Hvor fikk vi ideen fra at billig er bra? Hvem tror at markedskreftene er de kreftene som er best egnet til å få skakkjørt ungdom på beina igjen? Det er så ulogisk at jeg kan ikke fatte hvem som kan ha slike ideer.
Eller jo, jeg vet jo det. Det er partier som Frp som tror markedskreftene kan løse alle problemer.

Eller kanskje er de ikke så naive. De gir bare faan. Det er jo skakk-kjørte ungdom ikke sant? Gjerne med minoritetsbakgrunn. Annen-rangs borgere i Frps tankegang. I det minste hos mange i det partiet.

Frp er flinke til å skrike opp om Svenske tilstander. De er ikke like flinke til å se at deres egen politikk er med på å legge til rette for de tilstandene de advarer mot.
En egoistisk politikk som bygger på individets rett mer enn fellesskapstanken.
En politikk som får 15 år gamle gutter til å tro at det er en folkerett å ha telefon.
En politikk som gjør at det føles helt greit å styre andre som brikker, få andre til å begå alvorlig kriminalitet for selv å kunne avansere i det kriminelle miljøet.
Frp folk er alltid opptatt av rettighetene sine, men sjelden like opptatt av at med rettigheter følger det og plikter.
Gjør din plikt, krev din rett het det en gang i tiden. Nå heter det bare krev din rett.

Solidaritet og samhold er på vikende front.
Det er ok å investere i atomvåpen, bare profitten en høy nok. Det er ikke så nøye med om barnevernstiltak virker etter hensikten, bare de er rimelige nok.
Er det flere en meg som ser at dette er en utvikling som går i helt feil retning?

Begynte ikke Jens Stoltenberg å se litt gammel og sliten ut?  Kjerringa satt og så på Debatten på NRK torsdag kveld. Han var ikke like ung og vakker som den gang han sto i heisen på Folkets hus sammen med Kjerringa og venninna hennes en gang på 8o-tallet.

Nå så muligens ikke Kjerringa og venninna like freshe ut som på 80-tallet heller, men det hadde ikke så mye med saken å gjøre. De pleide ikke sitte på TV å se viktige og belærende ut.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Utseende har lite å si for evnen til å styre pengene våre. Men oftere og oftere hadde Kjerringa tatt seg i å tenke at det kanskje ikke var så smart av Jonas å ansette bestekammeraten Jens som finansminister. Han virker mer og mer sliten og demotivert for hver gang han dukket opp på skjermen. Litt sånn lei. Som om at tilværelsen som finansminister er en litt kjedelig tidtrøyte han gjør fordi det er ventet av han. Alle vet jo at han er best. Det var jo rene Halleluja-stemningen da han ble hentet til stillingen.

Kjerringa ristet på hodet. Hun hadde ikke kommet med et eneste Halleluja.
Vel var det greit å få skifta ut Vedum. Han hadde jo bevist mer enn en gang at han ikke var helt stø i matematikk. Men hun var usikker på om det virkelig var Jens som var den rette for jobben.

Kanskje var Kjerringa urettferdig mot Jens, tenkte hun etter å ha googlet litt.. Han var ikke så gammel. 67 år. Det er jo ingen alder i våre dager. Samtidig er det en alder hvor mange trer ut av arbeidslivet. Det var kanskje en idé for Jens og.

Kjerringa hørte noen tidligere i uka lanserte han som Arbeiderpartiets statsministerkandidat ved neste stortingsvalg. Hun tenkte da straks at selv om det tynnes i rekkene i Arbeiderpartiet, medlemstallet er synkende,  må de da ha bedre kandidater enn livstrøtte 70-åringer?

For det er nettopp slik Jens fremstår synes Kjerringa. Som livstrøtt. Som om engasjementet er borte. Når han nå og mener at etikk kan vike for profitt, ja da mener Kjerringa at det er på tide med en utskiftning.
Eller det er i grunn ikke så overraskende at Jens har slike tanker. Han har vel snakket varmt om å investere i atomvåpen siden han var generalsekretær i NATO og fikk mange gode venner blant lobbyistene for våpenindustrien.

Det er nok lite trolig at Jonas vil bytte ut Jens mot hans vilje. Så hvordan få Jens til å ønske å gå av?

Thorvald Stoltenberg, faren til Jens, trakk seg fra regjeringen i en alder av 62 år i 1993. Thorvald gikk ut av regjering  for at sønnen hans, altså Jens, skulle kunne tiltre som statsråd. Ettersom grunnloven § 12 fastsetter at far og sønn ikke kan sitte i regjering sammen var det ikke plass til dem begge.
Mon tro hva barna til Jens driver med, og om noen av de har lyst på en statsrådspost?

Datteren Catharina Stoltenberg er kanskje mer opptatt av musikk en politikk. Hun er den ene halvdelen av den elektroniske duoen Smerz sammen med Henriette Motzfeldt. Duoen vant Spellemannprisen i kategorien «Årets internasjonale suksess» i mars 2026.
Et ørlite håp har jeg dog om at hun har litt interesse for politikk. I fjor skrev hun en kronikk i Aftenposten sammen med førsteamanuensis Mats Stensrud. Catharina Stoltenberg. I kronikken slaktet de “skattelotteriet “Jens  Stoltenberg lanserte ut fra et statistikk-faglig ståsted.
Hva pappa-Jens sin kommentar var til at datteren kritiserte hans ideer var i følge DN Hun har ikke spurt meg om lov til det. 
Vel, Jens det er ikke slik at døtre på 33 år må spørre faren sin før de kommer med kommentarer. Såpass trodde jeg han hadde fått med seg. Mon tro hva de unge Stoltenbergene Catharina og sønnen Axel mener om å investere oljefondet i aksjer i atombombe-industrien? Det kan hende de i likhet med mange andre unge er litt mer betenkte enn NATO-pappa over den ideen.

Når Kjerringa tenkte seg om fant hun ut at det nok var lite trolig at Jens blir statsminister etter valget i 2029. Den statsministeren kommer nok fra et helt annet parti enn Arbeiderpartiet. Sylvi Listhaug var nok mer sannsynlig som statsminister, uten at Kjerringa følte seg noe mer beroliget av den tanken.
I sine neste betraktninger vil Kjerringa ta for seg hva hun tenker om Sylvi, rever og svenske tilstander.
Følg med på denne bloggen også denne helgen.

Er det noe jeg virkelig liker så er det interiørblad. Og spesielt koselig synes jeg det er å sitte å bla i magasiner med julepynta hjem. Få noen ideer, både til pynt, gaver og mat.

I går ble et slikt magasin med hjem fra Kiwi. Det var et slikt to-for-en pakke. Så jeg fikk to magasiner med jul.
Det ble kosestund med kaffekopp og blader når jeg kom hjem. Og ja, jeg fikk noen ideer.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dette var et dansk magasin (eller to danske magasin, da) med mer fokus på hva man kunne kjøpe enn DIY prosjekt, og ikke en eneste mat- eller kakeoppskrift. Mange fine julehjem var det, og noe var jo laget, eller man kan klare å lage noe lignende.

Nå nærmer det seg den fine tida! I år skal det bli skikkelig jul i Drømmehuset. Det ble litt sånn halvveis i fjor.
Men i år, i år er jeg virkelig motivert for å lage jul.

LÆRER POLITIANMELDT. 

Overskriften lyste i mot meg da jeg klikket meg inn på lokalavisa i morges. Saken er kort fortalt. Det var uro i et klasserom på den videregående skole. Det ble et basketak mellom en elev og læreren hvor eleven havnet liggende på gulvet med læreren over seg. Om eleven ble lagt i bakken eller om læreren mistet balansen og landet på gulvet med eleven under seg er usikkert, til tross for at hendelsen er filmet av medelever.
Eleven og foresatte har anmeldt læreren til politiet som nå etterforsker saken.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg aner ikke hva som skjedde. Jeg var selvsagt ikke i det klasserommet.
Både elever og lærere finnes i mange ulike variasjoner. Men jeg merker meg at ledelsen ved skolen ikke har tatt læreren ut av hans vanlige arbeid. Det tyder vel på at de ikke anser gjentakelsesfaren som så veldig stor? Skoleledelsen ønsker vel ikke å ha en lærer som er som en tikkende bombe og utøver vold mot elevene i tide og utide vandrende rundt på skolen?

Lærere opplever mindre respekt fra elever og foreldre.
– Krever at skolen skal «fikse» elevenes innsats

Denne overskriften dukker opp når jeg sjekket neste nettavis, Aftenposten.
Lærerne opplever at elever og foreldre kommuniserer på mindre høflige måter og viser mindre tillit til læreres faglige skjønn enn tidligere. De forteller også om mer stress og uro og mindre motivasjon blant elevene.
Dette kommer frem i den norske delen av en OECD-undersøkelse som publisertes i går.

Vi bruker mye mer tid på å få elevene inn i elevrollen, så de forstår at de skal være på skolen for å lære og må gjøre en innsats selv.

Sitatet er fra en ungdomsskolelærer i Stavanger. Jeg leser setningen og tenker få elevene inn i elevrollen…  Når du har kommet så langt som til ungdomsskolen burde du kanskje begynne å fatte hvorfor du blir sendt av gårde til skolen hver dag. At dette ikke er barnehagen, og at det forventer en innsats fra deg og.

Den samme læreren har fortalt at lærerne blir lesset ned av meldinger, krav og forventninger fra foreldre. Som beskjed om at læreren må påse at poden husker å ta på seg jakke når han går ut.
Jeg har hørt lignende historier fra lærere jeg kjenner.
Er det for mye å forvente at foreldre har lært barna å kle på seg jakka selv når ungdommen har nådd ungdomsskolealder?

Jeg er fullstendig klar over at samfunnet utvikler seg, og at det er en evighet siden jeg gikk på skolen. Men verden har ikke blitt enklere, kravet til gode samfunnsborgere har ikke blitt lavere enn da jeg vokste opp.
Er det for mye å forvente av ungdommen at de har forstått hensikten med skolen og har lært å kle på seg selv når de begynner å bli en 14-15 år gamle?

Mamma var rimelig oppgitt over at jeg og søsteren min la lua i sekken så fort vi var kommet ut av syne fra stuevinduet når vi gikk på ungdomsskolen, men jeg tror aldri hun vurderte å ringe læreren for å be han påse at vi hadde lua på i friminuttene. Jeg tror ikke hun så på det som lærernes oppgave, men som noe hun hadde ansvaret for å få oss til å forstå at var smart.
Antakelig ristet hun bare oppgitt på hodet over at vi heller ville fryse ørene røde og få øreverk enn å bli sett med lue.

Det er noen år siden ungene mine var i skolealder.
Jeg tenker etter. Det var i grunn relativt sjelden vi som foreldre tok kontakt med skolen for andre ting enn meldinger i meldingsboka som at barnet ikke var på skolen dagen før da det var sykt, eller at de hadde tannlegetime i løpet av dagen og ble borte fra undervisningen. Skole-hjem-samarbeid ble stort sett utøvet i de faste konferansetimene.

Det er ikke alle lærerne jeg har hatt gjennom mine år i skolen som var like dyktige. Noen hadde vi elever mye å utsette på. Det var sjelden vi fikk medhold i vår kritikk hjemme. Eller de forsto oss, men ba oss vel mer leve med det. Gjøre vårt beste.
Sånn var det og når mine unger klaget over håpløse lærere.

Jeg er ikke konfliktsky. Når det har vært på sin plass har jeg gitt tydelige tilbakemeldinger til skolen på en saklig måte. Lærere og skole er ikke uten feil.
Men å lære ungene mine å kle på seg, samt forstå hensikten med skolen, ja det har helt klart vært en del av foreldreansvaret.

Tåka lå fremdeles over boligfeltet da jeg gikk fra Drømmehuset i går morges. Klokka var vel rundt 10.
Jeg hadde hørt på nyhetene ar Frp fosser frem, og er Norges desidert største parti.
Videre at Donald ser ut til å ha glemt avtalen han signerte med Grønland og Danmark, og nå vil ha Grønland likevel. Og det som kanskje gjør meg mest sint, at kriminelle feiginger rekrutterer barn til å utføre de drapene de ikke har mot og baller (unnskyld språkbruken) nok til å gjøre selv. Jeg trengte å lufte hode!

Det ble en tur på drøye tre kilometer på Hensmoen. Et turområde rett ved Drømmehuset som jeg bruker alt for sjelden.

I løpet av turen fant jeg ut at Donald og Grønland har jeg liten innflytelse på.
Jeg trøster meg med at Donald er en gammel mann. Det er ikke sikkert han sitter perioden ut. Roosevelt døde av en hjerneblødning, Harding døde av hjerteinfarkt, Taylor døde av en betennelse i fordøyelseskanalen og Harrison døde av tyfoidfeber.
Det er ikke alltid det har vært nødvendig med et attentat for å bli kvitt en president før tida.
Det er lov å håpe!

Feigingene som lokker barn til å gjøre drittjobbene for seg fordi de ikke tør å gjøre de selv, er et problem det nok ikke finnes en lett løsning på.
Det å ikke sende sårbare barn og unge til private barnevernsinstitusjoner som rekrutterer sine ansatte fra det kriminelle miljøet kunne være en fornuftig start.

En tur i skogen gjorde godt.
Jeg tenkte at hvorfor drar jeg så mye til Eggemoen og Kilemoen når jeg har Hensmoen rett utenfor døra?
Jeg gikk her mye da vi akkurat hadde flyttet hit, så ble jeg litt lei av å tråkke de samme stiene hele tiden, men nå kan jeg kanskje ta opp igjen turmålet en stund. Det er jo fint her og. Tåka lettet, og det ble en nydelig dag.

Det er ikke slik at verden blir rosenrød av å traske en tur i skogen, men det gjør noe positivt med sinnsstemningen. På slike dager som i dag er det jo så nydelig. Høstfarger, tåke som langsomt letter, sol og blå himmel.

Jeg drev på litt i min forsømte hage etter at jeg kom hjem. Man må benytte slike dager til utteaktivitet. I morgen er det spådd påfyll av regn.

Fikk med meg på likalnyhetene i ettermiddag at min gamle arbeidsplass Vestre Viken HF ser ut til å styre mot et underskudd i år på en milliard. Eller det var vel en milliard innen utgangen av denne måneden økonomidirektøren ble sittert på. Da kan man vel anta at det blir på rundt 1,2 milliarder innen årets slutt. Å snu et underskudd på en milliard i løpet av et par måneder er utopisk. Som vanlig er det på gulvet og nær pasientene innsparingene dkal tas. Min tidligere tillitsvalgtskollega var på radioen og forsøkte å firklare hvor urimelig det er. Føler med de tillitsvalgte og det de står i. Ja, og alle ansatte som må løpe fortere, jobbe smartere og alle de andre idiotiske formuleringene høytlønnede direktører og konsulenter lirer av seg.

Det er ikke bare direktører i helseforetakene som lirer av seg mye dumt. Det gjorde også den statssekretæren som sto på Debatten fra tirsdag og prøvde å forklare at lønnsnivået på lederlønningene i statseide selskaper egentlig er moderat, når all statistikk tilsier noe helt annet. Sjelden har jeg hørt noen ro mer i et TV-studio. Det var nesten så noen burde gitt henne poengsmotor.

Så og Brennpunkt-dokumentaren om disse kriminale nettverkene dom hyrer ungdom med utfordringer til å være drapsmenn fordi. Den gjorde inntrykk, og gjorde meg forb… Snakk om kyniske jævler!

Avsluttet kvelden med en episode av LIS. Skildringen av sykehusmiljøet virker avslappende på meg.  Greit å roe ned engasjementet før jeg krøp til køys.

I går var virkelig en dag i slow-motion for denne kjerringa. Det er ofte det etter noen aktive dager, spesielt når regnet siler. Eller når jeg antar at der silregner. Da jeg gikk og hentet posten var det bare lett yr. Grå og rå luft var det, og det kjentes på kroppen.

Brukte mye tid ved tastaturet med et pledd over skuldrene og en tekopp ved min side. Ble og en god strekk under et pledd på sofaen. Ikke akkurat en av de mest innholdsrike dagene. Slike dager er og en del av hverdagen. Prisen jeg må betale for at jeg andre dager kan leve et litt mer hektisk liv. Et liv mer likt det livet jeg levde før, det livet jeg elsket.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg skriver ikke dette for å sutre, eller for å få medfølelse. Mer for å prøve å forklare at hvis man ser meg engasjert og aktiv, for eksempel i et politisk møte, så er jeg ikke like energisk hele tiden. Det kommer en dagen derpå hvor formen er langt mer laber.
Noen som ser meg på slike dager, eller opplever at jeg sier nei til avtaler fordi jeg er sliten mener at jeg kanskje burde trappe ned på politikken, Ikke engasjere meg så mye når det tapper meg for energi.
Slik tenker ikke jeg. Engasjementet og det å kunne delta er så viktig for meg at det å ha noen litt roligere dager i etterkant er en pris jeg helt klart betaler.

I går kveld ble det noen episoder av LIS, mens jeg drømte meg litt tilbake til en tid som er forbi. Det hender jeg savner det pulserende livet ved et sykehus.

Dette var i går.
I dag skinner sola.
En rolig tur i skogen er første punkt på programmet.

Det regnet da jeg sto opp i morges. Det hadde jeg funnet ut før jeg åpnet øynene. Kroppen er ekstra stiv og vond på morgenene når det er våt eller rå luft.
To litt slitsomme dager på rad. Søndag var søstrene og jeg og ryddet i barndomshjemmet. og i går var dagen viet til politikk. Jeg kjente på hele meg at dette måtte bli en dag som går i rolig tempo. At det var en regnfull dag med rå luft forsterket bare den beslutningen.

Jeg sto opp. Mens dagslyset langsomt kom satt jeg inntullet i pledd med en stor tekopp og oppdaterte meg på nettaviser og sosiale medier.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det som fenger interessen min mest er kanskje ikke overraskende sykehjem. Hvor skal det bygges? Eller i denne fasen kanskje mest, hvor skal det ikke bygges. Hvilke tomter skal være med videre, og hvilke ikke?

Siden denne bloggen gjenspeiler tankene til denne kjerringa, du har faktisk klikket deg inn på Kjerringtanker, og disse tankene for tiden kverner mye rundt valg av sykehjemstomter har jeg nå tenkt å redegjøre litt om denne saken. Er den ikke av interesse for nettopp deg, klikk deg videre. Det er nok av ting å lese på nett.

Noen lokale lesere er muligens spent på hva denne kjerringa mener, men jeg har helt ærlig ikke bestemt meg for hvilke tomtealternativ som er mitt foretrukne. Heller ikke hvilke jeg ønsker å ha med videre i prosessen.
Vi skal og ha et medlemsmøte i Rødt hvor vi hører hva medlemmene mener. Det er og førende for hva og hvordan vi to i kommunestyret vil votere.
Når det er sagt har jeg jo gjort meg en del tanker. Men først en presentasjon av de 9 alternativene.

Jeg begynner med de tre områdene kommunedirektøren har innstilt på at man skal gå videre med.
Den ene er tomta vil jeg kalle Kefas-tomta-pluss. Det er i området du ser på bildet over. Ikke helt dekkende, men det beste jeg fant i arkivet mitt.
Noen husker sikkert at jeg har skrevet mye om Kefas-tomta tidligere. Det er ei tomt kommunen kjøpte i 2023. for litt over 7 millioner uten helt å ha noen konkret plan for hva vi skulle bruke den til. Så har vi til nå brukt noen millioner på å rive bygget som sto der. Nå er siste vedtak at vi skal bygge en midlertidig park der i påvente av at vi får råd til å bygge noe man kaller Innbyggernes hus.
Kefas-tomta-pluss er denne tomta pluss omliggende tomter som kommunen alt eier.
Tomta ligger midt i sentrum, men og rett ved hovedgjennomfartsåra gjennom byen. Tomta er så liten at det må bygges i høyden.

Jeg har ikke noe optimalt bilde av alternativ to heller. Det er et området som kaller Øya. Det er en gammel sagbrukstomt som ligger ved fossen i byen. Fra der jeg står å tar bildet over og liksom nedover og mot høyre i bildet.
Dette området ligger og midt i sentrum.
Tomteområdet er under utvikling, og eies av en privat aktør.
Hvilken privat aktør er i grunn uvesentlig, men det er han med hjerte for byen…

Det tredje alternativet kommunedirektøren ønsker å gå videre med er dette området her. Det omtales som Hønefoss nord i saksfremlegget.
Ei tomt som i dag vel er ei industritomt rett ved jernbanen og kornsiloen. Den ligger langs “byaksen”, altså gjennomfartsåren gjennom byen, men ikke så tett opp i veien som Kefas-tomta pluss, slik jeg har forstått det.
Også denne tomta er privat eid.

Så kommer vi de som kommunedirektøren har merket med gult. Han vil ikke ha med de i videre utredning, men de oppfyller mange av kriteriene vi har vedtatt.
Det første jeg vil presentere er kort og greit Klækken hotell. Eieren av Klækken vil omgjøre hotellet og området rundt til sykehjem.
Klækken ligger noen kilometer utenfor byen.

Så har vi Tandbergmoen, også en “gul tomt”.
Bildet viser mye landbruksområde, men det er ikke på dyrket mark det er tenkt bygget.
Det ligger nær sentrum, men utenfor det definerte sentrumsorådet. Det ligger og like ved sykehuset. En faktor mange synes er vesentlig. Privat eid.
Og ja det er i tilknytting til et boligområde i utvikling. Ikke så ute i ødemarka som det kanskje kan virke på dette bildet.

Det tredje området som er merket gult har jeg dessverre ikke noe bilde av.
Det ligger på den nedlagte militærleiren Hvalsmoen. Rett utenfor Hønefoss sentrum.
Privat eid.

Så har vi de tre tomteområdene som kommunedirektøren har merket med rødt. Altså dårligst egnet.
Der har vi Gullerudmarka. Bildet over er tatt i Gullerudmarka, men ut fra kartet på et litt annet område enn der man tenker sykehjem:
Det ligger i likhet med Klækken utenfor sentrum, og eies av samme mann som eier Klækken.

Så har vi tomta til Hønefoss sykehjem. Tomta som helt frem til for ett år siden skulle bygges ut til sykehjem.
Denne tomta eier kommunen. Det har vært sykehjem, hvilehjem etc der i over 100 år. Siden 1919 hvis jeg ikke husker feil.
Nå er den tomta plutselig lite egnet som sykehjemstomt. Mest fordi den ikke gir mulighet for å bygge så mange plasser som vi trenger.
I de forrige planene skulle vi bygge to sykehjem.

Den siste tomta er ei tomt i randsonen til sentrum på Tolpinrud. Det området har jeg ingen bilder av i arkivet mitt. Den er privat eid, og har ikke utvidelses muligheter. Den ligger og tett ved jernbanesporet.

Kommunedirektøren går altså for Kefas-pluss, Øya og Hønefoss Nord.
Eldrerådet går for Hønefoss Nord og Hvalsmoen.
Pensjonitpartiet har vedtatt Ingen omsorgssenter mellom bruene. Noe som utelater Kefas-pluss og Øya har jeg hørt.
Vi i administrasjonsutvalget pekte ikke på noen tomter, men vektla at de ansatte skal være tett med i prosessen.

I går var det møte i Hovedutvalget for Miljø og Areal.
Der sa Høyre at de går for Øya, Hønefoss Nord og Hvalsmoen.
Arbeiderpartiet sa at de vil ha med Hønefoss Nord og Tandbergmoen videre. Ikke øya og Kefas-pluss.
INP og Frp går for Hønefoss Nord, Hvalsmoen og Tandbergmoen.
Sp vil i følge avisen, og også hva jeg ha hørt ha med hele seks alternativer. De ønsker å ha med Klækken videre. Hvilke andre er jeg usikker på. Det sier avisen ikke noe om, og jeg har ikke sett på møtet inne på web ennå.
SV har og en representant i hovedutvalget, men det står ikke i avisen hva de mente.
Hovedutvalget for Miljø og areal vedtok etter avstemning å gå videre med Hønefoss nord, Hvalsmoen og Tandbergmoen.

I dag er saken oppe i Hovedutvalget or Helse, omsorg og velferd . Det blir spennende å se hva partiene mener i det utvalget. Om de mener det samme som de mente i går.

Opp i alt er det jo 6 eiendomsbesittere som ønsker å utvikle tomteområdene sine, lobby-virksomheten er sterk fra mange av aktørene. Det skrives i avisen. Folk tar kontakt med oss politikere. Det skrives leserinnlegg, debatten foregår på sosiale medier og ikke minst i kommentarfelt..

Utrolig gøy å følge med på. Og nei, jeg har ikke konkludert i hva jeg mener. Og de tankene jeg har i saken holder jeg enn så lenge klokelig for meg selv.

(Så langt kom jeg i innlegget mitt i morges. Da ringte telefonen. Det var noen som ville fortelle meg hvor bra ett av alternativene var. Sånn er det å være lokalpolitiker for tiden.)

Etter at denne bloggen har vært full av underholdende (?) krim i helga startet jeg mandagen med et innlegg om krigsfare og bombemål. Noen klikket seg inn på innlegget, forventet lett underholdning, og fikk servert verdenssituasjonen og krigstrussel til morgenkaffen. Overgangen ble litt brå. Innholdet var langt fra det man forventet

Slik har denne bloggen alltid vært, og kommer nok alltid til å være. Man skal ikke vite hva som venter når man klikker seg innom. Her kan man finne alt fra tull og tøys til alvorlige samfunnsspørsmål, fra interiør til historie – og ikke minst kirker.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Bloggen heter Kjerringtanker og skal gjenspeile nettopp det. Tankene til denne kjerringa. De veksler mellom tull og alvor, gjerne relativt raskt.

I helga har mye av tankevirksomheten dreid seg om denne krimmen som har rullet og gått her på bloggen. I dag har tankene i stor grad dreid seg om politikk.

Jeg dro fra Drømmehuset halv ni i dag morges. Det var så tidlig at jeg for første gang i høst måtte skrape bilvinduene fri for is.
Hadde et møte på Rådhuset klokka 9. Ekstra-møte i administrasjonsutvalget angående siling av sykehjemstomter. 9 tomteinspill skal reduseres i antall før noen utredes videre. Kommunedirektøren har kommet med  innstilling på hvilke tre han mener vi skal gå videre med. Nå er saken på vandring i diverse råd og utvalg. Møtet jeg deltok på i dag var administrasjonsutvalget. Etter at saken har vært gjennom alle råd og utvalg skal det vedtas i kommunestyremøtet 5.11 hvilke forslag vi skal gå videre med. Jeg tipper det blir flere enn tre. Dette er en sak som debatteres heftig på Ringerike nå.

Etter møtet unnet jeg meg en kaffe-latte mens jeg studerte bylivet. Gjorde noen ærend, og tok en liten sveip for å se om jeg fant noen julegaver. Greit å fordele slikt litt ut over året.

I kveld var det medlemsmøte i Rødt med besøk av Elisabeth Thoresen fra AAP-aksjonen. For ei kunnskapsrik dame. Temaet vi hadde bedt henne snakke om var Fattigdom blant syke og uføre.  
Det var utrolig interessant å høre Elisabeth snakke om et tema hun har utrolig mye kunnskap om.
Samtidig blir man oppgitt og sint over systemet.
For meg var det i grunn også litt ille å bli dratt tilbake til den tiden jeg selv var på AAP.  Jeg husker hvor frustrerende det var å føle at jeg hele tiden måtte bevise at jeg virkelig var syk. At alt jeg gjorde ble feil Jeg klarte jo å skrive en saklig klage til NAV, da kunne jeg ikke være syk. Jeg skrev på Fb at jeg gikk tur, og ble redd for at det kunne bli brukt mot meg av Nav… Jeg var politisk aktiv, men det at jeg orket gå på ett eller to møter i måneden viste jo at jeg ikke var syk..

Elisabeth Thoresen sa at flere opplevde at de ble friskere når de ble uføre, fordi da kom de vekk fra AAP. Jeg tenkte at slik var det jo for meg og. Når jeg ble ufør var det på mange måter et nederlag. Jeg ønsket jo å jobbe. Men siden både arbeidsgiver, lege og jeg selv for lengst hadde innsett at jeg ikke hadde helse til det, føltes det å få innvilget uføretrygd som en lettelse. Jeg var blitt trodd. Jeg hadde lov til å være syk uten å bli mistenkt for å være en latsabb og unnasluntrer,

Dette har vært en lang dag som langsomt har gått over i natt.
I morgen vet jeg at jeg må ha en rolig dag. Samle litt krefter etter to litt slitsomme dager.
Hva jeg blogger om i morgen vil tiden vise. I helgen var det krim, I dag politikk. I morgen kan det fort være noe helt annet.

De som følger denne bloggen har ofte lest om mine turer på Eggemoen. Dette flate turområdet rett utenfor Hønefoss er nok et av de turområdene jeg bruker mest. I luftlinje er det vel en 3-4 km mellom Drømmehuset og Eggemoen, selv om jeg som regel tar bilen når jeg drar dit.

Eggemoen er en nedlagt militærleir. Noe forsvars-aktivitet er det imidlertid igjen på moen. Innerst i veien der bilen min står ligger forsvarets primære militære satellittkommunikasjonsstasjon.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Denne “lyttestasjonen” på Eggemoen, 3-4 km fra Drømmehuset, har nå dukket opp i en ukrainsk analyse der ukrainske eksperter har sett på norske sårbarheter ved en eventuell krig.  Analysen har fått navnet «Slaget om Norge» og den lister opp en rekke norske nøkkelressurser og sårbarheter fra nord til sør.   I en liste over norske bakkestasjoner for rominfrastruktur som ukrainerne mener kan være bombemål står Eggemoen.
Det føler jeg langt fra betryggende.

Den mest sannsynlige formen for russisk aggresjon mot Norge vil ikke være en bakkeoffensiv i Finnmark eller et sjøslag om Svalbard. Det er langt mer sannsynlig at Norge vil bli trukket inn i en konfrontasjon mellom Nato og Russland der slaget vil utkjempes på flere domener; i lufta, til sjøs, på havbunnen – uten at russiske styrker trenger å sette foten på norsk jord er konklusjonen i den ukrainske analysen.

Den ukrainske analysen peker på et mulighetsvindu sett med russiske øyne. Det er perioden fra nå til 2029. Vestlige etterretningstjenester har pekt på dette som et kritisk vindu og uttalt at det kan friste Russland til å teste Nato-samholdet og artikkel 5-klausulen.

Norske eksperter undres på om Kina og Russland har begynt å se et større handlingsrom for militære virkemidler siden NATO knirker litt i sammenføyingene på grunn av Trump.  Når vestlig etterretning snakker om perioden 2026 til 2029, så sammenfaller det med hva som er igjen av Trumps presidentperiode.

Det er ikke først og fremst turområdet mitt jeg er engstelig for at skal bli ødelagt. Jeg kommer ikke til å slutte å gå tur på Eggemoen, og ser ikke på det som en overhengende fare for å oppleve bombing om jeg går tur der.
Det jeg ikke liker er at internasjonale analyser peker på nabolaget mitt som et mulig bombemål for en krig som mange føler at vi står på randen av. Det får meg til å føle på utrygghet. Ikke sånn i det daglige, men sånn langt bak i tankene et sted. Eller kanskje ikke så veldig langt bak i kjerringtankene.
Det skal ikke mer til enn litt høy og uvanlig flydur til før jeg rynker panna og tenker Hva var det?

Konstabel Andersen er blitt kalt tilbake fra havgapet i sør-vest. Politisjefen mente det var feil bruk av ressurser å ha politibeskyttelse av en kvinne som vandret fra en av hans sprekeste politimenn. Hun ville sikkert og klart å stikke av fra en eventuell drapsmann. Dessuten var det ingen håndfaste bevis på at Vibbedille virkelig var i livsfare.
Nå satt konstabel Andersen ved skrivebordet og skulle summere opp alt man hadde funnet ut i saken. Politimesteren hadde satt en frist til soloppgang mandag morgen. Da måtte saken være løst, hvis ikke ville den bli henlagt.
Det var jo ikke de helt store tap for samfunnet at ei uføretrygda kjerring var blitt knerta. Riktig å bruke ressursene på de viktige folka…. eller var det omvendt? Viktig å bruke ressursene på de riktige folka? Samme det.
At Allan også hadde blitt drept var litt mer trist. Han jobbet jo og betalte skatt.
På den andre side slapp politimesteren og samfunnet unna en del reklame og blåmandager ved at det ble stille fra den kanten.

Konstabel Andersen ville løse saken. Han likte ikke å ha saker uløst, og han likte absolutt ikke tanken på at to mord han hadde etterforsket skulle bli henlagt. Han var politimann av den gode, gamle sorten, og mente at kjerringer og bloggkonger var like mye verdt som andre mennesker, og fortjente å få drapene sine oppklart. Heldig for konstabel Andersen slapp han å jobbe hele natta. For klokken 20.52 ble riktig løsning postet i et kommentarfelt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En eller flere utenfor bloggblokka, og som vil kvitte seg med alt, hm? 🤔 Kanskje det er Egmont som eier? De har vel noe opprydding iblant har jeg lest 🧐 Og support har vel vært litt fraværende.

Gratulerer Hanne Beate!!   Du vil få en liten premie i posten.

Målet mitt med denne krimmen var å skape litt liv her inne. Og ja, jeg har i det minste klart å få mange sidevisninger til egen blogg. Over 900! Det er det lenge siden jeg har hatt.
Jeg hadde skrevet de to første kapitlene og hadde bestemt meg for hvem som var de skyldige. Hvem som ønsket å ta rotta på oss bloggere. Og så håpet jeg at historien kunne utvikle seg litt ut fra hvilke ideer jeg fikk fra kommentarfeltet.

I kapittel 1 slo jeg fast at kokken og kaninen ikke var morderne. Jeg tror alle som har fulgt denne bloggen en stund forstår hvorfor.

I kommentarfeltet til kapittel 1 bedyret Allan og Persillebladet sin uskyld. Og den kommentaren fra Persillebladet om å kverke edderkopper uten anger har jeg hatt på blokka og virkelig lett etter rett sted å putte inn.

Kapittel 2 bygger på et blogginnlegg fra Mette Josteinsdatter. Det passet så utrolig godt inn i den litt mystiske stemningen jeg ønsket å lage. Jeg kontaktet Mette og spurte om lov til å bruke diktet henne i en krim, og fortalte henne at hun ikke kom til å være verken offer eller morder.

Kapittel 3 handlet da om Mette, og om Allan, Siden hans kommentar på kapittel 1 helt klart måtte med. Det var jo et rop om å bli dratt inn i historien.

I kommentarfeltet til kapittel 3 begynner Solliv  og Hanne Beate å si at det må være noen som vet hvor Kjerringa bor. Og at Allan jo har gitt meg en pris en gang.

Kapittel 4. var hjemme hos Allan. Kapittel 3 la jo opp til en tur dit etter Allan sin kommentar til kapittel 1.

Kapittel 5 undersøkte  spekulasjonene om hvordan Allan visste at Kjerringa var drept i Drømmehuset. Viktig å avklare etter Solliv og Hanne Beate sine funderinger i kommentarfeltet til kapittel 3.

I kommentarfeltet her ble teorien om Hanne Beate som morder lansert, av Frodith. samtidig som Solliv mente Vibbedille var uskyldig. Hun hadde heller drept meg med en strikkepinne.  Fiffi.

I kapittel 6 oppsummerte jeg litt, og drepte Allan. Litt mer spenning – og forvirring måtte til. I tillegg ville det forsterke inntrykket at det var et angrep på oss bloggere, håpet jeg.

I kommentarfeltet her lanserer Solliv seg selv som morder. Sprekt.
Samtidig ble visst mistanken mot Vibbedille skjerpet.

I kapittel 7 som ble skrevet litt i hastverk i dag morges. Prøvde jeg å slå fast at det ikke var en blogger som var skyldig.

I kommentarfeltet forsterket det mistanken mot Hanne Beate og  Frilufts-Heidi Tror det hadde noe med at jeg skrev at Andersen kanskje burde reist østover.

Så i kapittel 8 som jeg postet i ettermiddag. Her brukte jeg et avsnitt fra et blogginnlegg inne på bloggen til Allan til å hinte om at noen ønsket å utslette oss alle. Altså hele åndseliten som jo er oss i bloggblokka.

Det var det som skulle til for at Hanne Beate klarte å løse gåten. Gratulerer nok en gang

Som dere ser har vi i bloggblokka skapt denne historien sammen. Dere har kommet med gode innspill i kommentarfeltet som jeg har bygget videre på.
Jeg synes det har vært gøy, selv om jeg i dag ikke har hatt så god tid på å finpusse på de siste kapitlene som jeg hadde håpet.
Takk alle sammen for den moroa dere har gitt meg med å prøve å skru denne historien sammen basert på noen få stikkord jeg hadde i hodet og alle de mange kommentarene dere har bidratt med.