En mann etter mitt hjerte

Gamle Gubben Grå og jeg har levd sammen lenge. Halve livet. Vi tar kanskje på mange måter hverandre som en selvfølge.

I går skulle vi ha gjester. Vi koste oss på kjøkkenet sammen og lagde mat. Gamle Gubben Grå er kokk, og mens jeg tok meg av desserten (Dronning Mauds Dessert) som er så enkelt å lage at selv jeg klarer det, tok han seg av andefiletene.  Det er gøy å lage mat sammen. Prøve ut nye oppskrifter, og med Gamle Gubben Grå ved min side går det meste bra. Maten ble god den.

Før gjestene kom kler Gamle Gubben Grå seg i dress. En nesten ny smalstripet en som sitter som støpt. Til å være en inaktiv kokk på nesten 50 har Gamle Gubben Grå merkelig nok en fin og ganske slank kropp som gjør han til en stilig kar. At håret er sølvfarget og rynkene i øyekroken har blitt til furer er da bare sjarmerende. I stedet for å velge ett av de mest glorete slipsene han har, gjerne med motiv av tegneseriefigurer eller sigarer som han ofte gjør når vi skal ha gode venner på besøk, kom han man slipshengeren og ba meg ta ut slips. Det gledet meg som er detaljfreak. Dette var bare en liten vennemiddag, og vennene våre er veldig ujålete og alminnelige mennesker så det er helt klart et selskap uten kleskode. Men jeg liker å pynte meg til fest, og setter pris på at Gamle Gubben Grå gjør det samme. Gjestene kan godt komme i joggebuksa hvis de føler seg mest komfortable med det, men vi pynter oss.

Våre selskaper er ikke ville fester med høy musikk, dansing og skråling. Men felles hygge rundt bordet med god mat, godt drikke og en god samtale.  Gjerne diskusjon om små og store temaer. I går var religion og tro en av temaene. Jeg og en av gjestene kom inn i en diskusjon om hvorvidt bibelen skulle tolkes bokstavelig, eller om teksten var preget av den tid den var skrevet i og av de som hadde skrevet den. Gjesten var god til å diskutere, hadde gode argumenter og til slutt måtte jeg lettere frustrert  innse at jeg var tom for argumenter. De som kjenner meg vet at jeg hater å tape en diskusjon. Men denne kvelden kom jeg til kort. Da tar min kjære ordet. Lavt og saklig legger han frem fakta som underbygger min teori. Han viserr seg som den kloke, beleste mannen jeg forelsket meg i for lenge lenge siden. Jeg som alltid har ordet i min makt blir stum av beundring, og tenker. “Der er den mannen jeg elsker. Rolig, saklig og belest. Den kloke flotte mannen min”

Jeg ser på mannen min. Mannen jeg til tider irriterer meg over, krangler med og som jeg av og til ønsker dit peppern gror. Jeg ser han slik andre som ikke kjenner han ville se på han i kveld. En slank voksen mann med flott dress og sølvstenk i håret som fremmhever  de smale grå stripene i den blågrå dressen. Dressen sitter perfekt, og øynene glimter muntert bak de enkle brillene. Han serverer mat av ypperste kvalitet. Lytter mer enn han snakker i samtalen rundt bordet, men når han snakker er det med en lav og rolig stemme. Det han sier er saklig og velloverveid og viser at her snakker en belest mann med mye kunskap. Du verden for en flott mann.

Tvil og tro….

Skal Bibelens ord forstås bokstavelig, eller skal Bibelen tolkes ut fra den tid den er skrevet i?

Døde Jesus for våre synder, eller bare for de som mener de er frelst?

Er alle vonde og vanskelige opplevelser i livet Guds straff fordi vi har syndet?

Det var en diskusjon rundt bordet i går kveld som engasjerte meg, og i og med at hverken jeg eller noe annet menneske sitter med fasitsvaret ønsker jeg andres syn på disse spørsmålene. Gudstro er kanskje ikke et tema de som ikke kjenner meg godt forbinder med meg, men de som kjenner meg vet at jeg er et troende menneske, så kun seriøse betraktninger, takk.

Jeg mener at siden mennesker har skrevet Bibelen, så er den formet av de som skrev og den tiden den ble skrevet i. For å få frem sitt budskap vil enhver skribent forsøke og møte leseren hjemme. noe leseren kjenner seg igjenn i. Samtidig vil alle som skriver sette sitt preg, bevisst eller ubevisst på det som blir skrevet. Dette gjør ikke Bibelen mindre viktig eller budskapet mindre sant. Det betyr bare at vi ikke skal forstå bibelen ordrett, men ta til oss budskapet og tolke hva budskapet har å si i vårt liv.

Min tro er at Jesus døde for menneskehetens synder. Det vil si alle menneskers synder. Fordi Jesus døde for våre synder slipper vi å komme til helvete, men er sikret en plass i himmelen hos Gud. Jeg mener at etter at Jesus sonet for våre synder så ble Helvete “nedlagt”. Guds almektighet og Guds godhet tilsier at det ikke er plass for Helvete. Det betyr ikke at vi skal fortsette å synde, selvsagt skal vi holde Guds bud. Vi sårer Gud ved og ikke holde hans bud. Men for meg betyr det at hvis jeg synder så vil den almektige og tilgivende Gud tilgi mine synder. 

Gud har ikke yndlinger, eller noe utvalgt folk. Ikke Israelitter, ikke jødene og heller ikke medlemmene av forskjellige andre trossamfunn.. Som en far elsker han alle sine barn like mye, med alle de feil og mangler de har. Han kan være stolt av oss og han kan være skuffet over oss, men hans kjærlighet er like stor.

Mennesker sulter, mennesker blir syke og mennesker dør. Alt vondt er ikke fjernet fra jorden. Vonde ting skjer. Når du har lyst til å bebreide Gud, forklare andres lidelse med at de er syndere, eller kjenne gudstroen vakle fordi hvis det finnes en Gud, hvordan kan han da la slike meningsløse ting skjje?  Tenk da på historien under:

En natt hadde en mann en drøm. Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren! Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne. For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to par fotspor i sanden; det ene var hans egne, og det andre var Herrens. Da det siste bilde fór forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden. Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare ett par
fotspor.

Da oppdaget han også at det var de gangene da livet hans hadde vært vanskeligst og mest smertefullt.

Dette forsto han ikke, så han spurte Herren: Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg, så ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve, da er det bare ett par fotspor. Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest.

Da svarte Herren: Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og vil aldri forlate deg. De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst – og du bare kan se ett spor i sanden, det var de gangene da jeg bar deg i armene mine

Dette er MIN tro. Jeg har heller ikke fasitsvaret. DIN tro kan være like riktig. Men jeg tar gjerne i mot kommentarer.

bilder lånt fra Google

 

Statsministerens tale…..

Etter å ha lest Kongens flotte tale, måtte jeg innom nettet og lese Statsministerens tale når jeg var vell hjemme etter hyggelig familieselskap. Jeg syns kanskje ikke Kongens tale var like god som Kongens, men også Statsministeren hadde gode poeng jeg vil kommentere.

I år er det nøyaktig 100 år siden norfikk full stemmerett på linje med menn. Gjennom 100 år har økt likestilling tent håp, utløst drømmer og gitt ny kraft til troen på et bedre samfunn. Det skal vi feire i år! Og vi skal huske kvinnene som gikk først, de som krevde det opplagte ? å få bestemme selv.
En av dem var Fernanda Nissen, borgerfruen som stilte seg i spissen for fyrstikkarbeidernes streik i 1889, og som ga svar på tiltale til dem som hevdet at kvinner ikke egner seg i politikken. «Forbannet sludder», smalt hun tilbake.ske kvinner .

Jeg er så ung og så naiv at jeg tar likestilling som en selvfølge, men vet at det står respekt av den kampen kvinner før meg førte. Selv i dag kan jeg som kvinne i politikken merke arrogant hersketeknikk fra gamle, mannlige politikerkollegaer. Navaseter ble sett på som ei kjeftesmelle mens manlige politikere i samme possisjon ville blitt sett på som myndige og bestemte. Jo, vi har en vei igjenn å gå…

Alle må yte etter evne, og alle skal få etter behov. Frihet og trygghet ? skapt av fellesskapet ? det er magien i landet vårt.Ingen kan bare kreve. Enhver må spørre seg selv ? hva er mitt bidrag? Åpner vi for at noen slipper unna, for eksempel ved å snyte på skatten, jukse med trygden, eller gi seg selv høye lønnstillegg mens andre viser moderasjon,– da ødelegges limet i samfunnet vårt, og tilliten til fellesskapet svekkes  Dette er vel en nymoderne omskrivning av det gamle arbeidermottoet Gjør din plikt Krev din rett. Men et godt sosialistisk budskap er det og noe av det viktigste i mitt politiske grunnsyn. Vi må alle bidra til fellesskapet etter egen evne og skal få den hjelp vi trenger når vi trenger det. Et nettverk som er der når noen faller igjennom.

For en måned siden hedret vi 22 kvinner og menn med Edel dåd-medaljen for motet de viste da terroren rammet Norge. Hver og en av dem som kom alene og først, måtte ta sin beslutning. Det handlet om liv og død. Andres liv. Eget liv. Uten hjelm og uten vest krysset de fryktens grense. Med egne hender reddet de liv. Å hedre dem, er å gjøre ære på menneskets dype vilje til godhet.  Ikke uventet nevnte Jens 22.7 og heltene som stillte opp da. For meg som for så mange andre er 22.7.2011 for alltid etset inn i minne. Utøya er mitt nærområde. 22.7 ble jeg innkallt til jobben min på Ringerike Sykehus og sto og tok røntgenbilder av ungdommer som hadde skadet seg da de løp for livet, ungdom som kom inn med skuddskader men som hadde reddet livet, ungdom som var redde og traumatiserte men utrolig rolige.  Alle disse ungdommene, den uvirkelige stemningen, det uvirkelige i hele situasjonen har gjort et uslettelig intrykk.  Heltene fra 22.7 er ikke vi som sto truggt og godt på vår faste arbeidsplass. Heltene fra 22.7 er båtfolket som handlet uten å tenke på egen sikkerhet.

Også samiske Eli Anne Nystad viste mot. Hun ble trakassert og forsøkt påtent av en guttegjeng. 23-åringen fant seg ikke i det. I stedet for å bøye hodet, tok hun et offentlig oppgjør med mobberne. Eli Anne snudde en personlig ydmykelse til en opinion mot mobbing. Og ble et forbilde.

Et annet forbilde er 15 år gamle Juliane Asdal fra Tromøy. Hun orket ikke lenger å se på at nettet flommet over av grov hets. Derfor startet hun antimobbe-kampanjen «Stop it» på Facebook. Kampanjen følges nå av ungdom fra nord til sør.

Ingen fortjener å bli mobbet. sier Statsministeren, og jeg er så hjertens enig. Jeg vet litt om hva mobbing kan gjøre med selvfølelsen og hvordan det kan ødelegge en persons liv. Ingen skal finne seg i å bli mobbet, men til deg som blir mobbet hev deg over alt det idiotiske mobberne gjør og sier. Vit at du er verdifull akkurat som du er – og vit at livet nok har noe godt i vente også for deg.

alle bilder lånt fra google

Kongens tale…

Når krigeren Aragorn i Ringenes Herre skal reise ut for å kjempe det godes kamp mot det onde, får han denne oppfordringen: «Bli den du ble født til å være». sier Kongen i sin Nyttårstale. Det er et viktig budskap, og kanskje et viktig motto for 2013. Med det mener jeg at du skal være tro mot deg selv og ikke forsøke å leve opp til alle andres forventninger og krav. Stopp opp, og føl etter om det du holder på med, det du tenker å starte med føles rett for deg.  Du må leve ditt liv. Ta dine valg. Andre kan gi råd. men det er du som til sist må ta valget om hva som er rett for deg.

Kongen utdyper dette senere i talen: Det å bli seg selv handler også om å utfordre de idealer og krav som stilles til oss – og spørre: Er dette riktig for meg? for å være tro mot oss selv, må vi prøve å stå fast ved det vi kjenner er rett. På veien opplever de fleste av oss motstand. Vi pådrar oss sår og savn. Men det er nettopp det som gjør oss til hele mennesker. Alle har sine helt spesielle evner, kvaliteter og egenart Kloke ord. Det er jo livene vi lever, alt vi opplever på godt og ondt som gjør oss til de vi er. Og vi er alle verdifulle akkurat sånn som vi er.

Kongen har også et annet viktig budskap. Vi er i ferd med å organisere livene til ungene våre i hjel. Det er nesten ikke fritid. Det skal skje noe hele tiden. Kongen forteller: En ti år gammel jente sa i et intervju: «Det beste er jo bare å sitte med en kopp kakao og prate».  Kanskje skulle vi ta oss tid til mer kakao og mer prating med barna våre i 2013. Da Datteren var hjemme før jul hadde vi mange lange samtaler. Det å bare sitte ved bordet og prate er noe ved det jeg savner nå som Datteren bor så langt unna. Jeg hadde og en lang filosofisk samtale med Yngste tennåringssønn i romjula og ble overrasket over for en klok og reflektert ung mann jeg hadde boende i huset. Denne unge mannen vil jeg garantert snakke mer med i 2013.

Vi bør være forsiktige med å la oss blende av posisjoner. Det er mennesket som fyller rollen det kommer an på. var ett annet av utsagnene i Kongens tale som jeg bet meg merke i.Alt for mange er optatt av stilling, tittel og possisjon. Men jeg har funnet ut at flotte mennesker finnes i alle samfunnslag, det samme gjør idioter. Jeg er like bra som alle andre er kanskje et motto vi skal  skrive fremst i hukomelsen i 2013.

Vi har en klok Konge. La oss være stolt av den flotte kongen vår, og legge ordene hans på minne.

Alle bildene lånt fra google.