Noen av de aller beste øyeblikkene vi opplever er av den typen øyeblikk som er ment for å bare være mellom de menneskene som deler de.
Disse kloke ordene er det Janne Nordvang som skriver i sitt siste innlegg. I går, for eksempel, tilbragte jeg flere timer sammen med en av yndlingsmenneskene mine. Jeg hadde mobilen i veska hele tiden, tok ikke et eneste bilde – og var bare til stede der og da. Ingen behov for å dele samtaletema eller detaljrike beskrivelser av hva vi gjorde på blogg eller andre sosiale medier. I dag skal jeg drikke kaffe med Barndomsvenninna. Det skal vi gjøre uten at jeg legger ut bilder av henne eller kommer med referat fra skravlinga vår på blogg.
Det er nok av små øyeblikk i hverdagen man kan dele uten å være utleverende i forhold til mennesker man har i livet sitt. Akurat nå, for eksempel, skinner vårsola gjennom skitne stuevinduer og gleder meg. (Sola altså. Ikke at vinduene er skitne.)
Janne skryter av idrettsskader. Det kan ikke jeg påberope meg. For selv om jeg har skader og plager nok, kan ingen av de relateres til noe som er i nærheten av idrett. Eller på lørdag prøvde jeg å vise Eldste Sønn et arr på tommelen som jeg har etter en utforkjøring i et rullestol-løp på Hurdalen i 1987. Eldste Sønn så ikke noe arr, men mente at tommelen heller hadde rynker. Rynkete tomler? Da begynner man å snakke alder på kjerringa. Morsomt øyeblikk, og helt klart min form for humor. Vi koste oss virkelig på lørdag. Ikke minst med smågodtposen Eldste sønn hadde med.
Ble litt nedtur da Yngste Sønn kom hjem etter å ha kjørt Eldste Sønn hjem sent på kveld. Men så fortsatre han med å fortelle at det vandret ikke mindre enn tre rådyr rett utenfor stuevindu. Jeg rakk å få et glimt av de før de forsvant bak hekken til naboen. Alltid fint å se snev av dyrelivet vi har i nærområdet.
I går spurte jeg Når pynter du til påske? De fleste som har svart gjør det palmehelga, men Solliv har alt begynt. Det svaret gjorde at påskepynten nå er nede fra loftet og jeg har tenkt å starte pååskepyntinga i løpet av uka. Gleder meg! Julepynting ble nesten mer ork enn kos i år. Jeg var sliten, lei og hadde vondt. Nå har jeg virkelig lyst til å være kreativ og pynte huset til påske og vår. Det er godt å føle på at det blir lysere både inni og utenfor denne kjerringa.
De aller fleste opplevelser deler en ikke, bare riss kan en klare. Og de aller fleste, fine øyeblikk er bare for oss, slik er det. Men det å begynne å pynte til påske var ikke så dumt, pynte til vår, lys og glede <3
Nei det er mange opplevelser en ikke eier annet enn sin del av.
Man pynter jo gjerne til jul flere uker før jula tar til, så litt tyvstart på påskepynten bør være innafor. Tror mange trenger å pynte til vår.
Tusen takk for link. Påskepynten må frem. Trist at den står i skapet hele året. Den trenger å vise seg frem den også.
Mye fint, og butikkene bugner.
Hyggelig å lese at du hadde en fin dag i går. Var spent på referatet jeg vettu. Men skjønner at man ikke trenger å dele alt
på blogg.
Det kommer et innlegg om hvor jeg har vært, og med hvem.
Nei det er jo ikke alt en trenger dele på blogg… Mye er mest privat liksom – og holdes utenfor. Jeg pynter egentlig ikke til påske…. kjøper muligens noen tulipaner og har kanskje påskeegg… men har vært mye borte i påskene som har vært – og da har det ikke vært noe vits i pynting. Men FØR i tida… da var det duker og stæsj og gardiner og greier – mest mamma som gjorde det 🙂 Det er jo koselig å pynte da…. Men ikke til påske 🙂
Det er vel fordi vi ofte har dratt på hytta vi ikke har pynta så mye. Men i år tror jeg det blir litt pynt.