Skapet er ryddet. Det var ikke så ille som jeg hadde sett gor meg. Er det ikke slik ofte? At man utsetter slike prosjekter litt lenge, og så når man endelig setter i gang blir man nesten litt skuffa over hvor raskt det gikk. Hvorfor har man utsatt dette så lenge? Det var jo i grunn fort gjort.

Det ble en stor pose med duker som nå skal leveres til Blå kors sin bruktbutikk. Det kan jo være andre som bruker duker eller syr fine ting av de. Bunader og slikt er i vinden å sy av gamle duker har jeg hørt. Noen av de vil nok kunne brukes til det.

Det “rareste” jeg fant, og som nok ikke blir noen bunad var kjøkkenhåndkle på bilde over. Mintgrønt med påbrodert Merry Christmas. Sikkert en gave fra Svigerinne borte i L.A, og hyggelig ment, men altså ikke helt min stil eller fargevalg. Det får vandre videre.