Selvskryt skal en lytte til, for den kommer fra hjertet har jeg hørt. Og I dag har jeg tenkt å skryte litt av meg selv. Ser dere tornekrattene, eller klatrerosene om du vil, som prydet nordveggen av Drømmehuset? Når de blomstrer med fult av små hvite roser er de utrolig fine, resten av året er de bare et villniss som gror seg høyt og plasskrevende. Jeg hater de rosene, men Gamle Gubben Grå synes de er så flotte når de blomstrer at han setter seg på bakbeina når jeg snakker om å grave de opp og la de forsvinne.

Ja, de er ganske flotte når de blomstrer. Humlene liker de sikkert og, og alle vet jo at i 2022 er humler og biers ve og vel relativt trendy å tenke på.  Gamle Gubben Grå som ikke pleier å være noen miljøforkjemper og nærmest får åndenød og utslett bare han hører ordet MDG har plutselig blitt en fanatisk forkjemper for humlenes rettigheter. Å fjerne rosene kommer ikke på tale!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ja, de er flotte når de blomstrer. Men det er bare at de ikke blomstrer så lenge. Maks 2 til 4 uker i året.  Ellers er det bare et tornekratt som må holdes i sjakk for ikke å barrikadere inngangsdøra så ingen kommer ut eller inn. Jeg er glad i en lur jeg, men har ingen planer om å bli noen ny Tornerose.

Sånn så tornekrsttet ut fra trammen. Frodig og grønt  ja, men ikke videre vakkert.

Det tok meg over en time med greinsaksa før alt var nede. Det var slitsomt arbeid, og selv om jeg hadde tatt på meg både jakke og hansker var det ikke fritt for at jeg fikk meg noen risp og stakk meg mange ganger. Tornene på disse rosene er virkelig store!

Etter en drikkepause var det bare å fortsette jobbinga. Alle rosekvistene måtte gjennom kompostkverna. De stakk meg minst like mange ganger mens jeg holdt på med det. Desuten begynte ryggen å klage over for mye bøy og tøy, og det var varmt. Veldig varmt! Rundt 30 grader i solsteiken der jeg arbeidet i ei tykk jakke. Jeg ville jo prøve i størst mulig grad å unngå tornene, og sånne tornekratt er ikke så samarbeidsvillige når de skal gjennom kompostkverna.

Vel  etter nok en time var jeg endelig ferdig! Ikke en eneste rosekvist så langt øyet kan se. (I det minste ikke i det bedet).

Humlene  og Gamle Gubben Grå kan ta det helt med ro. Rosene gror nok opp igjen lenge før blomstringstid neste sommer.

Hvor Gamle Gubben Grå var mens jeg sloss mot tornekrattet? Ute på shopping (av drenerer og andre slike manneting). Han stillte seg litt tvilende over at jeg hadde strødd de opplvernede rosegrenene tilbake i bedet.  Man skulle ikke gjøre det med roser, sa han. Hvis en av rosene jeg klipte ned hadde sopp eller annen sykdom kunne det dpte seg til alle rosene. Det var jeg ikke klar over,men skulle disse tre tornekrattene ta kvelden er jeg usikker på hvor mye jeg ville sørge over det. Foresten er jeg sikker på at disse rosene overlever det meste.Da er jeg mer engstelig for at hver flis  av disse greinene skal bli en ny tornebus, fot da har jeg virkelig et problem. Regner med at det ikke er så mange prinser som vil komme seg gjennom tornehekken for å vekke ei blodrød kjerring fra voldsvenstre med et kyss.