Hva var det for noe mer det sto i den Sinnsrobønnen?  Jo det var noe om å glede seg over ett øyeblikk om gangen. Jeg tror det må være der hemmeligheten ligger. Hvordan jeg kan finne sinnsro. Være fornøyd hvis jeg klarer å finne roen et øyeblikk eller to. Være glad for de sekundene og minuttene med ro jeg klarer å finne.

Gamle Gubben Grå hadde med boller da han returnerte til bilen. Han er ikke helt bak mål Gubben. Så kunne vi fortsette kjøreturen til skogs uten at kjerringa eksploderte.

Innen vi parkerte der vi skulle starte å gå hadde jeg to ubesvarte anrop på telefonen. Jeg ringte opp igjen for å finne ut hva de ville. Skulle jeg finne sinnsro er det umulig å gå å lure på ubesvarte telefoner. Det er litt urovekkende når både faren og søsteren min har ringt i løpet av få minutter. Det er vel ikke noe galt med noen? Så god som jeg er på katastrofetenking for tiden så var det umulig å finne sinnsro før jeg fikk snakket med de.

Heldigvis var det ikke noe galt. De var bare litt selslapssyke eller ville vise omsorg begge to. De ba meg på kaffe. Jeg lovet å ta en tur til Høvdingen etterpå i dag, og takket høflig nei til å besøke søsteren min i dag. Hun forstår.

Så kunne vi nyte skogens ro. Vandre rundt i vakker natur. Forsøke å senke skuldrene. Finne roen, sinnsroen.

Vi rastet ved et tjern. Det ble ikke noe bad, hadde ikke tenkt på badetøy da vi dro av sted. Greit nok. Kjenner ikke bunnen her ved dette tjernet. Så litt sånn myraktig ut.

Andemor og to andungen kom svømmende for å hilse på. Lurte vel på om vi hadde noe snadder-mat til dem. Charlie Chihuahua ønsket dem velkommen, eller mulig han bare var stor, farlig vakthund. De svømte videre da de fikk øye på han.

Et par timer var vi på skauen. Skuldrene senket seg en del, men jeg klarte ikke helt å finne denne sinnsroen jeg leter etter. Måtte jo komme meg hjemover om ikke alt for lenge så jeg rakk ut til Høvdingen som sitter og venter.

Da vi kom til bilen igjen og sjekket telefonen var det et nytt ubesvart anrop. Jeg har telefonen på lydløs når jeg liksom desperat søker etter litt ro og fred. Det var fra en i Rødt. Vel, det kan umulig stå om livet. Å ringe opp igjen til han tar jeg når jeg har tid.

Så bar det hjem. Var bare en tur innom Drømmehuset for å skifte sko og tisse før jeg dro videre til Høvdingen.

Nå er klokka snart 19. Jeg har vært hos Høvdingen, handlet litt for han og hjulpet han med et par ting. Det er greit med litt hjelp når en nærmer seg 94 år. Kaffekopp og en prat ble det og tid til. Søsteren min kom litt før jeg skulle dra. Så da hadde han fremdeles besøk når jeg dro.  Godt det og  Dagene kan bli litt lange

Nå skal jeg bare en kjapp tur innom matbutikken før jeg reiser hjem. Gamle Gubben Grå har forhåpentligvis middagen klar om ikke så lenge. Og så, så kan jeg synke ned i kurvstolen og se om jeg finner et par øyeblikk til med sinnsro før det blir natt.

Og han i Rødt? Jada, jeg har ringt han og.