I går var det Pride-parade her på Hønefoss. Jeg var ikke der, Gamle Gubben Grå har stukket av med bilen i helgen. Det er ikke noe jeg sier som en dårlig unnskyldning. Hadde jeg hatt bil og det hadde passet seg slik hadde jeg med glede deltatt.
Lokalavisa var selvsagt der og dekket begivenheten. På deres Fb side så vel som på avisens nettside kunne man følge arrangementet. Det var på fb jeg klikket meg inn for å se livestreaming.
Jeg så at en politiker fra ett av de andre partiene hadde kommentert med Happy pride! og tenkte at det er jo slikt man gjør. Skrev og postet en likelydende kommentar, og begynte å lese de øvrige kommentarene. Mest for å se hvem som hadde kommentert og om noen hadde hatt litt mer fantasi enn å skrive Happy pride.
Jeg fikk hakeslepp! Fantasien var det ikke noe i veien med. Her er et lite utdrag av kommentarene:
Ser heller reprise av trim for eldre.
Nordmenn glemte det virkelige flagget sitt… Men heldigvis husker de denne regnbueskiten
Snakk om og skrike etter oppmerksomhet 😵💫 Hva blir det neste 😵
Ser ikke på dritt
verdiløs kor-ideologi for idioter🤮🤮🤮🤮
Jeg er en kristen,men det er jo haugevis av folk som ikke respekterer meg. Ingen kristne i dette landet, blir respektert. Kanskje vi må kuppe landet en hel måned for å bli respektert.
Så man er ikke oppegående om man faktisk ser og forstår at Pride ikke utelukkende er noe positivt? Ellers så henger sauebjella godt rundt halsen?
Dere gjør for mye av dere, prøv å gå stillere i dørene.
Dette er bare et lite utdrag av de 111 kommentarene som ligger under en liten filmsnutt på fb. fra markeringen. Og ja, jeg er rett og slett sjokkert.
Jeg regner med at lokalavisa har vært sitt ansvar bevisst om moderert vekk de verste kommentarene. Likevel er det mange nok og nok til at jeg får en enda større forståelse for at Pride trengs.
Dette er kommentarfeltet på fb til lokalavisa i en middels stor norsk by. En by hvor kanskje ikke alle kjenner alle, men man vet hvem mange er. Et kommentarfelt hvor man ikke kan skjule seg under anonymitetens beskyttelse som her på blogg, men må kommentere under eget navn. (Hvis man ikke har en egen fb konto med et nick).
Siden jeg er i alderen 50+ er jeg på alder med svært mange av de som har skrevet kommentarene jeg refererer til. Flere av de vet jeg godt hvem er. De tilhører ikke bekjentskapskretsen min, men jeg vil kunne peke de ut neste gang jeg ser de på torget eller møter de når jeg går tur med hundene. Og ja, jeg vet at disse kommentarene de har avlevert i dette kommentarfeltet er noe son vil feste seg ved dem når jeg møter de. Der er det mennesket som er så sneversynt vil jeg tenke.
Det som sjokkerer meg er ikke at mennesker er i mot Pride. Det er lov. Det som sjokkerer meg er formen på kommentarene og ordene de bruker. Vi snakker om voksne mennesker som gjerne er både foreldre og besteforeldre. Hvorfor ønsker de å fremstå slik i all offentlighet? Som det sto i en av kommentarene, nå snudd den andre veien, Dere gjør for mye av dere, prøv å gå stillere i dørene.
Selvsagt var ikke alke kommentarene fordømmende og fordummende. Mange skrev flotte kommentarer om mangfold og kjærlighet. Mange, også folk på min egen alder, tok til motmæle mot de negative kommentarene. En kommentar rørte meg, og sier på en veldig fin måte hvorfor vi trenger pride.
Jeg er en STOLT PAPPA 🏳️🌈! Jeg VET hvor viktig Pride er for mange! Ikke nødvendigvis så viktig for min sønn lengre, men for mange der ute som sliter, som har det vondt, for de som ikke tør å gå i toget, tør i si, fortelle hvem de er, hvem de elsker, hvor vanskelig livet er😥.
Og ja, Hønefoss er fremdeles en liten by. Jeg vet også hvem denne pappaen er. Neste gang jeg ser han i byen vil jeg tenke: Der går han som virkelig tok til motmæle i kommentarfeltet. Respekt. Sønnen er heldig som har en slik far.
Husker dere innlegget Mexico, narko og avokado? Jeg lovde dere en fortsettelse med mer avocado. Jeg hadde jo ikke tatt for meg påstanden om at avocado er miljøversting.
Jeg kjøper selvsagt ikke alle påstander som dukker opp i kommentarfeltet uten å foreta noen undersøkelser. Den første påstanden jeg kom over var påstanden “Det er bedre for klimaet å spise kortreist ku enn langreist avokado ” Det er slike påstander jeg liker. Jeg kommer jo fra bondeætt og ingen skal fortelle meg at det å spise kjøtt fra egen besetning ikke er sunnere enn å hente mat fra andre siden av jordkloden. Vel, det var visst ikke så enkelt. Fordi disse kuene fiser jo så veldig, i følge forskerne.
Faktisk.no har sammenstilt karbonfotavtrykk fra norske kyr og avokado (per kilo). Noe må jo slike forskere bruke tiden sin på. Dette viser at én kilo med norske ammekyr tilsvarer klimagassutslipp på 31,3 kg CO2-ekvivalenter per kilo vare. For norske melkekyr er tallet 15,4 kg CO2-ekvivalenter per kilo. Melkekua er mer klimaeffektiv enn ammekua, fordi den produserer både melk og kjøtt. Tallene for avokado viser at det er snakk om betraktelig lavere klimagassutslipp sammenlignet med norsk storfe. Én kilo avokado gir 1,3 kg CO2-ekvivalenter per kilo vare.
Det der ble litt vel teoretisk, men jeg skjønner at 14.4 kg er lagt mer enn 1,3 kg å dra ammekyr inn i regnskapet er bare for å forvirre.
I tillegg spiser kyr i dag gjerne kraftfôr og ikke bare gras og høy. Slikt kraftfôr lages av blant annet soyabønner som kommer fra de samme områdene av verden som det avocado gjør. Om det er avocado til menneskefor eller soyabønner til dyrefôr som tar reisen er jo hipp som happ sånn klimamessig.
Det er og noen som hevder at det beste for klimaet er at vi spiser maten lengst nede i næringskjeden. Altså at vi spiser graset eller grøntforet selv og ikke lar det gå gjennom sauen eller oksen først.
Det første som slår meg er at hvis vi spiser graset (eller annet grøntfor) i stedet for kua, hvordan vil det ha innvirkning på vår egen flatulens?
Forskere har visst sett på det og. Kanskje ikke akkurat målt fisinga til en gjeng veganere, men sett på fordøyelsessystemet til gris. Det er nemlig mange likhetstrekk når det gjelder fordøyelsen til svin og veganere, jeg mener mennesker. Konklusjonen er at jo det slippes ut mer metangass av mennesker som lever av grøntforet til kua, litt avhengig av hva slag grøntfor. Belgvekster gir mer fis. Likevel er ikke denne fisinga i nærheten med å kunne sammenlignes med klimaverstingen, nemlig ei vælvoksen og drøvtyggende ku.
Nå viser tallene at ammekyr var mindre klimafiendtlige enn storfe som kun brukes til kjøttproduksjon. De gir oss både melk og kjøtt. Men siden kyr er kyr og fisinga er enten det er kuer som gir melk eller okser som gir kjøtt, skal vi slutte å drikke melk og?
Dette skulle ikke handle om kyr eller melk, men om avocado. Her var jeg på god vei til å spore helt av.
Avocado gir muligens mindre co2 utslipp enn biff, men det er flere faktorer man må ta med i beregningen. For når vi kommer til bærekraft og sammenligninger er nok ikke avocado den planten de som ivrer for at vi skal droppe kjøtt først vil trekke frem.
Avocado trenger vann. Utrolig mye vann. For å produsere én kilo avokado trengs det 1981 liter med vann, dette er nesten 10 ganger så mye vann som det trengs for å produsere samme mengde tomater. De som har hatttomatplanter og vannet de gjennom en sommer vet at tomater trenger en god del vann. Avocado altså 10 ganger så mye.
Storfekjøtt forbruker mer enn 15 ganger så mye vann per kilo som avokadoen. Norge har derimot nok av vann, sammenlignet med Chile og de andre landene som produserer avokado.
I Chile har avocadoproduksjonen åttedoblet seg i løpet av de siste 25 årene, og prosessen tømmer landsbybrønnene. De begynner å gå tom for grunnvann.
California produserer så mye som en halv milliard kilo avokado hvert eneste år, og i den produksjonen går det omtrent 636 liter med vann for hver halve kilo avokado. Det blir en utfordring når hele 98% av California er blitt klassifisert som inntørket. De mangler vann, og fjellområdene rundt Los Angeles minner nå mest om en ørken.
Mulig hvis man tenker rent matematisk på utslipp av CO2 og forbruk av vann så er kua fremdeles langt verre enn avocadoen. Men hvis avocadodyrkning fører til drap og kriminalitet slik jeg skrev om i innlegget Mexico, narko og avokado, gjør California om til en ørken, tømmer grunnvannet i Chile og forbrukerbruker mengder av vann som er en mangelvare i mange av de landene hvor den dyrkes – ja da vinner kanskje kua konkurranse likevel.
Jeg mener sånn hvis man bringer inn etikk og moral inn i regnestykket så vil jeg kunne spise biffen min med god samvittighet uten å føle for dårlig samvittighet for å ha støttet narkokartellene i Mexico, tømt grunnvannsresovarer i Chile eller gjort California om til en ørken.
Ja forutsatt at jeg spiser norskt kjøtt produsert og bearbeidet i Norge.
Hva er det jeg tenker på? Sitte å fylle blogg med laaaange innlegg om lokalpolitikk og sykehjem når folk er mer opptatt av sommer, sol og lettbent underholdning? Det gikk som det måtte gå. Jeg raste ned på en 11. plass og har bare en tredjedel så mange sideklikk som jeg har på en god dag. Straffen er rå og nådeløs. Jeg må sitte her og for andre dag på rad reflektere over Lavkarbo-is på pinne.
Det meste som er å si om den isen. sånn sett i et kjerringperspektiv, ga jeg vel uttrykk for i innlegget Iskrem-tider!!!
Vanskelig å tenke utenfor is-boksen og, som jeg en gang ble bedt om når jeg kommenterte mat.
Tidsaspektet er en ting. Fra du får lyst på is til du kan kose deg tar det sånn rundt tre timer…. Litt kjappere å stikke en tur på butikken, men selvsagt langt dyrere og mindre bærekraftig. Ja under den forutsetning at man har alle ingrediensene i huset.
Gresk yoghurt, peanøttsmør (som sikkert kommer fra Amerika) man snakker ikke akkurat kortreist mat tenker jeg. Men så feil kan man ta. I det minste når det gjelder yoghurten. For når jeg søker på nett for å se hvor yoghurten produseres (I går hadde vi svinekjøtt til middag som det sto på pakka at både var født, oppvokst og slaktet i Norge men bearbeidet og pakket i Tyskland??!??) så fant jeg en haug på oppskrifter på hvordan jeg kunne lage gresk yoghurt hjemme på kjøkkenbenken. Hvordan noe ei norsk kjerring rører sammen på kjøkkenbenken i et hus ute på den norske landsbygda kan bli gresk yoghurt er derimot litt vanskeligere å forstå.
Peanøttsmøret kan du selvsagt og lage selv. Nå tror jeg det å lage den iskremen blir enda mer tidkrevende hvis du skal lage alle ingrediensene selv, men jeg tenker i det minste litt utenfor isboksen. Ellers lages det nok peanøttsmør flere steder i verden. Det vi har i kjøkkenskuffen kommer fra Nederland (Mills) Sånn i utgangspunktet så var det en Canadier som “oppfant” peanøttsmøret. I det minste var det han som i 1884 tok patent på en metode som gjorde malte ristede peanøtter til en smørlignende konsistens.
I USA sier lovverket at for å kalle et produkt peanut butter, må minst 90 prosent av matvaren bestå av peanøtter. Hva det jeg har i skuffen kalles vites da ikke. Det inneholder 89% peanøtter. Hvorfor lager Mills peanøttsmør som har 1% for lite peanøtter til å kunne selges på det amerikanske markedet?
Sukrinsiup lages så vidt jeg klarer å finne ut i Danmark. Sikkert flere produsenter, Jeg får ikke opp noen oppskrifter på hjemmelaget sukrinsirup. Ikke er jeg så god husmor at jeg klarer å tenke ut hvordan jeg skal lage sukkerfri sirup heller. For meg er liksom sirup sukker.
I oppskriften til Katrine Stenhjem er det brukt sjokolade fra Frøken Holm, men det går sikkert an å bruke annen sjokolade og. Frøken Holm tror jeg holder til i Fredrikstad. De har nettbutikk og mange forhandlere rundt om i landet. For eksempel i en skobutikk på Sykkylven og en spesialbutikk for garn og sysaker på Sandnessjøen.
Det tar selvsagt enda litt lenger tid å få den iskrem-pinnen hvis du skal vente på sjokoladen skal komme med posten fra Fredrikstad eller du skal reise land og strand rundt for å finne den rette sjokoladen.
Bildet over tok jeg på fredag da jeg sliten og litt lei satt utenfor rådhuset. Kommunestyret var over og jeg ventet på at Gamle Gubben Grå skulle komme å hente meg.
Det var utrolig godt å komme ut i frisk luft etter 7 timer møteviksomhet inne i rådhuset, så jeg led overhode ingen nød der jeg satt. Godt og å sortere litt tanker og evaluere egen innsats. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke var helt fornøyd med den. Du vet litt sånn når du har tapt en sak som betyr mye for deg og du tenker at hvis jeg bare hadde….
To av representantene fra Arbeiderpartiet kommer ut av rådhuset og passerer meg og krakken. Kanskje leser han ene tankene mine, for han stopper opp og sier Du skal ikke være misfornøyd med egen innsats. Det innlegget ditt i dag var utrolig bra. Du har rett og alle fikk med seg hva du mente. Hyggelig å høre, selvsagt. Og jeg var ikke misfornøyd med innlegget mitt. Jeg var i grunn veldig fornøyd med det innlegget. Jeg så at jeg fikk salen med meg. Jeg fikk mange gode tilbakemeldinger på innlegget i etterkant.. Det var hvordan jeg rota bort muligheten det innlegget ga meg jeg var misfornøyd med.
Men la meg ta det hele fra begynnelsen. Eller kanskje ikke helt fra begynnelsen da, men forklare selve saken litt bedre.
Saken het Strukturendringer i helse og omsorg. Det betyr på litt sånn folkelig norsk endringer på hvor man skal ha forskjellige helseinstitusjoner, i dette tilfelle nedleggelse av sykehjem, omlegging fra sykehjem til omsorgsboliger med og uten bemanning, bygging av omsorgsboliger osv…
Saken så kanskje uskyldig og grei ut. Ingen sykehjem skal legges ned her og nå, og saken, sto det i saksdokumentet, bygde på “Strukturutvalgets rapport”.
Mulig det var derfor saken var gått gjennom både Hovedutvalg og Fomannskap uten endringer eller debatt. Ingen av de som hadde vært med i strukturutvalget utenom han som var leder for utvalget den gang det var i arbeid hadde så langt vært med å behandle de foreslåtte strukturendringene. Han var i mindretall i utvalget når det gjaldt fremtiden til noen av institusjonene ute i distriktene. I hans verden ønsker alle eldre som trenger å bo i sykehjem å bo så så sentralt som mulig. Ferdig snakka!
På ypperlig vis hadde han klart å få manøvrere slik at setningene jeg etter beste evne hadde forsøkt å få inn for å trygge sykehjemmene ute i distriktene i ettertid kunne strykes med et pennestrøk og likevel kunne det tolkes til å være i tråd med utvalgets innstilling. Dere vet bruk av ord som kan og bør i stedet for skal og må og lignende formuleringer. Jeg var ikke fornøyd med egen innsats den gangen i 2021 da vi lagde rapporten. Jeg kunne nok ha arbeidet bedre med ordvalget den gang. Til min unnskyldning var dette høsten 21 da det hektiske livet jeg elsket forsvant mellom fingrene mine. Jeg sluttet som radiograf, sluttet som tillitsvalgt, var på treningsleiren (arbeidsrettet rehabilitering).. Kort sagt det var kanskje andre ting som turnerte mer i hjernen min en ordlyden i en rapport om gamlehjem.
Nå skulle altså strukturendringer i helse- og omsorgssektoren beskrevet i den to år gamle rapporten vedtas, og slik en arbeidsgruppe hadde tolket rapporten betød det att to sykehjem skulle legges ned. Ikke her og nå, men litt frem i tid mår det nye sykehjemmet vi skal bygge der Hønefoss Sykehjem (nedlagt) ligger nå blir ferdig. Etter planen er det i 2027.
Antakelig sent i 2027. Senterpartiet som i valgkampen sa at de var garantister for at ingen av disse sykehjemmene skulle legges ned har nå endret mening. Det står og i samarbeidsavtalen til de fire partiene som utgjør posisjonen i kommunestyret at ingen av disse sykehjemmene skal legges ned denne kommunestyreperioden. Vel, så lenge ikke sykehjemmene konkret blir lagt ned før dagen etter valget i 2027 mener både SP og resten av posisjonen at de har sitt på det tørre. Selv om de vedtar den nedleggelsen allerede nå, kun et drøyt halvår siden valget. Det er utrolig hva en varaordfører-stilling kan gjøre med en tidligere så prinsippfast opposisjonspolitiker.
Samme hva et enstemmig hovedutvalg så vel som formannskap hadde vedtatt måtte jeg gjøre et forsøk på å redde de to sykehjemmene. Jeg var sikker på at vi var i ferd med å gjøre noe som kommer til å koste oss dyrt om få år. Vi har ikke flust av sykehjemsplasser i kommunen slik jeg ser det, og behovet er stadig økende. Ja, det sykehjemmet vi bygger har flere plasser enn de to vi eventuelt legger ned. Men rapporten til strukturutvalget sier at det holder ikke med det sykehjemmet vi planlegger nå. Vi trenger ett sykehjem til, i tillegg til de vi alt har. Det siste vi trenger er å legge ned noen av de sykehjemsplassene vi har. Jeg har brukt relativt mye tid de siste to ukene på å tenke på hvordan jeg skal klare å synliggjøre den bekymringen jeg har for at vi er i ferd med å gjøre en stor feil vi kommer til å angre på. Og hvordan jeg skal få de andre til å stemme slik at vi redder de to sykehjemmene jeg mener vi så sårt trenger også i fremtiden.
Her kommer utdrag fra innlegget jeg holdt; Ordfører, kommunestyre. Det er liksom slik slike innlegg skal begynne. I det minste med å adressere innlegget til Ordfører. Kommunestyret er visst ikke like nødvendig lenger har jeg hørt. Vel, denne gangen henvendte jeg meg i høyeste grad til kommunestyret. Ordføreren er han som i sin tis ledet strukturutvalget. Jeg vet godt hva han mener – og det var relativt likt konklusjonene i saksfremlegget. Det var ikke han jeg først og fremst snakket til.
Det er utrolig mye jeg gjerne skulle ha sagt i denne saken, ikke alt egner seg for denne talerstolen. Jeg tenkte at det å si helt konkret hva jeg mente om varaordførerens helomvending i standpunkt så fort han hadde fått stillingen som varaordfører ikke var så smart å utdype fra talerstolen. Heller ikke hvilke tanker jeg hadde om ordføreren og en del andre sentrale politikere i denne saken. Det er noe med ei noen ganger litt for frittalende ufiltrert kjerring og parlamentarisk språkbruk som ikke alltid går overens. For ikke å irritere noen for mye og heller få med meg folk var det kanskje best å hente frem parlamentarikeren i meg.
Så ba jeg forsamlingen ta opp det siste vedlegget til saken. Det er sjelden jeg eller andre representanter ber salen ta frem konkrete vedlegg. Vi forutsetter jo at alle har lest sakspapirer med samtlige vedlegg. I sidesynet så jeg at selv Kommunedirektøren lystret. Det vedlegget jeg ønsket at folk skulle ha foran seg var den reviderte konklusjonen på arbeidet til strukturutvalget. Den vi fikk utsatt saken med i ett kommunestyremøte for så å ha et ekstra møte i utvalget for å få den så korrekt og i tråd med alle i utvalgets oppfatning. Merkelig i grunn at den ikke var innarbeidet i rapporten. Altså at kapittelet som vi brukte et møte på å skrive på nytt ikke var lagt inn i rapporten en bare var lagt ved som et vedlegg. Ja jeg nevnte fra talerstolen at jeg fant det urovekkende.
Jeg ba de se på punkt 5. Der står det: Nytt omsorgssenter med 96 institusjonsplasser og 32 omsorgsboliger klart senest 2029, bygges sentrumsnært og mulig trinnvis oppstart.
Så ba jeg de se på punkt 7. Der står det. Inntil 112 nye heldøgns omsorgsplasser lokaliseres der det er hensiktsmessig/ kostnadseffektivt i forhold til bl.a. drift, tomtemuligheter osv
Jeg har alltid tenkt slik at de 96 institusjonsplassene som skal bygge sentrumsnært som er nevnt i punkt 5 er de som skal bygges på Hønefoss Sykehjem eller Vesterntunet om dere vil. Navnet er mindre viktig i denne sammenheng. Har tenkt litt vemodig at de 32 omsorgsboligene forsvant ett eller annet sted på veien men at de vel dukker opp ett eller annet sted etter hvert.
Men arbeidsgruppen som har vært nedsatt har tenkt litt annerledes. De sier at de 88 plassene på det planlagte Vesterntunet tilsvarer de 112 plassene i punkt 7.
Hvor er det da blitt av de 96 plassene i punkt 5?
Jo saksfremlegget sier at Sykehjem 2 vil bli vurdert i egen prosess og politiske saker. Dere finner den setningen helt nederst i avsnittet i saksfremlegget som er merket med Tyristrand.
Fakta er at Strukturutvalget som var bredt politisk sammensatt, arbeidet med dette i over ett år og ble utmerket ledet at Runar Johansen konkluderte med at vi trengte 96+112 nye institusjonsplasser i tillegg til de vi har i dag. Det vil si totalt 208 flere plasser. Det vi nå er i ferd med å vedta er 88 plasser på Vesterntunet og så aner vi ikke hvor vi skal plassere de 120 andre personene som vi i vårt arbeid mente at kommer til å trenge en institusjonsplass. Vi er i ferd med å vedta en strukturendring som mangler 120 sykehjemsplasser.
Ved å leke med tall og sette dekningsgraden ned kan man få dette til å se pent ut på papiret. Veldig ofte er det forskjell på teori og praksis. Helsa til befolkningen og omsorgsbehovet vårt kan vi ikke vedta i denne sal. Vi har et sørge for ansvar for å gi gode og trygge tjenester til våre innbyggere samme hva som vises i et exell ark.
I saksfremlegget står det at Fra 2019 til 2024 har andel innbyggere 80 år + som er på institusjon gått ned fra 9,2% til 7,3%. Dette samsvarer med utviklingen for hele landet og bekrefter at eldre i dag har bedre helse enn tidligere. Jeg er enig i at trenden med at en lavere andel av innbyggere på 80 år og over er på institusjon stemmer sånn sett landet under ett. Om det kommer av at behovet har blitt mindre i befolkningen eller at endringen kommer av økonomiske prioriteringer i kommunene skal jeg ikke reflektere over her. Men saksfremlegget kan mislede noen til å tro at det er det å ha en dekningsgrad på 7.3% som er trenden. Det tror jeg dessverre ikke medfører riktighet.
Om SSB sine tall legges til grunn gir det en dekningsgrad for befolkningen 80 år og eldre på 16,3 %. Disse tallene er basert på tallgrunnlag fra 31.12.2021. Det viser at dekningsgraden i Norge var over dobbelt så høy som dekningsgraden nå er på Ringerike Folkehelseprofilen som vi nettopp tok til orientering tilsier ikke at vi er dobbelt så friske her på Ringerike enn i landet for øvrig. Heller tvert i mot. Ikke er vi yngre heller.
De som kommer til å trenge sykehjemsplasser i fremtiden er nok eldre enn de som trenger det i dag. Vi holder oss spreke opp i høyere alder. Åttiåringer er kanskje like spreke som 70 åringer var før få år siden. Men om vi lever til vi blir 85 eller 95 vil de fleste av oss trenge omsorg og pleie i de siste årene av livene våre. Så selv om gjennomsnittsalderen ved våre institusjoner nok kommer til å øke så vil behovet være like stort eller større fordi stadig flere når høy alder. Så når vi skal vedta en strukturplan må vi ha en plan for alle de sykehjemsplassene vi trenger i fremtiden – eller i det minste alle sykehjemmene vi trenger.
Rødts forslag til vedtak: Kommunestyret ber kommunedirektøren følge opp tidligere vedtak fra arbeidet til strukturutvalget, og komme tilbake med en plan hvor også sykehjem 2 er innarbeidet før strukturendringer kan vedtas.
Arbeiderpartiets gruppeleder gikk på talerstolen og sa at det var helt uproblematisk å støtte Rødt sitt forslag. Bra!!! Jeg fikk og litt positive signaler og tommel opp fra andre i salen. Jeg var fornøyd. Jeg hadde klart å få med meg noen. Hvor mange ville være spennende å se. Ville forslaget mitt få flertall? Mye kunne tyde på det. Det var rein folkevandring av Høyre-representanter som måtte ta turen på talerstolen for å argumentere mot innlegget mitt. Man hadde selvsagt ikke glemt det andre sykehjemmet. Det skulle bygges når (og hvis) vi får råd. Vel siden vi ikke har alt for mye penger og sykehjemmet vi planlegger nå har en prislapp på en milliard (Ja, jeg vet vi vil få igjen halvparten av den summen) tror jeg det er lenge til vi får råd til å bygge sykehjem nummer to. Kanskje det er greit å ha de to sykehjemmene vi har i dag til vi liksom er sikre på at det kommer.
‘De argumenterte og for den dekningsgraden. At den ikke var så liten som den så ut i saksfremlegget, selv om det selvsagt ikke var feil. Den argumentasjonen skjønte jeg ingenting av, det tviler jeg på at noen andre gjorde heller. Ikke en gang hun som sto på talerstolen og fossrodde.
Vel. Jeg har regnet på tallene i ettertid. Brukt SSB sin regnemåte for å sammenligne like tall. Ikke sammenligne epler mot pærer. Jeg ar belegg for tallargumentasjonen min. Vi ligger omtrent på halve dekningsgraden som landet sett under ett.
Det lå altså i korta at jeg kunne få en av mine og Rødts Ringerikes største politiske seire i en sak på lenge.
Ordføreren hadde forstått det slik at Rødt ønsket forslaget sitt som et nytt punkt under det forslaget som lå til vedtak. Og det var her jeg trådde feil. Jeg burde selvsagt sagt ja til det. Da hadde de to punktene snakket litt i mot hverandre. Sykehjem 2 ville komme inn i planen, men de to sykehjemmene som er planlagt nedlagt ville ikke vært trygget. Så jeg sa at forslgene til vedtak måtte settes opp mot hverandre, selv om jeg så at folk i salen ristet på hodet og forsøkte å få meg til å ta til fornuft. Ordføreren var kjapp til å gå til avstemning – og vips så var støtten fra Arbeiderpartiet så vel som en del andre representanter i salen borte. Vi fikk kun støtte av SV og Veller MDG (Litt usikker på hvem av de.)
Derfor var jeg litt lei og misfornøyd på den krakken utenfor rådhuset etter endt møte. Og ja, jeg snakket oppgitt på inn og utpust til Gamle Gubben Grå da jeg kom inn i bilen – og mesteparten av resten av kvelden. Men etter en natts søvn har jeg kommet til at innsatsen holdt likevel. Jeg fikk synliggjort at vi ikke har noen konkrete planer for 120 sykehjemsplasser som vi kommer til å ha behov for, Ingen sykehjem er så langt konkret lagt ned. Det er en plan å gå videre med. De skal jo ikke legges ned før etter neste valg.
Kampen for å beholde de sykehjemmene fortsetter. Jeg har ikke gitt meg, jeg har allerede planer for neste trekk.
I dag er det 1. juni. Første dag i første sommermåned. Ja, vi heldige sjeler på mine kanter ar hatt sommertemperaturer en måned allerede. Men nå er det juni og sommer på ordentlig. Hva er vel mer sommer enn iskrem?
Katrine Stenhjem har en oppskrift på lavkarbo snickers-is på pinne. Det er bakgrunnen for at jeg i dag sitter her og reflekterer over iskrem.
Nå er muligens den iskremen på bildet muligens ikke lavkarbo, men så er den fortæret for over tre år siden. Kirkens Bymisjon har ikke slik boblevaffel-is lenger, dessverre. Is på torget og en kaffekopp er nå fremdeles godt, med eller uten karbohydrater.
Det blir nok ikke noe is på torget på meg i dag. Gamle Gubben Grå stikker av med bilen og jeg blir igjen med husarbeidet. Så lørdagstradisjonen med kaffe-latte i byen blir det ikke noe av i dag.
Litt synd i grunn. Det er Pride og Pride paraden her i byen går i dag. Liker når det er liv og røre i byen, og hadde gjerne kastet meg med i paraden.
Is kan det hende det blir. Jeg må ut og handle et par ting før Gamle Gubben Grå stikker av med bilen, så da kan jeg unne meg en is på pinne om jeg ikke tar meg tid til å drikke kaffe-latte.
