En vandring på kirkegården

Jeg gikk en runde på kirkegården i ettermiddag da jeg var der og stelte gravene.  Leste navn på noen gamle gravsteiner eller der gullskriften lyste nyoppusset mot meg. Det er mye historie å reflektere over på en kirkegård.

Siden dette er kirkegården til min barndoms dal og et stort omland rundt den er det selvsagt mange “gamle kjente”. Mennesker jeg husker fra barndom og oppvekst.

Det er og gamle flotte gravsteiner, bautaer jeg gjør meg noen tanker rundt. En høy bauta, mye høyere enn meg reier seg mot himmelen like ved kirkeveggen og den brede inngangsdøra. På kirkegårder sier gravens plassering noe om stand. Hvor viktig den avdøde eller avdødes familie var.  Både gravens plassering og det at støtta er minst 3- 4 meter høy tyder på at vi har med en mektig mann å gjøre. Jeg skriver mann, for jeg ville bli overrasket om dette gravstedet tilhørte en kvinne.

På siden mot veien på denne bautaen sto det noe sånt som

Reist I ærbødighet av børnebørn og børnebørns, børn.

Jeg går rundt å leser på den andre siden. Graven tilhører Helge Ellingsen Waagaard, og han var Eidsvollsmann. Altså en av de mennene som var samlet på Eidsvoll og laget Norges Grunnlov i 1814.

Den grenda hvor jeg bor nå heter Vågård  Vi bor på et boligfelt fra 1980-tallet, men lenger innover veien mot det vi kaller Våhårdsbygda  ligger Waagaard gårdene. Jeg tror begge de to store gårdene innerst i bygda heter det. Denne Eidsvollmannen kommer sikkert fra en av de.

Vel hjemme må jeg jo lese meg opp på denne Helge Ellingsen Waagaard. Det er jo ikke hver dag en snubler over en Eidsvollmann fra nabolaget.

Helge Ellingsen Waagaard var født i 1781 og døde i 1817, og ja han kom fra Waagaard. Han var Musketer ved Ringerikske Kompani.  Musketer var opprinnelig en betegnelse på en infanterist hovedsakelig bevæpnet med en muskett, et glattløpet gevær.

Musketerkorps oppsto på slutten av middelalderen med oppfinnelsen av luntelåsen. Denne gjorde datidens håndkanoner mer håndterlige og økte den praktiske rekkevidden til omkring 30 meter. Musketerene hadde sin storhetstid under Napoleonskrigene. Napoleonskrigene var jo på samme tid som vi sloss mot svenskene rundt 1814.

Helge Ellingsen Waagaard ble Senere forflyttet til Nordenfjeldske Infanteriregiment og ble valgt  derfra som Representant til Riksforsamlingen.

Waagaard tilhørte nok Selvstendighetspartiet, ut fra at han fulgte Falsen og sin overordnede kaptein Peter Blankenborg Prydz i de skriftlige avstemninger.

Ifølge Henrik Wergeland ble han omtalt som den som “Slog mange Svensker ihjel inden Rigsforsamlingen”. Han var nok en djerv soldat.

På Eidsvoll tok han ordet minst 4 ganger. Hans store dag var 11. mai, hvor han leste opp sin egen betenkning om allmenn verneplikt og gikk mot Severin Løvenskiold.

Lader os Ligesom Norges Gamle Sønner selv bære Sværdet og ikke betroe det til Uslinger og  Leiesvende, som Lettelig Lader sig overlokke til den Lumske Fiende ved at Forskjønne deres Kaar mange dobbelt,

men Lader Enhver indfødt tjene en efter Mængden passende tid, som derved vilde meget forkortes og da vil en hver i saa kort en Tid tjene med Løst, og den Norske Armee derved vil vorde en Skræk for Naboeriget.

Vel, Waagaard levde som han prediket. Han var soldat. Han deltok i det korte felttoget i Østfold i 1814. Han skal ha svømt i Glomma, angivelig for å spionere på svenskene. Dette ga ham en helseknekk, som til slutt endte med en tidlig død i 1817. Vi kan si han ga alt for landet.

Bautaen ble reist av hans barnebarn og barnebarn barn og ble avduket 17. Mai 1908 til pump og prakt, taler og barnetog.

Mye man må lese seg opp på og undres over etter en liten tur på kirkegården.  Det var et gravsted til som vekte min interesse, men det får bli i et senere innlegg.

 

Friskt og godt

Gamle Gubben Grå har vært utrolig flink i dag og stått ute i solsteiken og kappet opp vinterved. Dere vet hva man sier, veien varmer flere ganger. Og i dag har nok den veden varmet Gubben nesten mer enn den kommer til å gjøre en iskald januarkveld. Det er sjelden svetten siler når vi sitter i stua, men jeg tror det har silt noen liter svette der ute på gårdsplassen. Jeg vet ikke. Jeg har klokelig holdt meg unna.

Jeg mer følte enn så at Gamle Gubben Grå var sliten, varm og sur da han var en tur inne i Drømmehuset sånn litt før 16.30 og så meg dormende på sofaen. Jeg hørte noe mumling om middag før han gikk ut igjen og døra ble lukket litt hardere enn strengt tatt nødvendig. Så ikke Gubben at jeg var opptatt med skjønnhetssøvnen?

Vel, jeg fant det smartest å kanskje kreke meg opp av sofaen og starte med litt middagslaging. Det var en enkel oppgave. Jeg hadde en pose Pasta Bolognese i fryseren. Tar knapt et kvarter å varme.

Når jeg så Gubben rydde sammen vedksppen, kaste arbeidstaker og sette seg til rette I kurvstolen på trammen forcen røyk var jeg lynrask. Middagen var ferdig om maks fem minutter. Likevel stakk jeg ut til Gamle Gubben Grå  med et dessertglass med hjemmelaget, iskald Rabarbragranita.

Det er liksom slush av rabarbra, vann og sukker. Skal ikke så mye til for å kjøle ned en litt overoppheta gubbe. Nå  er det han som tar en velfortjent middagslur på sofaen. Og jeg som tar en tur ut i sola.

 

 

 

Sommer

Sola skinner fra blå himmel. Det er ikke en sky å se.  De snakker om temperaturer over 20 grader og høysommer. Det er bare å nyte!

Jeg har gått tur med Charlie Chihuahua og ryddet og ordnet i hus og hage. Det synes raskt at jeg har vært borte et par dager.

I dag fikk jeg klippet syrinen. Det trengtes. Tipper det er minst tre år siden sist.  Kanskje ikke dagen med den største innsatsen, men litt har jeg da fått gjort. Skal lage middag og ta en tur på kirkegården før jeg tar kvelden

 

Barndomsminner…

Det var litt stille fra meg i går. Rakk ikke å skrive morgeninnlegget før jeg gikk til frokost, og resten av dagen gikk liksom helt av seg selv til jeg flata ut på sofaen her i Drømmehuset ved 18-tiden i går kveld.  Der ble jeg liggende til jeg tusla i seng litt over klokka 21. En hel helg med politisk arbeid tar på.

Kan ikke være på topp i alt, så i helga var det politikken som fikk første prioritet og bloggen ble nedprioritert.
Slikt straffer seg. I dag er jeg helt nede på en ellevte plass med under 1.000 sidevisninger. Den trenden må jeg få snudd.

Jeg trenger ikke rote langt nedover bloggtoppen før jeg finner noe å skrive om.
For inne hos Toms Matprat blir jeg sittende mens minnene strømmer på. Tom skriver om Trollkrem, og ikke hvilken som helst trollkrem, trollkrem med blåbær.
Jeg tror ikke jeg har smakt trollkrem med blåbær. Det høres utrolig godt og friskt ut. Må helt klart prøves når blåbærene modnes om en måneds tid. Jeg får jo nesten vann i munnen bare av å se på bildene.

Trollkrem.
Bare ordet fikk meg til å rase tilbake i tid og med et poff var jeg tilbake i kjøkkenet til Bestefar i det hvite huset i Ringelia. Jeg kjenner duften av nyslått plen og stekte karbonader. Utenfor vinduet er det sommer og sol, desserten kommer på bordet og det er deilig Trollkrem, laget etter originaloppskriften med tyttebær. Lekker rosa dessert som smaker søtt og friskt.
Barndommen på 1970-tallet var brått tilbake.

Bare bærene dukker opp skal det nok bli trollkrem av både blåe og røde bæ utover sommeren og høsten.

En trivelig kveld

Har dere sett så lekker dessert? Maten her på Leangkollen er det ikke noe å si på. Den både smaker godt og ser bra ut.

God mat og trivelig selskap. Kanskje var det ikke så dumt å bytte ut husvask og kurvstolen på trammen med politikk og hotellovernatting?

Litt sjokkert over meg selv lot jeg meg overtale til å spille shuffleboard etter middag. Nei det var ikke på grunn av alkohol jeg ble med på slikt. Jeg har kun drukket mineralvann. Mulig det er på grunn av oppholdet på treningsleiren. Enda mer overraskende fant jeg ut at det var litt gøy, og at jeg ikke følte meg så håpløs som jeg som regel har følt meg ved slike anledninger.

Jeg tok kvelden og gikk på rommet litt over klokka 23. Trøtt som ei strømpe. Likevel er jeg usikker på om jeg kommer til å få sove med det første. Rommet mitt er uheldigvis plassert rett under der bryllupsgjestene har sitt diskotek. Hører ikke musikken, bare bassen. Det kan være irriterende nok. Heldigvis har jeg lært meg at det viktigste ikke alltid er å sove, bare man klarer å slappe av. Det skal jeg nok klare. Det gjelder bare å bestemme seg for at den musikken ikke skal få irritere meg.  Vi skal ikke begynne med møter før klokka 10 i morgen, så selv om de skulle spille musikk til både klokka 2 eller 3, så vil det bli tid til noen timer søvn før frokost.

 

 

Lengter ut

Det er en nydelig, solfylt lørdag.  Jeg har tilbragt den inne på et møterom på Leangkollen hotell.  Diskutert fylkestingspolitikken til Rødt i Viken. Interessant nok, jeg klager ikke ig lar meg rive med og deltar i møtet.  Men jeg kan likevel innrømme at jeg vet om bedre måter å bruke en solfylt lørdag i juni.

Stortinget vedtok denne uka at Viken skal oppløses. Gjør liksom ikke det politiske arbeidet i et fylke som skal oppløses så utrolig spennende.  Men joda, jeg forsøker da etter beste evne å ha meninger om sakene vi diskuterer.

Etter en deilig lunsj, med dessert og en luftetur på en terrasse med fjordutsikt ble det ikke mer lystbetont å fortsette møtet. Men, vi klarte da å holde fokus. Hjelper godt med en kaffemaskin rett utenfor døra til møterommet.

Utenfor, i sola, samlet bryllupsgjester seg. Lyden av latter, høye stemmer og klirring med glass  hørtes godt innn vinduet der vi satt og diskuterte kollektivtrafikk, arbeidslivspolitikk og viktigheten av å ha nok lærlingplasser.   Lyden av stemmer bar sikkert like godt begge veier.

Mellom møte og middag var det meningen vi skulle reise til Fornebu for å se på et hull. Starten på Fornebubanen. Jeg har gjort meg noen tanker om det prosjektet.  Jeg tror jeg mener det samme enten jeg ser et gravehull eller ikke. Når jeg sa det på min vanlige rett frem måte, viste det seg at det ikke var så mange andre som hadde stor trang til å se på et stort hull i bakken. Så da ble det i stedet en god pause før middag.

Det lille jeg har sett av hotellet og ikke minst uteområdet tyder på at dette er et virkelig idyllisk sted. Nå skal jeg ha en liten strekk, og så tenkte jeg jeg skulle lufte meg litt før middag. Se meg litt rundt på området her. Kanskje ta noen bilder.

Vi blogges.

 

Hvordan gjør du din lørdag perfekt?

Jeg klarte å få opp lesertallene mine litt i går.  Har i det minste bikka 1.000 sidevisninger igjen. Det er bra!  Steg en plass på lista over toppbloggere og, så i dag er det bare velstand. Sitter her og smiler fra øre til øre.

Hvordan gjør du din fredag perfekt? spør Vibbedille.  Egentlig et godt spørsmål på to måter.
For det første, Hva er en perfekt fredag?
For det andre Hva gjør du for at dagen din skal bli perfekt?

Jeg overfører spørsmålet til dagen i dag. Hvordan gjør jeg min lørdag perfekt?

Jeg tar underspørsmål en først,
Hva er en perfekt lørdag?
For meg er en perfekt lørdag omtrent slik:
Frokost med te, blogging og papiravis.
Så svinger Gamle Gubben Grå og jeg oss i Drømmehuset, vasker og rydder slik at huset blir helgefint.
Etterpå blir det en tur til byen og kaffelatte på kaffe’.
Hjemme igjen, lesing av helgeavisene i kurvstolen på trammen eller terrassen mens Gamle Gubben Grå lager middag. Gjerne med et glass vin, ingefærøl og kanskje maule noen friske jordbær?
Resten av kvelden ute på terrassen eller trammen sammen med Gamle Gubben Grå. Rolig samtale, lese bøker eller aviser. Noe godt i glasset, og selvsagt ostepopp.
Det er ikke så mye som skal til for at min lørdag skal bli perfekt.

Hva jeg gjør for at lørdagen skal bli slik?
Ikke mase på Gamle Gubbe Grå.  Slik at formiddagen blir brukt til husarbeid og ikke krangling eller surmuling. Morsommere å danse rundt med moppen og klaske Gubben  forsiktig på rumpa med støvfilla, enn å se han ligge demonstrativt på sofaen med øynene igjen, mens jeg småbannende vasker gulv.
Eller at vi hyler og skriker mindre hyggelige ting til hverandre mens vi rydder og vasker med sinte bevegelser.
Kan og være lut å være flink med husarbeid hele uka, så ikke lørdagslista blir for lang.
Kommer vi over den kneika, går lørdagen liksom på skinner av seg selv.

Dette blir sikkert og en bra lørdag.  Men den blir ikke perfekt.  For i dag blir vaskefilla og papiravisen byttet ut med sakspapirer og møterom.  Trammen på Drømmehuset blir byttet ut med hotellovernatting, og det blir ikke Gamle Gubben Grå som lager middagen.
Nå må jeg få pakket bagen, tatt en kjapp dusj og komme meg avgårde. Fylkestingsgruppa i Rødt Viken skal ha siste møte før ferien.
Vi blogges

Det å sette punktum…..

Gårsdagen kommer til å  være en dag jeg husker tilbake på med glede, og litt vemod.  På en nydelig fruktgård i Svelvik med fjorden som nærmeste nabo og hytta til Svigermor bare et par steinkast unna hadde de foretakstillutsvalgte i Vestre Viken invitert til den årlige sommerfesten, og jeg var invitert for å takkes av.

Jeg tror ikke det er så vanlig ved andre helseforetak at alle foretakstillitsvalgte uavhengig av forbund har et så godt og tett forhold som i Vestre Viken. Her er alle fra Jordmorforeningen og Delta til Fagforbundet og Legeforeningen en godt sammensveiset gjeng som samarbeider godt og støtter hverandre.

Det var utrolig godt å se alle igjen. Jeg har jo ikke sett de siden jeg tusla litt stille ut av møterommene en dag i oktober og overlot roret til etterfølgeren min uten egentlig å si så mye til de andre. Det var så vondt og vanskelig å måtte gi slipp på noe som hadde vært en så viktig del av livet mitt at det nesten føltes som en del av identiteten min. Hvis jeg ikke snakket om det kunne jeg fortrenge at dagen nærmet seg med stormskritt.

Vel, i går var det tid for gjensyn – og farvel.

Det var som sagt utrolig godt å se de igjen. Være en del av gjengen.  Samtidig kjente jeg at de dagsaktuelle problemstillingene de snakket om ikke engasjerte meg i like stor grad. At jeg liksom sto litt utenfor å observerte. Hadde mine meninger men tenkte “La de styre på. De får gjøre det på sin måte” uten å komme med noen kommentarer som “Jamen , herregud ser dere ikke hva arbeidsgiver holder på med? Dere må….”

Det var selvsagt tid for taler til alle oss tre som skulle takkes av. Jeg hadde gruet meg litt til det.  Liker ikke å sitte å høre rosende omtale av meg selv.  Blir som de fleste andre brydd og litt flau av ros.  Men i går var det ikke så ille.  De sa mye jeg kjente meg igjen i, og som jeg i mitt stille sinn tenkte at “Jo  det kan nok stemme”. Det betyr ikke at jeg ikke kjente tårene i øyekroken og fikk en slik rørt klump I halsen.

Det at noen kallte meg en legende…  Jeg vet ikke om jeg ser på det som positivt å bli sett på som en levende legende. Får meg til å føle meg eldgammel og kisteferdig. Nå kan det jo hende at de tror at jeg er mye eldre enn det jeg er. Det var noen som leste opp et arbeidsreglement fra 1870 årene eller noe slikt. Trodde hun jeg hadde vært med på å utforme det?

Jeg skjønner det de sier om at jeg hadde min egen måte å si ting på, helt uten å pakke inn budskapet. Og at jeg kom unna med det.  Ja, jeg skjønner at stemmen min er savnet, slik det står på kortet.  Kanskje jeg burde begynne å holde kurs i “Klar tale”?

Gave fikk jeg og.  En gave jeg ble utrolig glad for. De var 100% min stil. Helt meg. To flotte skjerf, eller et skjerf og et sjal, i 100% alpakka. De kommer fra Bolivia hvor søsteren til en av de tillitsvalgte driver et barnehjem og annet hjelpearbeid. Blant annet denne bedriften som sørger for at kvinnene som har vevd disse skjerfene får skikkelig betalt for arbeidet.

De var så meg! Jeg sitter jo ofte innhyllet i sjal eller pledd her hjemme. Disse kan jeg jo bruke til pent! Skikkelig nydelige er de! Og ja, selvsagt er de røde. Passer meg utmerket. I tillegg til at jeg liker fargen utrolig godt, forsøker jeg å ha noe rødt på meg hver gang jeg er politiker. Perfekt gave! Tusen, tusen takk!!

Vi brøt opp ved 22 tiden. Flere av de andre skulke på jobb i dag. Da Gamle Gubben Grå  og jeg kjørte hjemover farget sola himmelen over Drammensfjorden rød. (Gubben hadde besøkt Svigermor mens jeg var på fest) Og der, mens vi kjørte inn i solnedgangen falt det liksom en ro over meg. Jeg var endelig klar til å lukke døra til tiden som tillitsvalgt bak meg og gå videre mot nye oppgaver.

Det var utrolig hyggelig å se alle igjen. Vemodig å ta farvel. Men godt å liksom få tatt skikkelig farvel. Godt å sette punktum.

Takk for en utrolig fin kveld. Jeg trengte den!

 

Oppskriften på freshe sommerlegger

Jeg må virkelig skjerpe meg. I går satt jeg nede på en fruktgård i Svelvik og drakk Prosecco uten tanke for at jeg er en hardtarbeidende toppblogger. Det straffet seg. Over 200 færre sidevisninger og en plass ned på lista. Krise!! Ja, altså antall sidevisninger. De har sunket til under 1.000!
Så i dag blir det hard jobbing for å få litt økende popularitet om denne bloggen. Var det ikke en legende noen kalt meg i går? Da burde jo denne bloggen være legendarisk.
Vel, jeg skal komme tilbake til gårsdagen i et eget innlegg. Først får jeg ta for meg dagens toppblogger og leggene mine.

Jeg er jo som dere sikkert vet mest opptatt av det indre hos oss mennesker. Det er det indre som teller. Så også med leggene mine. Jeg har i grunn vært mer opptatt av å få knokler og titan til å gro sammen og gi meg relativt god funksjon enn det rent estetiske.  Når Ida Wulff poster oppskriften på freshe sommerlegger forstår jeg jo at det er det ytre hun har fokus på. Kaster et blikk på leggene mine og tenker at her er det et stort forbedringspotensiala!

Når sommeren kommer pleier jeg å bruke tiden på hagestell eller å kose meg i solen.  Jeg er mest mulig utendørs, gjerne i ført en lett sommerkjole. Det er ikke da jeg stenger meg inne på badet og setter i gang med full oppussing av hele kroppen.  Jeg er liksom ikke typen som skrubber hud, filer føttene, barberer legger/armhuler/bikinilinja, fikser negler, får lagt nye striper i håret,  skjerper meg ekstra på hudpleien, tar selvbruning, fikser bryn… Føttene overlater jeg til Datteren som er fotterapeut. De er ganske bra, men ellers er det som sagt ikke inne på badet jeg bruker mest tid.

Når Ida Wulff deler en punktvis oppskrift på hvordan få freshe sommerlegger tenker jeg at jeg har mye å lære. Her skal kjerringa om ikke oppgraderes så i det minste få en sårt tiltrengt oppussing.
Så da bar det inn på badet. Nå skulle kjerringa bli så god som ny

Skrubb leggene. Gjerne med en grovkornet skrubb og skrubbehanske. Da får du fjernet døde hudceller og gamle selvbruningsrester, og får et godt grunnlag for ny pleie. skriver Ida.
Jeg har ikke noen skrubb eller skrubbehanske. Ikke tror jeg det finnes i badeskapet til Gamle Gubben Grå heller. Skal jeg gå for smergelskive eller gryteskrubb?
Jeg velger et litt stivt håndkle..

Skyll leggene i kaldt vann og la dem hvile litt. 
Hva er litt hvil? Et par minutter får holde.

Så barberer du med Intuition fra EFI. Pass på at du har et ferskt eller ganske ferskt barberblad, slik at du unngår inngrodde hår. 
Jeg er genetisk heldig.  Jeg har knapt hår på leggene, og har aldri i mitt 55 år lange liv hatt behov for å barbere dem.  Så jeg hopper over det punktet.

Så er det tid for selvbruning. Selv foretrekker jeg å vente til dagen etter at jeg har skrubbet og barbert, men det er ikke et must. Påfør selvbruning, gi deg selv en god halvtime til å tørke, og hopp i seng. 
Tipper mange av dere blir overrasket over å høre at jeg faktisk har selvbruningskrem, men jeg kjøpte fra Sophie Elise i fjor sommer. Det kan dere lese om i innlegget   Jeg og Sophie Elise.
Litt usikker på om jeg virkelig skal hoppe til sengs midt på formiddagen….

Sov i en komfortabel pysjamasbukse, så slipper du å skifte sengetøy dagen etter. Et tips er også å ha det kjølig på soverommet, slik at du ikke svetter deg til striper i selvbruningen. 
Tror heller jeg dropper de sovinga og går for en lett sommerkjole. Litt er praktisk når jeg om litt skal ut å promenere med Charlie Chihuahua.

Bruk solkrem også på legger og føtter! Det gir faktisk en ganske fin glød, så det er ikke noe å frykte. 
Det er ikke det at jeg frykter solkrem, det er mer det at jeg glemmer det.

Etter en ukes tid: REPEAT  
Hæ???? Må jeg gjenta dette mer enn en gang i året?
Vel vi får se på det.

Sånn. Nå skulle kjerringa og leggene hennes være klare til å nyte sommeren!!!

 

 

 

Ikke skriv om det på blogg

Nancy Crampton-Brophy skrev et blogginnlegg hun kalte «How to Murder Your Husband». I blogginnlegget.  “Det jeg vet om drap er at hver og en av oss har det i seg når de presses langt nok,” skrev hun i det nå slettede innlegget.
Hun listet så opp en rekke måter å begå drap på, fra våpen og kniver til gift og leiemordere før hun skrev “det er lettere å ønske folk døde enn å faktisk drepe dem”.
Hun la til: “Hvis drapet er ment å sette meg fri, vil jeg absolutt ikke tilbringe noen tid i fengsel.”

Det litt dumme for Nancy var at mannen hennes, kokken Daniel Brophy, noen år senere ble funnet  død på arbeidsplassen sin med ett skuddsår i ryggen og et annet i brystet 

Nå ble ikke Nancy dømt utelukkende på grunn av blogginnlegget. Det gjorde liksom ikke saken hennes bedre at hun kort tid før drapet hadde kjøpt en pistol av samme merke og modell som drapsvåpenet, og at hun ble sett kjørende i området rundt arbeidsplassen til ektemannen i tidsrommet rundt dødsfallet. Og at hun fikk løst sine økonomiske problemer når mannen døde, i og med at hun fikk utbetalt 1,5 millioner fra mannens livsforsikring.

Forsvareren prøvde å argumentere med at paret var stormende forelsket. Ekte kjærlighet gjennom 28 år, og at den nå 71 år gamle kvinnen umulig kunne ønsket å drepe sin høyt elskede ektemann. Mulig to av romanene Nancy har gitt ut kan tyde på noe annet. De heter “The Wrong Husband” og “The Wrong Lover”.

I forrige måned ble hu dømt til livstid i fengsel med første mulighet for prøveløslatelse om 25 år. Da er hun 96.

Mitt beste råd til alle medbloggere er først og fremst, ikke ta livet av noen!!
Hvis du til tross for mitt råd sysler med slike tanker, ikke skriv om det på blogg.