Uken som gikk…

Som jeg skrev i innlegget Matsvinn, solkrem og nok av spørsmål…vil jeg svare på ukens… som Andrea Sveinsdottir har på sin blogg.

AKKURAT NÅ

Akkurat nå har jeg gått tur med Charlie Chihuahua og skal bare en tur innom Prix før vi setter kursen hjemover.

UKENS TANKE: 

Samtidig som jeg er urolig for det høye tallet covid pasienter ved våre sykehus, er jeg så utrolig lei smitteverntiltakene.  Det sliter på meg at jeg ikke kan gjøre hva jeg vil, leve det livet jeg ønsker og legge planer for alt fra å drikke vin med venner til å dra på en liten utflukt til Oslo.

UKENS FAVORITTPLAGG:

Med stort sett all jobb og møteaktivitet, ja nesten hele livet fra hjemmekontor er jeg litt usikker på hva jeg skal definere som ukens favorittplagg. Kanskje de røde tøflene? De er jeg utrolig glad i.

Kjolen Andrea har valgt som sitt favorittplagg var veldig fin. Kanskje jeg skulle finne ut om den finnes i min størrelse?

UKENS TIPS

Hm. Den var vanskelig….
Det har kommet en ny Bris med appelsin…

UKENS CRAVING:

Lite jeg har cravet på i det siste, men jeg raidet kjøleskapet for noen stekte koteletter her i helga…

UKENS HØYDEPUNKT:

Det må være at Datteren kom hjem på fredag.
Alltid kos når ungene kommer hjem.

UKENS IRRITASJONSMOMENT:

Alt og alle!  Jeg har væt rimelig grinete i det siste.
Jeg takler snart ikke mer korona.

UKENS ØNSKELISTE

En normal verden hvor vi kan møtes uten munnbind og gjøre hva vi vill.

UKENS MATRETT:

Kanskje de kotelettene…

UKENS POSITIVE

Hm, den var heller ikke lett.
Kanskje at sjefen ringte i går og sa at jeg kunne få koronavaksine denne uka.

MÅL FOR UKEN SOM KOMMER
Overleve Dialogmøte 2, redde ei hengebru, få vaksine og pynte huset til påske.

UKENS FAVORITT-BILDE

Synes dette bildet av Hønefoss tatt fra Helgesbråhen var relativt fint.  Har ikke fotografert mye denne uka.

 

 

8 kommentarer
    1. Enig i at den kjolen til Andrea var kjempelekker! Og bildet av Hønefoss fra Helgesbråten var kjempelekkert. Det er leit å måtte avlyse besøk av barnebarna andre påsken på rad. Ja, frustrerende å måtte holde seg unna alt mulig. Men hjelper det å bli frustrert? Nei, men det er kanskje hakket bedre enn å bli apatisk?
      Går for en dag om gangen!

      1. Det hjelper ikke å bli frustrert eller apatisk.
        Men jeg vet ikke hva annet man kan bli.
        Det er sikkert mange som har det verre enn meg. Å savne barnebarn må være grusomt.

    2. Som langtidssykemeldt, aleneboende og uten venner i nærheten, må jeg ærlig vedgå at jeg ikke skjønner helt klaging på covid19 😉
      Muligens det har noe med at jeg er et meget interessant menneske, så så lenge jeg har selskap av meg selv, så har jeg det rimelig spennende 🌟

      Lag deg en god dag med deg selv🐣

      1. Du har helt rett. Jeg har i grunn ingen grunn til å sutre.
        Hadde noen sagt til meg for fire måneder siden at jeg skulle oppleve smitteverntiltakene for belastende hadde jeg protestert vilt. For jeg er egentlig ei kjerring som fikser såpass.
        Jeg reiser sjelden Omgås ikke alt for mange utenom jobb og politiske møter og trives i grunn sammen med mann og den nære familie.
        Men jeg tror det er uvissheten om hvor lenge dette kommer til å vare som tærer på, samt at jeg ikke helt ser at det er noen rask vei ut av dette.

    3. Så fine bilder du har lagt ut, de liker jeg. Blir nok godt å få datteren hjem til påske. Jeg venter på sønnen.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg