Da jeg vokste opp hadde jeg en kjærlig mor som ville mitt aller beste.  Ja, det vil hun sikkert fremdeles, men det er liksom ikke poenget i dag.  Hun ønsket som alle andre mødre at ikke noe galt skulle skje, og ønsket til enhver tid å ha kontroll på hvor jeg var.  Spesielt i de hektiske ungdomsårene satte jeg ikke alltid like pris på det, for å si det mildt…  Tror ord som “kontroll-freak” ble oftere brukt enn at jeg så på det som en kjærlig handling fra en god og omtenksom mor.

Hun lå våken mang en lørdagsnatt mens jeg kjørte distriktet rundt i min lille bil. “Nachspiel på Brandbu? Inge problem, jeg kjører.”   “Om jeg kan kjøre deg hjem? Klart det, Krødsherad er bare en liten svipptur unna. Jeg skal jo til Sokna allikevel.”.. Engstelig for bilkjøring, for fulle ungdom, for soving bak rattet lå hun lys våken i senga og ventet på meg mens natta ble til morgen.  Noen ganger møtte jeg henne på ei busslomme vinkende og kavende med armene uten at jeg fikk så lyst til å stoppe av den grunn… Dette var på 80 tallet.  Lenge før mobiltelefonen var oppfunnet.  

På dagtid og på kveldstid hadde hun det lettere. Da kunne hun ringe rundt til foreldrene til vennene mine, potensielle kjærester og ande mulige kilder for å lokalisere meg. Og det skal hun ha, hun var svært oppfinnsom og flink til å gjette seg til hvor jeg var.  Det er mange ganger jeg ble svært overrasket for å høre at min mor var i telefonen. ..og det hendte nok at jeg ble både flau og forbanna…

Skulle vi kjøre å være lenge borte, måtte jeg alltid ringe Mamma når jeg var kommet trygt frem. Til hyttetur på Glenna, til Hallingmarken og andre festlige steder hvor Mamma og telefon hjem ofte var det absolutt siste jeg tenkte på.  Jeg er sikker på at Mamma hadde hatt langt færre gråe hår hvis jeg hadde hatt mobiltelefon den gang, og hun til enhver tid kunne få tak i meg.  Jeg tror og at hvis teknikken var kommet så langt at hun kunne montere GPS søk på meg hadde hun vurdert det slik at hun til en hver tid hadde hatt full kontroll..

Men når jeg hører på nyhetene denne uka at: foreldre syr sporings- og avlyttingsutstyr i barnas klær, skolesekker, leker og kosebamser., synes jeg verden er blitt rav ruskende gal.  Det ville ikke en gang min mor ha funnet på!!! 

Hver dag detter det inn statusoppdateringer på Facebook fra lykkelige venner og bekjente som gnir de vellykkede livene sine inni sårene til de som allerede føler at de har et miserabelt liv. 

-“En munter gjeng på kveldens geocaching”,

“Godt selskap, fantastisk utsikt, sol, sommer og ferie” 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

“Nyter livet i Milano.”

“Klare for personalfest.” 

Der man sitter med den tørre kneipbrødskiva med svett gulost og en lunken kopp kaffe kan en bli deprimert av mindre.  Geocaching vet en ikke hva er, men utfra smilene på bildet ser det vanvittig morsomt ut. Selv er en lei sitt eget selskap, den nitriste utsikten til naboens hekk og regnevær på tredje ferieuka.  Milano, ja det hadde vært noe, dit kommer en nok aldri.   Ingen som gidder å arrangere noen personalfest der jeg arbeider. Stakkars, stakkars meg. 

Som mangeårig klagemur for flere som sliter med å se det positive i livet vet jeg at mange sitter slik å tenker mens de føler seg mer og mer mislykket for hver positive statusoppdatering de leser.  Jeg ser ikke alltid like lyst på alt selv heller. Som tillitsvalgt og opposisjonspolitiker er det liksom min livsgjerning å være negativ.  Men jeg har merket meg i det siste at jeg blir så utrolig utmattet av alle som leter etter det negative i livene sine i stedet for å ta tak i det positive.  Det kan godt tenkes at pessimisten får rett til slutt, men optimisten har det så mye bedre i mellomtiden!

La oss forsøke å leve slik at selv begravelsesagenten syns det er sørgelig at vi dør.

– Mark Twain ?

For det er jo sant at vi er vår egen lykkes smed.  Vi kan ikke bare sitte å forvente at noen andre skal gjøre livet vårt fantastisk for oss.  Hvis du har lyst på fest, så arranger fest om ikke annet få med deg noen på en piknik i parken. Det er ikke så mye som skal til for å gjøre hverdagen festligere..  Så hadde du kanskje ikke råd til Milano i år heller, men kanskje livet er litt triveligere ute i sola på verandaen enn forran dataskjermen bak nedtrukne rullgardiner. 

Det finns så mye hverdagslykke vi alle kan kose oss med.  En god kopp te og en trivelig bok på terrassen.  Fylle huset med flotte buketter med markblomster.  Dra til fjorden og vandre med tærne i vann. Museer, gallerier og en god kopp kaffe.

Er på tredje uka med hjemmeferie nå og har storkost meg – Jeg har lest tre bøker, hatt lange samtaler på trammen med Gamle Gubben Grå, nytt synet av min vakre hage og drukket rødvin av krystallglass på en tirsdag.

GOD SOMMER FOLKENS: .

Gretne Gamle Gubber finnes i hopetall på kommentarfeltene på nettavisene. De er i mot innvandring, nye bygninger,  nye veier, nye planer generelt og alle politikere spesielt., Med sine sure kommentarer og sin trang til å tro at deres syn er det eneste rette forpester de debatten med personhets og trakassering. 

Vi har en Gretten Gammel Gubbe på boligfeltet her. En som spyler hellene sine med høytrykksspyler minst to ganger i uka, jager hvert litte løvblad ut av eiendommen med løv blåser før de får tid til å lande i hagen hans og ser mistroisk på lekende barn på sparkesykkel, luftende hunder eller kvinner med rødvinsglass som ler litt for høyt på sin egen terrasse..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det finnes Gretne Gamle Gubber (av begge kjønn) på en hver arbeidsplass. Mennesker som koser med misnøyen og liker seg best når de kan si noe negativt om noen. Da aller helst noen i en annen yrkesgruppe, en annen avdeling ett annet nivå i hierarkiet.  De vet så godt hvordan alt burde løses, hvordan alt  kunne fungert så mye bedre hvis bare…….. og de holder alltid kjeft på avdelingsmøtet

De fleste av oss har også minst en Gretten Gammel Gubbe i nær familie. En far, eller svigerfar som alltid vet best..  Som vet hvordan vi alle burde vært, oppført oss, tenkt og ment. og hva vi alle til enhver tid burde ha gjort..

Det mest irriterende er at når vi kjenner riktig godt etter, så sitter det en liten Gammel Gretten Gubbe i oss alle.

.