Det er viktig med tradisjoner, så også i dag har Gamle Gubben Grå og jeg vært i byen og drukket kaffe-latte. Ja, vi har gjort noen flere ærend og, både ny hullsleiv og nytt tørkestativ har blitt innkjøpt.

Det er godt å ha han hjemme, og jeg har som vanlig snakket som en foss om alt som opptar meg. Om sykehjemmet som saksfremlegget nå viser at vil ha en kostnad på 1,2 milliarder kroner. Og jeg som har blitt  beskyldt for å overdrive når jeg har estimert det til å koste en milliard.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvordan skal jeg få politikerne til å forstå at det kanskje er mer økonomisk, mer bærekraftig og mer fornuftig å rehabilitere det gamle sykehjemmet? For vi trenger ikke bare ett nytt sykehjem, men to. Å svi av 2,5 milliarder på å bygge sykehjem har vi ikke råd til hvis vi i tillegg skal ha råd til å drifte de. Og det er vel litt av vitsen ikke sant? Å drifte sykehjemmene? Ikke bare ha tomme praktbygg, men ikke råd til god og trygg bemanning. I kommune-Norge har det vært nok av eksempler på tomme sykehjemskorridorer. Ikke fordi det ikke er folk som kunne ha trengt plassene, men fordi kommunene ikke har råd til bemanning.

Og når vi snakket om kommuner og økonomi! Om en snau måned får vi på Rødt Ringerike storfint besøk. Da kommer stortingsrepresentant Tobias Dreveland Lund på dagsbesøk til oss her på Ringerike. Han sitter i kommunalkomiteen.  De har relativt stor påvirkningskraft på Kommuneøkonomien. Vi driver og syr sammen et program for dagen nå. Jeg tror dere skjønner at det engasjerer denne kjerringa. Utrolig hvor mange kreative ideer som dukker opp I denne kjerringas hode, spesielt når jeg ligger våken om nettene og ikke får sove. Heldigvis finnes det fornuftige folk i Rødt som kan bremse de villeste ideene.

Som dere skjønner denne Kjerringa og Gamle Gubben Grå sitter ikke med foldede hender og snakker med lav og alvorlig stemme om sykdom, kreft, cellegift og død. Livet fortsetter, og vi er de samme som vi var i starten av sommeren.

Nei, det er ikke snakk om fortrengning. Vi snakker selvsagt om sykdommen også. Den styrer hverdagen til Gamle Gubben Grå relativt mye med opp til flere behandlinger og undersøkelser hver dag. Selvsagt er jeg interessert i hvordan dagene hans arter seg, om han føler seg bedre eller dårligere, og hva de forskjellige prøvene viser.  Så ja, sykdommen preger livene våre. Men det er ikke det eneste vi tenker på fra vi står opp om morgenen til vi legger oss om kvelden.
Jeg tror at det er viktig når sykdom rammer, at man passer på å være noe mer enn kun den syke. Alle er jo så mye mer enn det, og det er ikke sykdommen som definerer deg som menneske.

Jeg tror ikke man kan tenke seg frisk, men jeg vet at man kan tenke seg syk. Derfor tror jeg og st man kan tenke seg friskere. Man får det i det minste bedre hvis man ikke graver seg ned i alt som er trist og leit og maner frem værst mulig utfall.

Vi tar dagene som de kommer. Alvor og moro hånd i hånd. Latter og tårer likeså. Dagene våre har rom for alt.

Å reise på bobiltur nedover Europa har lenge vært en drøm for meg. Gamle Gubben Grå som stødig sjåfør og jeg som kartleser ute på nye eventyr. Det blir det ikke noe av i år heller. Ikke fordi Gamle Gubben Grå er syk, det hadde ikke blitt noe av om han hadde vært frisk som en fisk heller. Ikke har vi bobil, og å leie koster gjerne en del.
Drømmer er likevel greit å ha, og hus på hjul er en av mine drømmer. Kanskje, kanskje blir de virkelighet en dag.

Tove  skriver i sitt siste innlegg om forberedelsene de gjør før de triller av sted i retning Spania, og jeg leser og noterer ett sted i hjernen. Les og lær. Sånt finner jeg interessant.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er mye  sette seg inn i og sjekke som jeg ikke hadde peiling på. Som at store bobiler må ha egen merking for blindsoner i Frankrike, og oblater for å kjøre i Tyskland og Frankrike, og sikkert i andre land de kanskje ikke skal gjennom denne gangen. Og hvilke bombrikker en bør ha er også kjekk kunnskap.

At det er kjekt å ha alarm for gasslekasje, brann og folk som lusker utenfor bile kan jeg forstå. I det minste brann og gass. Det med mennesker nær bilen kan vel fort gi noen falske alarmer. Man står jo ofte relativt tett på bobilplasser og vanlige campingplasser så det kan vel fort bli noen falske alarmer tenker jeg. Naboen som skal ut og tisse i mørke, og dermed ljomer alarmen.

Europeisk Helsetrygdkort er et must ved reiser i Europa.
Gjennom mine mange år på røntgen vet jeg at prisen fort blir stor for en uheldig turist hvis det ikke er med.

Vasking og impregnering av telt høres kjekt ut. Men vasken burde vel strengt tatt vært gjort rett etter ferien i fjor, eller er det jeg som er helt på bærtur?
Egen vannslange hadde jeg nok ikke tenkt på, men det høres kjekt ut. Da vet man både at slangen er der, er ren og hel.

Det der med luftteltet skjønte jeg ingenting av.

Jeg hadde nok ikke dratt med meg så mye mat nedover Europa. Ikke det at vi nødvendigvis hadde spist på restaurant hver dag, men litt av turen er jo å svinge innom lokale butikker å kjøpe lokal mat. Gå i en matbutikk og se hva du finner. Eller enda bedre, handle på et marked!
Jeg er ikke en sånn turist som tar med meg brunost og knekkebrød på ferie for å være sikker på å få “skikkelig mat”. Mat er kultur, og det er kulturen jeg drar for å oppleve. Ikke tror jeg det er spesielt billigere å kjøpe maten i Norge heller..

Takk for mange gode råd og tips Tove. Jeg tar de med meg og håper jeg en gang får bruk for de og får oppfylt drømmen. Kanskje allerede neste høst.

Det er grått ute i dag, og det regner. Hundene har fått  både morgenturen og tur midt på dagen, oppvaskmaskin og vaskemaskin durer fornøyde og gulvene dufter godt av grønnsåpe.

Jeg har flata ut på sofaen for en liten strekk. Ikke fordi jeg fortjener det, men rett og slett fordi kroppen trenger det. Jeg, jeg ville gjerne brukt tiden på noe annet enn restitusjon.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har fått med meg at mobbing av uføre nok en gang er en sak i media. Er man ufør burde man…..
Ja, egentlig er jeg litt usikker på hva man burde.

For ligger man på sofaen, slik jeg gjør nå, ja da burde man komme seg opp og ut.
Da ville man straks bli frisk. Ta din seng og gå sa Jesus til den uføre, og da gjorde han det. Hvor vanskelig kan det være?
Vi må komme oss opp om morgenen. Var det ikke det en viss statsråd hevdet for en tid tilbake?

Men hvis vi kommer oss opp om morgenen, pakker sammen senga vår og går. Går turer, trener på treningsstudio eller vasker hus og hjem,  ja da kommer bedrevitere da og. Hvorfor er vi uføre når vi klarer å vaske gulv eller gå tur? Klarer vi det burde vi jo klare å jobbe og!

Så ligger vi på sofaen er det galt, er vi i aktivitet er det galt.
Hva skal vi egentlig fylle dagene våre med?
Stappe i oss piller og synes synd på oss selv?
Usikker på om besservisserne mener det er riktig. Ikke rart du er sjuk så mange piller som du tar.
Joda, jeg har hørt om folk som har fått høre det og.

Jeg regner med at det som er “galt” egentlig er at vi er syke eller uføre. At vi ikke er perfekte, at vi har våre feil og mangler. I en perfekt verden er det jo ikke rom for slikt. Det ødelegger stemningen.

Det som er ødelagt kaster vi jo bare, og skaffer oss noe nytt og flott. Hvem vil kjøre rundt i en gammel Golf når det finnes nye Teslaer?
Hvorfor gå rundt med en utslitt, ekkel kropp som ikke virker? Det krenker omverdenen å se på noe som ikke er perfekt. Var det ikke det hun fikk beskjed om hun unge jenta på matbutikken? At datteren til han faren ikke likte å se uperfekte mennesker, og om hun ikke kunne være vennlig å gå ut av butikken så datteren slapp å se noe som gjorde henne uvel?

Er det dit vi har kommet? At alle mennesker som ikke er perfekte på alle vis, hvordan det nå måtte vøre definert, bare burde opphøre å eksistere? At vi med feil, mangler og helseutfordringer bare burde opphøre å eksistere da vi krenker perfekte mennesker med vårt blotte nærvær.
Er det dit vi vil at samfunnet skal utvikle seg?

Vel, jeg er bare ei utslitt, fullvoksen kjerring som tenker mine tanker. Jeg tror samfunnet blir rikere med mangfold. Jeg tror ingen mennesker er perfekte. I helsevesenet pleier man som spøk å si at et friskt menneske er bare et menneske som ikke er undersøkt godt nok…. 
Noen ganger kan veien fra frisk og perfekt til ufør og syk være relativt kort. En smell med bilen på motorveien, et stup fra et sted du ikke burde ha stupt.
Jeg tror vi trenger alle mennesker, at livet blir rikere da. Ser du den uføre naboen din jogge forbi, gled deg med han. Kanskje er den halvtimes joggeturen alt han klarer den dagen eller den uka.
 

Gøyale sokker, noe for deg?  spør Vibbedille i sitt siste blogginnlegg. Svaret på det for min del er nei.

Det er ikke noe galt med selve sokkene. Jeg kunne helt sikkert ha trukket de på pailabbene hvis jeg hadde hatt et par. Spreke farger og fint mønster.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Likevel er svaret nei.
For Vibbedille mener jo at en skal sette seg ned og strikke de sokkene, og det ser jeg helt klart at er alt for komplisert for meg. Så mye tid, krefter og frustrasjon ville jeg ikke legge i et par sokker.

Det er en 2-delt sokk kan du si. Bråtet strikkes på tvers først, sys sammen og så strikkes selve foten. Flere snertne teknikker og detaljer, ser jo for meg at denne er festlig og kjekk å strikke. Både pinner og garn er tynt.

Sitatet er hentet fra Vibbedille. Skjønner dere nå hva jeg mener? Jeg vet ikke en gang hva bråtet er!
Ved å studere bildene av sokkene tipper jeg at det er den delen av sokken som går oppover mot leggen.
Så for å få denne sokken på foten må en først strikke og så sy. Regner med at den da fort kunne bli liggende i påvente av montering.

Snertne teknikker og ja, jeg ser de, Betyr for meg ting jeg sikkert ikke får til eller forstår helt ved første forsøk. Så blir det å *rekke opp, strikke på nytt, klø seg i hodet, rekke opp en gang til, strikke litt, kaste strikketøy veggi mellom, rekke opp* (ett par måneder senere, hvis noen gang) for så å begynne med neste snertne teknikk. Gjenta fra stjerne til stjerne.
Hva er festlig med det?

Både pinner og garn er tynt. I mine ører betyr det at det tar lengre tid å strikke. Man må strikke flere masker når garnet og pinnene er tynne.
Det betyr også at det går fortere hull i sokkene hvis jeg skulle finne på å bruke de. Ja i det minste hvis jeg trasker rundt i de, og ikke bare sitter i ro med bena høyt livredd for å slite ut de sprekke sokkene.

Så niks, Vibbedille. Svaret er nei. Disse sokkene er ikke noe for meg.

Formiddagen har blitt brukt på tur. Ikke sånn tur hvor man vandrer milevis, bestiger topper, eller setter ny rekord på runden. Det er sjelden målet for mine turer. Det er viktigere å være ute, rusle langs grusveier og på små stier. Kose seg ved vannkanten ved et skogstjern. Nyte naturen, fargene, roen. Jeg søker alltid ut når jeg har litt mye å tenke på.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sitter her med tekopp og tastatur og ser ut på en dag som ser ut til å bli bra. Smiler for meg selv, da blir det en litt lengre tur på hundene og meg. Ikke bare rusle den vanlige runden her hjemme. Gjesper litt og lurer på om det egentlig er tid for frokost og. Jeg har sovet litt lenger enn jeg pleier. Sto ikke opp før klokka var nærmere 8..

Jeg lå lenge før jeg fikk sove i går kveld. Hvorfor vet jeg ikke, noen ganger er det bare slik. Var våken ved 05.30 tiden, tenkte å dorme litt til nærmere 6 før jeg sto opp. Se at Yngste Sønn kom seg opp og på jobb. Er litt hønemor.
Men så hørte jeg han var oppe, og kort tid etter at bilen hans startet og kjørte ut av gårdsplassen, så da sovnet jeg igjen.

Jeg har ingen avtaler i dag, så jeg kan ta en litt lang, treg start på dagen.
Eller kanskje ikke. Det ser ut som om hundene ikke er enig i det.  Jeg tusler småtrøtt rundt og ser etter brillene mine da jeg registrerer at Kidd løfter bakbeinet og gjør seg klar til å markere på inventaret.
Jeg får hunden ut i bånd i hagen med raske bevegelser. Sluker ei kjappbrødskive og siste rest av tekoppen. På tide å komme seg ut av kosebuksa og ut på tur.

Om halvannen uke er det tid for Ringeriksmaraton. Hvis noen av leserne mine et øyeblikk trodde at jeg hadde pådratt meg solstikk eller andre cerebrale hendelser og meldt meg på et slikt arrangement, kan jeg betrygge alle med at jeg fremdeles er ved mine fulle fem. Selv om man kan delta på Ringeriksmaraton både ved å løpe hel-maraton, par-maraton eller en 8. dels maraton som del av et stafettlag har jeg overhode ingen planer om å delta.

Ja, ikke på annen måte enn som heiagjeng da. Ringeriksmaraton går rett forbi boligfeltet her, og jeg kjenner noen som skal løpe etappen forbi her som jeg har lovet å heie litt på.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag da jeg var ute og luftet hundene kom to biler kjørende. De stoppet og en av sjåførene spurte om det var noe sted de kunne parkere. De skulle løpe en etappe i Ringeriksmaraton, og ville prøveløpe etappen.

Jeg tenkte meg litt om. Pekte på brua tilbake fra boligfeltet, og sa at det er jo en stor parkeringsplass rett ved brua. Der pleier det ofte å stå biler for folk som løper orientering og turorientering innover bygda her. Ja, og det pleier å være fult av biler der når det er gruppetrening på denne etappen på Ringeriksmaraton.

Hun fnøs litt oppgitt. Det ble så langt å gå. Kunne de ikke bare parkere i innkjørselen der jeg nettopp hadde kommet ut av skogen? Jeg sa at det kunne de jo, bare de ikke stengte veien. Det ligger tre hus innerst i veien. De skulle ikke være så lenge, svarte de. Jeg så litt oppgitt på dem. Folka som bor der vil sikkert ut og inn til eiendommen sin selv om disse skal på treningstur.

Jeg trakk på skuldrene og sa at det sikkert var greit å ikke stenge veien likevel. Jeg bryr meg ikke. Jeg bor ikke i den veien. I mitt stille sinn tenkte jeg at noen av de innerst i veien har jo traktor og kan sikkert rydde vei hvis noen skulle ta seg litt vel til rette.

Samtidig synes jeg at det var litt rart at de ikke orket å gå de ca 100 meterne fra der jeg sa de skulle parkere hvis de var så spreke at de hadde tenkt å delta på Ringeriksmaraton. De hundre meterne har minimal stignin ikke noe jeg får pust eller puls av.

I formiddag tok jeg en tur til byen. Det var på tide med litt egenpleie. I det minste tid for å gjøre noe med sveisen som i grunn har fått vokse i fred en stund.

Det er godt med et frisørbesøk. En føler seg både freshere og sprekere når frisyren er i orden. Jeg har kjent på det en stund, at det har vært en stund siden siste hårklipp. Har liksom hatt så mye annet å tenke på. Nå som hverdagen starter igjen, og det snart er tid for politiske møter er det greit å fredhe seg litt opp.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Etterpå ble det, som seg hør og bør en kaffe-latte. Speidet forgjeves etter kjentfolk, men siden ingen dukket opp dro jeg hjem igjen.

Jeg hater å måtte innrømme det, men noen ganger tar denne kjerringa rett og slett feil. I det forrige innlegget mitt spådde jeg at de oppjusterte tallene for sidevisninger på blogg.no ville bli hengende i dagevis.  Der tok jeg feil. De er alt justert til det nivået de har ligget på den siste drøye måneden.  Jeg har avansert til en tredje plass, men med omtrent bare halvparten av alle sidevisningene jeg hadde for et par timer siden da jeg lå lengre ned på lista.

Regner med at support alt har fått beskjed av en hoppende forbanna blogger eller tre.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette blir jo bare mer, og mer gøy. Mens jeg skrev dette innlegget har jeg plutselig fått rundt 100 sidevisninger til, og ligger på en annenplass. Tenker noen får litt høyt blodtrykk nå i takt med at de raser nedover på lista. Venter en times tid med å publisere dette innlegget. Kanskje jeg er oppe på en førsteplass innen da.

Etter et evinnelig mas til blogg.no fra enkelte bloggere er topplista endelig slik “den skal være”.  Jeg har forstått at flere har brukt masse tid på å sjekke om alle sidevisningene de får fra alle steder de måtte finne det for godt å promotere bloggen sin teller med. Så de har sittet og klikket og satt streker, sjekket og stått på og sikkert ringt ned support på blogg.no til de fikk det som de ville. Ja, jeg fikk med meg at jubelen sto i taket da lista endelig var “riktig” ved 18 tiden i går.  Jeg er egentlig ikke så opptatt av den lista som det kanskje virker som. Jeg har ikke en gang vært inne på GA og sjekket hva tallene der viser.

Nok om det. Jeg tror det viktigste for å få sidevisninger og blest om bloggen sin ikke er hvor mange steder du legger igjen link til bloggen, men det faktiske innholdet. Jeg er i det minste mer opptatt av å skrive noe folk faktisk føler for å lese enn å bare poste innlegg ed spekulative bilder og overskrifter for å få folk til å klikke inn.
Jeg ønsker å formidle noe. Ikke alltid alt er like godt og like viktig, men det som driver meg er mer å bli lest og at folk liker eller lar seg engasjere av det jeg skriver. Hva andre ønsker å bruke bloggen sin til er deres sak.

Ta Allan, for eksempel. Han ligger på plassen foran meg i dag, og  er jo den som skal inspirere meg denne morgenen.
Han tester potetgull,  og Sørlandschips med bruna smør og hvitløk får ikke akkurat hederlig omtale. Jeg tror chipsprodusenten like godt kan kaste restlageret av denne chipstypen med en gang. Ja tøm lageret for chips med smak av sjokolade og appelsin samtidig. De kommer ikke til å få solgt en pose etter dette. Når en toppblogger som opp til flere ganger har vært nummer to på en liste visstnok “ingen” bryr seg om, men  samtidig bruker både tid, krefter og blogginnlegg på å få “rikitig”, har dømt produktet nord og ned er det bare å gi opp.

Litt rart i grunn at Allan av alle bruker tid og krefter på å ødelegge salgsmulighetene for en chips-produsent. Han er vel den her inne som tjener mest penger på å reklamere for produkter.
Regner med at det kommer av at Sørlandschips ikke har ønsket å inngå noen avtale med den o så prominente toppbloggeren og fremtidige bloggkongen.
Jeg anbefaler at Sørlandschips så raskt som mulig tar kontakt med Allan og tilbyr han et lass gratis potetchips i ønsket smak samt en feit sjekk for å stoppe denne svertekampanjen.
(Send gjerne et lass chips til undertegnede og, Sørflatveien 17, 3516 Hønefoss. Her tar vi i mot alle smaksvarianter.)