I dag dro jeg på jobb med kun et eple i matboksen. Det går litt fort om morgenen og jeg fikk ikke tid til å smøre matpakke. Ikke er det så mye pålegg i kjøleskapet som frister heller. Tenkte at det ble len liten styrkeprøve å handle mat i kiosken og kun komme ut igjen med noe som ikke var alt for usunt.
Men det gikk helt greit. Ikke noe problem i det hele tatt.
Arbeidsdagen var så travel at eplet fikk jeg først tid til å spise klokka 15.00 mens jeg ga rapport til kveldsvakta..
Klarte å styre unna kiosken på vei hjem fra jobb og, og lot være å stoppe på bensinstasjon for å kjøpe søndagsavisene (jeg er en sånn som fremdeles liker papirutgavene i helga..) for på den måten å unngå å bli fristet til utskeielser når jeg – til tross for eplet, var ganske så sulten.
Hjemme ble det Take-away pizza fra Peppes. Ikke den sunneste middagen, men det er arbeidshelg og fremdeles litt jul og vi må ha noe raskt og enkelt.
Gamle Gubben Grå kjøpte med seg søndagsavisene da han henta pizzaen, så jeg fikk kost meg på sofaen med avisene i kveld og.. Etter en travel arbeidsdag var det godt å hvile litt foran peisen.
Skrittmåleren viser at jeg har gått over 3.000 skritt mer enn jeg må i dag.
Jeg vet at det har liten hensikt å veie seg hver dag, men sånn i starten er det viktig med de små oppmuntringer man kan få. Så da jeg lista meg opp på vekta på jobben i dag og displayet viste en hel kilo mindre enn i går puttet jeg det i skuffen for positiv oppmuntring og noterte det raskt på mobilen. Vet at tallet bare gir et øyeblikksbilde, og at hvis jeg hadde veid meg etter eplet og pizzaen hadde tallet vært et annet, men man må ta med de positive tilbakemeldingene man får.
Og husk, jeg begynner egentlig ikke med nyttårsforsettene mine før i morgen….
Kvelden går mot natt og jeg sitter her med potetgullposen colaglasset og tofefee esken innen rekkevidde. Det er helg, til og med arbeidshelg. Det er klart det er lov å kose seg litt. Og planen var jo og ikke starte før på mandag, så da er vel alt i orden..
Det er lett å finne unnskyldninger, men til syvende og sist er det bare meg selv jeg lurer.
Men det er sant. Det er arbeidshelg. Jeg testa vekta på jobben og noterte hva vekta viste på mobilen. I løpet av 2016 skal det tallet bli mindre. Jeg klarte ikke helt å motstå fristelsene av julegodt og pepperkaker på vaktrommet, men jeg klarte å la være å kjøpe Cola i løpet av vakta. Det er ytterst få vakter i løpet av de 25 åra jeg har arbeidet på sykehuset at jeg ikke har hatt en halv liter cola i lunsjen eller i løpet av vakta. Så det var en seier. Jeg var ikke i kiosken i det hele tatt, og hadde til og med matpakke. Litt hummersuppe som var igjen fra nyttårsaften.
På vei hjem ar jeg innom Meny. Klarte å komme ut igjen uten å ha kjøpt “kjøre-cola” eller de deilige donutsene med rosa sukkerglasur.
Middagen var kanskje ikke akkurat den sunneste. Ferdig grilla kylling loff og potetgull. Men siden både Gamle Gubben Grå og jeg har arbeidshelg, det var Yngste Sønn som skulle lage middag, og alt jeg hadde spist i dag var en kopp hummersuppe, trengte jeg rask middag for å unnngå plyndring av kakebokser eller mauling av en halv kilo marsipan som jeg vet ligger i den nederste kjøkkenskuffen Yngste Sønn må gjerne mases litt på før han tar fatt på middagslaginga, og klokka kan bli både 20 og 21 før maten blir ferdig.
Etter middag tok jeg med meg avisene og pelspleddet og la meg på sofaen. En liten lur ble det og, og vips var klokka nesten 22.00.
Skritt-telleren viste at selv om jeg hadde gått de skrittene jeg har som mål per dag (En aktiv arbeidsdag gjør det raskt til lett match) så hadde jeg jo 3000 skritt for lite i går. Det burde jeg ha retta opp i dag. Jeg regnet raskt ut at skulle jeg nå det antall skritt måtte jeg løpe/ gå opp og ned kjellertrappa 43 ganger. Jeg krøllet meg sammen under pelspleddet mens jeg forsøkte å finne på nok gode unnskyldninger til hvorfor jeg ikke behøvde å ta de ekstra skrittene i dag. Jeg kunne jo porsjonere ut de 3.000 skrittene fra i går på hele uka, eller hele måneden eller….
vel, til slutt kom jeg til at det å bevege seg mer, spise sunnere og gå ned i vekt egentlig handler om viljestyrke og selvdisiplin. Egenskaper jeg mener at jeg har nok av. Evnen til å sette seg mål og nå de, når det virkelig betyr noe for meg har jeg. Jeg kom meg opp igjen og i jobb da ryggen viste seg fra sin verste side. Jeg vet at enkelte som så MR bildene synes det er godt gjort. Da kneet ble ødelagt ar målet tilbake i vakter før jul, mens en velmenende leder mente at tilbake i vakter i løpet av vinteren kanskje var et mer realistisk mål. Jeg var tilbake i vakter i begynnelsen av desember. Vondt var det, men jeg var tilbake..
Så med en kraftanstrengelse kom jeg meg opp fra sofaen og begynte på kjellertrappa til stor underholdningsverdi for Gamle Gubben Grå og guttene.
Etter fire turer løp Kjøteren forvirra rundt i gangen og så bedende mot utgangsdøra. Så siden 40 runder til i kjellertrappa ikke var så fristende tok jeg på meg piggskoa og bega meg ut i stedet. Jeg fikk følge av både Kjøteren og Gamle Gubben Gråog det ble en liten tur i nattemørket med lett snødrev – og ganske raskt var antall skritt oppnådd .
Så nå sitter jeg her. Med resten av colaen som jeg skjenket meg til middag, potetgullposen er den samme som i går men jeg har ikke rørt den i kveld, og tofefee esken har jeg heller ikke åpnet. Skrittelleren viser at jeg har gått 1100 skritt mer enn jeg skulle i dag – og da inbefattet de 3.000 skrittene jeg hadde for lite i går.
_Og husk. Jeg begynner ikke ordentlig før på mandag….
Her sitter jeg på årets første dag med cola-glasset, potetgullposen og Tofefee esken i umiddelbare nærhet. Skrittmåleren på mobilen viser at eg ligger 3.000 skritt bak skjemaet og det nærmer seg sengetid. Hvor ble det av nyttårsforsettene om å spise sunnere og trene mer? Slapp av. Jeg har en plan.
Det viktigste med planen er å ikke starte 1.1. Nå var det forholdsvis rolig nyttårsfeiring her i heimen i går, men det kunne jo fort ha sklidd ut.. Da hadde det ikke vært noe sjakktrekk å starte dagen derpå uten iskald cola. Det hadde også ligget til rette for å sprekke på nyttårsforsettet allerede første dagen hvis planen hadde ært å liksom begynne å trene dagen der på når man i sitt snart 50 år lange liv aldri hatt fysiske utskeielser som en lystbetont hobby.
Så det med et sunnere liv. Det får vente til mandag. 4.1 er en like bra dato som 1.1. Og kanskje en mer realistisk dato.
Årets første dag har vært en fin dag.
Jeg har laget hjemmelaget Tiramisu og pinnekjøttmiddag. og på den måten skåret husmorpoeng for hele uka, og store deler av Januar.
Pinnekjøtt er noe av det beste vi vet, så jeg ringte Datteren og ba henne på middag – og hun kom. Hele familien samlet er noe jeg setter pris på og det gir plusspoeng i kurven med gode opplevelser. Gode opplevelser er noe av det viktigste jeg skal samle på i 2016.
Etter middag dro vi ut til Mamma og Pappa. Fikk vafler, multesyltetøy og rømme. Enda flere pluss poeng i kurven for gode opplevelser. Samtidig gir det pluss poeng i kurven for dårlig samvittighet. I en travel hverdag er jeg alt for sjelden på besøk.
Avsluttet kvelden med å hente Kjøteren hos Datteren. (Den fikk lurt seg ut og inn i bilen da vi skulle dra, og nektet plent å forlate bilen. Så den var hos Datteren mens vi var hos Mamma og Pappa) Hun hadde jogget en lang tur med den, og når jeg da tok en liten tur med den for å få noen flere skritt på skrittelleren, og samtidig holde nyttårsløftet om å bevege seg litt hver dag ble det mer enn nok tur på Kjøteren. Det ga pluss poeng for trening og det at jeg kom meg over dørstokken Det ga meg enda flere plusspoeng i kurven for dårlig samvittighet. Kjøteren fikk nok trening.
Så sum sumarum har året begynt utrolig bra. Jeg er i pluss.
“La oss håpe på en bedre verden for alle” sms en med dette ønsket tikket inn på årets første dag. Meldingen kom fra min persiske venninne. Jeg smilte for meg selv. Ja. La oss håpe å¨en bedre verden for alle. Men holder det med å håpe? Skal verden bli et bedre sted, for alle holder det ikke med håp. Det holder ikke med tro. Det holder ikke med fine ord på tykke papirbunker. Skal verden bli et bedre sted for alle må det handling til.
Hvis Norge og andre rike land bekjemper flyktningkrisa med å stenge grensene for å holde folk som flykter fra krig, terror og undertrykking ute, blir verden da et bedre sted for alle? Hvis vi vell-fødde nordmenn i vår egen griskhet ikke kan dele litt på våre goder med de som mangler det mest elementære et trygt liv for seg og sine barn blir da verden et bedre sted for alle? Hvis fremmedfrykt, fremmedhat og fascistisk tankegods får slå rot, blir verden da et bedre sted for alle?
Nei. Slik jeg ser verden utvikler seg tror jeg dessverre at verden i det vi går inn i et nytt år er i ferd med å bli et verre sted å ære – for alle
Så la alle oss som håper på at verden skal bli et bedre sted for alle bekjempe de mørke kreftene med de våpnene vi har. La oss fortelle politikerne at vi ikke ønsker at Norge skal være seg selv nok. At vi ønsker at Norge skal være en del av verden. La oss ønske mennesker på flukt velkommen. Still gjerne krav til dem, slik vi stiller krav til alle som bor her i landet. men is dem at i ønsker at landet vårt skal være en trygg havn den tiden de ønsker å være her. Be kjemp hatefulle ytringer med å gi beskjed om t du ikke liker slike holdninger og slike ytringer.
Det er vi du og jeg og alle de andre som sammen kan skape verden til et bedre sted – for alle.
