Til Kokkejævel

Noen ganger er det å kommentere toppbloggeren sitt siste innlegg skikkelig vanskelig. I dag er en slik dag.

Bildet av den sovende toppbloggeren med sin sovende sønn i armene er rørende. Og nok en gang slår det meg hvor like de er. Snakk om å være snytt ut av nesa på faren sin, som vi sier på mine kanter av landet.

En liten gutt som er uvitende om at faren som hadde planlagt en rolig barseltid plutselig arbeider nærmest natt og dag.  Det var ikke slik han hadde tenkt det, men det var slik det ble.  Livet er ofte slik. Det blir ikke helt som planlagt.

Kokkejævel har tidligere gitt uttrykk for at han kanskje arbeidet litt vel mye da de eldste ungene var små, nå gjør han det igjen.  Jeg forstår han så godt.  Når toget går, når nettbutikken tar av, må man henge med, smi mens jernet er varmt.   Noen mennesker er skrudd sammen slik.  Det er ikke noe galt i dat. Å ønske å sikre familien en økonomisk trygghet, det ligger mye kjærlighet i det.

Kokkejævel hevder hjerterått ærlig at han holder en viss distanse til den lille sønnen, at selv om han elsker han mer enn han klarer å forklare, prøver han å holde igjen. Han hevder at han i redsel for at også dette barnet skal dø ikke tør å bli skikkelig glad i sønnen.
Jeg tror han ikke!
Jeg tror han er så utrolig glad i sønnen, at han elsker han så høyt at han ikke klarer å innrømme det for seg selv en gang. Det er fordi han elsker sønnen så ufattelig høyt at han forsøker å distansere seg.  Forsøker å bygge seg en mur i redsel for at katastrofen skal inntreffe nok en gang.

For Kokkejævel er redd. Skikkelig redd, Klumpen i magen, pulsen som dunker i ørene . Redselen som får hjertet og halsen til å snøre ag sammen når man av en eller annen grunn plutselig frykter at det man frykter mest har skjedd nok en gang.
Jeg har selv flere anfall med nærmest panikkangst fordi jeg fryktet at noe hadde tilstøtt en eller flere av ungene mine.  Den angsten satt igjen lenge etter at ungene var over spedbarnsalderen.  Ja, jeg kan ved enkelte anledninger føle på den fremdeles.

En gang, for mange år siden nå, hadde en i min nære omgangskrets mistet et barn i en trafikkulykke.  Et barn helt i starten på det voksne livet var blitt revet bort brått og brutalt. Hun spurte meg i en fortrolig samtale “Hvordan kommer man over det å miste et barn?”  Jeg hadde mistet Tiril noen år tidligere.  Jeg tenkte meg om og sa. !Man kommer aldri over det.  Men man kommer gjennom det.”

I gjennom mine 54 år her på jorden har jeg opplevd at sorgen slår meg i bakken flere ganger.  Jeg har mistet mange som står meg nær.  Ikke alle ble gamle og mette av dager. Ikke alle døde etter langt sykeleie.  Flere ganger enn jeg ønsker å telle har jeg opplevd at mennesker som betyr mye for meg blir revet bort så alt for tidlig.   Man kommer gjennom det. Sekundene blir til minutter, minuttene blir til timer, timene blir til dager. Sakte, skritt for skritt kommer man gjennom det. Det er tøft, det er meningsløst, det er helt jævlig. Men man kommer gjennom det, selv om det tar tid noen ganger lang tid.

Jeg tror det perfekte forelder ikke finnes.  Alle vi som har barn har gjort noen feil og mye bra. Jeg tror de fleste av oss har gjort mer bra enn feil.  Det tror jeg også gjelder for Kokkejævel.  For meg virker et forelder som aldri gjør feil ganske skremmende.  Tenk for en forventning for et barn å forsøke å leve opp til, forsøke å bli et feilfritt menneske.  Kan umulig være sunt.  Det er menneskelig å feile, men man må prøve å gjøre så godt man kan.  Som regel er det mer enn bra nok.

Jeg tror Kokkejævel elsker alle sine barn varmt og inderlig.  De lange dagene, alt arbeidet er også en kjærlighetserklæring.  Å ønske å gi økonomisk trygghet er også en form for kjærlighet.
Jeg skulle ønske for hans del at han klarte å slappe litt mer av, ta seg litt mer fri.  Han er 43 år, det kan være en helserisiko ved å arbeide mye og. Kanskje er faren for at han skal forlate sine barn større enn at de skal forlate han.
Men antakelig snakker jeg til døve ører.  Man pleier det når man snakker om arbeidsbelastning og helseskader til mennesker som elsker å arbeide mye, få til ting.  Men tenk litt på det.  Du får ta det som et godt råd fra noen som vil deg godt.

 

 

9 kommentarer
    1. Ja, livet er mye mer enn arbeid. Men det innser man først når arbeidsevnen er tapt, og resten av livet bare består av dager og netter med smerter, og fortvilelse over alt det man ikke lenger får gjort, fordi kreftene ikke holder og strekker til. Synd man aldri lærer av andres erfaring, men må gjøre de samme dumhetene selv …
      Sorgen over at folk man er glad i dør fra oss så alt for tidlig går aldri over. Den fortærende stormen gir seg etter hvert, men det blir aldri mer havblikk. Uansett hvor mange år det går.

      1. Synd at man må gjøre alle feilene selv, og ikke lærer av andre. Og når man kommer dit at man har slitt seg helt ut, hvem takker en for innsatsen? Ingen!
        Men livet består av så mye mer enn arbeid. Og selv om det er mye en ikke kan gjøre lenger på grunn av smerter og mangel på overskudd tror jeg man skal forsøke å bruke det man har igjen av overskudd på å glede seg selv. Gjøre det som gjør en selv godt. Det kan hende det er noe annet enn å tjene andre.
        Livet har mange små gleder. Et krus med gløgg. En tur ut, behøver ikke gå mange mil. Kjør til en strand. Jeg elsker strender, selv i november. Eller spesielt i november når jeg har stranden for meg selv.

        1. Ja, det er fortsatt mye man kan gjøre, og etter hvert har jeg greid å skape meg et nytt liv. Så stort sett synes jeg at det går greit. Det gjelder å se gleden i de små tingene. Og når barnebarna ønsker å komme en tur sier jeg aldri nei. Selv om jeg vet at jeg blir liggende på sofaen noen dager etterpå. Bitterheten kommer på dager hvor kroppen smerter så mye at jeg må velge mellom å gå en tur ut, eller bruke kreftene til å lage meg middag. Men te og brødskive med gulost er ok middag det. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg