Vi hadde første frostnatt i natt. Så da var det på tide å høste inn resten av tomatene. Både de som har rukket å bli røde, og de som fremdeles er grønne. Det ble godt over 2 kilo med grønne tomater!! Nå funderer jeg på hva jeg skal bruke de til.
Jeg vet selvsagt at jeg kan legge de på ett brett i et solrikt vindu og se de bli langsomt røde, men det er da mer jeg kan bruke grønne tomater til. Mener jeg lagde marmelade ett år, og at den var ganske god til ost. Jeg får tenke litt i natt og så får vi se hva jeg finner på i morgen. Gode ideer mottas med takk!
For to år siden kom GGG og jeg over noen store, flotte eksemplarer av furuskjellpiggsopp. 4 kilo plukket vi den gangen. Det kan dere lese om i innlegget her. I fjor tok jeg og gikk i det samme området, og fant furuskjellpiggsopp på nøyaktig samme sted. Det kan dere lese om her. Så i går kveld da det nesten hadde begynt å mørkne tok jeg med meg hundene og gikk til nøyaktig samme sted og hentet hjem soppen “min”. Også i år ble det en stor kurv med sopp. Så nå skal det lages soppsoya i år også!
Synes det er litt rart at soppen får stå i fred år etter år. Den er liksom ikke på et øde og bortgjemt sted, men midt i en av treningsrundene på Eggemoen. Folk vet tydeligvis ikke at de jogger forbi soppen svar på breiflabb. Flaks for meg som vet å nyttegjøre meg soppen.
Så nå er soppen kuttet opp, og lagt lagvis med salt i mellom. Om 6 dager er det klart for siling og videre bearbeiding. Blir spennende å se hvor mye det blir i år.
Det er Tove homecar traveling som er på plassen over meg på topplista. Det forventes vel da at det kommer et slags reisebrev også fra denne kjerringa. Jeg sukker. Jeg er ikke på reisefot. Absolutt ikke i Spania. Jeg sitter her i Drømmehuset og ser at det er et tykt lag is på bilvinduene på bilene på gårdsplassen. Det betyr vel at det har vært høstens første frostnatt. Det er 1 varmegrad ute nå. Det forteller meg og at trammen mest sannsynlig også har et tynnt lag is. Smart å huske på når jeg om litt skal ut med hundene. Den “fine kalde tida” er definitivt kommet. Dere husker hva jeg skrev om i går : De melder om snø.
Det at det har vært kaldt i natt betyr og at det er klart vær. Det betyr at alt ligger til rette for at dette skal bli en slik fin høstdag som jeg elsker. Det skal være sol fra klar himmel i hele dag og temperaturer opp mot 14 grader. Drøyer jeg litt her inne med tekopp og tastatur er nok trammen isfri før jeg skal ut.
Jeg studerer innlegget til Tove. Det er mange bilder av mat, drikke og sosialt samvær. Jeg tenker det er ikke så mye forskjell på Spania-turen til Tove og turen til Sverige som jeg hadde forrige helg. Det var og sosialt , god mat og godt drikke.
Riktignok varer turen til Tove lenger enn min lille helgetur til Sverige. Den inneholder og bading og strandliv. Det drev ikke vi med i Sverige. Men jeg hadde med meg badedrakt. Hadde fått beskjed om det i tilfelle vi skulle få lyst på å teste boblebadet på terrassen på lørdagen. Det fristet ikke. Det var regn og torden den ettermiddagen. Langt koseligere å holde seg inne i stua.
Bobil-livet jeg lenge drømte om frister ikke lenger. Det var jo sammen med GGG jeg ville oopleve Europa og Norge på den måten. Og da var det helt klart med GGG bak rattet. Skal jeg ut på tur alene, og det skal man ikke se bort fra at jeg kan finne på til neste år, blir det nok hotell. Det er den ferieformen som frister nå. Ting endrer seg.
I dag kom jeg over dette innlegget, og jeg tenkte med en gang på oss her på blogg.no. Vi er kanskje ikke de største influenser-stjernene, men vi er opptatt av langt mer enn å fremme økt forbruk. Relativt mange av oss er opptatt av naturen og vi ferdes mye i den. Så la oss bli de greenfluenserne forskerne etterlyser.
Når jeg klikket meg videre rundt på bloggen dette innlegget er hentet frem fant jeg et innlegg om et interessant forskningsstudie. Forskerne ved NIBIO har forsket på hvilke landskap folk egentlig fotograferer. Jeg begynte automatisk å tenke over hvilke landskap jeg selv pleier å fotografere. Forskerne fant ut at av de bildene de undersøkte hadde 30% svært synlige elementer fra norsk jordbruk, som låver, åkre. traktorer etc. Men det var ytterst få av bildene som var tagget med ord som som signaliserte jordbruk. derimot var natur en langt vanligere måte å tagge også jordbruksbilder på.
Jeg tenker at dette var kanskje ikke så overraskende. Selv jeg, bondedattera, har nok tagget bilder av åkre som det over her som natur og ikke som jordbruk.
Forskerne fikk meg til å tenke litt i dag. Kanskje et drt flere her inne som vil bli greenfluensere å være med å spre forskernes ved NIBIO sin forskning. Jeg tror mange her vil finne mye av forskningen interessant og kunne bidra med å spre den.
De meldte på radioen i dag at det har kommet snø på fjellovergangene. Både over Dovre og på Strynefjellet var det kommet snø. Buskerudsendinga melder at det også gjelder for Hol-Aurland.
Jeg kjenner jeg stivner litt til der jeg sitter med tekoppen. Nå kommer det. Snart vil snøen bre seg nedover fra høyfjellet og nærme seg meg sakte men sikkert. Snø, kulde, is og glatte veier. Jeg kan ikke si jeg gleder meg. Snømåking, glatte veier og fare for lårhalsbrudd bare jeg skal ut med hundene.
Det et bare å stålsette seg for det jeg vet kommer. Jeg krysser fingre og tær for at det drøyer en stund ennå her hos meg – og trøster meg med at om et halvt år mærmer vi oss påske. Da pleier det verste å være over….
I dag er jeg nummer to på topplista! Det gleder meg selvsagt, selv om nivået for å komme dit ikke er spesielt imponerende. 867 sidevisninger ville i “gamle dager” knapt løfte meg opp på øvre halvdel av lista. Likevel, jeg gleder meg faktisk over at jeg har godt over 800 sidevisninger helt uten juks. Har ikke postet i bloggens egen fb side en gang.
Men dette skulle handle om hviledager og hellighet. Vibbedille på plassen over meg på topplista sitt siste innlegg har tittelen Hold hviledagen hellig, sa de…. Vibbedille starter innlegget med å skrive at …akkurat det var det eg gjorde i dag! Men jeg har lest innlegget både en eller to ganger uten å finne et eneste snev av noe hellig.
Jeg forstår at hun har hatt en rolig søndag. Sovet lenge, kost seg ned barn og barnebarn, strikket og tuslet rundt i koseklær. En ordentlig hviledag. Det jeg ikke forstår er at hun hevder å ha holdt denne hviledagen hellig. Burde ikke hviledagen da inneholde noe hellig?
Hellig er noe som oppfattes som religiøst opphøyet og hevet over det verdslige og hverdagslige (profane). I vanlig språkbruk benyttes hellig også om spesielle opplevelser, eller om noe som oppfattes som verdifullt og utenom det vanlige.
Sitatet over er hentet fra Store norske leksikon.
Joda, tid ned barn og barnebarn er verdifullt, det går jeg med på, men om det og koseklærne er opphøyer og hevet over det hverdagslige synes jeg muligens er å ta litt hardt i. Så sjeldent er det vel ikke at hun koser seg sammen med barnebarnet?
Og det strikketøyet hun skriver om. Man skal ikke så langt tilbake i tid før det ikke var “lov” å strikke på søndager. Jeg tror mine bestefireldre født rundt år 1900 ville ha reagert på det. Man skulle ikke gjøre arbeid på helligdagen. Strikking ig annet håndarbeid ble sett på som arbeid.
Jeg er muligens ikke så streng på det med strikking. I dag ser vel det på mer som avkobling enn arbeid. Men jeg prøver fremdeles å holde søndagene som annerledes dager. Jeg henger ikke ut klesvask. Bruker ikke hageredskap eller verktøy som bråker. Som gressklipper eller elektrisk sag. Jeg styrer heller ikke med støvsuging, vindusvask eller de helt store husarbeidprosjektene påvsøndager. Nå som jeg er hjemme hver dag trenger jeg ikke det.
Når det er sagt har jeg stor forståelse for at alle ikke er like priviligerte som meg og kan utsette slikt arbeid til en ukedag. I en travel hverdag forstår jeg at man benytter de fridagene Man har. Så så lenge du ikke starter motorsag eller gressklipper før etter kirketid ( altså etter 12) på søndag morgen er det greit for meg.
Glade barn på trampoline eller sykkel er ikke støy. For meg er det like trivelige lyder som fuglesang og hører med når en bor på et boligfelt. Det har aldri irritert meg. Bare så det er sagt.
Jeg tror vi trenger hviledagen som en litt annerledes dag, enten vi velger å fylle den med noe hellig eller ikke. Trenger en dag i uka med koseklær, eller turklær alt etter som hva en føler for. En dag hvor man gjør det man har lyst til uten å tenke på å prestere, være flink, stå på. Uten å sjekke jobbmail, motta SMS fra arbeidsgiver, være tilgjengelig… Og jeg tror at jo mer travel hverdagen er, jo mer trenger man hviledagen som en rolig dag tilby hente seg inn igjen.
Litt rufsete i kantene. Noen mangler her og der. Har helt klart sett bedre dager.
Denne soppen jeg så på dagens skogstur så så flott ut da jeg bøyde meg ned for å ta bilde av den. Men når jeg kom ned på dens nivå så jeg at den nok hadde hatt bedre dager.
Likevel var det noe ved den som tiltalte meg, den hullete hatten og den noe frynsete hatte-kanten til tross. Den er som meg, tenkte jeg. Den er langt fra perfekt, har hatt bedre dager, men den holder ut. Like rød, like sta.
I dagens første innlegg skal det handle om fisk! Slik blir det gjerne når den godeste Allan varter opp med En uke med fisk, altså en hel ukesmeny med fisk.
Jeg er ikke så glad i ukemenyer, men jeg er glad i fisk. Faktisk har jeg i arkivet for upubliserte mat-innlegg hele tre retter med fisk og skalldyr. En halv ukemeny bare der.
Nå er jeg som sagt ikke så glad i ukemenyer. Heller ikke repriser. Ukemeny-innlegg er jo det. Reoriseinnlegg. Man lenker til et tidligere innlegg for hver dag, og høster mange klikk når leserne klikker seg inn på rett etter rett. Men jeg kan jo starte med en god fiskemiddag som nesten gjør seg selv. Urtebakt laks. Høres ikke det godt ut? Ikke er innlegget reprise heller. Blir publisert for første gang på blogg her og nå.
Start med å koke poteter.
Mens potetene koker tar du en laksefilet med skinn og kutter i passe serveringsstykker. Eller gjør som jeg gjorde, bruk en filet ferdig oppdelt og som allerede ligger i aluminiumsform. Krydre den med friske urter. Jeg brukte rosmarin, timian og sitronmelisse. Strødde så over litt salt og dryppet sitronsaft over fisken. Så la jeg på noen klatter smør.
Satte så formen i ovnen på 180 grader. Lot formen steke 30 minutter. Da burde potetene og være ferdige.
Serverte med rømme, og agurksalat. (Agurksalaten kom jeg først på å ta på tallerken etter at jeg hadde tatt bilde.)
Har du urtebakt laks på mandag så kan du jo ha Reker med spinat og purre på tirsdag. Oppskriften følger her:
Jeg starter med å forvelle spinat.
Surret så purre og hvitløk i smør i en panne. Tilsatte den forvellede spinaten og lot den surre med en liten stund på lav varme.
Laget saus av å frese litt karri i smør. Rørte inn en dl vann med litt fiskebuljong og en par, tre ss rømme. Lot det koke opp på middels varme. Skrudde så ned varmen og tok i en pakke med ferdigkokte scampi. Lot scampiene bli varme i sausen, men ikke så lenge at de blir seige.
Fortsattcikke lei fisk og skalldyr? Her kommer den tredje retten fra kjerringa.
Innbakt laks.
Her er en middag jeg faktisk ble litt stolt av. Jeg fikk det til uten mye plunder, og det så både lekkert ut og smakte godt.
Jeg startet med å tine butterdeig.
Mens den tinte forvellet jeg en stor pose spinat,.
Spinaten surret jeg i smør sammen med en oppkuttet purre.
Så kjevlet jeg ut en og en plate butterdeig.
Smurte på en god skje av spinat-purre- blandingen. La en laksefilet bit opp på det grønne. Litt mer grønt på toppen. Pakket deigen rundt laksefileten og la den på bakepapirkledd stekeplate med skjøten ned.
En pakke pr. porsjon.
Penslet pakkene med egg, og stekte de i ovnen på 200 grader i 20 minutter.
Serverte de med kokt ris.
Det blir ikke en hel ukesmeny med fisk, men tre retter med fisk og skalldyr. Alle servert i Drømmehuset i løpet av siste uke.
Det er lørdag. Få unna alt husarbeidet og så kaffe-latte som premie. Fast tradisjon for GGG og meg. Nå er jeg ikke så opptatt av den kaffe-latten på lørdager lenger, men husarbeid er det fremdeles greit å få unna. Få shina Drømmehuset før helga.
Det var helt klart planen. Lista over hva som skulle gjøres var skrevet. Den var langt, men overkommelig. Det som ikke er gjort til klokka 16 får eventuelt vente til neste uke. Da tar jeg helg!
Jeg var godt i gang. Men også i dag er bevegelsene trege. Ved 12-tida kapitulerte jeg og inntok horisontalen på sofaen. Der ble jeg liggende i to timer. Ikke akkurat effektiv bruk av dagen. Når jeg våknet har det startet å regne. Tornerosekrattet i blomsterbedet overlever denne helga og. Jeg står ikke ute i regnværet og klipper ned roser.
Så hva gjør jeg? Nok å ta fatt på inne, men jeg tar bilnøkkel og lommebok og drar til byen. Ikke for kaffe-latte, men en kjapp tur på Kiwi. Må få handlet før jeg starter med middagen. Dårlig unnskyldning. Jeg har alt jeg trenger til det måltidet.
Innen jeg er hjemme igjen nærmet klokka seg 16. Da “må” jeg begynne med middagen. (Fremdeles en dårlig unnskyldning.) Forresten tar jeg jo helga klokka 16… (Enda dårligere unnskyldning.)
Guttene kommer like etter at jeg har fått lammesteken i ovnen. Da blir det skravling med dem til maten er klar. Så blir det deilig mat, rødvin i glasset og hyggelig samtale rundt matbordet. Husarbeidet går jeg ta til uka. Nå er det helg.
Jeg hadde tenkt å forbigå de royale rebellene i taushet. Jeg mener, det er så PR-kåte at de slår selv Sofie Elise langt ned i de høye, sorte støvlettene. Men så kom jeg på at jeg jo har et ønske om å være samfunnsdebattant, og er det noe som har blitt debattert denne uka så er det disse rebellene. Eller kanskje mest uttalelsene deres. Tenk de har kronet vår folkekjære gamle konge for rasist!
Vet dere hva jeg tror skjedde da kongen og dronningen møtte Durek for første gang? Dronningen tok han hjertelig i mot med et varmt smil, slik man gjør når en hilser på nye kjærester ungene tar med hjem. Mulig litt påklistret hjertelighet den første gangen, men jeg er sikker på at dronningen prøvde etter beste evne å få han til å føle seg velkommen. Kongen hilste og pent og høflig. Men jeg tror muligens han tenkte Hudfargen er det minste problemet. For det er mye med Durek som gjør at han ikke helt går inn under betegnelsen folkelig.
Nå tenker jeg ikke på at Durek selv har ærklert at han er ei firfirsle eller annen øgle, men at han er så pompøs og høy på seg selv at det halve hadde vært nok. I tillegg er han sjaman, helbreder via medaljonger han selger til blodpris og fremstår som beint ut sprøyte gal. Plutselig virket Ari Behn som en helt normal fyr.
Kongen har alltid vært folkelig. Prøvd å fremstå som en av folket mer enn en høyt hevet over folket. Jeg tror det er grunnen til at kongefamilien nyter så stor respekt hos oss. Selv i Rødt som egentlig ønsker republikk har vi ikke noe i mot kongeparet og kronprinsparet.
Jeg tror Durek bør gå litt i seg selv, noe jeg tviler på at han har evnen til. Det er ikke hudfargen som gjør at kongefamilien og det norske folk ikke har trykket han tilvsitt bryst og forsvart han i tykt og tynt. Det er hele fremtoningen. Hudfargen er som sagt det minste problemet.
