Ut i det blå.

I dag var jeg rimelig klar på at jeg trengte å komme meg litt vekk. Se og oppleve noe nytt, og selvsagt spise is

Jeg tok med meg Gamle Gubben Grå og så dro vi litt ut i det blå. Jeg hadde en ide’ om hvilken retning, og så ta det hele litt på sparket.

Vi havnet på Eidsvoll med Eidsvollsbygningen og Eidsvoll verk.  Jeg har vært på Eidsvollsbygningen på omvisning en gang i ungdommen. Tror det var høsten 1983. Hm, det begynner visst å bli 40 år siden.

Jeg var også på Eidsvoll under valgkampen for 4 år siden. Stilte jo som 9. plass på fylkestingslista til Rødt Viken, og måtte stille på en paneldebatt på Eidsvoll. Ikke akkurat et av mine stolteste øyeblikk.

I dag tok vi oss tid til å vandre rundt på området.  Lese om demokratiets utvikling og studere bygningene. Vi løste ikke billett og gikk inn i selve Eidsvollsbygningen. Vi hadde med oss hundene, da er det best å oppholde seg utendørs.

Etter runden på Eidsvoll kjørte vi mot Minnesund og derfra videre i retning Brandbu.  Ideen var å stoppe  med ujevne mellomrom når vi fant noe interessant, som for eksempel en kirke eller et vakkert tjern.

Hver gang vi så noe som kunne være av interesse øsregnet det. Jeg er glad I kirker, men å vandre rundt på kirkegårder i øsregn er ikke særlig oppløftende. Så da ble det ikke noe stopp før Lygnasæter. Der fikk hundene en ny tur, og jeg fikk mat! Begynte å bli litt  hangry, så det var på tide.

Jeg overlot til Gamle Gubben Grå å bestemme hva jeg skulle spise. Lunsj, sa jeg. Vi tar middag når vi kommer hjem

Gamle Gubben Grå er som navnet sier gammel. Og han er enda eldre i hodet enn det fødselsdatoen tilsier. Så hva tror dere mannen gikk for? Foccacia? En salat? Chia-pudding? Niks. Han bestilte karbonadesmørbrød.
Er det noen under 90 som bestiller karbonadesmørbrød i dag?

Vel, det varte og rakk før karbonadesmørbrødene sto på bordet, men da skal jeg si denne kjerringa ble gledelig overrasket. For, som  dere ser, dette var ikke et vanlig, kjedelig karbonadesmørbrød.

Det viste seg å være hjortekarbonade-smørbrød med tyttebær-rømme, masse løk og champignon!  Måltidet var både lekkert og ikke minst utrolig godt.

Etterpå tok vi kaffe. Vil du ha iskrem til dessert? spurte Gamle Gubben Grå.  Jeg hadde nevnt at det var den internasjonale iskrem-dagen noen ganger i løpet av dagen. Men nei, jeg var for mett. Det holdt med kaffe.

Så kjørte vi litt til før vi tok et nytt stopp for å la hundene røre litt på seg. Kidd er ikke så glad i å kjøre bil som det den tidligere eieren ga uttrykk for, så vi gjorde relativt ofte stopp så han fikk rørt litt på seg, og på den måten roer seg mer mens vi kjører.

Nå  gikk vi faktisk forbi en kirke på turen vår, Grymyr kirke. Dette er en relativt ny kirke, bygd i 2003 etter at gamle Grymyr kirke brant i 1999. Jeg tok ikke noe bilde. Det er som regel de gamle kirkene som tiltaler meg mest.
Når jeg leser om kirken synes jeg det er litt imponerende at det tok mindre enn ett år fra Biskop Rosemarie Köhn la ned grunnsteinen i 2002 til hun kunne holde vigslingsgudstjenesten i august 2003. 10 måneder på å bygge en kirke i våre dager, synes jeg er imponerende.

Det ble en relativt god tur her på vakre Hadeland og.  Skrittelleren forteller at jeg har gått nærmere en mil i løpet av dagen. 9,35 km, for å være nøyaktig. Godt fornøyd med det.

Det jeg ikke er like fornøyd med er at jeg klarte å snuble på denne turen. Vi tenkte å prøve å gå en snarvei gjennom et lite skogholt for å slippe å gå langs en hovedvei med en del trafikk. Det gikk ikke, men før vi kom så langt at vi fant ut det hektet jeg beinet fast i en grein som lå gjemt i noe gras og gikk på trynet.

De som har fulgt denne bloggen en stund vet at det å ligge lanngflat på marka eller på et gulv er noe jeg frykter. Før oppholdet på treningsleiren var jeg sikker på at jeg ikke ville klare å komme meg opp igjen uten hjelp. Jeg lærte å krabbe meg opp på en måte som ikke gjør for mye vondt på treningsleiren, men jeg er fremdeles redd for å ramle.
Heldigvis gikk det bra denne gangen. Jeg knuste verken briller, mobil, hunder eller noen kroppsdeler.

Vel hjemme sendte vi Yngste Sønn av gårde for å hente hjem pizza fra Peppes. Vi følte for rask middag og ingen hadde lyst på kjøkkentjeneste.
Nå er jeg mett, trett – og fornøyd.  Jeg fikk det avbrekket jeg trengte i dag. Fikk luftet hodet litt og sett noe nytt.

 

4 kommentarer
    1. Lunsjen så virkelig god ut! Jeg kjører jo ofte mellom Ringerike og Toten, men har visst aldri spist der. Veien langs Randsfjorden kjenner jeg godt, – foretrekker å kjøre der, bl.a. for å slippe bommen på Gran, og så er det litt roligere tempo. Moro med besøk ved Eidsvollsbygningen da! 👍

      1. Du må prøve maten på Lygnasæter en gang.
        Ja, vi valgte veien langs Randsfjorden for å få litt roligere trafikk og slippe bommen, pluss litt hyggeligere vei, mer å se på. Søndagstur vet du.

    2. Flott søndagstur, jeg har kjørt forbi med toget og en dag skal jeg ta toget dit og gå av der og titte rundt. Det tenkte jeg på sist jeg toget forbi og skulle til Hamar. Nå har jeg jobbet så mye og ikke vært på turer.
      Smørbrødet så deilig ut, spiser det jeg også – når det finnes på menyen.
      Godt å komme vekk litt hjemmefra..Ble det is?

      1. Nei, det ble ikke is.
        På Eidsvoll styrtregnet det da vi var ferdig med runden og hadde tenkt å sette oss ned med en kaffe og litt is. Det var kortere å løpe til bilen enn til kaffeen. Så da dro vi bare videre.
        Gamle Gubben Grå spiste is etter at vi hadde spist pizzaen hjemme. Vi hadde i fryseren, men jeg var for mett.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg