I går klagde jeg over at innleggene på plass nummer 100 på topplista ofte var gamle og gikk i repeat.I dag burde jeg være fornøyd, for det innlegget jeg skal reflektere over i dag er under 2 timer gammelt. Når innlegget til Enker til og med handler om politikk, ja da burde jo denne kjerringa smile fra øre til øre. Likevel sitter jeg her med tekopp og tastatur og sukker høyt. Paralelle datastrukturer for korttidsutleie er ikke det temaet som fenger mest i dag kjenner jeg.
Det er kanskje ikke alle saker som behøver å bli mine kampsaker, tenker jeg. Men prøver dog etter beste evne å sette meg inn i temaet. Man har sjelden vondt av å lære noe nytt.
EU innfører nye regler for datadeling 20. mai. For Norge er disse frivillige, og forordningen krever ikke etablering av nye registre. Likevel vurderes et statlig register for korttidsutleie.
Jeg sukker igjen. Nå er det EU-motstanderen i meg som ble vekket til live. Norge er ikke medlem av EU. Det har folket sagt Nei til 2 ganger. Likevel ønsker regjeringen at vi er flinkest i klassen til å innføre EU-regler.
Jeg leser meg opp og finner ut at fra 20. mai 2026 trer flere sentrale EU-regler for datadeling i kraft, med særlig fokus på økt transparens innen korttidsutleie og strengere rammer for tilgang til data fra privat sektor. Forordning om korttidsutleie (STR-forordningen) som den heter ble vedtatt i 2024, og blir fullt ut bindende i EU fra 20. mai 2026. Formålet er å sikre at offentlige myndigheter får tilgang til data fra plattformer (som Airbnb, Booking.com) for å håndheve lokale utleieregler, skatt og boligpolitikk.
Forordninger som er bindende i EU, må innlemmes i EØS-avtalen før de gjelder direkte i Norge, noe som kan medføre noe tid ettersom de vurderes i EØS/EFTA-statene. leser jeg videre.
Samtidig leser jeg at ved innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen, må den gjennomføres i norsk rett som den er gjennom en henvisningslov (inkorporasjon).
Gjennomføring av forordningen i norsk rett forutsetter lovendring, og innlemmelse i EØS-avtalen krever derfor Stortingets samtykke, jf. Grl. § 26 annet ledd.
Stortinget bør vel derfor ha kommet med sin innstilling til en eventuell lovendring før EØS tar og behandler om man skal innføre forordningen.
Nå har jeg forstått bakgrunnen for de to første setningene i innlegget til Enker. Dette er ikke enkelt, men interessen vekkes.
Så var det til påstanden i innlegget til Enker om at det vurderes et statlig register for korttidsutleie. Et slikt register er ikke hjemlet i EU forordningen. Forordningen medfører i seg selv ingen vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser, ettersom den kun setter rammer for medlemslandenes eventuelle etablering av registreringsordninger og ikke pålegger myndighetene eller næringslivet å foreta seg noe.
Regjeringen vurderer et nasjonalt register, men påpeker samtidig at utfordringene med korttidsutleie primært er lokale. Kommunene ønsker seg klarere nasjonale rammer og bedre oversikt, da korttidsutleie i noen områder presser boligmarkedet.
Korttidsutleie som press på boligmarkedet er ikke et stort problem på Ringerike så vidt jeg vet. Vi er ikke en typisk turistdestinasjon.
Rødt ønsker en strengere regulering av kortidsutleie. Hvis omfanget blir stort nok av utleieboliger konvertert til permanent helårskorttidsutleie, ødelegger det leiemarkedet for alle andre. Dette er på vei til å skje i Tromsø, hvor debatten har vært stor. I enkeltstrøk i byene kan utstrakt korttidsutleie gi dårlige nabolag/bomiljøer. Dette er på vei til å skje i noen av de historiske trehusområdene i Bergen sentrum. I tillegg har vi problematikken i distriktskommuner. Der kan korttidsutleie (i kombinasjon med kjøp til ferieboliger) gjøre det vanskelig å finne et sted å bo for fastboende. Dette er en problemstilling vi har sett blant annet i Lofoten.
Når for mange boliger i en bygård, nabolag, grend eller bykjerne konverteres til fulltids korttidsutleie, blir det lett problemer for alle andre. Utleier tjener penger, mens alle andre taper. Det blir færre boliger tilgjengelig i boligmarkedet. Nabolag hyblifiseres. Den positive sosiale kontrollen ved at naboer kjenner hverandre, svekkes. Det blir mer støy og mindre trivelig å bo der. Politiet og brannvesenet mister oversikt.
Rødt foreslått to konkrete løsninger:
At det i boligsameier settes en grense på 60 dager i året (i dag: 90) for korttidsutleie. Da vil det i langt flere tilfeller ikke lenger være lønnsomt å konvertere leiligheter til helårs turistboliger.
At kommuner, der det er behov for det, kan innføre ytterligere lokale begrensninger i korttidsutleie i alle typer boliger. Det vil typisk være aktuelt i bykjerner og enkeltnabolag i noen utvalgte store og små byer, samt i enkelte turistkommuner i distriktene.
Rødt har i et representantforslag på Stortinget foreslått å be regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag som gir kommuner myndighet til selv å innføre begrensninger på korttidsutleie av bolig – en mulighet de ikke har i dag. Dette fikk kun støtte av SV og MDG.
Rødt sitt syn handler om å sette en stopper for profesjonell turistifisering av hele nabolag og bygder, før det er for sent. Det er på tide at vi også tar mer demokratisk kontroll over kortidsutleiemarkedet her hjemme i Norge.
Hvor vidt Rødt er for et nytt register eller mener at de register som finnes i dag er nok, slik Enker hevder i sitt innlegg, finner jeg ikke ut. Registrering for registreringens skyld er ikke Rødt-politikk. Samtidig ønsker vi en større lokal kontroll over korttidsutleie. Jeg vil anta at Rødt vil være positivt til et slik register, fordi det slik jeg forstår det vil gjøre det enklere for kommuner å ha kontroll på korttidsutleiemarkedet og stoppe turistifisering av nabolag og bygder.