Verbalforslag

I forbindelse med at kommunestyrer vedtar budsjett og handlngsplaner i desembermøtene fremmer også partier og partigrupperinger såkalte verbalforslag som blir tatt opp til votering. Et verbalforslag er et forslag som ikke skal ha økonomiske konsekvenser. Man kan ikke foreslå å bygge et sykehjem eller legge ned en skole som verbalforslag, men man kan for eksempel be kommunedirektør utrede alternativer for fremtidig skolestruktur eller se på mulighetene for nytt sykehjem.

På kommunestyremøte i går var en av mine oppgaver å legge frem og begrunne ett av Rødt sine verbalforslag. Forslaget vårt lød Administrasjonen skal utrede alternativt, helhetlig sykehjem på annen
lokalisasjon, og at prisen pr plass skal være tilnærmet det halve i forhold til
Vesterntunet-alternativet.  

De som er lokale vet at Vesterntunet er det nye sykehjemmmet som planlegges bygget på Hønefoss. Et sykehjem vi i Rødt lenge har ment at blir alt for dyrt. Ikke minst fordi vi vet at det planlagte sykehjemmet ikke dekker behovet vi har for sykehjemsplasser, men at vi snarest mulig må begynne planleggingen av nok et sykehjem.

Når vi i Rødt leste at Kommunedirektøren i sitt forslag til budsjett og handlingsplan vil vurdere prosjektet Vesterntunet nøyere for å se på pris og kapasitet ble vi veldig beroliget. Endelig noen som så det samme som vi i Rødt har sett lenge. Dette prosjektet er alt for dyrt og det løser ikke utfordringen vår med mangel på sykehjemsplasser. Våre forsøk på å få prisen ned eller i det minste sette et øvre tak på kostnadene har alle blitt nedstemt i kommunestyret. Ikke minst av Høyre som ser ut til å ønske å bygge dyrest mulig. Hvorfor har jeg aldri forstått.

Rødt mener at når man nå skal vurdere prosjektet nøyere med henblikk på kostnad og kapasitet må Kommunedirektøren få mulughet til å vurdere andre tomtealternativer og andre mulugheter enn det som ligger i mulighetsstudiet for Vesterntunet. Vi regner med at det kan gjøres uten at prosjektet forsinkes ytterligere, og at saken kan komme opp til politisk behandling i første halvdel av  2026 slik kommunedirektøren legger opp til.

Vi i Rødt ønsker oss ikkeveldreomsorg på billigsalg. Men vi er mer opptatt av kvaliteten på eldreomsorgen enn spennende arkitektur. Vi ønsker oss gode og trygge tjenester frem for dyre arkitekter. Vesterntunet slik planene er i dag er ett av de aller dyreste sykehjem som planlegges i Norge for ikke å si det dyreste, når vi ser på pris pr. plass. Det er flott å ha et ønske om å bygge Norges mest eksklusive sykehjem sånn prismessig. Men vi i Rødt ønsker at vi ikke bare skal ha et nytt og flott sykehjem, vii skal og ha råd til å ha god bemanning . For hver 100 millioner vi må låne må vi kutte 7 millioner i drift for å dekke renter ig avdrag. 7 millioner i drift, eller 14 millioner… 21 millioner…. Det er en del sykepleier- og helsefagarbeiderstillinger.

For Rødt teller gode og trygge tjenester mer enn eksklusiv arkitektur. Når prosjektet nå skal vurderes på nytt ønsker vi at man ikke låser oss til en tomt og en arkitekt-løsning men vurderer alle muligheter.

Hva tror dere? Tror dere vi fikk flertall for forslaget vårt? På en måte fikk vi det. Eller ikke helt. Ikke det med halv pris.

Det har nok ikke så mye å gjøre med mine evner til å argumentere, men mer med at samtlige budsjettforslag hadde et verbalforslag som gikk på å vurdere alternativ plassering og løsning.

Godt at de foeskjellige partiene endelig tar til fornuft. Vi i Rødt har sagt lenge at dette blir for dyrt.

 

Huset i skogen er til salgs

De som har fulgt denne bloggen en stund har kanskje fått med seg at før vi kjøpte Drømmehuset så bodde vi i et hus som jeg omtaler som Huset i skogen.  I dag fant jeg ut at det huset for tiden er til salgs. Selvsagt måtte jeg inn å studere bildene av vårt tidligere hjem. Er du nysgjerrig, eller intressert i et hus idyllisk til på Krøderen, kan du gå inn og titte på finn-annonsen her.

Det er litt rart å bla seg gjennom bildene fra huset vi eide og bodde i fra 1998 til til 2007. Huset har skiftet eier to ganger etter at vi flyttet, og mye har selvsagt blitt forandret på de 18 årene. Blant annet har de laget soverom i kjellerboden. Den ideen tenkte jeg aldri på, selv om en av grunnene til at vi flyttet var at vi hadde behov for et fjerde soverom.

Jeg liker at de har malt stuetaket hvitt. Det og de fleste veggene i stua var i ubehandlet panel da vi eide det. Badet er også blitt skikkelig lekkert.  De fleste flater har blitt malt eller skiftet, men verandaen ser ut til å være den samme gamle.

Melankolsk å bla seg gjennom bildene fra huset der vi bodde da ungene var små? Egentlig ikke.  Jec tror i grunn både ungene og vi alltid har følt at det var riktig å flytte tilbake til Ringerike og at Drømmehuset fort ble der vi følte oss hjemme. Jeg har aldri tvilt på at det var riktig beslutning da vi flyttet tilbake hit, selv om jeg og trivdes godt i Huset i skogen.

Litt er på stell.

Det er mye som gjenstår før julestemningen er på plass her i Drømmehuset.  Kjerringa har virkelig levert til stryk-karakter i år.  Ligget på sofaeb og klaget over vond rygg er liksom alt hun har bidratt med. To dager med kommunestyremøter hjalp hverken på juleforberedelsene eller ryggen.

Så klikker jeg meg inn på Allan sitt siste innlegg, det er han som ligger på plassen over meg på topplista i dag. Og da lyser kjerringa opp i et stort, fornøyd smil!  Allan skriver om pepperkaker, og pepperkaker det har kjerringa.  Pepperkake og tekopp er på plass her ved tastaturet. Dokumentert med et dagferskt bilde.

OK så er det ikke jeg men Bertha som har bakt pepperkakene. Men de smaker godt av krydder og gir julestemning i kjerring, Drømmehus og på bilder.  Det holder for denne kjerringa.

Hvor mange flyktninger skal vi motta?

Hvert år får kommunene en anmodning fra IMDI (Inkluderings- og mangfoldsdirektokratet) på hvor mange flyktninger de kan motta. Så er det opp til kommunestyret å avgjøre det endelige antallet. Den debatten skulle vi på Ringerike ta i dag.

IMDI hadde anmodet kommunen om å ta i mot 150 flyktninger. Kommunedirektørens innstilling sa at vi burde ta i mot 150 stykker. I forkant av møtet hadde administrasjonen hvor de ga informasjon om hvorfor de mente vi hadde kapasitet til å ta i mot de 150 flyktningene IMDI har anmodet oss om å ta i mot.

Tallene på hvor mange de forskjellige partiene mente vi burde ta i mot varierte stort. Fra Frp som mente vi kun skulle ta i mot 20 til vi i Rødt som var enig med kommunedirektøren om at vi kunne ta i mot 150.

Det er greit at forskjellige partier har ulikt syn på saker, men denne debatten blir hvert år litt mye preget av følelser og fordommer enn av en saklig debatt.  Arrogante middelaldrende menn fra Frp og følelsesladet ung SV-jente med minioritetsbakgrunn bidrar til temprraturfyllt debatt, men jeg er usikker på om den var preget av god argumentasjon. For eksempel synes jeg det blir litt feil å dra frem Drammen og deres vedtak som et eksempel til etterfølgelse. De fleste husker kanskje bråket det ble i fjor etter at kommunestyret i Drammen gjorde vedtak om å be om at fremtidige flyktninger som skal bosettes i byen må komme fra Ukraina. Vedtaket i Drammen ble senere kjent ugyldig av Statsforvalteren.

Egentlig var voteringen avgjort før debatten startet. For det budsjettforslaget som fikk flertall i går hadde med en setning om at det skal bosettes 95 flyktninger. Det forslaget fikk ikke overraskende flest forslag i dag og.

 

 

 

Jeg skulle bare raskt hjem

Her er mitt svar på utfordringen fra Ut i friluft.

Vi må tilbake til en aprildag i 2021. GGG og jeg hadde tatt med oss en termos med kaffe og litt bakervarer kjørt til Samsmoen og rusla ned til Grønntjern.

Ved et bord ved det islagte tjernet hadde vi kost oss i vårsola og var klare for hjemturen da jeg fikk det for meg at vi skulle rusle en runde rundt det lille tjernet før vi tok raskeste vei til bilen.

GGG var ikke enig, men jeg fikk selvsagt viljen min. Han pleide å være grei slik.

Resultatet ble komplisert ankelbrudd, ambulanse, operasjon, noen dager på sykehus og noen uker uten å kunne belaste benet etterfulgt av en periode med rulator.

Jeg burde ikke ha tatt rusleturen rundt tjernet. Jeg burde ha tatt raskeste vei hjem slik GGG ønsket.

Slike saker gjør meg trist.

I gårsdagens kommunestyre var det en sak til behandling som  både gjør meg trist og forbannet.  Noen ganger lurer jeg på om alle representantene  har lest sakene som behandles eller om de alternativt ikke har forstått hva de har lest. Dette var en slik sak.

Saken gjaldt å kutte et tilbud om “Grønn omsorg” et såkalt “Inn på tunet” tilbud. Jeg sitterer nå fra saksfremlegget.  En
gjennomgang av brukerne som deltar i tilbudet «Grønn omsorg» i dag, viser at alle er i arbeidsfør alder. Det er
derfor mer naturlig å tilrettelegge for arbeidsrelaterte aktiviteter, støttet av NAV.

Så hvorfor handlet mesteparten av argumentasjonen for å kutte Grønn omsorg om at man skal styrke dagtilbudet for hjemmeboende demente? Hvor mange hjemmeboende demente er det naturlig å be gå på NAV for å få støtte til arbeidsrelaterte aktiviteter?

Mener man at mennesker i arbeidsfør alder med psykiske utfordringer som har nytte og glede av den fysiske aktiviteten det gir å være med i arbeidet på en gård vil finne det like inspirerende å tilbringe dagen på et dagsenter for hjemmeboende eldre eller med korsang sammen med demenskoret? Det tror ikke jeg.

De som nå risikerer å miste tilbudet de har i dag vil ikke få noe annet tilbud. Dagsentrene for eldre er i realiteten ikke tilbud til denne brukergruppen. De vil bli overlatt til seg selv og sin egen psykiske uhelse – alt for at kommunen skal spare inn 625.000 kr slik at de kan opprette nok en koordinator stilling. Nok en administrativ stilling.

Mennesker med psykisk uhelse blir behandlet stemoderlig i kommunen vår. Sakte men sikkert tar vi fra de det ene kommunale tilbudet etter det andre. Regnbuen la vi ned, nå tar vi vekk Grønn omsorg.

Denne saken var oppe i eldrerådet men ikke i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne etter hva jeg har forstått. En forglemmelse blir det sagt…

De frivillige eller NAV kan overta, alt for at vi som kommune kan skyve fra oss ansvaret og ikke minst kostnadene slik at vi i stedet kan bruke pengene på mer administrasjon.

Dette er en litt omskrevet versjon av innlegget jeg holdt i kommunestyret i går. Leder for Hovedutvalget spratt opp og tok replikk. Hun opplyste for de som fulgte møte på web at det ikke sto noe i saksfremlegget om at de 625.000 kronene skulle brukes til en koordinatorstilling.   Jeg svarte ikke på replikken. Overlot det til hun andre fra Rødt. Hun leste og høyt fra saksfremlegget som hun selvsagt hadde lest. Der sto det svart på hvitt at pengene de sparer på å kutte i Grønn omsorg skal gå til å opprette den før nevnte koordinatorstillingen.

Jeg håpet i det lengste at ikke det skulle bli resultatet av behandlingen  i dag at dette tilbudet ble kuttet. Vi har råd til å bruke 625.000 på noen av de nederst ved bordet som ikke evner å rope høyt på egne vegne. Jeg ble skuffet. SV og KrF hadde endret mening fra Hovedutvalget. Sammen med Ap og Hø fikk de flertall for å legge ned tilbudet. Det gjør meg trist. Det er for ofte de svakeste av oss som det kuttes i tilbudet til.

 

 

Godsaker til jul

Allan pirker både i julestress-genet og min dårlige samvittighet i dag med innlegget Fem gode godsaker du kan lage til jul. Jeg har ennå ikke begynt med julebaksten, og i dag skriver vi 12. desember. Kakene på bildet over er av julebaksten i 2023.

Jeg snakket med Datteren i går. Jeg fortalte hvor utrolig lite jeg hadde fått gjort til jul. Hun spurte selvsagt om det var noe hun kunne hjelpe til med. Jeg foreslo at hun kunne ta julebaksten. Samtidig var kanskje ikke det så smart. Datteren bor i Oslo. Hun kommer hjem Lille-julaften etter jobb. Hun kommer med buss medbringende klær for fem dager, toalettsaker, hårårodukter og allr gavene hun skal gi bort til slekta. Kanskje litt mye å forvente at hun og skal ha med seg en haug kakebokser med 7 slag småkaker. Vi skal heller ikke bedrive julekakebakst natt til julaften.

Vi ble enige om at jeg kunne kjøpe “ut-og-inn-kakene”. Dere vet de kakene som hører med på kakefatet og bilder for at jeg skal føle at det er jul. Og så prioritere å bake de kakene vi virkelig liker og spiser.  Det viktigste for ungene var da  kolakaker. Nok kolakaker. Flere enn i fjor, fikk jeg høre. Kolakaker skal jeg nok klare å fikse. Det er ikke den vanskeligste ellet mest tidkrevende julebaksten. Så får vi se hva mer jeg får bakt.

I dag blir det ikke noe baking. I dag venter en ny dag i kommunestyret. Jeg skal være på plass i salen om to timer. På tide å komme i dusjen å komme i gang med dagen.

Tøft valg av sang.

Dagens kommunestyremøte begynte med et kulturelt innslag. Det var et par unge kvinner fra kulturskolen som sang for oss. Nydelig sang av flinke sangere.  De sang ikkw overraskende tre julesanger. Det passer jo i disse dager.  Den fjerde sangen derimot var litt mer overraskende.

En av de valgte å stå i kommunestyret å synge Herr president.  Herr President” er den norske tittelen på den berømte antimilitaristiske visen Le Déserteur (Desertøren) skrevet av franskmannen Boris Vian i 1954. Det er en kraftfull protestsang mot krig, der en desertør skriver et brev til presidenten og sier han nekter å gå i krig.

For det første er det litt overraskende at ungdommen kjenner til denne gamle protest-visa og enda mer overraskende at det er akkurat denne visa, som jo har et helt klart politisk budskap vedkommende valgte å synge når hun skulle opptre for kommunestyret. Slik gleder selvsagt en politiker solid plassert på venstresida.

 

 

Marsipan…

Marsipan hører til i advent og jul skriver Allan i sitt siste innlegg. Jeg er helt enig. Jeg er utrolig glad i marsipan.

Jeg har dog aldri laget marsipan selv. Ikke kan jeg huske at GGG har gjort det heller. Litt rart i grunn.

Vi har jo kjøpt marsipan og laget konfekt og kaker, men å lage egne marsipanfigurer og dekorere de tror jeg aldri vi har gjort. Heller ikke da ungene var mindre. Det var liksom med pepperkakedeig og pepperkaker vi utfordret kreativiteten.

Marsipanen som blir spist i Drømmehuset i jula kommer fra de svindyre posene til Nidar. For håpentligvis blir det salg på de før jul eller i romjula.

 

I disse budsjettider

I morgen er det kommunestyremøte og neste års budsjett skal opp til behandling. Det kan bli en litt mer spennende behandling enn det budsjettbehandlingen pleier å være. Siden ikke alle mine lesere kanskje kjenner til hvordan den kommunale budsjettbehandlingen foregår tar jeg først en kort innføring i det.

I oktober legger kommumedirektøren frem sitt budsjettforslag til politisk behandling. Der har kommunedirektøren og administrasjonen lagt frem hvordan de mener neste års budsjett bør de ut.

Formannskapet i kommunen legger da budsjettforslaget ut på høring. Dvs at budsjettet blur lagt ut på kommunens hjemmeside, og så kan innbyggere og grupper av innbyggere komme med sine høringssvar, sine innspill til budsjettet. Sammarbeidsutvalg ved skoler og barnehager er flinke til å komme med høringssvar, det samme er fagforeningene som har ansatte i kommunen. Så er det jo litt avhengig av hvilke kutt som foreslås hvem og hvor mange som sender inn høringssvar.

Partier eller partigrupperinger utarbeider så sine egne budsjettforslag. Som oftest med utgangspunkt i kommunedirektørens forslag og så tydrliggjør partiene/ partigrupperingene hvilke endringer de vil gjøre på kommunedirektørens forslag. I morgen tror jeg det kommer til å være 5 forskjellige budsjettforslag opp til behandling i kommumestyret. Jeg tror Venstre har laget sitt eget budsjettforslag, det samme har vi i Rødt. Så har etter hva jeg har hørt Arbeiderpartiet, MDG og SV laget budsjettforslag sammen. Det samme har Høyre og Krf, og så har Frp, Inp, SP og PP (pensjonistpartiet) laget det femte forslaget.

For at et budsjettforslag skal bli vedtatt må det ikke bare få flest stemmer. Det må ha stemmene til mer emn halve kommunestyret. Det pleier jo da å bli “possisjonens” forslag som får det nødvendige flertallet. Nettopp fordi possisjonen er de partiene som sammen danner flertall og som gjerne har en sammarbeidsavtale.

I vår kommune hadde Høyre, SP, Frp, PP og Krf et slikt sammarbeid. Hadde. Det tok slutt etter uenighet om bompenger. Frp brøyt ut av sammarbeidet – og dermed har ikke de gjenværende partier flertall i salen, og ser heller ikke at de lenger har et forpliktende sammarbeid.

Ingen av de budsjettforslagene jeg tror blir fremmet i morgen tror jeg at har støtte av mer enn halve salen. Venstre får mest sannsynlig en stemme. Venstre har bare en representant. Rødt sitt forslag får to stemmer, vi er to representanter. Hø og Krf har 11 representanter, Ap, SV og MDG har tilsammen 13 representanter og Frp, SP, PP og INP har 16 representanter. Man trenger 22 stemmer for å få flertall i salen.

Så slik jeg tolker det så vil kampen stå mellom budsjettforslaget til AP, MDG og SV på den ene siden og forslaget til Frp, SP, INP og PP på den andre siden. Så avgjøres det av hvilke budsjettforslag Venstre, Krf, Høyre og vi i Rødt ender med å støtte. Eller mest Høyre da, som er det største partiet i kommunestyret. Om de vil gå sammen med de de ssmmarbeidet med frem til det ble brudd i høst, eller om de heller vil gå sammen med AP som de har sammarbedet med de tre tidligere periodene er jeg faktisk usikker på.

Det blir en spennende dag med forhandlinger og samtaler – og muligens endringer av budsjettforslag for å sikre seg nødvendig srøtte i salen. Jeg gleder meg.