Margrethe etterlyste båt i solnedgang. Den utfordringen svarte jeg på i innlegget Båt i solnedgang, selv om det muligens var et skip mer enn en båt jeg hadde med på bildet av solnedgangen.
Frodith etterlyste sære ting i solnedgang. Vel, det særeste jeg har tatt bilde av i solnedgang er vel kanon i solnedgang. Noen ganger er man heldig og er på rett plass til rett tid.
I går hadde Rødt Buskerud sitt årsmøte på Kongsberg. Som en del av møtet tok vi oss en tur ut i gågata i Kongsberg og hadde stand. Delte ut litt flygeblader om saker vi er opptatt av, som profittfri velferd og kraftpolitikk. Kort sagt farga gågata i Kongsberg rød for en times tid.
Jeg hadde håpet å se noen av mine bekjente i Kongsberg, men de holdt seg (klokelig?) unna. Jeg la jo ut advarsel på Facebook om at jeg var der….
Speidet litt ekstra etter en tidligere tillitsvalgtskollega som nå er ordfører i Kongsberg. (for Høyre). Hun fikk jeg heller ikke øye på. Kanskje ikke så rart. Høyre hadde jo landsmøte på Gardemoen. Mulig hun heller var der enn å møte opp på Rødt-stand i gågata…..
På min kanter i innlandet skiller vi ikke så nøye på båter og skip. Så dette bildet av et skip (eller i det minste deler av et skip) i solnedgang får bli mitt bidrag i Margrethe sin utfordring, båt i solnedgang.
Bildet er tatt tilbake i 2022 da jeg var på Margrethe sine kanter av landet. Mener bildet er tatt i Horten eller Holmestrand. Jeg blander alltid de to byene. (Og røper samtidig at mine geografikunnskaper når det gjelder Vestfold.
Kanskje det kunne være et prosjekt for denne sommeren? Bli bedre kjent i Vestfold. Det er jo på dagstur-avstand fra Drømmehuset.
Her om dagen da Gamle Gubben Grå og jeg var på vår Kreta-tur var vi på vår rundtur innom Nordre torg. Der er det en bruktbutikk som heter Ganske fint. I vinduet til butikken sto dette kruset, og ja jeg måtte bare ha det i min samling av påske-krus. Er ikke dette et krus til å bli glad av så vet ikke jeg!
Det er bare noen få uker til påske, så jeg har allerede tatt det i bruk selv om de andre påske-krusene fremdeles er oppe på loftet. (Eller er de i kjelleren?)
Hadde det vært tre uker igjen til jul hadde vi for lengst vært godt i gang med advent, da hadde ingen reagert på at man drakk te av jule-krus, så jeg mener påske-krus 23. mars er helt innafor.
På mange måter er vel faste-tiden, altså tiden fra fastelavn og frem til påske påskens svar på advent så jeg burde hatt påske-krus (og påske-marsipan) fra starten av mars i år.
Så var det visst på tide med et matinnlegg fra denne kjerringa igjen.
Jeg er glad i lettvinne middagsretter, og jeg er glad i pasta. Denne gryta synes jeg var helt genial sånn sett. Oppskriften er hentet fra Magasinet for 8. februar 2025, og rette kalles One pot-pasta med tomater, chorizo og basilikum. Det er en slik rett hvor du har alt oppe i ei gryte og koker til retten er ferdig.
Jeg begynte med å skjære opp tørket chorizo-pølse i småbiter. Du vet de der du finner i speke-avdelingen på matbutikken. Finhakket så løk og ett fedd hvitløk, og delte en boks cherry-tomater i to.
Helte alt opp i en stor gryte og skrudde på varmen på middels mens jeg fortsatte å helle i gryta 2.ss finhakkede soltørkede tomater, 400 g pasta (ukokt), 1 boks hakkede tomater, 6 del grønnsaksbuljong, en potte finhakket basilikum, 1/2 dl kremfløte, litt sukker, salt og pepper.
Rørte rundt og så at det kom i kok. Satte så på lokket og lot det stå å småkoke på middels varme et kvarters tid.
Da var pastaen al-dente, og gryta spiseferdig.
Strødde litt reven parmesan på toppen ved servering.
Kjapp og god middag.
Den siste uka har det vært litt skriverier i media om at Ullevål sykehus hat solgt et maleri de fikk i gave på 60-tallet og på den måten finansiert nytt laboratorium. Ja, så mye snakk om denne saken har det vært at den til og med fikk omtale i gårsdagens Nytt på nytt på NRK.
Tanken på å selge kunst for å finne penger det er behov for på norske sykehus er ikke ny, i det minste ikke for denne kjerringa. Allerede tidlig på 2000-tallet foreslo forhandlingsutvalget til Norsk Radiografforbund ved Ringerike Sykehus å selge litt kunst for å finansiere de siste tusenlappene arbeidsgiver mente de ikke hadde for å oppfylle vårt siste krav.
Det var ikke millionbeløp vi ba om den gangen. Jeg tror vi sto rundt 2.000 kroner fra hverandre. Ikke 2.000 kroner pr medlem, men 2.000 kroner for hele radiografgruppen. Arbeidsgiver gikk selvsagt ikke med på vårt finansieringsforslag den gangen. De var nok ikke like fornuftige som dagens ledelse ved Ullevål sykehus (eller Oslo universitetssykehus som det vel stengt tatt heter.)
Mulig er det feil å selge kunst sykehusene har fått i gave for å finansiere nødvendige investeringer. Jeg kan forstå de som mener det. Samtidig, når regjeringen ikke tar seg råd til å finansiere sykehusene nok og samtidig dekker seg bak foretaksmodellen. Sier at det ikke er deres ansvar. Det er opp til foretaksstyrene å sørge for å skaffe inndekning for nødvendige investeringer. Ja da kan man ikke klandre styrene og sykehusledelsen for at de leder etter bedriftsøkonomiske prinsipper og selger kunst for å frigjøre nødvendig investeringskapital.
Jeg har selv sittet i et par foretaksstyrer ved sykehus. Jeg hadde garantert støttet et slikt forslag.
I likhet med de fleste andre har jeg selvsagt ikke peiling på hvem som leser det jeg publiserer her på bloggen. Det er jo langt flere enn de som gir seg til kjenne i kommentarfeltet. Men jeg tror ganske bestemt at Erna Solberg leser bloggen min.
Hvorfor jeg hevder det? På torsdag kveld publiserte jeg innlegget Hvor dum tror Erna at vi er? Der skriver jeg at jeg ikke har så stor tiltro til Sindre Finnes, ektemannen til Erna. Og at for meg er det ikke betryggende nok at han ikke skal bo i statsministerboligen hvis hun blir statsminister igjen. Jeg synes heller ikke det er betryggende at han har sluttet i jobben han hadde og begynt som selvstendig konsulent. Hvem er han konsulent for? spør jeg, og minner om at det kan være mange som kan være interessert i å kjøpe konsulent-tjenester fra en konsulent med direkte tilgang til statsministeren. Både for å innhente informasjon og for å påvirke.
Under ett døgn etter at jeg har publisert det innlegget opplyser Erna at hun vil levere ur kundelistene til Sindre hvis noen ønsker det. Direkte svar på min bekymring med andre ord. Det kan da ikke finnes noen annen grunn til denne åpenheten enn at Erna leser bloggen min….
Det er utrolig mye rart det forventes at denne kjerringa skal ha en formening om. Og nå altså samferdsel i 2125. Skulle tro det var en tung politisk sak. Dere vet Samferdselsbehovet inn mot 2150 eller noe slikt. Men så er det bare bloggkongen over alle bloggkonger som har sittet å sett inn i glasskula, funnet frem kortene og lagt kabal, og rørt med en pinne eller hva det nå var bort i noe kaffegrut og deretter begynt å hallusinere og spå om fremtiden.
Hvordan blir fremtidas transport og kommunikasjon? Skal vi kjøre med bil? Og blir det elbil, bensin-eller dieselbileller eller kanskje tråbil? Kanskje vi heller blir å gå til fots. Hvordan reiser vi? Altså hvordan skal vi komme oss fra A til B i fremtida? Kjører vi fortsatt bil om 100 år?
Slike spørsmål stiller Allan, og siden han er på plassen over meg på topplista forventer han sikkert at denne kjerringa har svarene.
Den første tanken som slår meg er nok at her på mine kanter venter vi sikkert fremdeles på Ringeriksbanen slik vi har gjort i over hundre år. For ikke å få halve kommunen med de såkalte Banevokterne i spissen etter meg tror jeg jeg forlater det temaet og konsentrerer meg om spørsmålene til Allan.
Om vi komme til å kjøre med bil i 2125? Jeg tror vi kommer til å transporters individuelt som i dag. Altså noe med hver familie sitt transportmiddel slik bilen er i dag. Jeg tror ikke alle kommer til å kjøre kollektivt. Kanskje mest fordi jeg håper og tror mennesker fremdeles bor på landsbygda og ikke bare klumper seg sammen i byer. Med den utryggheten som finnes i verden i dag tror jeg mennesker i større grad vil søke vekk fra byene og at sentraliseringen vil stoppe. I et forsvarspolitisk synspunkt er det dumt å samle alt og alle på ett sted.
Om disse “bilene” vil være “el-biler”, “bensin- eller dieselbiler” eller tråbiler så tror jeg ærlig talt at tråbiler muligens kan få sin renessanse. Kanskje med en liten elektrisk hjelpemotor slik som sykler har i dag. Hjelpemotor drevet av solkraft.
Mulig folk kommer til å gå mer. I det minste de som bor sentralt. Men mennesker kommer til å ha behov for å bevege seg over lengre avstander også i fremtiden. Da er det å gå lite effektivt. Det tar tid hvis du for eksempel skal gå fra Hønefoss til Bardu. Jeg tror ikke folk kommer til å ha så mye bedre tid i fremtiden, så jeg tror ikke man kommer til å gå over lange avstander i større utstrekning da enn nå.
Tiden for hest og kjerre som hovedtransportmiddel er for lengst forbi. Jeg tror bare de mest fanatiske av MDG-folka vil tilbake dit. Og det er bare frem til de tråkker i den første hestedritten. Da kommer pipa til å få en annen lyd. Dere vet hva de mener om kyr som slipper en liten fis. Tenk da på store heste-ruker over hel hovedgata!
I byene ønsker vi i Rødt å styrke kollektivtrafikken og gjøre det enklere å gå og sykle. Da kan det ikke ligge hestedritt å flyte i gatene. Nei da er det bedre å satse på et godt kollektivtrafikknett med god kapasitet og hyppige avganger. Det gjør behovet for privatbiler mindre. Det gir også bedre folkehelse gjennom bedret trafikksikkerhet, redusert lokal luftforurensing og tilrettelegging for økt mosjon som del av transportsystemet. I tillegg får vi bedre byutvikling siden færre biler gir mer plass til andre ting, slik som for eksempel parker.
Må jo være lov å sitere deler av partiprogrammet når en politiker skal spå om fremtiden. Så vet folk hva de har å forvente hvis de skulle stemme på oss. VI har mye bra politikk, og har droppa den revolusjon Allan maser om hele tiden.
For langdistansetrafikken arbeider Rødt for at man bygger ut høyhastighets jernbane framfor utvidelser av veier og flyplass. Vi arbeider for å få mer av godstrafikken vekk fra veiene og over til bane og båt, som begge er mer miljøvennlige transportformer. Det gjør også veiene tryggere for de som er avhengige av bil.
Rødt arbeider for et desentralisert arbeids- og tjenestetilbud. Det krever at folk og varer kommer trygt fram i distriktene. I stedet for å bygge ut mer veikapasitet der veiene allerede er størst, ønsker Rødt at man bruker mer penger på å vedlikeholde veiene vi allerede har.
I store deler av landet trengs det rassikring og sentrale fylkes- og kommuneveier må utvides slik at de blir brede nok til å ha gul midtstripe. Trafikksikkerhet er også viktig, og fremfor utbygging av flere firefelts motorveier ønsker Rødt at man bygger to/tre-feltsveier med midtdeler.
Sånn, da er jeg ferdig med partipolitikken. Må jo øve meg litt. Skal til Kongsberg og blant annet stå på stand senere i dag. Men nå tilbake til samferdsel i 2125. Det er tross alt litt lenger frem enn det partiprogrammet vårt går. Vi lager jo et arbeidsprogram for fire år om gangen.
Allan tror vi kommer til å forflytte oss med droner i fremtiden. Gjerne KI styrte så vi slipper å tenke på å styre og stelle der oppe over tretoppene. Jeg vet ikke om det å fly helt har erstattet biler og transport som holder seg på bakken. Ser for meg noen utfordringer hvis dagens biltransport skulle forflytte seg opp i lufta over hodene våre og. Ulykker med fallende fremkomstmidler fra himmelen for eksempel. Men skal vi først fly sånn en og en der oppe, håper jeg flyvende tepper får sin renessanse.
Det har vært en deilig dag. Sola har skint fra klar himmel og jeg har kost meg ute sammen med Gamle Gubben Grå i flere timer. Kjenner faktisk at sola har tatt i ansiktet. Deilig.
Mens Gamle Gubben Grå lager middag på kjøkkenet, noe pasta med hjemmelaget valnøttpesto, sitter jeg og koser meg med å se over sakene som skal opp i kommunestyret til uka. Ikke de helt store sakene. Nye advokater med vigselsmyndighet og skoleruta for 25/26 er ikke saker som skaper de helt store debattene.
Joda, det er et par saker som kanskje vil skape mer debatt enn de to jeg nevner her. Sikkert og saker som vekker engasjementet når jeg leser hele sakskomplekset. Nå har jeg bare lest hvilke saker som skal til behandling.
En liten kuriositet har jeg lyst til å nevne. Det er et såkalt grunngitt spørsmål fra Pensjonistpartiets representant. Han har ofte gode spørsmål.
Saken gjelder renovasjonsselsskapet som skal hente restavfall sjeldnere, men likevel går prisen opp. (Jeg skjønner ikke helt det regnskapet, selv om representant fra firmaet var i kommunestyret før jul og forklarte det inngående. Mulig jeg har litt tungt for det.)
Men Pensjonistpartiets spørsmål går ikke på det at det blir høyere pris og dårligere service. Det er alt bestemt. Spørsmålet er som følger:
Det er uttalt at barnefamilier skal få en symbolsk reduksjon i pris da bleieavfall
etc kan skje vi lide av redusert tømming. Vil en slik reduksjon medføre
redusert behov for bleier?
Utrolig godt spørsmål, og jeg gleder meg til å høre ordførers svar.
