Skrive bok

 

Fortsatt er det Martine Halvorsen  som troner på bloggtoppen. Ikke så suveren i dag. Men likevell langt foran neste mann på lista.

Gårsdagens innlegg er et reklanmeinnlegg for boka hun gå ut i høst. Alle toppbloggere med respekt for seg selv ga ut bok i høst. Det burde selvsagt jeg og ha gjort.

Det hadde blitt en tykk bok. Tenk på alt jeg har opplevd, tenkt, ment og følt i mitt 52 år lange liv.  Jeg kunne skrevet om barndomsminner fra en barndom på 60 tallet da alle mødre var hjemmeværende og barn måtte være stille når far sov middag. Jeg kunne skrevet om skoleårene og hvordan det føltes når mobben herjet på sitt værste, om speiderturer og søndagsskole.  Det ville blitt et par kapitler om ungdomstid og Frankenstein (diskotek på Hønefoss på 80 tallet)

Videre ville jeg ha skrevet om studietid og hybeltilværelse hvor man bodde på ett rom hos en eldre dame og hadde adgang kjøkjen kun på bestemte klokkeslett. Om forelskelser, den store kjærligheten som gikk over og om Gamle Gubben Grå og hvordan vi traff hverandre.

Jeg kunne skrevet om etableringsfasen. Om overgangen fra det glade studentlivet til arbeidstaker og familie på tre.

Jeg kunne skrevet festlig om hverdagen som småbarnsmor og yrkesaktiv og tåredryppende om hvordan det var å miste en baby, ikke bare en men to ganger.  Om huskjøp og politikk. Om tillitsvalgtsarbeid og røntgenfotografering. Om hvordan det er å se ungene vokse opp og forlate redet.

Kort sagt, jeg kunne ha skrevet en tykk roman  om selve livet. En biografi. Men jeg gjør det ikke. For historien om meg er forhåpentligvis ikke ferdig.  Jeg håper jeg har mange kapitler igjen somm skal leves.

3 kommentarer
    1. Martine Halvorsen, takk. Ikke Marita. Egentlig supert at hun troner der oppe, for der er det ikke silikonpupper, ditto ræv og oppblåste lepper. Hun er så sykt normal 🙂

      Jeg kunne også skrevet bok, der ville det også vært et barn som døde, et annet alvorlig sykt, og masse hendelser fra et langt liv. Men jeg skal ikke gjøre det. Alle skriver bøker, ihvertfall rikspolitikere og bloggere. Da skal ikke jeg 🙂 Jeg er nemlig ingen av delene, og mine minner er igrunnen mine. Andre skaper sine egne gjennom et forhåpentlig langt liv.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg