Tålmodigheten settes på prøve…

I går kveld var jeg sliten men lykkelig. Jeg hadde vært ute blant folk, vært engasjert og med. I dag er jeg sur og utålmodig. Sikkert greit at jeg er alene hjemme. Jeg har alt skjellt ut hundene to ganger.

Det ble litt mye aktivitet på ryggen i går. Hundelufting, dusjing, litt husarbeid, skrape frem bil, kjøring til og fra byen og et to timers møte. Kanskje litt mer enn bevegelse til smertegrensen, men litt smerte tåler man. Og nei, jeg angrer ikke. Dagen i går gjorde meg godt, selv om ryggen kanskje ikke er enig i det. I dag er ryggen vond.

Joda, jeg har kreket meg et par runder med hundene, fått tatt ut og satt inn i oppvaskmaskinen og gjort litt lett husarbeid, men jeg skulle så gjerne ha gjort så mye mer. Svoger kommer på baking på lørdag, om fire uker er det julaften og her ligger jeg og klarer nesten ingenting an̈et enn å klage. Jeg har ikke tålmodighet til det her!

Joda, alt er etter boka. Tar jeg det rolig i dag, og det har jeg gjort, får jeg mest sansynlig en bedre dag i morgen. Jeg forsøker å puste med magen og ikke synke for langt ned i selvmedlidenheten.

Eller det er vel mer sinne og frustrasjon enn selvmedlidenhet jeg føler på. Dumme kjerringa som ikke klarer å gå ned fra trammen uten å ødelegge seg. Det er liksom ikke første gangen jeg har idiotiske fall. Når jeg tenker etter er det ikke første gangen jeg ramler ned trammen heller. Håpløst tilfelle Snublefot.

Det blir nok jul i år og. Kaker skal jo bakes til helgen.  Noen julegaver ligger i skapet på soverommet, flere er på vei i posten. Det er fremdeles november. Ingen grunn til stress. Jeg er vel ikke noe dårligere i rute enn jeg pleier.

Etter en tredje runde ut med hundene har de falt til ro. Nå skal jeg roe ned her på sofaen en time eller to før jeg finner senga. Det kan hende ryggmuskularuren blir litt mindre vond hvis jeg klarer å stresse ned og slappe av. I kveld har jeg ikke helt hatt tålmodighet til det. Jeg håper på en bedre dag i morgen.

 

 

 

4 kommentarer

    1. Ja det går ut over ryggen med lange dager…. tråkking, sitting,,,ståing, sånn er det med den saken – men godt med slike dager der det skjer noe – så kan man bare lukke døra litt og ta det med ro. Jeg skal jobbe som ekstrahjelp på en bokhandel en tid frem mot jul – og det kommer nok til å kjennes både her og der… men det er så godt å være ute blant folk å gjøre noe annet 🙂 Det er litt medisin rett og slett 🙂 Stå deg vel!

      1. Jeg er bedre i dag. Og nei. Det blir ikke jul uten julebakst.
        Men det er fortsatt noen uker igjen til jul, så det fikses sikkert. En ting er sikkert. Det blir jul i år og.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg