Det hjalp med å henvise til min tidligere TV-kjendis-karriere.  For vips så var jeg bare 38.050 klikk fra å trone på bloggtoppen.  Og mens Sraad på toppen av lista fikk rundt 30.000 færre klikk i går enn dagen før (men troner fremdeles øverst) , fikk jeg 10 flere sidevisninger i går enn dagen før.  Vi ser en trend her. Hun går drastisk ned, reduksjon på rundt40 % mens jeg har en økning på rundt 15 % .  Dette  går strake veien.

Jeg er fremdeles 154 sidevisninger unna å havne på bloggtopplsta, altså å havne blant de 100 beste.  Det var en nedtur.  For selv om jeg haler inn på toppbloggerne, fjerner jeg meg enda lenger unna topplista enn det jeg gjorde med innlegget hvor jeg viste kløft.  Det betyr vel at konkurransen på blogglista er hardere enn noen gang.  Så her må skjerpings til.

Jeg depper litt over at det ser ut som om jeg fjerner meg mer og mer fra bloggtopplista, og selvsagt går det ut over Gamle Gubben Grå når jeg er i dårlig humør.
Tilslutt legger han fra seg avisen, myser til meg over brilleglassene og spør; “Hvorfor betyr det der med bloggtoppen så mye for deg?  Du bryr deg jo egentlig ikke om de folka der og deres overfladiske liv.”
Jeg ser oppgitt på han.  Har han virkelig så tungt for det?
“Jeg vil være en influenser,” sier jeg.  Mener selv at det burde være innlysende.  Nå er det Gamle Gubben Grå som klør seg i hodet og ser på meg som om det jeg sier overhode ikke har mening.  Han konsentrerer seg på ny om avisen.  “Trudde NK hadde fått overtalt deg til å ta vaksine” mumler han og blar videre i avisen.
Vaksine?  Har det rabla for fyren?  Hva har vaksine med blogging å gjøre?  Hjernen min arbeider på høygir et par minutter før jeg forstår sammenhengen – eller nærmere kortslutninga i Gamle Gubben Grås hjerne.
“Ikke influensa, din dust” jeg ser surt bort på Gubben.  “Jeg ønsker meg selvsagt ikke influensa.”  Selv om tanken om en ukes tid rett ut under pelspleddet på sofaen høres forlokkende ut for ei kjerring som nok er nærmere å møte veggen enn å nå bloggtoppen.  “Jeg snakker om å være en influenser – en påvirker.”  Jeg blir litt mer engasjert nå.  Gamle Gubben Grå som kjenner meg godt hører det på stemmen og legger klokelig bort avisen.  Når denne kjerringa blir engasjert og snakker på utpust og innpust om noe, ja da er det i grunn interessant å følge med (eller nærmest livsfarlig å ikke gjøre det.).
“Jeg ønsker å være med på å påvirke.  Få folk til å tenke.  Få folk til å se at den veien samfunnet utvikler seg i dag er fullstendig  feil. ” Jeg måtte trekke pusten litt der. “New Public Management,  det at alt i samfunnet måles i kroner og ører, det er jo helt feil.  Eldreomsorgen, sykehusene, skolene , barnehagene alt skal drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper.   Men det er ikke alt som har verdi som kan verdsettes i kroner og ører.  Noen ting som helse og hverdagen til våre barn og våre eldre – ja oss alle er verdier som ikke kan måles i kroner og ører.”

For meg er det å blogge en måte å påvirke verden litt på.  Forhåpentligvis få utviklingen til å gå litt mer i den retningen som jeg mener er riktig.  Kort sagt å drive politisk arbeid
For meg er bloggtoppen et mål for å nå frem med et budskap som er langt viktigere enn å diskutere hvor vidt man skal fjerne tatoveringer, hva man har kjøpt på siste handlerunde eller hårekstensjon.
Det er derfor jeg ønsker meg opp på bloggtoppen, for å ha påvirkningsmakt. Er det ikke det det hele dreier seg om+

Noen har litt tungt for det.  Noen lærer aldri, selv ikke av egne feil.  Noen ganger kan det virke som jeg har det slik.

I fjor traff jeg veggen.  Sjefen så det før meg, og nærmest, eller helt klart, beordret meg til å ta meg en pause, Komme meg til legen, få en sykmelding.  Jeg smalt døra hardt igjen da jeg forlot Sjefens kontor, og tanken på å oppsøke advokat var nok nærmere enn å oppsøke fastlegen.  Hadde jeg bare ikke vært så sliten….

Legen skrev ut sykmelding før jeg omtrent hadde kommet innenfor kontordøra.  Siden snakket vi om det å  bruke for mye tid på empati, om å gi mer enn en får, om psykolog og om jeg trengte sovetabletter.
Store tøffe meg trenger ikke tabletter, eller psykolog.
Full medisinsk sjekk, og i grunn utrolig lite som var galt, til å være ei kjerring på 50+ som aldri har tatt så mye vare på seg selv.    Det var bare Duracell-kaninen som var tom for batteri.

Det tok et halvt år, så var jeg tilbake for fullt.
Til alle, også meg selv, løy jeg også at jeg hadde lært.  At jeg tok grep, at jeg klarte å slappe av.
Men når hosten kom var veien tilbake til det hektiske, travle livet jeg elsker kort.

Jeg var tilbake, og arbeidsmengden var tilbake.  Men dessverre ikke energien. Det ønsket jeg ikke å innrømme, ikke en gang for meg selv.  Så jeg beit, tenna sammen, krummet nakken og gikk på.   De ble lange dager fulle av jobbing i hvitt, tillitsvalgtsarbeid og politikk – og husarbeid.  Gamle Gubben Grå hadde plutselig begynt å arbeide mye, og jeg måtte bidra betydelig mer på hjemmebane.
Sorg tapper også et menneske for energi, og sorgen har ligget som en mørk sky inni meg i hele høst.  Best ikke å la tankene kverne for mye om det temaet.  Det gjør for vondt.  Bit tenna enda hardere sammen, krumm nakken, gå på.

Desember kom med alle sine krav om alt som skal vaskes, bakes, kjøpes og fikses.  Og så må vi jo være så sosiale!!  Dagene flyr, og noen ganger må nettene brukes til annet enn søvn.
Så ble det endelig jul, og for meg en hel lang rekke med etterlengtede fridager.
Plutselig fikk jeg tid til å kjenne etter hvor sliten jeg var.  Det var ikke litt sliten.
Utrolig godt med noen fridager, og heldigvis et ikke alt for tettpakka program.
Jeg fikk lada batteriene litt i jula.  Kost meg med familien, ligget i flere timer på sofaen under pelspleddet og til og med nesten lest ut en hel bok bare for moro skyld.
Men det gikk også opp for meg hvor utrolig sliten jeg var, nå som jeg tok meg tid til å kjenne etter.

I går var første dag på jobb i det nye året.
Da jeg gikk gjennom mailen min i går oppdaget jeg at noen hadde etterlyst meg på et møte siste uka før jul.  Jeg hadde ikke sett mailen før i går, den var ikke åpnet, selv om den kom en del dager før jeg tok ferie.
Men jeg skulle da ikke vært på det møtet? Jeg er jo bare vara…Jeg har ikke fått noen egen innkalling… Men ja, den er sendt i november – og ligger ulest blant de slettede mailene…
Jeg blir skremt.
Har jeg vært så sliten?
Litt lengre ned i mailbunken fant jeg en mail som var viktig.  En mail jeg hadde ventet på, og nesten purret på.  Den hadde og ligget der en stund – og den var åpnet uten at jeg hadde registrert det i hjernen.
Jeg ble ikke noe mindre skremt.

Skal jeg få oppleve 2020 må jeg ta grep, innse at jeg ikke kan rekke alt.  Sette av tid til å lade batteriene litt oftere.  det er i grunn mitt nyttårsforsett.
Til uka skal jeg være politiker mandag og tirsdagskveld. Onsdagskveld skal jeg til Kongsberg. Det kan bli litt slitsomt i tillegg til full arbeidsuke.
Uka deretter skal jeg tre dager til Amsterdam på en samling.
Men uka deretter kan jeg kanskje få ladet batteriene litt, samtidig som jeg arbeider mine første aftenvakter på rundt ett år….

Jeg får bite tenna sammen, krumme nakken og gå på.  Om 8 uker har jeg ferie.

“Vise kløft” sa Gamle Gubben Grå. “Jo større, jo bedre.”   Så jeg tok og postet bilde av den største kløfta på Ringerike,  Mørkgånga.  Men førte det meg til toppen av bloggtopplista?  Nei, det gjorde ikke det.   Selfien i speilet var mer virkningsfullt.
For selfien bragte meg bare fattige 52.398 klikk unna bloggtoppen, med kløfta – og den er stor – var jeg hele 68.511 klikk unna.
Selfien bragte meg 119 sidevisninger unna en 100.plass, og altså være med på lista, med kløfta var jeg 147sidevisninger unna.
Konklusjon: Det å vise kløft bidrar ikke til å komme på bloggtoppen.  Det har heller motsatt effekt.

Noen andre ga meg tipset om at  de folka på bloggtoppen, jo gjerne var litt kjent fra før.  At de hadde deltatt på realityserier på TV eller noe slikt.  Hu som troner på Bloggtoppen i dag, Sraad har vært på TV.  Hvis jeg ikke tar helt feil har hun vært med på Robinson…Mulig noe mer.  Jeg følger ikke så godt med på de programmene der.

Men jeg har da vært på TV jeg og!
Jeg var med på spørreprogrammet “15-1” på TV Norge en gang tidlig på 90 tallet.   Jeg husker det godt, så det må da dere huske og!?!
I første runde fikk jeg spørsmål om hva som er den største elva i Egypt. Jeg svarte Nilen.  Riktig svar var Jordan.  0 poeng.
I den neste runden fikk jeg spørsmål om hvem som var toppscorer i en eller annen fotballkamp.  Vel, der var jeg blank gitt.  Elver i Egypt er i det minste interessant, fotball derimot….
Dermed var min tid som  TV stjerne også over.

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Jeg kan ikke hvile på mine laurbær.  Jeg må nok ha en ny TV karriere  skal jeg suse oppover på bloggtopplista.   Og aller helst i en sånn realityserie.  Men hvilken?  I hvilken realityserie ville jeg gjøre mest suksess?  Det er jo nok å velge i.  En av de vil vel kunne passe til å gjøre meg til en passe stor kjendis, sånn at jeg kan klatre oppover på bloggtopplista.
71 grader Nord, må jo være noe for meg.  Jeg er jo glad i å traske ute i skog og fjell.  Her ser du dama med stål i bein og armer….. eller for å være nøyaktig, Her ser du dama med mer titan enn beinvev i høyere kne.  Og jeg har sett en del på 71 grader Nord.  De folka som er med på der driver med ting jeg overhode ikke ville finne på å gjøre.  Fjellklatring,  rappellering, svømming i Nordishavet og fatbike ned fra Prekestolen . Tro meg, det blir ikke god underholdning av å se ei kjerring på 50 + med titan i kneet, vond rygg, to albuer som ikke har vært retta helt ut på over ti år og et tresifra tall med kilo og drasse på utføre slike stunt.
Ikke ville ti ville hester eller løfte om en plass på bloggtoppen fått meg til å prøve heller.

Robinsonekspedisjonen hadde vært mer min greie.  Som gammel speider er jeg vant med å greie meg med enkelt turutstyr.  En sydhavsøy høres jo også forlokkende ut.  Kunne vært godt med litt sol og varme nå.
Jeg har ikke sett så mye på Robinson,  men har forstått at litt av konseptet er og at det er litt lite mat.   Det virker litt mer kjipt.  Jeg blir nemlig ikke LITT grinete hvis jeg ikke får nok mat.  Å se “Brit uten filter” in action ville helt klart kunne ha en viss underholdningsverdi,  men ikke for meg – og ikke for den stakkaren som ville bli utsatt for det.
Nei, jeg vil ikke opptre på TV uten mat.

Og ikke Farmen.  Jeg er vokst opp på en gård i forrige århundre.  Jeg vet at gammeldags gårdsdrift er mye mer slit enn romantikk.  Husmannskosten frister heller ikke,  og jeg tror det ikke ville være Coca Cola å oppdrive.  Det å plassere meg på en gård med en hel haug tullinger som ikke veit opp og ned på ei ku eller et møkkagreip, og så ikke ha cola tilgjengelig…..   Tenk litt; det er flust av ljåer, økser og tau på et slikt sted – og en sliten og oppgitt Brit uten Cola….  Mulig det kan kalles  underholdende, men programmet ville fått 18 års grense og kunne bare blitt sendt etter midnatt…

Paradise Hotell har jeg faktisk aldri sett så mye som et minutt av, men jeg har jo hørt nok til å danne meg et inntrykk av at det ikke er serien for meg.. Jeg har jo Gamle Gubben Grå.
Av samme grunn er Jakten på Kjærligheten og Gift ved første blikk også utelukket.  Og også i Ex on the Beach er vel litt av konseptet at en skal være singel?  Bare faglig interesse selvsagt, Gamle Gubben Grå og jeg har vært sammen i 30 år.  Det er lite trolig at exene mine husker meg, selv de som ikke har utviklet Alzheimer.

Nei, med mindre man setter opp en ny sesong med Eldrebølgen, tror jeg ikke realityserie er noe for meg…

Det får holde at jeg er lokal kjendis og figurerer i lokalavisa i tide og utide.  Det var sikkert bilde av meg bortimot 10 ganger i fjor, og flere skal det bli i 2019.  Vi har jo nettopp gått inn i et valgår.  Mulig det er en forskjell på å være lokalpolitiker og realitystjerne, også når det gjelder kjendisstatus.  Men det er ikke om å gjøre å komme i Se og Hør, det er kun snakk om å vandre litt på bloggtoppen.
X-TV stjerne og lokalpolitiker, det får holde.

Det var spennende å stå opp i dag og sjekke bloggtopp-lista. Hadde jeg entra førsteplassen etter mitt selfie-i-speilet-innlegg i går?
Skuffet måtte jeg registrere at det hadde jeg ikke.   Jeg manglet bare 52.398 sidevisninger for å nå toppen.
Resignert måtte jeg og registrere at jeg ikke nådde opp på bloggtopplista i det hele tatt.  Jeg manglet 119 sidevisninger for å komme på nivå med nummer 100.

Utrolig kjip start på dagen.
“Kanskje jeg må piske meg selv til å slanke meg” sier jeg til Gamle Gubben Grå og tar en slurk a tekoppen.
Han ser på bildet mitt, og sier forsiktig;  “Bildet er litt uklart, kanskje du kunne tatt et litt klarere bilde, og litt mer nærbilde…”   Jeg rister bestemt på hodet.  “Jeg tok noen mer fokuserte selfier i går, uten speil og.  Tro meg, de er mer egna til å skremme Fanden på flatmark enn til å nå  bloggtoppen.”.  Gamle Gubben Grå gransket meg nøye, og nikket.  Han fant nok utsagnet forståelig….

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Så studerte han bildet av Sophieelise lenge….,  og bildet av Sraad om mulig enda lengere. …..
“Du må vise mer kløft” sa han og fortet seg ut av rommet. “Jo større jo bedre.”   Ytterdøra smalt, han dro på jobb.
” Mer kløft? ”
Jeg forsto ingen ting.   Hva har kløft med dette å gjøre? Han burde kanskje heller ha analysert tekstene, vurdert innholdet.  Blogg handler vel om ett budskap, om å kommunisere noe som er viktig for omverdenen. ?
Gamle Gubben Grå er en klok mann.  Jeg hører gjerne på hans vurderinger og konklusjoner.  Han hadde sagt at jeg burde vise mer kløft, og at jo større kløft – jo bedre.  så da setter jeg inn ett bilde av den største kløfta fra Åsa og Ringerike. Mørkgånga.
Nå må jeg da komme på bloggtoppen!

1. Jeg er ikke så veldig opptatt av toppbloggerne.  De skriver jo stort sett om seg og sine liv.  Siden jeg er i en helt annen aldersgruppe og har et helt annet interessefelt er sikkert det like greit.  Men jeg vet jo hvem de er, hva de heter, og selv om jeg ikke følger med på hvem som til enhver tid ligger øverst på lista forstår jeg at det sikkert er en beinhard konkurranse.
2. Toppbloggerne som fenomen derimot synes jeg er ganske interessant.  Hva er det med disse menneskene og deres blogginnlegg  som gjør at de får opp til 60.000 sidevisninger i løpet av ett døgn?  Jeg er kjempeglad og slår nesten kollbøtte om jeg passerer 200.  (Jada, jeg vet godt at mitt mest leste innlegg har passert 30.000 visninger – men det er bare sprøtt.)
3. Nå tror jeg at jeg har funnet løsningen.  Funnet ut hva som skal til for at jeg også troner langt der oppe på bloggtopplista.  Ikke en ussel 94. plass som for en drøy uke siden. For ta det første bilde på det siste innlegget til Sophieelise som ligger som nummer to på lista med 33399 sidevisninger, og det første bildet på det siste innlegget til Isabell Raad på tredje plass med “bare” 30109 sidevisninger, ja hva ser du da?   Et bilde av en jente som tar selfie med mobilen i et speil med en svakt rosa kjole.
   jeg tok med meg mobilen og stormet inn på badet og Tada!  Her er et bilde av meg i svak rosa kjole som forsøker å ta selfie med mobil ved hjelp av et speil.  Gjett om jeg kommer til å rase oppover bloggtoppen!  Så får vi se hvem som troner lengst opp i morgen, jeg, Sraad eller Sophieelise. Jeg gleder meg,

I vaskeskapet vårt, det skapet vi oppbevarer alt fra langkosten til sølvpuss, har det lenge rådd kaos. Eller kaos? Anarki er kanskje et mer dekkende begrep.  Det har medfølgt fare for hodeskader, og det burde ha vært hjelmpåbud for å åpne skapdøra.  Langkoster, mopper og flasker med kaustisk soda har  kommet hoppende ut ved det første tegn til dagslys.
Ikke har det vært lett å finne noe der heller, hvis man overvant kampen mot fallende gjenstander og åpnet skapet helt og stakk hodet inn.  Jeg endevendte skapet etter ei flaske sølvpuss i en av de travle førjulsettermiddagene, og konkluderte med at, sølvpuss , nei det hadde vi ikke.  Så ny sølvpuss ble kjøpt på Kiwi dagen etter.  I dag har jeg ryddet hele skapet, ryddet og vasket, og kan konkludere med at vi nå har ikke mindre enn tre flasker med sølvpuss.  Kjekt å ha, men det er ikke så mye sølv å pusse her i huset, og pleier i grunn kun å bli gjort i travle førjulsdager sånn ca. annethvert år.

Samtidig som jeg ryddet skapet hadde jeg et medmenneske på høyttaler på telefon.  Jeg er jo offentlig klagemur og problemløser for så mange.  Et medmenneske som var så utslitt, så tappet for krefter at selv den minste hinder føltes uoverkommelig.   Hun følte at alle problemene kom deisende mot henne, og den vanligvis så strukturerte kvinnen var helt tom.

Nå er skapet ryddig.  Skapdøra kan om jeg skulle føle for det stå på vidt gap uten at noe faller ut.
Jeg har og ryddet, og ordnet litt opp for medmennesket.  Første hinder er løst.  Det som virket totalt uoverkommelig på begynnelsen av dagen.  Jeg vet at etter hvert vil hun klare å ta tak i de andre utfordringene og snart, om noen uker, være tilbake som det stå-på-mennesket hun er.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Om det gjelder skap eller liv hvor litt for mye har hopet seg opp gjelder det samme.  Det hjelper ikke med skippertak for å holde fasaden ryddig.  Skal det bli orden, må en gå systematisk til verks.  
Når skapet er tømt, hjelper det ikke om man bare stapper tingene tilbake.  Man må rolig vurdere om man trenger tre flasker sølvpuss, eller de litt slitte oppvaskklutene eller om det er noe man kan kvitte seg med.   Så må man sette tingene tilbake i skapet, hver på sin plass.
Slik er det med kaotiske liv også.  Man må vurdere hva og hvem man trenger å ta med videre i livet, hva man skal fylle livet med, og hva man kan kvitte seg med.  Så må hver av de tingene, hver av de menneskene man ønsker å ha med videre få sin tilmålte plass.

Da det er svært få som mopper her i huset, her bruker vi langkost og gulvfille skal jeg kvitte meg med en mopp eller to.  Gamle Gubben Grå elsker å kjøpe rengjøringsprodukter som skal gi et skinnende rent hjem, men har ikke skjønt at du må svinge moppen for at det skal bli reint, det hjelper ikke samme hvor mange mopper du har i skapet.
Engangs-våtmoppene skal Datteren få.  Hun trodde de kunne være kjekke å vaske taket på badet med.  Hun som er en skinnende tornado, liker ikke skjoldene som er på badetaket etter forrige vask.
En støvkost med diverse refil av engangsbuster skal Eldste Sønn få.  Datteren sverger til grønnsåpe og klut, men Eldste Sønn er mer glad i kjappe løsninger.  Tingene gjør mer nytte hos unge voksne som vil bruke de, enn som hyllevarmere i et alt for overfylt vaskeskap.

I går ettermiddag var det tid for å få litt frisk luft.   Ikke noe gir mer påfyll av energi enn en tur i skogen.  Høres skikkelig ut som en klisje, men jeg mener det.  Ingenting  gir så mye ro, løfter tankene og får skuldrene til å senke seg som å labbe litt rundt i en skog.

Gamle Gubben Grå og jeg tok med hundene og dro innover til min barndomsdal.  Der finnes en skogsbilvei med en fantastisk utsikt.  Hundene fikk løpt litt, og jeg fikk knipsa noen bilder.  I grunn en fin start på året.   Vi skulle bare vært der litt før, en halvtime, kanskje.  Da hadde vi fått med oss den flotte solnedgangen.  Får dra tilbake en annen dag og få med oss den.

På hjemveien dro vi innom Høvdingen.  Drakk kaffe, spiste kaker og hørte historier om Åsa i gamle dager.   Det er noe trygt og godt å sitte i barndomshjemmet å høre historiene du har hørt tusen ganger før, snakke om folk som levde for lenge siden, lenge før både jeg og Høvdingen ble født.  Røtter.  Det å vite hvor en hører til, hvor en kommer fra.
En hyggelig kveld.  Med senkede skuldre og ro i sjelen dro vi hjem.

Denne dama har litt temperament.  Det hender hun tar av, litt eksplosiv vil noen si.
I år kom første eksplosjon litt før klokka 10 på første nyttårsdag.   Og til en forandring var det ikke Gamle Gubben Grå som var gjenstand for eksplosjonen.
Hvem og hvorfor er mindre viktig.  Den som ble rammet fortjente det. og i grunn var det en uunngåelig eksplosjon. Ting hadde bygget seg opp lenge.

Men det er dumt å eksplodere når man bare noen få minutter før eksplosjonen tenkte at nå er jeg på full fart til å møte veggen, igjen.  For det å eksplodere koster utrolig mye energi, og energi har jeg dessverre alt for lite av for tiden.  Så det har vært mye tanker, tårer og armkroken til Gamle Gubben Grå i dag.   Totalt utlada.

Vanligvis når jeg har utsatt noen for “Brit uten filter”  føler jeg trang for å be om unnskyldning, men ikke i dag.
I dag hadde jeg håpet på at noen andre hadde vett til å be om unnskyldning, men den har ikke kommet ennå – og kommer mest sannsynlig aldri til å komme.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%