Årets første bilde av rognebær. Det kommer nok flere. Jeg liker motivet. Oransje bær, løv i grønt, gult og kanskje litt brunt, knall blå himmel.
Det er ingen tvil. Høsten nærmer seg, selv om jeg holder hardnakket på at det er sensommer helt til vi skriver september. Det er over en uke igjen med sensommer.

Terrassedøra står oppe. Lufta som kommer inn nå på morgenen, klokka er knapt 11 når jeg skriver dette, er skarpere nå enn den var i juli. I morges da jeg dro ut med hudene var det dugg på bilvinduene. Om litt må vi skrape is, men den tanken skyver jeg bestemt vekk. Det er sommer fremdeles sier jeg!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hvorfor holder jeg så krampaktig på denne sommeren?  Jeg elsker jo høsten.
Denne sommeren har ikke  vært min sommer. Den ble absolutt ikke slik kg hadde tenkt. Det gjør ikke noe at den dart er over. Livet hår videre. Jeg ønsker høsten velkommen.

Bildet tok jeg i sted da hundene og jeg var ute på tur. Et par kilometer før klokka 10 er jeg fornøyd mef. Kanskje ikke lengden i seg selv, men det går ikke fort med disse to gamle hundene. Det må snuses godt gor hver eneste meter. Spesielt når vi går turer vi sjelden går. Jeg lar de snuse. Det er deres tur. De må få lov å bestemme pausene.

Nå har jeg tenkt å ta meg en liten strekk på sofaen. Hviledag er det ikke det det heter? Mener at det er Gud selv som innførte det.  Men selv Gud har vel gått ut på dato nå. Hva skal det moderne menneske med han?

Nei, nå tar jeg den hvilen før jeg blir for filosofisk.