Palmesøndag morgen. Jeg er første mann oppe. Radioen skrus på. Så PCn. Alenetid. Tekopp og tastatur. Senkede skuldre. En ny flott dag ligger foran meg. Været ser bra ut. Klokka er 6.50. Våkne langsomt i mitt eget selskap. Det er fremdeles mange timer til vi skal reise av gårde. Nyter stillheten, nyter mitt eget selskap. Nyter å være alene.
6.53. hører jeg Gamle Gubben Grå kommer subbende og hostende. Vel, han kjenner kjerringa og jeg kjenner Gubben. Vi har begge behov for å våkne i vårt eget tempo. Et kort God morgen er det eneste som pleier å bli sagt, så lar vi den andre være i sin boble. Våkne langsomt. En med tekopp og tastatur, den andre med kaffekopper og røyk.
Goood morgen!!! Datteren står plutselig på kjøkkenet, og ennå er ikke klokka 7. Hvorfor står støysenderen på? (radioen). Jeg forklarer, som jeg har forklart mange ganger før, at jeg setter pris på å ha på radioen. Den står på fra jeg står opp til jeg legger meg. Hun sier at det er unødig støy – og så er talestrømmen i gang. Det går på utpust og innpust. Nesten som når kjerringa selv er engasjert.
Datteren skravler om alt fra dårlige biffer via te til avtrekksvifter mens hun trakter seg te. Gamle Gubben Grå brygger seg kaffe, mumler litt i skjegget og tøfler rundt. Den stille morgenstunden er definitivt forbi før den kom ordentlig i gang.
Jeg ofrer helt greit om ikke tekopp så i det minste tastatur. Det å ha Datteren hjemme og kunne skravle med henne er noe jeg nyter. Radioen blir på.
Jeg tenker at det er godt Datteren er blitt eldre og mer voksen. Når hun var yngre kunne den radioen godt ha blitt starten på en heftig diskusjon. Dere vet slike tenåringsdebatter som ender med høye stemmer, smelling med dører og alt annet enn påskefred.
Det er kanskje ikke bare Datteren som har blitt eldre og roligere. Jeg for heller ikke opp som en rakett fordi om Datteren påpekte at hun syntes radioen var støy. Med rolig stemme forklarte jeg mitt hjem, mine regler. Hun var enig i det. Konkluderte at mitt behov for radio kom hun nok aldri til å arve. Det er og greit.
Datteren tar med seg tekoppen inn på gjesterommet. Hun kommer nok ut igjen når det om en stund begynner å lukte nystekte rundstykker. Jeg lytter til radioen og fortsetter med tekopp og tastatur. Ennå er det rolig morgenstund. Klokka går mot 8. Det er flere timer til vi skal fylle bilene, plukke opp de siste familiemedlemmene og begi oss av gårde til storfamiliens påskeskirenn.
Nok en gang tenker jeg på at det er godt ungene er blitt voksne. Det er så utrolig kos når de er hjemme alle sammen, når vi er sammen hele kjernefamilien. Lurer noen ganger på hvor alle årene ble av. De små ungene er jo blitt store voksne mennesker.
Men på slike morgner når vi snart skal ut døra og ut på ski er jeg glad de er voksne. At jeg ikke trenger å stresse med å finne luer, skiklær, skistøvler, ski, staver, skismøring, sokke-skift, ekstra votter, til alle. At jeg ikke trenger å finne mer enn mine egne saker. Ja, knapt nok det.
Spent på snøforholdene oppe på Krokskogen. Om jeg må ha ski for å komme meg over vannet. Jeg måtte det i fjor, og det gikk greit. Men… håper det går uten. Tryggere på beina enn på ski. Mer kontroll.
Nå hører jeg rundstykkene går i ovnen. Straks frokost. Jeg får dekke frokostbord. Dagen er i gang.
Det er noe med det og ha tid for selv på morgen ja!
Tusle rundt, sine egne vaner…
Radio er støy, enig der! Men du kos der på tur med eller uten ski – men med alle unga!
Jeg skal kose meg masse med barn, svigerbarn, søstre, svogere, tantebarn, grantantebarn,…. og GGG.
Vi har ikke radio, men tv-en på vi. Mye. Ser litt nyheter. Så står den og går litt. Vi ser ikke på den SÅ mye. Men plutselig er det noe nytt. Hver sin smak på sånt 😀 Jeg skal ut i verden snart. Litt regn, men det får være greit. Skal lufte snuten 🙂 Kos dere med støy og ro på Krokskogen 🙂
Når vi samles rundt 20 stykket fra 3 år til 60 så er det ikke så mye ro. Men kose oss det slag vi. Her bryter sola gjennom nå. Det blir i grunn en fin dag litt uavhengig av været