Klokka er 12.39. Det er 39 minutter siden jeg hadde time. Jeg trodde jeg skulle være på vei tilbake til jobben jeg nå. Optimist som jeg er.
Mannen som satt her da jeg kom begynner å bli utålmodig. Han går urolig frem og tilbake. Har tydeligvis vondt for å bevege seg, og vondt for å sitte. Ryggen? Han har kreket seg inn og ut døra inn til legen og helsesekretæren, men det virker ikke som om han har fått kontakt. Han ringer noen i telefonen. Sier han er oppgitt, og fremdeles sitter på venterommet. Har sittet der siden før klokka 11. Han hadde time 11 og var ute i god tid. Høres ut som om han sier at han har ringt legekontoret men bare fått en svarer.
Det kommer et par. De går rett inn og blir borte, lenge. Da de går ut igjen er de blitt tre. Nei, det har nok ikke skjedd en fødsel. De er godt voksne alke tre.
Et bud kommer. Går rett inn og forblir også borte. Kommer ut igjen rett etter de tre. Tatoveringene buler, men buksa har buksesig.
Det kommer en ung fyr. Tydelig rastløs. Vandrer urolig rundt. Bøyer seg og kikker lenge inn i akvariet. Det er vann der, men lyset er skrudd av. Lenge siden jeg har sett fisk i det akvariet. Er det et dårlig tegn? Et akvarie fult av døde fisk på et legekontor. Jeg mener, Fastlegen, Han skal jo liksom holde liv i pasientene. I meg! Og så klarer han ikke å holde liv i en gjeng gullfisk…
Han med den vonde ryggen går inn nok en gang. Det kommer to til inn på venterommet. Først en fyr i arbeidsklær, så ei eldre dame. Vi sitter der alle. Tause. Klokka tikker mot 13.
Han med den vonde ryggen kommer ut igjen, etterfulgt av legen. Han med ryggen tar på seg jakke og lue og går mot utgangsdøra med målbevisste skritt. Fremdeles ser jeg at han er smertepåvirket, men han ser redningen er nær. Snart er han hjemme og kan gi ryggen den hvilen den sårt trenger.
“Hvem har ventet lengst?” spør Fastlegen blidt. Jeg hører at stemmen min er en anelse skarp når jeg forkynner at det er meg. Den eldre dama, hun som kom sist og kun har ventet noen få minutter kommer med en innvending. Hun skulke bare ha snakket litt med legen. Ville ikke ta lang tid.. Blikket jeg sender Fastlegen er nok ikke til å ta feil av. Når jeg setter det blikket i folk, er det få som protesterer. Fastlegen ber meg gå inn på kontoret hans, og jeg er ikke vond å be. Han tar med seg den eldre dama inn i gangen foran kontoret. Jeg hører fyren i arbeidsklær prøver å protestere. Hun får den resepten hun bare må ha…
En time etter at jeg hadde time har Fastlegen tid til å høre på meg….