I ettermiddag fikk jeg en telefon fra Psykologvenninna. Det var hyggelig å snakke med henne igjen. Det er en stund siden sist.
Hva vi snakket om? Tja, alt fra narsissister til bruken av tvungen psykiatrisk behandling utenfor institusjon.
Tulla!
Vi snakka om hva vi skulle kjøpe i gave til et kommende 50-års lag.
Jeg har vært ute og gått tur i bynære strøk her på Hønefoss. Det var godt å lufte hodet litt. Skrittelleren forteller meg at turen ble over 7 km lang, og det kjenner kroppen godt. Både ryggen og det beinet med mer titan enn beinvev er vonde nå, og jeg har flata ut på sofaen for en liten strekk.
Du hvor fint det var ute! Jeg virkelig nøt den stunden jeg var på tur, selv etter at alle vondtene virkelig begynnte å prege ganglaget.
Har selvsagt fått med meg at noen er litt aktive i kommentarfeltet mitt, og at mange reagerer. Jeg håper folk forstår at jeg ikke ønsker å delta i debatten. Jeg tror ikke det ville føre noe godt med seg.
Mye frisk luft og fysisk aktivitet i dag og lite søvn i natt. Jeg tror jeg tar en liten høneblund.
Himmelen er klar og sola har akkurat stått opp. Ennå er det litt kjølig ute. Det var is på bilvinduene da jeg sto opp klokka 05.30. Dette kommer til å bli en fin dag bare sola får litt mer tak.
Hvorfor jeg som i enkeltes øyne er en lat unnasluntrer står opp likt med sola? Svaret på det er enkelt. Det var for vondt å ligge. Når kroppen verker og er stiv er det vondt å finne en god stilling. Da er det langt bedre å stå opp og begynne så smått å bevege seg.
I går var en aktiv dag. Den kjennes fremdeles godt i kroppen, selv etter fem timers søvn.
Men det var hodet som var mest i aktivitet, ikke kroppen.
Joda, hundelufting på formiddagen og litt vandring rundt i byen mellom møtene gjorde at det sto fem kilometer på skrittelleren, så helt passiv var jeg ikke,
I dag ser ut til å bli en nydelig dag. jeg har ikke store programmet for dagen. jeg kjenner at restitusjon er det som må til. Da passer det godt med å rusle tur med hundene. Rusle rundt i mitt eget tempo uten å se på klokka, uten å være opptatt av hvor fort eller hvor langt jeg går. Bare rusle rundt og nyte våren og været.
Det har vært en lang dag. Jeg har vært litt aktiv i dag, nesten vært mitt gamle jeg. Eller, det er vel å ta litt hardt i. Men jeg har vært i aktivitet i ni timer i løpet av dagen, og det er litt mye for meg nå. Før var det både 12 og 16 timers dager ofte flere ganger i uka.
Jeg hadde et møte på rådhuset på dagen i dag. Et møte i administrasjonsutvalget. Et møte der tillitsvalgte, HR og representanter for politikerne møter. Møtet handler selvsagt om arbeidslivspolitikk. Et fagfelt som selvsagt engasjerer meg. Jeg har jo hatt dette som min hverdag i over 20 år.
En ting er møtet og et fagfelt som engasjerer, men når politikere møtes utveksles det og litt informasjon om andre saker som og kan engasjere eller som man må reflektere litt over. Hodet mitt får liksom jobba litt, og alt er jeg kanskje ikke helt ferdig med å jobbe med tankemessig. Jeg kjenner det surrer litt rundt i bakhodet et sted.
Etter møtet gikk jeg til sentrum. Tok meg en matbit. Fikk litt frisk luft. Så var det klart for neste møte. Medlemsmøte i Rødt. Det er mer kos enn stress. Men siden det er jeg som er leder i Rødt Ringerike så er det jeg som leder møtet. I og for seg ikke den store jobben, men siden innlederen vi hadde hyra inn for å innlede om dagens tema ikke dukket opp ble det litt mer jobb på møteleder enn det jeg hadde sett for meg.
Jeg var sliten da jeg gikk fra rådhuset for andre gang i dag. Kjente at dette hadde vært litt mye på en dag.
Når jeg så kommer hjem til Drømmehuset rundt klokka 21 i kveld, og etter hvert kommer over dette innlegget fra Bunny, ja da kommer tårene. Ikke i strie strømmer, men sånn stille enkeltvis finner de veien fra øyekroken og nedover kinnet.
Tusen takk, Bunny for at du tar til motmæle. For som du skriver, dette handler ikke bare om meg eller egentlig om meg i det hele tatt. Dette handler om at Kokkejævel bruker sin makt og posisjon til å tråkke på og mistenkeliggjøre alle oss som av ulike grunner er utenfor arbeidslivet.
Vi som blir stemplet som snyltere og unnasluntrere av alt fra Arbeidsministre til naboen på andre siden av en eller annen hekk som vet nøyaktig hvor syk eller lite syk du er fordi han har sett deg lufte hunden eller et arkivbilde i blad hvor du ikke så syk ut.
Tusen takk Bunny. Jeg tror dette gjorde ekstra godt fordi det kom fra nettopp deg. Vi er jo ikke akkurat de som er enige i tykt og tynt her inne, heller ofte tvert i mot.
Jeg er som mange vet kjerringa som fikser alt, i det minste er det slik jeg ønsker å fremstå. Ordene fra Kokkejævel har nok ikke såret like mye som han håpet. Likevel har de selvsagt gått inn på meg. De har ligget og murret i bakhodet. Vært et irritasjonsmoment.
Derfor så utrolig godt å lese at noen tok til motmæle. At det skulle være akkurat Bunny som gjorde det gledet meg ekstra, kanskje fordi det var så uventa at det var akkurat han.
Takk igjen Bunny. Jeg vet jo at du er et godt menneske med mye omtanke for andre. En som tør å si ifra om ting han opplever som urettferdig og er en uredd stemme. Blogg.no trenger flere som deg.
Rosabloggerne har i mer eller mindre grad forsvunnet fra blogg.no. Tilbake er stort sett mennesker som har levd en stund, har mer livserfaringer og fokus på litt andre ting enn dagens outfit og det nyeste i sminke. Det betyr ikke at det er slutt på fokus på kropp her på blogg.no. Det er en del bilder av smørpakker og sprøyter. Smørpakker for å illustrere hvor mye den enkelte har gått ned. sprøyter for å illustrere middelet.
Dette innlegget er ikke skrevet for å hovere. Jeg har selv kvittet meg med mine “smørpakker”, og jeg har i en periode brukt Ozempic. Nå fikk jeg Ozempic på grunn av diabetes, men vektnedgang var en ønsket “bivirkning”. Dessverre hadde jeg flere bivirkninger som ikke var ønsket så jeg måtte kutte ut Ozempic.
Vektnedgangen har fortsatt, også etter at jeg sluttet med Ozempic. Sist jeg var hos legen hadde jeg gått ned fem kilo siden sist jeg var på vekta. Det kom noen overraskende gledeshyl fra meg da, Totalt har jeg gått ned over 20 kilo siden jeg var på mitt største. Da snakker vi om i løpet av noen år. Jeg går for en langsom men forhåpentligvis varig vektnedgang.
Jeg skal heller ikke komme med noen løsning på hvordan folk skal klare å gå ned i vekt. Jeg tror det finnes nesten like mange forskjellige løsninger som det finnes overvektige. Det som hjelper for meg er ikke sikkert det som hjelper for deg. Vekt og vektnedgang er litt mer komplisert enn å bevege seg mer og spise mindre, selv om hva du putter i munnen og hvor mye eller lite du beveger deg selvsagt har en innvirkning.
Det jeg tror har ført til vektnedgangen for min del er livsstilsendring. Jeg lever langt mer sunnere nå enn jeg gjorde da jeg var på mitt største. Mindre stress, færre baconpølser og cola mellom slagene, bedre døgnrytme etter at jeg sluttet med nattevakter, mer ro rundt måltidene. Jeg sluker ikke maten med et halvt blikk på klokka fordi jeg skal rekke et møte eller en vakt, eller stapper inn på med middag når jeg ankommer Drømmehuset etter en lang dag.
Jeg beveger meg nok og mer. I det minste når vi snakker om å bevege seg andre steder enn i sykehuskorridorer eller hastende mellom møterom. Frisk luft er vel ikke direkte skadelig det heller.
I likhet med Heidi Rosander som er på plassen over meg på bloggtopplista i dag så har denne vektnedgangen ført til at noen klær har blitt litt store, litt rommelige. Glidelåser som nesten ikke gikk igjen går nå fint an å lukke, og bukser hvor jeg pleide å lure opp knappen når jeg satt i ro er nå så vide at jeg går og drar de litt opp med ujevne mellomrom (og knappen er selvsagt kneppet.) Til jul kjøpte jeg kjole utenfor stormoteavdelingen.
Det føles kanskje litt vemodig når klær jeg har hatt en stund og likt godt vandrer videre til Fretex fordi de har blitt litt vel store, men det er ikke så mange det har skjedd med ennå. Det er mest de som er store og slitte som har blitt luket ut av klesskapet. De som er like fine henger der fremdeles. Har for eksempel ikke ryddet kjoleskapet på en stund.
Vemodet viker stort sett plassen for den kriblende gleden jeg føler når et plagg virker mer rommelig enn vanlig, eller når jeg kan gå ned en størrelse eller to når jeg kjøper nye klær.
Himmelen er blå og sola skinner. Det har vært kuldegrader i natt, var is på bilruta da Yngste Sønn dro på jobb. Dette blir en fin dag. Temperaturen skal stige opp mot 10 grader. Sikkert mer i sola. Jeg så at Solliv startet badesesongen i helgen. Kanskje jeg skal starte sommerkjolesesongen i dag? Jeg skal i det minste finne frem småskoa.
Denne helga er det loppemarked på Hen. Stedet heter faktisk det, og er nabogrenda til Vågård hvor jeg bor.
Gamle Gubben Grå og jeg er litt svake for bruktbutikker og loppemarked, og måtte selvsagt ta en tur innom.
Fangsten ble ikke så stor. Men denne koppen med skål ble med hjem. Jeg er litt svakt for sånn “engelsk porselen”.
Så ikke at den hadde et nagg, og en sprekk før jeg kom hjem. Eller kanskje den fikk det i posen? Den ble ikke pakket så godt inn.
Den kostet ikke mange kronene, og den gjør seg på bilde. Med kaffe i koppen og kake på matchende asjett ble det jo rene søndag-idyllen. Burde kanskje valgt en brodert duk som underlag i stedet for den litt røffe bordplata på bordet på trammen. Ser det nå. Men det er for sent å gjøre noe med. Kaffen er drukket og kaka er spist.
Ikke var det så fint med kaffe på trammen i dag heller. Det var sur vind og overskyet, så det var ikke lenge jeg ble sittende i kurvstolen på trammen. Gikk inn så fort kaka var spist og kaffen var drukket. De andre foretrakk å spise kake inne.
Nei, jeg har ikke bakt. Det var en av kakene jeg kjøpte på Bondens marked i går.
Likevel, selv om koppen har skår, bordet er slitt og kaka ikke er hjemmebakt, jeg nøt øyeblikket. Jeg nyter den stemningen bildet og øyeblikket ga. Livet er ikke perfekt, men det kan være ganske bra for det.
Jonas bruker forhåpentligvis helgen til å få på plass en ny helseminister. Det må begynne å bli en vanskelig jobb. Denne regjeringen har jo forbrukt en del statsråder. Jeg tenker at A-laget for lengst er brukt opp og at han nå leter langt nedover på reservebenken.
Det er mange hensyn og ta, og nok av kloke og mindre kloke hoder som kommer med sine ønsker og krav.
Et av de litt sære jeg har fått med meg er ønsket, eller muligens snarere kravet, fra Trøndelag Arbeiderpartiet. De er ikke opptatt av navn eller hvilken person som får posten som statsråd, men de er tydelige på at nå som Kjerkol er ute må det komme en ny trønder inn i regjeringen.
Det viktigste er altså ikke hvor dyktig, samlende eller hardt arbeidende kandidaten er. Det viktigste kriteriet er at det er en trønder. Geografi trumfer alt.
For meg er det langt andre egenskaper jeg ville sett etter enn “etnisitet”, ja hvis trønder er en egen rase da.
Må man for eksempel bo i Trøndelag for å være trønder, eller holder det at alle fire besteforeldrene er født i Trøndelag?
Hva med en Senterpartipolitiker fra Trøndelag inn i regjering? Ville det holde, eller har partitilhørighet noe å si?
Ja for Bjørn Arild Gram og Odmind Hoel er begge trøndere og sitter i regjering.
Jeg vil gjerne ha en helseminister som har peiling på helsepolitikk. Det er et komplisert politisk område som er svært viktig at ledes av dyktige folk. Det er for meg langt viktigere enn å håpe på å få en helseminister fra Buskerud, mitt hjemfylke.
Hadde jeg vært Jonas, noe jeg heldigvis ikke er, da hadde jeg hentet inn Trond Giske som minister. Da må vel Trøndelag Arbeiderparti bli fornøyd?
Mellom 7. oktober 2023 og 3. april 2024 har minst 32 975 palestinere blitt drept på Gazastripen.
Minst 224 hjelpearbeidere har blitt drept. 179 FN-ansatte har blitt drept (det høyeste antallet i én konflikt noensinne). 176 jobbet for UNRWA, én jobbet for WHO, én jobbet for FNs utviklingsfond (UNDP), og én jobbet for UNOPS.
Natt til søndag sendte Iran hundrevis av droner og missiler mot Israel. Angrepet startet i 22-tiden i går kveld.
Britiske og amerikanske jagerfly tok av og bidro til å skyte ned iranske droner over Irak og Syria før de nådde Israel. Hizbollah hevder at også de har skutt raketter fra Libanon mot den israelskokkuperte Golanhøydene. Houtimilitsen i Jemen hevder de deltar i angrep på Israel.
Israel planlegger nå for et betydelig motangrep.
Iran advarer USA mot å blande seg inn i konflikten. Fra USA har man gjentatte ganger gjort det klart at USAs støtte til Israel er ubrytelig.
Krigen i Midtøsten eskalerer. Flere er redd for at det vi ser nå i Midtøsten og i Ukraina er starten på tredje verdenskrig.
Krig er redsel, skader, lemlestelse og død. Krig er ufattelige ødeleggelser. Krig er ikke underholdning på blogg.
Jeg grøsser når jeg leser om nattens hendelser i Midtøsten. Engster meg for hvordan dette vil utvikle seg.
Ser på bildet av det Israelske krigskabinettet som samlet seg i går kveld. En haug menn og to damer i et rom med dataskjermer på veggene. Ingen vinduer. Sikkert i en bunker eller annet trygt sted hvor missiler og fragmenter av droner ikke kan treffe dem.
I lignende rom sitter de som bestemmer at britiske og amerikanske jagerfly skal ta av og delta i krigen langt, langt fra USA og Storbritannia.
Jeg vil anta lederne av Hizbollah og Houtimilitsen i likhet med Hamas har lignede rom de sitter trygt i mens de og sender andre i krig for seg.
Krig har ingen vinnere, bare ufattelig mange tap.
Husarbeidet gikk unna i dag, ja jeg fikk og tid til å legge ut to blogginnlegg mellom slags. Kjerringa var effektiv og utnyttet de små hvilene hun måtte unne seg.
På torget var det “Bondens marked”. Det måtte jo undersøkes, og selvsagt ble det med noen fristelser hjem. Snipp fylt med hjemmelaget bringebærsyltetøy fra et bakeri på Åmot.. De skal vi ha til kaffen senere i kveld eller kanskje i morgen.
Noe annet dom fristet på “Bondens marked” var burgere. Stekt på takke på torget. Duften er bare helt uimotståelig. Skikkelige burgere med reint kjøtt av storfe, elg og hjort servert med tyttebærrømme og masse stekt løk. Deilig lunsj på en benk i sola mens vi hilste og snakket med kjentfolk som gikk forbi. Rimelig bra med folk på torget på en slik dag som i dag.
Så var det kaffen da. Jeg satt og speidet mot Kirkens Bymisjon for å se om en av bordene der skulle bli ledig. Gamle Gubben Grå hadde noe annet i kikkerten. Han hadde sett at Høyre hadde stand på torget og delte ut blant annet kaffe. Gratis kaffe, tenkte Gubben og ruslet bort til Høyre-folka. Ta med en kopp kaffe til a Brit og. sa de og skjenket opp to kopper. Vi skal ikke ta bilde. sa de og nikket mot pappkruset med Høyre-logo jeg holdt i hånda da jeg gikk bort for å takke for kaffen.
Sånn hadde det seg at “Røde Brit” i dag satt på torget og drakk kaffe av et pappkrus med Høyre-logo. Handlenettet med kakene i hadde som seg hør og bør Rødt-logoen. Neste helg har vi i Rødt stand ved torget. Jeg ba Høyre-folka stikke innom da og få kaffe av meg.
Etterpå ruslet Gamle Gubben Grå og jeg ned på Brutorget og tok en kaffe-latte ute på kafé Clint. Kaffe-latte I det fri. Endelig er det skikkelig vår!
Føler meg litt overvåket for tiden. Jeg kan jo knapt poste et innlegg før Kokken er inne og kommenterer. Man har tydeligvis god tid når man driver egen bedrift.
Jeg skrev i innlegget Det blåser på toppene at jeg overhode ikke har noen intensjon om å vikle meg inn i en bloggkrig. Det har jeg fremdeles ikke.
Oppfør dere i kommentarfeltet pleide Kokken ofte å skrive før. Aner ikke om han gjør det lenger. Merk dere at han skriver dere. Han har tydeligvis ingen intensjoner om å leve opp til det han selv prediker. Langt fra teori til praksis der i gården.
Alle systemer som kan misbrukes, _blir_ misbrukt. Det er derfor vi har fartsgrenser, arbeidstidbestemmelser og låser dørene våre om kvelden. Se på seg selv. 100% ute av stand til å utføre den beinharde jobben som radiograf, men har krefter til å stille til valg til jobben som stortingsrepresentant, samtidig som du er svært engasjert kommunestyrerepresentant. Til alt overmål makter du også å lede et lokalt politisk parti, samtidig som du som regel produserer flere bloggtekster daglig. Tekster som du faktisk tjener reklameinntekter på. Riktignok kanskje ikke så mye siden lesertallene er såpass lave, men arbeidet du legger ned i bloggen er uansett imponerende. Dag etter dag, uke etter uke, år etter år. Samtidig som du ikke har helse til å jobbe som verken radiograf, skribent, skoselger eller noe som helst annet i noen som helst prosent. Tenker Brenna er i helt riktig parti jeg.
Denne kommentaren la Kokkejævel igjen i kommentarfeltet mitt på onsdag. Jeg var oppe på en 7. plass på bloggtoppen. Antakelig med et antall sidevisninger som matcher hans. Hva vet jeg? Det er jo “hemmelig” hvor mange eller få som klikker seg inn på bloggen hans.
I dag er jeg oppe på en 4. plass, og på ny får jeg hilsninger fra kokken i kommentarfeltet.
Wow, dette fortjente du virkelig! Du jobber dag og natt med denne bloggen og produserer tekst gjennom hele året som en gjennomsnittlig journalist i 100% stilling bare kan drømme om. Gratulerer med super plassering!
Denne kommentaren kom på innlegget Oh, what a beautiful morning. Og jeg hadde så vidt postet innlegget Nyte dagene før denne kommentaren dukket opp
Jeg syns ikke du burde ha dårlig samvittighet i det hele tatt. Stadig flere velger å avslutte yrkeskarrieren 10-20 år før pensjonsalderen. Det har de nok fortjent. Dessuten er det jo slett ikke slik at du ikke jobber for trygda. Du er en av Norges desidert mest produktive bloggere samtidig som du også jobber som kommunepolitiker og lokallagsleder. Nei, drikk vinen din og nyt dagene
Enhver som har litt vett og forstand skjønner at hensikten til Kokken er å pirke på min dårlige samvittighet for at jeg ikke er i arbeid. Mistenkeliggjøre meg. Få det til å virke som om jeg er en trygdesnyter som går hjemme fordi jeg har valgt det og ikke fordi det er helsa som tilsier det.
Hva en kokk oppe i Alta måtte mene om min helse er jeg revnende likegyldig til.
Nav så vel som fastlegen er selvsagt klar over at jeg er lokalpolitiker og også at jeg skriver blogg. De vet og at hadde jeg klart å leve av de to tingene så hadde jeg gledelig sagt fra meg arbeidsavklaringspengene jeg nå lever av.
Så er det noen der ute som har en jobb til en produktiv skribent er det bare å ta kontakt.
Noen bloggere elsker å ha fokus på sykdom, død og alt som er trist, leit, vondt og vanskelig.
Livet mitt er ikke en dans på roser, men jeg forsøker å fokusere mest på det positive. På det jeg klarer i stedet for det jeg ikke klarer,
Det blir nok noen innlegg fra meg i dag. Mest for å holde statistikken oppe. Så får kokken legge igjen så mange kommentarer han bare måtte ønske. De sier i grunn mer om han enn om meg.
