Rød er utfordringen hos Margrethe og bloggen Ut i friluft. Jeg merket meg og at hun skrev RØD og ikke rødt.
Hadde det vært rødt kunne jeg jo delt en haug av bilder av god Rødt-politikk, men jeg dropper det. Jeg tror i utgangspunktet ikke det var politikk Margrethe ikke er ute etter.
Derfor poster jeg i stedet et bilde av mine røde sko, som jeg selvsagt ofte bruker når jeg er på kommunestyremøte. Er man rød så er man rød….

Annonsørinnhold

Årets påskeegg er i butikk – de beste går først

Svaret på gåten i innlegget En gåte på en måte….. er en fjærpenn.

(De andre gåtene og problemstillingene har jeg som sagt ikke noe svar på, men jeg har fremdeles kontroll på briller og nøkler.)

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Kos deg videre på lørdagen.

Det er mye jeg går og funderer på. Så det blir kanskje litt feil å skrive en gåte.
Noen ganger surrer jeg rundt og lurer på hvor nøklene eller brillene mine er. Den gåten løses heldigvis som regel i løpet av få minutter.
Andre ganger er det langt mer kompliserte ting jeg bryner hjernen min på. Hvor er det blitt av Anne-Elisabeth Hagen? er en slik gåte. Løser du den er du god.

Jeg tror hjerner har godt av å brukes. At der er sunt å fundere på ting. Kanskje litt mer kompliserte ting enn hvor brillene er da. Det er vel for å bruke mindre tid på å finne brillene at man bør bruke hjernen på andre og forhåpentligvis mer kompliserte spørsmålsstillinger.

Annonsørinnhold

Spar opptil 69%: Salg på Johaug, Under Armour, Twentyfour +++

Ikke det at alle bør gå rundt og forsøke å løse kompliserte kriminalsaker. Det er jo andre ting man kan bryne hjernen på.

Et filosofisk spørsmål jeg gjerne kan slenge ut av meg etter et par glass vin i godt selskap er Gud, finnes hun? Med de rette menneskene kan det bli en relativt livlig diskusjon og en god samtale ut av det spørsmålet.  (Med feil folk rundt bordet kan det også ødelegge hele kvelden, så kanskje se folka litt an før du prøver.)

Jeg er nok mer glad i å fundere over spørsmålsstillinger hvor man ikke har fasitsvar enn tradisjonelle gåter. Hva skjer hvis Donald Trump vinner valget? og kanskje like interessant Hva skjer hvis Donald Trump ikke vinner valget? Tenk litt over de to spørsmålsstillingene og svar meg så på hvilke av alternativene som er minst skremmende…

Til slutt vil jeg komme med en ordentlig klassisk gåte. En slik det finnes et fasitsvar på. Den er fra 1800-tallet og går på litt haltende rim.

I rosenlunden blev jeg funden,
der min moder tabte mig.
Av kjød og blod er hun oprunden,
det er ikke jeg.
Høie herrer har mig båret,
skarpe kniver har mig skåret.
Mange har jeg frælst fra nøden,
mange har jeg dømt til døden.
HVEM ER JEG ?

Svaret på den gåten skal jeg komme med i et innlegg senere i dag.
Kom gjerne med svaret på noen av gåtene mine i kommentarfeltet. Enten du vil uttale deg om Gud finnes eller hvor Elisabeth Hagen er. Brillene mine har jeg på nesa, og nøklene mine ligger på kjøkkenbenken, så de har jeg styringa på.

I dag var det stor pressekonferanse hos politiet. Tom Hagen ble renvasket for å ha hatt noe med sin kones forsvinning å gjøre.
Samtidig er politiet klare på at det ikke er snakk om en frivillig forsvinning. Anne-Elisabeth Hagen har ikke bare pakket kofferten og stukket av fra mann, barn og barnebarn.

– Vi mener at Anne-Elisabeth Hagen er utsatt for en svært alvorlig forbrytelse og etterforskningen i saken vil fortsette, sier etterforskningsleder Vibeke Schøyen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

Siktelsen mot Tom Hagen henlegges med begrunnelse Intet straffbart forhold funnet bevist. Det er etter hva jeg forstår sterkere enn om begrunnelsen hadde vært henlagt på grunnlag av bevisets stilling.  Sånn jeg forstår det politiet og jurister sier og skriver så er Tom Hagen nå renvasket for å ha noe med forsvinningen og den alvorlige forbrytelsen å gjøre.  Det har politiets etterforskning bevist.

Anne-Elisabetn Hagen har vært borte vekk i over 2.000 dager. Det kom ikke frem noe på pressekonferansen i dag som tilsier at politiet er kommet stort nærmere hva som har skjedd med henne, eller hvem eventuelt gjerningspersoner for den svært alvorlige forbrytelsen er. Noe lik er heller ikke funnet.
Man vet altså ikke hva som er skjedd. Hvordan Ann-Elisabet eventuelt er drept. Hvem som er gjerningsperson for et drap eller en eventuell bortføring. Man vet ikke hva som er bakgrunnen for forsvinningen.
Det eneste man vet med sikkerhet er hvem som umulig kan ha gjort ……  ja hva det nå er som har skjedd med Ann-Elisabeth.

Jeg ser at politiet kan ha hatt litt tunell-syn i denne saken. Vært litt for sikre på at den rike ektemannen har hatt noe med saken å gjøre. Muligens brukt ressursene i for stor grad på å forsøke å bevise at Tom Hagen er skyldig enn å etterforske bredt å holde flere muligheter åpne.
Det er sikkert en del politiet og etterforskningen kan kritiseres for i denne saken, og jeg hører forsvareren og en del kronikk-skribenter i gang med den jobben.

Likevel. Jeg klarer ikke helt å forstå at man kan konkludere med at noen overhode ikke kan ha hatt noe med forsvinningen å gjøre, så lenge man overhode ikke vet noe om hva som har skjedd eller hvem som står bak.

Jeg virkelig leser det media og kommentatorer skriver. For saken har lenge engasjert meg. Hva skjedde med Anne-Elisabeth? Og hvorfor? Jeg har tenkt på familie, barn, barnebarn og venner som må ha stilt seg det spørsmålet mange, mange ganger. Hva skjedde?
Det er jo det som er det interessante her. Uavhengig av hvem ektemannen er og hvor mye han tjener.
Det er trist at pressekonferansen i dag ikke bragte svar på det spørsmålet.
Kanskje har interessen for Anne-Elisabeth kommet litt i skyggen av interessen for mannen. I det minste i dagens mediebilde.

Nå har jeg forstått det slik at det er ikke slått fast en gang for alle at Tom Hagen ikke kan ha noe med saken å gjøre. Skulle det dukke opp nye bevis som tilsier at han har det, kan han bli siktet på nytt. Men jeg tror og håper at politiet i så fall har svært gode bevis før de går til et slikt skritt.
Det er bra for min rettsforståelse. Jeg synes det hadde vært rart om man kunne bli frifunnet for en forbrytelse man egentlig ikke aner hva består i.
Når siktelsen nå er henlagt med begrunnelsen intet straffbart forhold bevist sier det at det i de opplysningene politiet og riksadvokaten sitter med i dag så er det ikke noe som beviser at Tom Hagen har gjort noe straffbart i forhold til siktelsen.

Det at siktelsen mot Hagen nå er henlagt er også en klar beskjed fra Riksadvokaten om at den videre etterforskningen må gå i en annen retning, se på andre ledetråder, følge andre spor.
Så får vi håpe videre etterforskning fører til at vi får greie på hva som har skjedd med Anne-Elisabeth.

Det er Anne-Elisabet som er offeret her. Det må vi ikke glemme, selv om det snart er 6 år siden hun forsvant.

Selv om jeg var oppe før hanen fes, en eller annen gang før klokka 05.30, har jeg bestemt meg for at jeg har tatt helga. Den skulderen min har virkelig vært vond i natt og er grunnen til den litt tidlige morgenen. Så jeg har bestemt meg for å ta en rolig dag og la den armen få så mye hvile som mulig i håp om en bedre natt til natta. I dag skal jeg ha en rolig dag. Kose meg med å lese ei bok, slumre litt på sofaen.

Til dere som liker bøker fra virkeligheten og som ønsker innsikt  om samfunnet rundt oss kan jeg anbefale ei bok jeg nettopp har lest, Den har ligget en stund i bokhaugen min, kom vel ut i 2021. Boka heter Brorskapet. og er skrevet av Anne Bitsch.
Boka handler om det rasistisk motiverte Holmlia-drapet, og påfølgende rettssak. Dere husker sikkert drapet på Benjamin Hermansen i januar 2001. Boken ble nominert til Brageprisen og Kritikerprisen.
I Brorskapet ruller Anne Bitsch opp historien om et varslet drap. Gjennom å skildre gjerningspersonenes radikalisering beskriver hun også fremveksten av militant nasjonalisme i Norge fra 1979 og frem til 2001. Brorskapet er fortellingen om et samfunn som har undervurdert rasismens retorikk og nynazistenes voldsforherligelse.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

Anne Bitsch har doktorgrad i samfunnsgeografi.  Hun har særlig skrevet om menneskerettigheter, kjønn og seksuell vold, og høyreekstremisme.
I 2022 kom en annen bok fra forfatteren som jeg må få tak i og lest. Den heter Den norske skyld. Og handler om rettssaken mot Philip Manshaus og om høyreekstremismens utvikling etter 2001 og terroristens radikaliseringsprosess.

Selv om jeg tar helga stopper ikke samfunnsengasjementet. Jeg kan snakke engasjert og brennende til Gamle Gubben Grå om ting jeg brenner for selv om jeg har inntatt horisontalen på sofaen i stua.

Gamle Gubben Grå skal lage middag i dag. Italiensk oksegryte med rotgrønnsaker. (Ja vi er så ville og gale her i Drømmehuset at vi spiser rødt kjøtt, noen ganger opp til flere ganger i uka.) Det er en slik gryte som skal stå og småputre i et par, tre timer. Da må man jo holde seg hjemme ved grytene. Så ja, dette blir nok en relativt rolig dag. Det skal bli godt.

Det sitter to søstre fra Bærum i retten i disse dager og forsøker å forklare eller bortforklare hvorfor de var i Syria sammen med IS i en 10 års tid. Om det er forklaringer eller bortforklaringer de kommer med på hvorfor de dro og hva de gjorde er opp til retten å avgjøre.

Når man hører deres forklaring i retten i dag, er det ikke tvil om at de har opplevd mye grusomt. Krig er grusomt. Men det er ikke det retten skal ta stilling til, om krig er grusomt. Det vet vi alle at det er.

Annonsørinnhold

Spar opptil 69%: Salg på Johaug, Under Armour, Twentyfour +++

De er tiltalt for å ha deltatt i IS. Det er det retten skal ta stilling til. Ikke om de har opplevd grusomme ting, men om de har deltatt i IS:

Kvinnene nekter straffskyld og hevder de dro til Syria for å drive hjelpearbeid.
Det kan godt tenkes at det er sant. At to unge, naive jeter dro til Syria for å drive hjelpearbeid. Men det er ikke det saken gjelder. De er ikke tiltalt for å ha dratt til Syria for å delta i IS, de er tiltalt for å ha deltatt i IS mens de var i Syria.

Jeg tror dem når de hevder at oppholdet i Syria ble noe helt annet enn de hadde forestilt seg. Jeg tror og at det ikke er så lett å bare pakke snippesken og reise hjem når man først er blitt en del av IS, og ja det er en del av sakskomplekset retten må ta stilling til.

Det er lett å forstå at det ikke var lett å komme til Norge som barn, og at oppveksten og ungdomstiden kan ha vært utfordrende. Men en tøff oppvekst fraskriver deg ikke for ansvaret du selv har for egne handlinger. Når den eldste søsteren skylder på alt fra rektor til en tyrkisk grensevakt for hvorfor ting ble som det ble og at hun selv bare var en viljeløs brikke, er det noe som skurrer.

Hun ble ikke sendt til Syria av strenge foreldre. Hun ble lokket dit av “gode venner”, til foreldrenes store fortvilelse. Det var hun selv som tok turen til Gardemoen. Å skylde på at “ingen” stoppet to unge kvinner på 16 og 19 på vei ut av landet blir for dumt. Norske 16 og 19 åringer tar daglig fly ut av landet, på ferie, til studier eller til besøk hos familie og venner. Hvorfor skulle noen stoppe et myndig menneske på 19 år på vei til Tyrkia? Jeg synes jeg ser overskriften “Jentegjeng på vei til Tyrkia på syden-ferie ble nektet å forlate landet.”  Mener hun at myndighetene burde ha stoppet henne fordi hun bar nikab mens en jentegjeng kledd i miniskjørt og struttende pupper burde fått fritt leie? Hvor diskriminerende ville ikke det ha vært?

En ung mann på 27 år er i likhet med IS-søstrene ikke så villig til å ta ansvar for egne handlinger. Også i dette tilfelle tror jeg at oppveksten ikke bare har vært enkel, selv om han neppe har opplevd at det var tomme kjøleskap på Skaugum.

– Jeg ønsker å stå til ansvar for det jeg har gjort og vil forklare meg sannferdig til politiet. 

Denne uttalelsen har Marius kommet med til pressen via sin advokat. Ut fra ordvalget antar jeg det er advokaten som har formulert den. Det gjorde han for et par måneder siden. Hvor forpliktende Marius selv føler at den uttalelsen er. er jeg mer usikker på.

Jeg skal ikke hevde at han ikke snakker sant i avhør, det har jeg ingen grunn til å betvile at han gjør. Men er det å ta ansvar for sine handlinger når han gang på gang ser ut ti å bryte besøksforbudet han er pålagt?

Det nyeste nå er at han hevder at han har blitt utsatt for vold i nære relasjoner av en av sine tidligere kjærester. Plutselig er det liksom han som er et offer….

Både IS-søstrene og Marius er voksne mennesker. Marius er 27, søstrene 28 og 30 år. I mine øyne er en del av det å bli voksen å ta ansvar for egne handlinger.

I 1981, den gang jeg var ung… Er det noe mer irriterende enn gamle kjerringer som kommer drassende med da jeg var ung?
I 1981 kom Trond Viggo Torgersen ut med en sang som het Tenke sjæl. I teksten til denne sangen står det; Du kjenner at nå, det er nå du må stå for det du gjør sjæl. For nå må du finne ut hvem du er. Tenke sjæl og mene, måtte stå for det du sa.Ikke vri deg unna, ikke være likeglad.

For meg handler denne sangen om å bli voksen, om å ta ansvar for egne handlinger og egne uttalelser.  Det skulle jeg ønske disse tre unge menneskene også var i stand til å gjøre. Først da fremstår man som et voksent menneske. Først da får man vist hvem man er.

På plassen over meg på topplista i dag finner jeg bloggen Mamma på Hjul. Hennes innlegg Glem aldri hvor heldige dere er er et innlegg som skaper mange tanker. Jeg tror vi aldri, samme hvor mye vi prøver, kan klare å sette oss inn i Vivian sin situasjon. Om hvordan det er å bli fanget i sin egen kropp. Merke at funksjon etter funksjon forsvinner og vite at de aldri kommer tilbake. Vite at det ikke “går over” samme hvor mye man måtte ønske det.
Ens egne helseutfordringer blir små og ubetydelige i sammenlikning.

Dette innlegget handler ikke om Vivian og hennes situasjon. Jeg evner ikke å fult ut forstå den situasjonen Vivian befinner seg i, samme hvor mye jeg prøver. Jeg tror du må ha vært i hennes sted for å forstå den.
Dette er mine refleksjoner etter å ha lest innlegget hennes.

For noen år siden var jeg og besøkte Mamma på et rehabiliteringssenter. Hun hadde hatt et lite slag og var blitt avhengig av å bruke “prekestol”, sånn høy rullator, for å bevege seg. Kvinnen som i alle år “gikk så fort at bena ikke var nær bakken” som hun sa da jeg noen år før hadde advart henne mot å gå ut og hente ved i tøfler, var absolutt ikke fornøyd med situasjonen hun var havnet i.
Jeg vil gå like raskt som hun der sa hun og dyttet irritert til prekestolen mens hun nikket ut av vinduet.
Utenfor vinduet så jeg en dame som løp med raske skritt mot parkeringsplassen. Kanskje en pleier som var ferdig på jobb, og nå hastet videre til dagens neste gjøremål.

Jeg har aldri kunne løpt sånn sa jeg i et forsøk på å få Mamma til å innse at det var ikke verdens undergang å ha havnet i den situasjonen hun var kommet i. Livet har mye å by på om man ikke kan løpe.
Mamma så på meg, tenkte seg litt om. Smilte litt medfølende, og sa Nei, det har du aldri. Men du er vant til det du.     
Jeg måtte gi henne rett i det, men det kan vel tenkes at jeg noen ganger har savnet å ikke kunne løpe eller gå like raskt som alle andre?

Jeg husker en gang. Jobben planla kveldstur til Mørkgånga. Vi tar turen på tirsdag i neste uke, for da er det Brit som har kveldsvakt. Da kan alle som har lyst til å gå turen bli med.  Jeg stusset litt over uttalelsen. Hvorfor antok man at jeg ikke hadde lyst til å bli med på turen? Hun som sa det var ikke et slemt menneske. Så kom jeg til at hun antakelig antok at jeg ikke ville klare å gå den litt utfordrende turen.
Det hadde hun rett i. Jeg ville helt klart klare å gå til toppen av Mørkgånga, men jeg ville ikke klart det i samme tempo som de andre. Jeg ville bruke mye lengre tid, og sinket de andre.
Jeg liker ikke å gå på sånne turer hvor jeg pustende og pesende kommer frem en halvtime etter de andre. Skal jeg gå på tur må jeg gå i mitt eget tempo, og det er sakte, alt for sakte for de fleste andre.
Likevel, jeg fantaserte hele uka om å bytte vekk den vakta slik at jeg hadde en hel fri-dag. Da skulle jeg starte turen tidlig på dagen, komme meg opp i mitt eget tempo, og sitte der på toppen og dingle med beina med et fornøyd flir når de andre kom opp.
Det ble selvsagt med fantasien. jeg var på jobb den kvelden jeg så alle som ville kunne være med på turen.

Jeg ser at den siste setningen kan virke litt bitter. Men egentlig hadde Mamma rett. Jeg er vant til at helsa mi setter begrensninger for hva jeg orker eller klarer. Slik har det vært bestandig. Det er liksom slik det er å være meg. Så til daglig er det ikke noe jeg tenker så mye over eller bruke tid på å irritere meg over.

Jeg har alltid vært mer opptatt av muligheter enn begrensninger. Mer opptatt av hva jeg kan enn hva jeg ikke kan. Labbe av gårde i mitt eget tempo og forsøke å ta de utfordringer som kommer etter beste evne.

Gamle Gubben Grå har alltid vært sprekere enn meg. Mye sprekere. Når vi har gått på tur sammen har han gjerne gått 100 meter foran meg, stoppet på toppen av bakker og ventet mens jeg har kommet pustende og pesende etter, kanskje måtte hvile midt i bakken.
Nå er det jeg som er først på toppen av bakken og han som står pesende midt i bakken og må ha en hvil. Livet skifter. Det er viktig å sette pris på det man kanskje tar som en selvfølge.

Ingen vet hva morgendagen vil bringe. I stedet for å bekymre seg for den er det viktig å sette pris på dagen i dag. Sette pris på at jeg kan labbe rundt, selv om jeg ikke kan løpe.

Innlegget En blomst til alle de som trenger det….. som jeg skrev i dag morges har skapt aktivitet i kommentarfeltet mitt. Jeg liker det. Jeg liker at det jeg skriver engasjerer. Det er langt viktigere for meg enn hvilken plassering jeg får på topplista. Det at noen leser det jeg skriver og at det får folk til å reflektere, Enten de liker det jeg skriver eller ikke.

Jeg har slettet et par kommentarer. Den hvor ordet “Nazisoper” ble brukt ble stående litt lenge før jeg slettet den, det beklager jeg. Det er ikke pent å dra menneskers seksuelle legning inn i en debatt. Går man tom for gode argumenter har jeg lært meg at det er smartest å holde kjeft.
Jeg forstår at den kommentaren kan krenke langt flere enn den den sannsynlig var tiltenkt å ramme.  Så hvis en slik kommentar har såret noen av leserne mine beklager jeg det.

Jeg skal forsøke å komme med en forklaring på hvorfor jeg ikke slettet den med en gang. Dette er ikke ment som en bortforklaring, bare et forsøk på å forklare leserne mine hvordan jeg har reflektert.

Når noen gjentatte ganger slenger rundt seg med ondsinnet karakteristikker av relativt mange over tid, meg selv innbefattet, ja da blir jeg ikke så var når noen svarer vedkommende med samme mynt.
Hvor mange ganger har ikke vedkommende lirt av seg relativt stygge påstander om meg med grunnlag i mitt politiske ståsted? Og det er ikke bare meg som til stadighet blir hengt ut av denne bloggeren. Jeg kan nevne Bien, Kari, Monica og sikkert flere. Det er noe med å la folk få smake sin egen medisin.
Derfor lot jeg etter litt overveielse kommentaren stå.

I bibelen står det noe om å se flisen i sin nestes øye, men ikke bjelken i sitt eget.
Noen drar nisselua så langt nedover øya at de ikke ser sine egne handlinger.

Når jeg så var ferdig med ettermiddagens gjøremål, fikk laget og spist middag, gått kveldstur med hundene og hørt litt om hvordan de andre i Drømmehuset har hatt det i dag og så satt meg til rette med tekopp og tastatur måtte jeg stoppe opp og tenke litt.

Kanskje har jeg selv dratt nisselua litt langt ned. Hvis jeg slipper til krenkende kommentarer i mitt kommentarfelt er jeg jo ikke hakket bedre enn de som stadig slenger ut av seg krenkende kommentarer om alle andre i tide og utide.
Det er jo ikke den form for debatt jeg ønsker i mitt kommentarfelt. Jeg ønsker en saklig debatt, ikke slag under beltestedet og drittkasting.

Jeg har ikke noe i mot at mennesker som oppfører seg ufint får smake sin egen medisin.
Jeg synes det er patetisk når de tar på seg offerrollen med en gang noen tar igjen med samme mynt.

Samtidig er det noe umodent og barnslig å slenge rundt seg med karakteristikk med den hensikt å såre mest mulig. Det er nesten som når en trassig og furten tre-åring ser på deg og skriker i frustrasjon Din bæsj! 

Jeg har slettet kommentaren nå. Jeg burde ha gjort det tidligere. Det beklager jeg at jeg ikke gjorde.

Hundene er luftet og innkjørselen er fri for ved.  Gamle Gubben Grå og Kjerringa har virkelig svingt seg på morgenkvisten. Ja hundelufringa foregikk bare i Hundremeterskogen da. Dette bildet er et arkivbilde fra i sommer. Er ikke hver dag jeg fotograferer når jeg går på tur i Hundremeterskogen.

Klokken 11 var Gubben klar for en dusj etter vedsjauen mens Kjerringa satte seg i bilen med kurs mot Kiwi. Trengte litt påfyll av proviant.  Klokka 12 var Kjerringa for lengst hjemme igjen, og Gubben kunbe overta bilen. Ham skal til Oslo for noen undersøkelser. Alltid noe som må sjekkes når man har kommet inn i sykehusverden. Og jeg, selveste Kjerringa, har inntatt horisontalen på sofaen sammen med pelspledd og Charlie Chihuahua. I dag har vi vært et bra team.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå