Mange har så mange forventinger til julen. I år har jeg hørt ganske ofte at man har brukt ordet magisk for å beskrive hvordan julen skal være. Julemagien man skal skape.
Og så vet jeg at jula ikke alltid føles magisk, at samme hvor hardt en prøver ja så uteblir den magien.
Det blir liksom ikke slik en tror alle andre har det. Det blir ikke slik det er forventet.

Jeg har vært med noen juler, og laget noen selv. Gamle Gubben Grå og jeg flyttet sammen i 1990, og siden da har vi forsøkt etter beste evne. Og vet dere hva, hvert eneste år har det blitt jul. Hvert eneste år har vi følt på julefred, Kost oss sammen og hatt gode øyeblikk – selv om det kanskje ikke har vært magisk hele tiden.

Jula 90 for eksempel. Vår første jul. Vi hadde arvet juletrebelysningen (og en del av julepynten) etter Gamle Gubben Grås Omi (bestemor) som hadde gått bort tidligere den høsten. Hver gang vi satte i støpslet på den juletrebelyningen gikk sikringen i hele den lille leiligheten med mindre alt annet som gikk på strøm var skrudd av.

Et annet år, jula 92, tror jeg, tok Svigerforeldrene med seg Sorry, den halvblinde gamle Cocker Spanielen da se kom til oss for å feire julaften. Den gamle hunden var på ukjent sted, og som sagt nesten blind. Han lette etter vann, og fant raskt ut at det var det i juletrefoten vår. Gang på gang krabbet han under juletreet og drakk vann, gang på gang gikk juletreet i gulvet. Innen kvelden var omme hadde ikke vi en eneste hel julekule på treet.

Det føltes ikke gøy verken i 90 eller 92, men nå er det blitt til gode historier som vi kan le av.
Men til tross for mørklagt juletre og knuste julekuler har vi fine minner også fra disse julene. Det er andre ting som er viktigere enn juletreet. (Selv om jeg også i år forlanger å få et med greiner.,,,)

Julen 93 slet vi kanskje litt med å finne julefreden. Tiril, datter nummer to, var født 21.12 det året. Tre dager før julaften. På grunn av komplikasjoner var hun og jeg overflyttet til nyfødt intensiv i Drammen.
Jeg hadde permisjon på julaften for å feire jul sammen med familien hjemme hos Mamma og pappa. Vi var så vidt innom rekkehuset der vi bodde da. Juletreet hadde Gamle Gubben Grå båret inn, men han hadde ikke rukket å pynte det.  Han hadde jo pendlet mellom jobb og sykehus de siste dagene.  Jeg fortet meg å henge på litt julepynt mens han tok en dusj før vi dro videre. Ville at det skulle være juletre i stua når Datteren på snart tre kom hjem sammen med oss senere på kvelden.

Julen 1999 var vi på middag hos mine foreldre andre juledag. Mamma møtte oss på trammen med et alvorlig uttrykk. Hun fortalte meg at en av mine beste venninner hadde ringt, antakelig mens vi var i bilen på vei fra huset oppe i skogen. Hun kunne fortelle at den andre venninna mi, nummer tre i trekløveret vi utgjorde fra videregående og i alle år siden, hadde dødd natt til julaften.
Hun hadde vært syk den siste måneden, men det var ikke noe forventet dødsfall.

Disse julene ble ikke som forventet. Uro og sorg preget de.
Samtidig husker jeg tindrende barneøyne og har gode juleminner også fra disse to julene.

Første jul uten “tante Astrid”, uten Svigerfar, uten Mamma……
Rare. Men kanskje er de døde virkelig nære sånn i høytidene når man merker så godt at de mangler. Her minnes vi de vel nesten hvert år med at noen siterer de, eller kommer med uttalelser som dette hadde mamma likt… 

Jeg tror ikke an alltid kan forvente verken å finne julemagien.  Det er ikke slik at dagene er i lys pastell uten en sky på himmelen fra første søndag i advent og til over nyttår. Det tror jeg den er for svært få. Det betyr ikke at man ikke kan lage seg en god jul.
Det tror jeg de fleste kan, hvis man leter etter ting å glede seg over. For de er der, hvis vi leter etter de. Hvis vi leter etter det som er positivt i stedet for å ha alt fokus på det som ikke er bra.
Det er lov å føle på savn. Det er lov å føle på sorg. Det er lov å føle på mismot. Det er ikke det jeg sier.
Men det er og lov å smile gjennom tårer, lete etter de tingene en kan glede seg over.
Bestemme seg for at i år skal jeg lage julen så god som overhode mulig. Ikke magisk, men likevel en god jul.