Jeg er fremdeles på en trettende plass. Til tross for at jeg har 300 flere sideklikk er jeg fremdeles på plass nummer 13. Det forteller meg at kvaliteten på de 12 bloggerne som er foran meg har høynet seg. To har gått forbi meg, hver vei. Gryende og Christine Emilie har havnet bak meg, og Doc og Dask og Spis og Spar har rykket opp og forbi. Tror jeg Lutt usikker. Har virkelig Doc og Dask ligget under meg? Det er jo en kjempefin blogg! Elsker Doc og Dask!
Vel, Vibbedille mente i går at hvis jeg skulle stige i gradene måtte det mer sosialpornografi til. Hun kan ha rett i det. Så i dag folkens, i dag blir det sosialpornografi for alle pengene!
Du vet når en er født på jobb, ja da er det ikke så rart om det å jobbe blir noe av det viktigste i livet. Ja, ikke så og forstå at Mamma fødte meg i ei pause på jobben eller noe slikt. Jeg er født på fødeavdelingen på Ringerike Sykehus, en fødeavdeling og et sykehus som var under et år gammelt. Det var sikkert hvite likner, varme håndklær, dyktig jordmor og alt slik det skal være. Når jeg sier at jeg er født på jobb, så mener jeg min jobb. For når jeg var ferdig med tida som mobbeoffer på barne- og ungdomsskolen,ja gymnaset med og de fantastiske årene på Radiografhøgskolen, så ble jo nettopp Ringerike Sykehus min arbeidsplass og har vært det hele mitt voksne liv. Stryk det med offer, foresten. Det var nok av mobbing men jeg ønsker ikke å se på meg selv som et offer. (Kanskje litt dumt å si hvis dette liksom skulle være sosialpornografi, jeg burde sikkert fremstille meg som et offer.)
Siden jobben har vært en så viktig del av livet mitt er det vondt at jeg ikke lenger klarer å fungere som radiograf, at vondtene er for mange. Det å søke andre jobber i en alder av 54 år (er ikke 55 før om en måned) er ikke lett. Ikke minst fordi jeg har vært på samme sted i over 30 år.
Her ble jeg født. Her lå jeg en ukes tid som pasient etter hjerteoperasjonen som 18 åring. Her har jeg arbeidet i over 30 år. Tilbragt utrolig mange timer, dager, uker, år. Her har jeg født fem barn. Hvorav to er døde nå. Her har de skrudd sammen beinet mitt to ganger. Kort sagt Ringerike Sykehus er og har vært en stor del av livet mitt. Jeg er utrolig glad I og stolt av arbeidsplassen min!
La meg oppsummere å se om jeg har fått med det meste. Egen begredelig helse? Sjekk! Mobbing? Sjekk! Døde barn? Sjekk! Jo dette ser ut til å bli relativt bra sosialpornografi. Bilde av meg ensom i vinterkulda gjør seg og bra. Dette burde holde til å få meg langt oppover på lista. Sikkert minst en 12. plass.
Til tross for alt det begredelige, knekte knokler, sliten kropp, døde barn og mobbing har jo livet vært bra. Ja, noen ganger er jeg faktisk stoltcav hva jeg har fått til. Tre flotte unger som har blitt til tre flotte hardtarbeidende voksne. Et langt ekteskap, noe som heller ikke gjør seg selv. En legendarisk karriere som tillitsvalgt. (Litt pompøs selvskryt må til). Ja, og så er jeg jo politiker. Også der er jeg gyselig god. Hvem skulle tro at hun son knapt turte å snakke høyt på ungdomsskolen skulle entre kommunestyrets talerstol så lekende lett, og til og med risikere å havne på Stortinget?
Til alle dere som nå vil kaste dere over tastaturet og hamre løs i kommentarfeltet om at jeg er en mobber. Jeg har kun skrevet om meg og mitt liv. Om andre har levd liv som ligner på mitt, møtt noen av de samme utfordringene i livet som meg, ja da forteller vel det bare at jeg ikke er så unik som jeg tror?
Det som er viktigst er at du har det bra inni deg sjøl. Og det tror jeg du har. Sosialpornografi eller erfaring…det er ditt levde liv. Brukes det til underholdning eller er det også en bearbeiding… Å leve er en spennende reise, for det er flust av det en får lære. Og det er fint. Uansett. Og så er det BRA å være stolt over seg sjøl og ikke minst; glad i seg sjøl. Og vi er nok både like og unike hverandre. Alle sammen. Om vi skriver seriøst, humoristisk eller ironisk.
Som regel har jeg det bra med meg selv, og spent på hva livet gir.
Håper det ordner seg med jobb som du kan klare. Du kan vel ikke være sykmeldt i med enn 52 uker?
God bedring og lykke til med jobbsøk!
Jeg vet når maxdatoen er. Mulig det blir AAP. Jeg skal på arbeidsretta rehabilitering etter hvert
Flott parert – uten å nevne den unevnelige 🙂
(Voldemort?)
Lykke til med jobbjakt – problemet er å komme forbi det første hinderet, at ikke søknaden havner rett i søpla (pga alder).
Vet en del om det der…
Jeg tenkte jeg skulle kommentere i siste innlegget til kokkejævel hvor han i kommentarfeltet sier at du er et at de menneskene som er helt uten samvittighet. Men jeg tenker at det fører jo ingenting med seg, han vil jo uansett hamre i vei med sitt, som han bestandig gjør. Men jeg reagerer veldig på hans påstand. Det er rimelig drøyt å si at et annet menneske er helt uten samvittighet!
Takk! Ja, og å finne den rette jobben.
Jeg klarer ikke forstå hvordan det du skriver eller har skrevet kan anklages for å være mobbing. Du deler, filosoferer, gjør skråblikk, setter litt på spissen og er kritisk når du føler for det. Og du tar en diskusjon i kommentarfeltet, noen ganger en heftig en. Ingenting av dette er mobbing eller ondskap eller hva annet merkelig du har blitt beskyldt for. Men sosiale medier er dessverre fulle av fryktelig hårsåre folk, som lar seg krenke veldig lett og som oppsøker drama for dramaets skyld. Og fornuftig argumentasjon funker ofte ikke på slikt. Det er synd, for barn og unge av i dag får et veldig forvridd bilde av hva mobbing faktisk er. Og det “vanner ut” det virkelige mobbeproblemet. Mange barn, og en overraskende del unge og gamle voksne også, tror faktisk at kritikk er det samme som mobbing. Kan ikke si annet enn at du må stå på og ignorere som best det lar seg gjøre. Og lykke til med jobbjakt når den tid kommer 🙂 Om du ikke kan forsette med det du har gjort så har du en god penn du kanskje kan utnytte enda mer 😉
Tusen takk! Du har helt rett. Det er forskjell på kritisk blikk og mobbing.
Lykke til med jobbsøking når den tid kommer😊
Takk.