Jeg gikk tur med Kidd i går morges. Vi var bare en kjapp morgentur i Hundremeterskogen rett borte i veien her. Den vanlige runden vi tar når vi ikke drar på lengre turer. Klokka var sånn ca 08.30 på morgenen, sola skinte og fuglene sang.
Plutselig ble jeg var at noe beveget seg litt foran oss borte i skogen. Jeg tenkte det var en av de andre hundeeierne her som var på luftetur.
Det var det ikke. Det var et rådyr som kom trippende mot oss på stien. Da det ble var oss stoppet det opp. I noen sekunder ble vi stående å iaktta hverandre, rådyre og jeg. Så bykset det vekk fra stien og bortover lyngen.
Jeg ble stående å se etter det til det forsvant mellom trærne. Det samme ble Kidd. Helt stille, uten en lyd. Flink hund.
Skulle gjerne hatt bilde av det, vi sto bare 20-30 meter fra hverandre. Men jeg var redd for at magien ville blitt ɓorte hvis jeg hadde begynt å dra frem mobilen fra baklomma. Noen ganger er det greit bare å nyte øyeblikket uten filter og foto-linse.
Typisk sommer er utfordringen fra Ut i friluft denne helgen. For meg er markblomster typisk sommer. Det å kunne vandre rundt i natur kledd i blomsterprakt.
Typisk sommer er når man møter på beitedyr når man er ute på tur.
Middag på terrassen er også typisk sommer. Det har det i grunn vært lite av i år.
Kaffe-latte på fortauskafeer er typisk sommer. Hadde ikke sittet her i “havgapet” en kald og forblåst novemberdag.
Typisk sommer er å kose seg med et blad i kurvstolen på trammen.
Typisk sommer og ta seg kjøretur og oppleve nye steder.
Markjordbær med sukkerstrø….
Typisk sommer middag på fortaus-restaurant…
En tur til havet hører sommeren til.
Typisk sommer er å finne rom for de gode øyeblikkene, til å lade batteriene og til å kjenne ro.
Det er en nydelig augustdag ute. Litt kald, frisk luft kommer inn den åpne terrassedøra. En fin måte å starte dagen på. Kjenne på den friske augustlufta mens du nyter en kopp te. (Jeg vet det er kaffe i gruset på bilde, men telefonen ligger til lading så jeg tok et bilde fra arkivet.)
Vibbedille på plassen over meg på topplista har blitt mormor og vært på sin første barselvisitt leser jeg. Gratulerer så masse! Ja gratulerer både til den stolte mormoren og resten av familien. Ny verdensborger. Det må være stas.
Å bli mormor eller farmor, kort sagt bestemor, det må være utrolig stort. Jeg tror jeg ville blitt helt tussete hvis jeg ble det. Sukk. Et lite øyeblikk dveler jeg ved tanken. Så rister jeg den av meg. Er det en ting jeg ikke har lyst til å bli så er det en sånn mor og svigermor som går rundt og maser om barnebarn. Eventuelle barnebarn får komme når ungene mine måtte ønske det.
Det unge paret med sin førstefødte dro hjem fra føden under ett døgn etter at den lille ble født. Det synes jeg er skikkelig tøft gjort. Da jeg fikk min førstefødte i 1991var jeg på barselavdelingen på sykehuset i 6 dager etter fødsel. Det var vanlig på den tiden. Man lå på barsel i rundt en uke. Jeg er usikker på hvor klar jeg hadde vært for hjemreise etter et lite døgn. Eller jeg er ikke usikker på det. Jeg hadde ikke vært klar for hjemreise etter et døgn, selv om jeg bare bodde noen få hundre meter fra sykehuset. Dagens unge foreldre er tøffe. For det å dra hjem etter et døgn er relativt vanlig nå har jeg hørt. Når jeg leser på nett ser jeg at det vanlige er 1-3 døgn på barselavdelingen. Barseltiden har altså blitt redusert med to tredjedeler siden jeg fikk min førstefødte. Det gir rom for noen refleksjoner.
Den første tanken er at her har sykehusene spart mye penger. Et gjennomsnittlig liggedøgn på sykehus koster 17.000 kroner. Når man reduserer antall liggedøgn med 5 pr. fødende kvinne får man en kostnadsbesparelse på 85.000 kroner pr. fødsel. så blir det i underkant av 4,6 milliarder kroner i året. Mulig tallet er litt høyt, da jeg tror et døgn på barsel ligger lavere i pris enn et gjennomsnittlig sykehusdøgn. Samtidig, når barselkvinnene ligger kortere tid på sykehus vil det til enhver tid være færre kvinner på barsel, da trengs det færre ansatte til å ta seg av de så man kan ta med reduserte lønnsutgifter i regnestykket… Mulig besparelsen da er litt større, avhengig av årsverk-reduksjonen. Så jeg tror ikke en besparelse på 4,6 milliarder er så feil.
På sekstitallet skulle ikke liggetiden være under åtte dager. Det var mange regler mor og barn måtte følge. Barselkvinnen skulle hvile og holde sengen for å samle krefter etter fødselen, og hun fikk kun se barnet når det var tid for amming. Jeg ønsker meg ikke tilbake dit. Men det er ikke det jeg snakker om. Jeg var ikke fødende på 60-tallet. Jeg ble født da.
Jeg fødte barn på 1990 tallet. Det er en stund siden, men ikke så lenge siden. Da jeg fikk Yngste Sønn i 1997 hadde sykehuset ny fødeavdeling. De fødende fikk enerom.Barna var hos moren sin mesteparten av tiden, men kunne overlates til barnepleierne hvis mor ønsket det. For eksempel for å få en liten lur, en dusj eller gjemme seg under dyna med barseltårene. Barnefar kunne komme å gå slik han ønsket det, og man hadde noen rom hvor far også kunne få overnatte sammen med mor, såkalte familierom, hvis de bodde langt fra sykehuset eller hadde behov for det av andre grunner. Jeg vet at når man sier at mange familier ønsker å dra hjem fra barsel etter et døgn eller to så er det det at foreldrene føler et behov for å være sammen, at barnefaren har en like viktig rolle som moren og at mødrene ikke synes de får den hvilen de trenger når de ligger på flermannsrom. Det har jeg stor forståelse for. Far må være en naturlig del av barseltiden, også på sykehuset, og i sykehus som bygges i dag er enerom standarden på de aller fleste avdelinger. Det synes jeg er so det skal i 2025.
Det jeg tenker på er at spesielt førstegangs fødende trenger å være på barselavdeling til de har kommet godt i gang med amming. At de føler at de har fått hentet seg litt inn igjen etter fødselen, som jo er en hard fysisk belastning, Ikke minst tenker jeg på barnefaren. Kan tenke meg en del nybakte fedre som føler seg hjelpeløse når barnemoren utslitt og oppløst i barseltårer sliter med amming og bare er fortvilet.
Vi har nok en kostnadseffektiv barselomsorg i Norge, men kanskje har vi ofret noe av trygghetsfølelsen på veien til å komme dit.
Kom over en litt tankevekkende artikkel i dag. Den handler om moderne teknologi som AI og Chat GPT, om kostholdsråd og om det å stole litt mye på moderne teknologi.
En mann i 60 årene ble innlagt på sykehus med symptomer som akne i ansiktet, utslett, ekstrem tørste, søvnløshet, dårlig koordinasjon og utmattelse. Han ble også paranoid, med hallusinasjoner og mistenkte at naboen forsøkte å forgifte ham. Da han forsøkte å rømme fra sykehuset, ble han tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling. Legene slo fast at symptomene skyldtes kronisk bromidforgiftning, også kalt bromisme.
Bromisme var vanlig fra 1880- til 1930-tallet, da bromid ofte ble brukt i beroligende midler, sovemedisin og hodepinemidler. Fordi stoffet skilles ut sakte, kunne langvarig bruk føre til opphopning i kroppen. Etter at bromid ble fjernet fra reseptfrie legemidler i USA i 1975, har tilstanden nesten forsvunnet. Så legene klødde seg litt i hodet når de nå i 2025 fikk inn en pasient med denne diagnosen.
Forklaringen var enkel. Mannen hadde lest om negative helseeffekter av natriumklorid og ønsket å fjerne salt helt fra dietten. Han gjorde det mange gjør han spurte ChatGPT om forslag til erstatninger han kunne bruke i stedet for salt. AI-en nevnte natriumbromid, et stoff som brukes til rengjøringsformål og ikke er egnet for matlaging eller konsum. Mannen fulgte rådet og endret kostholdet sitt deretter.
Tre måneder senere ankom han sykehuset med symptomene som jeg nevnte over her. Muligens det hadde vært mindre helserisiko med litt salt i maten?
Folk som tar litt dumme valg når det kommer til kosthold og helse er ikke noe nytt. Heller ikke at folk lager sine egne dietter etter hva de har kommet frem til er lurt, enten etter råd fra andre eller helt ut i fra sitt eget hode. Det jeg synes er skremmende med denne historien et at flere og flere slutter å tenke selv og stoler blidt på AI og annen ny teknologi. At de gir AI skylda for egne dårlige beslutninger.
Mannen i historien må jo ha merket helseplager lenge før han oppsøker sykehuset. Er det ikke rart at han ikke vurderer at den nye dietten eller kostholdsregimet kan ha noe med helseutfordringene å gjøre? At han ikke lenge før de tre månedene er omme lar det streife tankegangen at det kanskje er det nye stoffet han tilfører kostholdet og ikke naboen som forgifter han. At han ikke føler et lite snev av uro for det, såpass stor uro at han tar å søker litt på nett – eller spør AI om det kan ha en sammenheng.
Jeg forstår ikke at folk helt mangler kritisk tenkning når det kommer til AI og ting man leser på nett.
I går var jeg en tur i byen. Trenger å se litt folk i blant. Ja, ikke bare det. Jeg hadde noen ærend og. Forhåndsstemte blant annet. Så er det gjort. Liker egentlig å stemme på valgdagen. Det er liksom noe med det og. Husker foreldre og besteforeldre kledde seg pent når de dro gor å stemme. De stakk liksom ikke bare innom en stand på vei gjennom kjøpesenteret slik jeg gjorde i går. Kjøpte rødvin og stemte Rødt på vei fra polet.
Etterpå tok jeg en kaffe-latte. Ei jeg kjenner litt kom og satte seg ned. Vi er begge samfunnsengasjerte mennesker selv om vi kanskje ikke stemmer på samme parti.
Vi var enige om mangt. Men når det kom til Hamas, Palestina og Israel ble det brått slutt på enigheten. Ja, Hamas begynte (denne gangen), men nå har vel Israel tatt igjen med renter og renter rente? Vi skiltes som venner da. Greit å drille person og sak.
Har vært i byen i dag og. Valgkampstand. Det var Ringeriksmaraton og mange folk i byen. Gøy på stand. Hadde besøk av førstekandidaten vår fra Drammen og. Bra dag på stand. Var vel 8 stykker i dag og.
To fine dager i byen. Skravlet masse med mange forskjellige folk. Både om saker jeg brenner for og alt mulig annet. Slike dager gjør meg godt.
For et par uker siden ble det litt rabalder her på blogg da jeg uttalte meg om godt voksne kvinner og menn som har kosedukker hengende å dingle i veska. Det var vel ikke først og fremst dukkene i seg selv jeg var kritisk til, selv om jeg finner det barnslig. Det jeg var kritisk til var prisen på disse dukkene, og seremoniene rundt anskaffelse av de – som jo selvsagt må deles på sosiale medier.
Litt rart forresten. Vi snakker om at barn knapt er barn lenger. At leken forsvinner.. At de liksom blir mini-voksne nesten før de er gått ut av barnehagen mens voksne kjerringer på både 30 og 50 skal vandre rundt med kosedukka på slep.
Men nok om det. Dette skulle ikke handle om disse dukkene. Det er jo mye annet enn kosebamser en kan pynte veska si med. Det finnes jo så mye annet dingel-dangel. Og vet dere hva? Jeg er absolutt ikke i mot dingel-dangel. I det minste hvis den ikke er overpriset. Litt personliggjøring av håndveska, noe som gjør at veska di skiller seg litt ut av mengden av andre identiske vesker det er jeg for. Jeg er stort sett for det meste som er med på å vise litt identitet. Litt individualisme. Ja så lenge ikke alle henger nøyaktig identiske dingel-dangel i veskene sine da. Da går vinninga litt opp i spinninga.
For en tid tilbake kom jeg over et tilbud jeg ikke kunne si nei til, og skaffet meg litt dingel-dangel jeg syntes viste hvem jeg er på en god måte. Røde Brit. Det er meg.
Når jeg i dag leser det siste innlegget til bloggeren på plassen over meg på topplista ser jeg at hvis du er rask og smart kan du og skaffe deg dingel-dangel som ikke mange andre har. Ja, som er laget i et begrenset opplag.
Nei. Jeg mener selvsagt ikke at alle skal gå rundt som Røde Brit. Så få andre enn meg dess bedre. Jeg liker å være unik, ikke se ut som jeg er masseprodusert på et samlebånd. Men klikk deg inn på lenka over, inn på bloggen til Vibbedille og se de eksklusive dingel-dangelene hun har lagt ut for salg. Kanskje finner du noe med et budskap og en farge som glir rett inn i din personlighet. Hva er det de sier i reklamen? Løp og kjøp!
Hvor er besteforeldrene dine født? Alle fire teller. Ikke bare hun som var nummer 4 i en søskenflokk på 6 på en odelsgård på Toten eller i Hallingdal, men alle 4. Har det sneket seg inn ei bestemor fra Danmark eller en bestefar som ble født i England men flyttet til Norge som 5 åring i 1906? I så fall, hvis ikke samtlige av dine besteforeldre er født i Norge, ja da er ikke du etnisk norsk. Svigermor er født i Tyskland, ergo er ikke mine barn etnisk norske selv om både de, faren deres og jeg har bodd i Norge hele livet.
Hvis AfD i Tyskland får det slik de ønsker så skal man deportere alle de som ikke er etnisk tyske fra Tyskland. Det kalles remigrasjon.
Det finnes flere personer i Norge som liker slike ideer. Flere enn jeg i grunn liker å tenke på. Nå er det muligens ikke først og fremst mennesker med tysk etnisitet de ønsker å deportere fra Norge, men et prinsipp er et prinsipp, ikke sant? Norgesdemokratene, for eksempel er for remigrasjon. I første omgang av økonomiske velferdsinnvandrere og kriminelle innvandrere, men det kan sikkert utvides ved “behov”.
Norgesdemokratene arrangerer i disse dager en konferanse i Oslo for ytre høyre. Blant de som deltar på denne konferansen er Lena Kotré fra AfD og franske Renaud Camus.
Renault Camus står bak konspirasjonsteorien om «den store utskiftningen», altså at det finnes en hemmelig plan om å bytte ut befolkningen i Europa med ikke-europeiske innvandrere. Og ja, det finnes faktisk folk i Norge som tror på slike konspirasjonsteorier. Noen av de er sikkert på denne konferansen.
Lena Kotré er ikke en av de mest kjente AfD-politikerne i Tyskland, men hun regnes som en av de mest ekstreme. I Norge deler vi politikere ut vafler, kulepenner og i Rødt sitt tilfelle tannbørster når vi driver valgkamp. Når Lena Kotré driver valgkamp for AfP i Tyskland deler hun ut stikkvåpen. Selvforsvarsvåpenet kalt kobutan er omtrent 15 cm langt og spisst i den ene enden. I disse dager er hun altså i Oslo og besøker Norgesdemokratene. Kanskje står hun på stand på Karl Johan og deler ut stikkvåpen side om side med Rødt som deler ut tannbørster.
Jeg aner ikke om Lena har tenkt seg på valgkampstand eller om hun har med stikkvåpen til utdeling til velgerne. Det jeg vet er at hun i dag var på en befaring på Grønland. På sin egen Facebook-side skriver hun at hun skal se på «parallellsamfunnet som brer seg i Oslo.
Norgesdemokratene er et miniparti med oppslutning milevis under sperregrensen. De har ingen reell mulighet til å få inn noen på Stortinget ved dette valget. Likevel tror jeg ikke det er tilfeldig at konferansen finner sted akkurat under den norske valgkampen. Man bereder grunnen, sår inn argumentene, får litt blest om politikken – og om noen år er det et nytt valg hvor politikken deres har blitt litt mer spiselig. Holdningsendringer skjer sakte og over tid. Du må ikke sove!
Kretahalvorsen er på ferie i Danmark, og deler inntrykkene fra ferien med leserne. som vanlig når de er på tur er det en mengde bilder av veien tatt gjennom frontruta, hvert eneste måltid de spiser, (til og med en pølse i brød blir behørig dokumentert) og litt lite informasjon om stedene de farer forbi eller besøker.
Jeg skroller meg halvinteressert gjennom innlegget. Først når det blir snakk om Jomfru Ane er det noe som vekker interessen hos denne kjerringa. Kretahalvorsen kan fortelle at partygata i Ålborg heter Jomfru Ane Gade, at suiten de bor på på hotellet heter Jomfru Ane Suiten, at det finnes et annet hotell i gata som heter Jomfru Ane Hotell, og Jomfru Ane teater… Det jeg blir nysgjerrig på er selvsagt; Hvem var denne Jomfru Ane? Hvorfor har hun liksom blitt partydronninga i Ålborg?
Innlegget til Kretahalvorsen gir ikke svar på spørsmålet, så jeg må google litt. Jeg finner ut at Jomfru Ane Gade har eksistert med sitt nåværende navn siden slutten av 1500-tallet, og antas å være oppkalt etter en Jomfru Ane som i 1568 var bosatt i Skavegade. Denne Jomfru Ane antas å være identisk med jomfru Ane Viffert, som var en tidligere nonne fra Ø Kloster ved Limfjorden.
Jeg antar at gaten som ble døpt Jomfru Ane Gade allerede på 1500-tallet antakeligvis fikk navnet sitt lenge før den ble party-gate. Og at Jomfru Ane ikke skal ha ansvaret for det noe utsvevende livet som til tider sikkert utspilles i denne gaten. Muligens roterer hun i sin grav ved Hals kirke når hun tenker på det. Kanskje godt at kirken ligger over 3 mil fra Jomfru Anes Gade, slik at hun ikke går rundt i gata som gjenferd. Dere vet, folk som ikke får fred i grava gjør fort det.
Hals kirke, der Jomfru Ane ble begravet i 1573 er den samme kirken som da hun døde, selv om den har blitt restaurert en gang på 1700-tallet. Vel verdt et besøk hvis du er i Ålborg og er interessert i litt mer enn party.
Hals Kirke Af PD70.Licens: CC BY SA 4.0
Jomfru Ane var ved Økloster. Det var et nonnekloster for benediktinerordenen. Klosteret opphørte å være kloster etter reformasjonen i 1536. Muligens derfor Jomfru Ane avsluttet sitt nonneliv og bosatte seg i Skavegade.
Ane Madsdatter Viffert var datter av Mattis Jonsen Viffert og Ellen Jensdatteer Seefeld. Hun hadde av forståelige grunner ingen etterkommere. Jomfruer har sjelden det. Hun hadde 4 brødre og 2 søstre. Jeg har ikke klart å finne ut når hun ble født, men hun var den nest yngste i søskenflokken på 7, og hennes far døde i 1507. Så man kan vel anta at hun er født på slutten av 1400-tallet eller starten av 1500.tallet. Hun døde i 1573.
Det var det jeg klarte å finne ut om Jomfru Ane som ble den store partydronninga i Ålborg. Eller det er kanskje galt å kalle den gamle nonnen for partydronning. Det er ikke hennes feil at gata som bærer hennes navn har blitt partygate.
I en hver familie er det vel slik at forskjellige oppgaver fort faller på ett av familiemedlemmene. At mor tar oppvasken og far skifter dekk. Kanskje litt nervøs likestilt enn det nå i 2025, men at mange liksom får en automatisk deling av oppgavene.
I Drømmehuset har jeg pleid å si at GGG tar de oppgavene som durer, mens jeg tar de som ikke inneholder elektronikk. Han støvsugde, jeg vasket gulv med bøtte og langkost. Han kunne sette på og ta ut av oppvaskmaskinen mens jeg var den som vasket opp det som måtte vaskes for hånd.
Enda tydeligere var det med hagearbeid. Jeg er rå med den manuelle hekkesaksa og til å luke, men har aldri brukt hverken gressklipper eller vedkapp. Heller ikke kantklipperen.
I dag føler jeg på mestring. Nettopp fordi jeg har drevet i hagen med en maskin som durer. Jeg og kantklipperen har tatt oss en liten runde I hagen! Jeg klarte både å finne riktig batteri og få satt det i maskinen. Stolt av meg selv. Når jeg og fikk maskinen til å dure og gå ble jeg nesten i ekstase. Ok at det sprutet både singel og jord til jeg fikk tak på det, samt at det sikkert kunne vært gjort enda bedre, men heg er fornøyd. Jeg klarte! Det ble kanskje ikke perfekt, men det ble bedre. Øvelse gjør mester, ikke sant?
