Juicing har jeg niks nada greie på, bortsett fra at vi kjøpte en slik juicer i julegave til Datteren for noen år siden og at hun putter alt fra grønnkål til skrukkete druer opp i den og får frem næringsrik juice.
Kosthold, ernæring og sånne greier har liksom aldri vært mitt interessefelt, men jeg er utrolig glad i mat.
Vennskap derimot har jeg mer greie på. “Hvordan få et vennskap til å vare” er tittelen på innlegget til Sophie Elise, og der mener jeg at jeg har nok erfaring til å uttale meg. Jeg er en sånn som når jeg først blir venner med noen, så varer det ofte livet ut.
De som jeg regner som mine næreste venner har jeg hatt som venner siden barndom og tidlig ungdom. For enkelte har vennskapet vårt vært i over 40 år. Vi har ukentlig kontakt også i dag. Ikke noe organisert, bare at vi sender meldinger eller tar en kaffekopp hvis vi begge har tid.
“Hvordan få et vennskap til å vare” var tittelen på innlegget til Sophie Elise. Jeg tror noe av hemmeligheten er å velge de riktige vennene. Eller velge blir liksom ikke riktig uttrykk. For hvis man tror at en vennegjeng er hyllevare hvor man bare kan plukke ut hvilke mennesker som passer i vennekretsen, blir det fort feil. Mange er opptatt av å være venn med de rette menneskene. De kuleste i klassen. De som kan gi deg den rette karrieren. De du kan sole deg i glansen av. Eller de som gjør seg best på Instagram. Jeg tror at hvis du bygger opp en vennekrets etter slike kriterier gir ikke det nødvendigvis grunnlag for et langt vennskap
Først må man finne de vennene kjemien passer med. En må finne venner en kan være 100% seg selv sammen med. Så må man respektere hverandre for de unike menneskene vi alle er. Komme med gode råd, men ikke forsøke å forme et annet menneske. Man må og se at for å få et vennskap til å fungere må man både gi og få. Og så må man være der for hverandre også når livet butter i mot.
Jeg er heldig som har mange slike venner.
Følger ikke Sofie Elise, men når det gjelder din tolkning av vennskap kan jeg si meg helt enig. Jeg har ikke mange virkelig nære venner, og jeg har hatt og mista noen opp gjennom årene, ikke minst på grunn av flytting. Men noen få har vært der mer eller mindre fra tidlig barndom.
Og slike venner er det så utrolig godt å ha
Veldig godt å ha venner man kan være seg selv med. Mine er også sånn, fordi det er de jeg vil ha 🙂 Og jeg er nok en sånn en selv også, som folk klarer å være seg selv med 🙂 Jeg har bestisen fra jeg var 12, og har fått noen i voksen alder også. Og alle har noe felles, uhøytidelige og snille 🙂