kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Charlie Chihuahua har ikke vært helt i form i høst. Han gikk langsommere når vi var på tur. La inn snusepauser forvhver femte meter, og peste mer etter aktivitet som lengre turer eller litt aktiv leking. Ikke så rart. Han er en gammel hund. Går i sitt 13. år.

I går kveld var han tydelig ikke i form, og ut over kvelden og natta ble pusten mer og mer anstrengt.  Dyrlegen ble ringt straks den åpnet i dag morges, og vi fikk raskt time.

Det var som jeg antok hjertesvikt, og som følge av det vann i lungene. Røntgen viste at det også var begynt å dannes væske i buken.

Hjertesvikt kan ikke helbredes. Med hjertemedisiner og vanndrivende vil man kunne oppleve bedring, men helt frisk vil han aldri bli. Hvor lenge medisinene ville hjelpe kunne ikke veterinæren svare på. Det varierer fra hund til hund. Noen responderer godt på behandling, og kan leve flere måneder kanskje år med god oppfølging og medisinering. Andre blir dårlig igjen etter noen få uker, kanskje bare dager.

Veterinæren var snill og forståelsesfull og tydelig på at valget om hva som videre skulle skje med Charlie var opp til oss. De kunne gi han intensiv behandling ut over dagen, og så fortsette med medisinering og behandling hjemme hvis han responderte greit på behandlingen på klinikken. Eller vi kunne si nok er nok, og la han få slippe.

Et vanskelig valg. Hunder er familiemedlemmer. Man vil jo gjøre det man kan for de. Det finnes heller ikke et fasitsvar på hva som er riktig å gjøre.

Jeg valgte å la han få slippe.  Han ville aldri bli helt frisk. Medisinering ville kunne gi en utsettelse, få hjertet til å slå bedre en stund til. Hvor lenge hadde jeg ingen garantier for.  Men det ville og stresse Charlie med medisinering til faste tider flere ganger om dagen, og bli dratt med på hyppige lufteturer på grunn av økt urinproduksjon som følge av vanndrivende medisiner. Det ville bli mye stress og mas på en gammel chihuahua som i grunn alltid har vært litt lat og bedagelig.

Med i avveiingene mine var og at han er 12, snart 13 år. Han har vist flere tegn på at han begynner å bli gammel denne høsten. Jeg har tenkt på det flere ganger, de små tegnene som har kommet langsomt.

Det var ingen lett avgjørelse.  Hadde han vært et menneske ville man selvsagt gåtr for medisinering.  Men jeg er vokst opp på gård med husdyr. For meg er det forskjell på dyr og mennesker. Man må forsøke å tenke på hva som er best for dyret, for hunden, for Charlie. Jeg har ligget våken i natt og hørt på Charlie slite med pusten. Han hadde det ikke godt. For meg var prognosene veterinæren ga starten på en karusell av slike nettter. Han ville bli bedre for en periode, og så vilke han bli dårlig igjen. Økt medisinering, ny bra periode før han på nytt ville bli mer og mer tungpusten. Ytrerligere økning av medisin….. En utsettelse av det uungåelige som ville kunne gi hunden gode dager, men og påføre han mer lidelse.  For meg var det riktig å gi slipp. Ikke forlenge plagene hans fordi det var for vondt for meg å miste han. Ikke gjøre den siste tiden hans full av stress og perioder med lidelse.  Andre ville sikkert valgt annerledes. Det er ikke et fasitsvar på hva som er riktig og galt.

Det er tomt her i Drømmehuset i kveld.  Akkurat som tomheten ikke har vært mer enn tydelig fra før denne jula. Nå har jeg fått mer enn nok av 2025, det har vært et skikkelig dritt-år. 2026 kan ikke komme raskt nok – og så krysser jeg fingrene for at det året blir bedre.

Vibbedille har ikke kommet med noe nytt siden hun skrev dette innlegget. Det kommenterte jeg i innlegget Hvorfor vente på sola? Jeg har ikke så mange flere kommentarer å komme med til det innlegget, bortsett fra at Kidd og jeg ikke tok osss bryet med å vente på sola i dag heller.

Tenkte jeg kunne skrive om noe annet, men det er i grunn lite nytt i livet mitt og det siste døgnet. Deilige, rolige romjilsdager gir ikke den største inspirasjonen for blogging. Desuten er jeg trøtt.  Jeg tror jeg velger å komme sterkere tilbake senere i dag når jeg er mer våken

Da jeg leste første stikkord i Frodith sin romjulsutfordring tenkte jeg med en gang på denne vinter-jenta jeg fikk til jul. Med tyllskjørt og fluffy vest synes jeg det er noe “Froditsk” over henne.

Stikkordet er Vinterklær. Mange vil da raskt tenke på dun, ull, votter og luer. Denne vinterjenta er kledd for en vinterdag. Pelslue, tights – og tyllskjørt. Jeg liker det.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Er det sol – er det ut skriver Vibbedille i sitt siste innlegg.  Hvorfor vente på sola tenker jeg. Her på mine kanter står ikke den opp før 09.24, altså først om mange timer. Kidd og jeg gjorde unna første tur før klokka var 6. Har man hund -er det ut. Uansett vær.

Det var minus 3 og ingen vind.  Jeg gikk i joggebukse, skjorte og en ullvest. Over det slang jeg ei litt slitt kåpe og hadde de gamle piggskoa på føttene, hvis noen er interessert i dagens out-fit.  Jeg hadde ikke med ryggsekk, jeg skulle lufte hund – ikke på ekspedisjon. Dog hadde jeg med pose – hundepose(r).

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Fikk sikkert forbrent noen kcal,  selv om det ikke var det som var grunnen til at jeg bega meg på tur. Tror ikke jeg har lagt på meg stort i jula. Sjulle jeg ha gjort det er det ikke verdens undergang.  Jeg har gått ned ganske mye det siste halve året.

Vi spiste ribbe med alt som hører til på julaften og pinnekjøtt ute hos søsteren min på 1. dag. 2. dag og i går spiste jeg ribbe-rester. Har ikke stappet inn på med så veldig mye kake og godterier. Kost meg, ja. Men ikke overspist. Ikke glidd for langt ned i godstolen heller.

Nå venter noen rolige dager uten mange planer. Skal til Svigermor på lørdag. Det er vel det eneste som er spikra. Blir nok noen lengre turer med hundene – gjerne etter at sola har stått opp.

Julehøytiden med alle sine forventninger glir langsomt over i romjul. Utflytta unger dro hjem i dag. Tiden er inne til en evaluering. Besto denne julen med glans, ble den sånn midt på treet, eller ble det stryk-karakter?

Jeg gir den karakter midt på treet, og sier meg fornøyd med det. Jeg har endelig blitt voksen nok til ikke å gå helt i kjelleren om julen ikke ble perfekt. Jeg er ikke perfekt. Hvorfor skal jeg ha større forventninger til noen juledager enn jeg har til meg selv?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det har kanskje vært det beste med denne jula. At forventningspresset forsvant fra skuldrene mine. Det skulle bare være oss fire. Ikke noen gjester som skulle komme på et bestemt klokkeslett hvor alt måtte være klart, perfekt og som forventet.  Ta ting som det kommer, spise når maten er klar. Erstatte julestress med julefred.

Jeg forventet at denne jula skulle bli annerledes. At jeg kom til å være mest opptatt av å være sammen med flokken min. Trenge å ha plass til savn, og rom for å bli litt tankefull og stille. En slik jul føler jeg at jeg har hatt. På mange måter ble jula slik  jeg hadde behov for at den skulle være. For meg ble det noen gode juledager.

Samtidig føler jeg at jeg ikke klarte å levere den jula ungene kanskje forventet. Det er noe med å komme hjem til jul. Det ligger noen forventninger i det. Forventninger jeg ikke klarte å levere på i år.

Og ja det gir meg dårlig samvittighet. Jeg skulle så gjerne hatt huset ferdig julepynta og vaskebøtta ryddet vekk før ungene entret Drømmehuset. Huset rent og ryddig fra loft til kjeller. og kakebokser struttende av 7 slag og mere til. Det ble ikke helt slik. Ikke i år heller.

Jeg er ikke perfekt, og denne førjulstiden har jeg kanskje vært enda mindre perfekt enn vanlig. Slik måtte det bli i år.

Jul ble det med litt hjelp. Pynten kom på plass og gulvene duftet av Ajax før klokkene kimte jula inn. Jeg synes vi har hatt en fin jul, selv om det kunne vært flere medisterkaker å maule og boksen med kolakaker ble tømt allerede i dag.

Det viktigste for meg denne jula var ikke sprø svor og fulle kakebokser, men å være sammen med ungene mine, flokken min. Vi har kost oss samnen i flere dager. Det har gjort meg godt.

Etter en tung høst, som har vært tyngre enn jeg har turt å innrømme for meg selv, føler jeg at jeg har positive forventninger til 2026. Jeg føler lysst til å ta fatt på et nytt år og legge 2025 bak meg. Jeg har forventninger om at 2026 skal bli et bedre år enn 2025. Jeg skal gjøre mitt til at det blir det.

Så når neste jul kommer møter jeg den kanskje med nok medisterkaker, fulle kakebokser og et skinnende rent julehjem.

Woop Woop! Da ble det en tur i dag også, ikke den lengste, og jeg er heller ikke sikker på hvor koselig den var. Er ikke alltid jeg synes det er så kos å gå tur sånn rundt klokka 04.40. I grunn er det sjelden jeg er i turhumør på den tiden midt på vinteren. Jeg mener det er mer riktig å sove da, noe Kidd ofte er uenig i. Og nei, vi utforsket ikke nye turmuligheter, slik som Vibbedille. Vi gikk for den vanlige runden.

Vibbedille ja, hun som ligger på plassen over meg på topplista, hun skrev i innlegget sitt i går:

Satser på å komme meg tidlig opp i morgen og komme meg ut på tur!

Likevel har jeg følelden av at jeg muligens har vært tidligere oppe. Jeg var ferdig med turen før klokka var 05.30. Så mens Vibbedille gjør seg klar for tur, gjør jeg meg heller klar for en lur. Tenkte i det minste å sove til klokka nærmer seg 7.

I dag har vi hatt en rolig dag hjemme. Lufteturer med hundene har vært eneste fysiske utskeielser, og de har vi fordelt mellom oss.

Jeg har spist kald ribbe til brunch, lest bok, slumret på sofaen og virkelig kost meg sammen med ungene. Det er slike dager som er julefeiring for meg. Kortspill, gode samtaler latter og kos.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Selvsagt er det kos å være sammen med storfamilien slik som i går. Det hadde vært trist om ikke de var en del av jula. Men jula må og inneholde noen lange, rolige dager med bare kjernefamilien. Roe helt ned og bare være sammen.

Juletrepynt kan være så mye.  Mulig er denne jule-kula jeg fikk i julegave av Datteren en av de mer sære. Den er formet som personen som skriker i Edvard Munchs kjente maleri Skrik. Den er så stygg at den er kul, og fikk frem latteren i Kjerringa på julaften.

På esken den lå i kan jeg lese at den er designet av Hein Bryggen i sammarbeid med Nasjonalmuseet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Slike gaver som får meg til å le liker jeg.  Jeg kommer til å trekke på smilebåndet hvert år når denne skal opp på treet.

Gårsdagen var viet til familieselskap. Hele storfamilien, eller i det minste mesteparten av den, var samlet ute hos søsteren min. 18 stykker i aldere. 4 til 60 år. Skikkelig koselig hadde vi det som alltid.

Ett av temaene son ble tatt opp var kirkegang og folkeskikk. Storfamilien hadde vært representert ved julegudstjenesten i Norderhov kirke både klokka 14 og klokka 16 på julaften, og oppførselen hadde vært den samme ved begge gudstjenestene. Folk vet tydeligvis ikke hvordan det forventes at man oppfører seg i en kirke.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå må jeg forte meg å forklare at ingen av oss som var samlet til juleselskap i går er blant de ivrigste kjirkegjengerne, men litt har vi tydelug fått med oss når det gjelder folkeskikk og kirker.

Når gudstjenesten går mot slutten og velsignelsen er lest sier presten Nå starter organisten snart å spille utgangsstykket (heter vel strengt tatt podtludium), mens det spilles et det lov å bevege seg mot utgangen. Menigheten, eller kanskje mer korrekt å si kirkegjengerne, tok prestens ord som en oppfordring om kjappest mulig å komme seg ut. Lenge før første tone tonet ut av orgelet var folk i rask marsj mot kirkedøra. Her gjalt det om å være førstemann ut!

Da jeg var på gudstjenesten klokka 16 satt jeg innerst på bakerste rad. Den var blant de benkeradene som tømtes først. Men også fra alle de andre benkeradene var kappløpet ut av kirka begynt nesten før presten hadde snakket ferdig. Slik hadde det og vært i gudstjenesten klokka 14.

Vi konkluderte under familieselskapet at det nok ikke var fordi folk var egoistiske eller bevisst uhøflige. Mer fordi de var så sjelden i kirken at de ikke vet hva slags oppførsel som forventes av dem. Ja, og presten hadde vel nærmest avfyrt startskuddet med den setningen sin.

For de som ikke skjønner hva vi i familien har reagert på, er det at vi et vant til at man, under postludiumet, ganske riktig. Men at utmarsjen starter med de som sitter på de første benkeradene, og så følger man på rad for rad slik at jeg på bakerste rad ville være en av de siste som forlot kirken.

Jeg har forståelse for at folk gjerne vil raskt hjem til svineribbe og pakkehaug. At kirkebesøket bare skal krysses av på den alt for lange lista mange av oss har når det kommer til jul. Men kanskje får man mer ut av julen når man stresser ned og tar seg tid til å være i det man opplever her og nå.

Klokka 17, et lite kvarter etter at presten sa at sluttspurten mot kirkedøra kunne starte, ble jula ringt inn med tunge klokkeslag fra kirkeklokkene. Da sto jeg så å si alene igjen på parkeringsplassen. Litt rart syness jeg. Var jeg den eneste som var kommet for å høre julen blI ringt inn?

Allan skriver om mye rart   Det er den første tanken som slår meg når jeg leser Allan sitt siste innlegg. I går skrev hsn om Tante Pose, i dag skriver han om skinkepose.

Merkelig nok finner jeg ikke en eneste lenke hvor jeg kan klikke meg inn og kjøpe skinkeposer.  Ja, for det er det det heter, slike tøyposer som Allan anbefaler deg å oppbevare fenalår og annen spekemat i.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Savner du og en lenke til hvor du kan få kjøpt skinkeposer , så kan du klikke her. Da kommer du rett til Norske Nettbutikker A/S og kan bestille så mange poser du måtte ønske. Har du tenkt å gi bort et fenalår eller ei spekeskinke neste år,  bør du slenge med en slik pose slik at motrakeren klarer å oppbevare fenalåret så det ikke blir ødelagt og uspiselig.

Men det holder selvsagt ikke bare med en skinkepose for å sikre rett oppbevaring.  Du trenger et stabbur også. Et stabbur er det perfekte stedet å oppbevare spekemat i skinkepose. Ja, annen mat som mel, gryn og tørre erter kan man og med fordel oppbevare på stabburet.

Jeg har alltid hørt at man skal ha tørre erter og gjerne en knoke i hjemmet, slik at man er forberedt hvis det skulle komme en krig. Lært det av Høvdingen.  Før synes jeg tanken på krig virket noe fjærn, nå er det ikke bare Høvdingen men også myndighetene som oppfordrer folk til å ha beredskapslager.  Trenger du et stabbur kan du klikke deg inn på denne nettsiden her. Et stabbur vil også være en gave som virkelig vil bli lagt merke tik under juletreet neste år, bare nevner det.

Nå passer det muligens ikke inn i trendene innen nybygg og interiør med stabbur til en hver boig, selv om jeg tror arkitetur-opprøret muligens ville bifalle det. I det minste i litt mindre urbane strøk  Da bør du oppbevare fenalåret i matkjelleren eller spiskammerset sammen med saft, syltetøy og de før nevnte tørre ertene.

Jeg finner ikke noen nettbutikker som selger matkjellere eller spiskammers. Noen har byggesett for jordkjellere, men jeg er usikker på om jeg vil anbefale å oppbevare fenalåret i en jordkjeller. Jeg tror det fort vil bli litr for rått der.

Nå har du fått gode tips både til matoppbevaring og julegaver til neste jul. Det er ikke bare Allan som skriver om mye rart