I dag var det grått og betraktelig kjøligere og vi kunne gå en litt lengre tur med hundene.  Den gamle Kjøteren tåler ikke for store anstrengelser når det er for varmt.  Ikke er det noe for små og større puter og vandre rundt på varm asfalt i nærområdet når tropesommeren er på sitt varmeste. Me i dag var det deilig temperatur og tid for tur.

Noen dager drar vi litt sånn “ut-i-det-blå” når vi skal lufte hundene, og i dag tok vi en slik tur og havnet i Tranby.
For den som ikke kjenner Tranby kan jeg fortelle at det er et tettsted i Lier kommune. Tranby ligger med fin utsikt over Lierdalen og Drammen.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Vi vandret en times tid rundt i området.  Mange flotte hus og hager, og utrolig mange flotte stokkrosebed. Lier er kjent som en jordbrukskommune med mye frukt- og bær dyrkning.  Virker som det var godt jordsmonn for blomster og, for det var mange utrolig flotte hager å se.

Vi endte turen der den startet, ved Tranby kirke.  Og som noen av dere som følger bloggen min vet, er jeg litt svak for kirker.  Så jeg måtte jo ta denne i nærmere ettersyn.
Tranby kirke er en steinkirke bygd i 1855. Den er reist på samme sted som en tidligere og mindre kirke stod.  Den gamle kirken skal i følge historien ha vært for liten, og også trengt vesentlig rehabilitering da den ble revet i 1850 for å erstattes av en ny og større kirke.  Arkitekten var  Christian Herman Malling, og den samme arkitekttegningen med visse forandringer ble brukt både på Sylling og Tranby kirke. To kirker i Lier som ble erstattet med få års mellomrom. Denne Christian Herman Malling var en dansk tømmermester og arkitekt som kom til Norge på 1830 tallet i forbindelse med oppføring av Det Kongelige  Slott i Christiania.  Ved oppføring av slottet var han ansett som tømmermester, men virket senere også som arkitekt.  I tillegg til tegningene til Sylling og Tranby kirke er han og arkitekten bak høymagasinet på Akershus Festning og Norges Banks bygning i Drammen.
Selve spiret har vimpel med årstallet 1857. Spiret ble nemlig ikke ferdig før to år etter at kirken ble innviet.

På kirkens øst-mur er det festet en stor plate av Gjellebekk-marmor med følgende inskripsjon hugget inn.:

«Wiid læsere her under hviler de i livet meget hæderlige ægtefolk den konsterfarne steenhuggermesterJoseph Keller fød i staden Heiligenkreiz udi Østerriget den 24 februarij A0 1709 og død her i sognet den 24 september 1763 som første findere af de lierske marmor Werker og hans gudelskende salige hustrue Christina Simonsdater fød i Aarhuus udi Dannemark den 6 augustus anno 1700 død her den 6 maijus 1768 item deres eniste datter Barbara Maria Keller død da hun var 7 aar gammel disse salige Ægtefolkes hensigt til at fremme Guds ære og Marmorwerkernes fattiges hielp wiiser det testamente giør det gode som dem skal du faae løn hos Gud og dit æreminde hos efterkommerne med deres blive uforglemmelig».

Denne steinen skal tidligere, ligget i gulvet i koret inne i kirken.

Det er og en annen stein i Gjellebekk-marmor med inskripsjonen:

«Wid læsere her under hviler den i livet velacte nu salige Mand Niels Andersen Sors(dal?) fød den 27 febr 17.. død den 17 feb. 177 . gift den 11 jun 17 .. med Martha Maria Bents (?) Han efterlod sig en bedrøvet og fructsomelig husfrue og en datter»

Denne steinen har tidligere ligget som trappestein ved inngangen.

Det er også en gammel gravstein av jern på kirkegården. Antakelig fra Eidsfoss eller muligens Kongsberg jernverk med følgende inskripsjon:

«Her hvile ægtefolkene Niels Sebjørnsen født 2 april 1768 paa Buttedahl død sammesteds 29 mai 1860 og Johanne Pedersdatter født 22 octbr 1765 paa Stokker i Aker, døde 4 marts 1841 paa Buttedahl. Fred med deres støv».

Jeg synes det er noe fascinerende med slike gamle gravminner.  Ta den siste som eksempel. Denne Niels Sebjørnsen ble 92 år gammel.  Det må være litt av en alder på midten av 1800-tallet.

Vel, det skal ikke så mye til for å få små opplevelser i hverdagen.  En tur på en kirkegård og noen tanker rundt gamle gravminner gjør dagen minneverdig for meg.