Jeg hadde vært flink i hagen. Det har jeg alt skrytt av i innlegget Klippe, klippe sa kjerringa.  Så sto vaskebøtta for tur.  Lista over ting som skulle gjøres var fremdeles lang. Men det ble raskt stopp for denne kjerringa. Etter et lite gulv måtte hun kaste inn håndkle. Ryggen hadde nok en gang fått nok. Litt sur på meg selv for at jeg ikke klarte å “stå dagen ut” måtte heg innse at det var dette jeg klarte i dag.

Etter å ha tenkt meg litt om kom jeg til at jeg fikk være fornøyd med at jeg har fått gjort to oppgaver jeg har utsatt lenge. Ha fokus på det jeg får gjort, ikke det jeg ikke får gjort. Det er en grunn til at jeg er uføretrygdet. Det er at jeg ikke har en kropp som klarer å “stå dagen ut” når oppgavene blir litt for belastende. Den sjauinga med greiner og tornekratt i dag kommer jeg til å kjenne i kroppen noen dager. Likevel angrer jeg ikke.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ryggen min har ikke vondt av å bli brukt. Det er ikke slik at den blir mer skadet av slike aktiviteter. Den blir vond og smertefull en stund, men det går over.  Noen vil sikkert tenke at jeg bare er stiv og støl fordi jeg har brukt muskler jeg ikke har brukt på en stund, men det er ikke hovedutfordringen.  Det er mer at ryggen opp gjennom årene har blitt brukt og slitt. Spondylose med forkalkninger heter det i medisinsk terminologi.

Jeg gleder meg over at tornekrattet er borte, og at det ser ryddig ut over gjerdet.  Det at ryggen skriker bare jeg reiser meg er på mange måter verdt det.