Jeg skriver “Alt vel” og prøver å sette opp et tappert smil. Men sannheten er at jeg er langt fra så rolig og kald som jeg ser ut på bildet.  For etter å ha harselert  med  trapper uten rekkverk men med lysestaker og blomstervaser, skrevet omsalg på Nelly og sjokkrosa bikinier  og fortalt sårt om  å besøke døde venner så skal jeg i dag på ny kommentere Kokkejævel sin blogg.

Å harselere med Isabell Raad går alltid bra.  Ingen bryr seg om ei kjerring harselerer med ei ung kvinne og livet hennes.
Det ble litt reaksjoner da jeg påpekte at trappa til Speiltvilliger ikke hadde rekkverk.  Man skal ikke kritisere men i stedet beundre kvinner som klarer å innrede et hus selv om de har tre små barn.. Vel, jeg hadde tre små barn da jeg innredet huset i skogen, og tre ikke fullt så små barn (10, 12 og 16) da jeg innredet Drømmehuset i tillegg hadde jeg full jobb.  Husker ikke at folk sto med blanke øyne og nesegrus beundring av den grunn.  Men man skal tydeligvis ikke heve kritiske røster mot småbarnsmødre som innreder hus….  Vel, jeg liker å få kommentarer, også de kritiske.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men så var det Kokkejævel da….  Han blir jo fort så hissig av litt godmodig erting.   Og selv om det heldigvis er et godt stykke mellom Alta og Hønefoss kan en jo ikke vite når han setter seg på et fly og drar sørover.   “God morgen Norge”,  boklansering eller hva vet jeg kan fort lokke han til hovedstaden.  Og da er jeg under en time unna!   Vet dere at kokker (i det minste Gamle Gubben Grå) har kofferter fulle av kniver?    Ikke alltid godt å vite hva en illsint kokk kan finne på.
Ikke alle tilhengerne hans er like hyggelige heller…..

I går for eksempel, dro Kokkejævel fra Alta til Hammerfest og kom seg inn på Hammerfest sykehus.  Jeg har bekjente som arbeider der.  Men heldigvis var det ikke folka på røntgen som var målet for Kokkejævel. .  Han og Kjærest var på ultralyd og sjekket at alt var bra med den lille i magen.
Kokkejævel konsentrerte seg mest om å sjekke “tisseluren” ,  Jeg vet om et par tre organer jeg ville synes det var viktigere å sjekke.  Men overlegen forsikret at også de organene utviklet seg som de skulle.

Kokkejævel fikk lov til å være med på ultralyden selv om pårørende som hovedregel skal vente utenfor sykehus i disse dager.  Jeg synes det er bra at han fikk være med.  Kjærest synes sikkert det var betryggende, og i tillegg er jo han far til den lille.
Datter fikk ikke være med inn i bygningen. Ikke engang sitte i kafeen. Helt greit, og i tråd med regelverket.  En 12 åring klarer seg og helt greit ute eller i bilen alene en halv times tid.  Samtidig er det et tankekors at en 12 åring fra Alta som venter i en sykehuskafe skal ses på som en potensiell større smittekilde enn en sykepleiere eller leger som kommer rett fra sykehus i Sverige og blir satt rett i pasientbehandling ved norske sykehus.

Etter ultralyden dro de på shopping.
De kjøpte iskrem.  Ikke en gang det å kjøpe noen iskremkuler klarer Kokkejævel uten å komme med en kommentar som sikkert får de som liker å tenke koffert til å humre godt. Jeg får bare en flau smak i munnen…

Kjærest som er en ivrig strikker måtte innom en garnbutikk.
Jeg får alltid lyst til å strikke når jeg ser bilder fra garnbutikker.  Men siden jeg har nok halvferdige strikkeprosjekt til å starte min egen garnbutikk klarer jeg som regel å styre meg fra å rushe av gårde til nærmeste garnbutikk.

Kokkejævel og gjengen hans lot seg og avbilde ved en isbjørn-statue før de satte kursen hjemover.

På veien hjem stoppet de i Skaidi foren matbit.
Skaidi er et trafikknutepunkt på veien mellom Hammerfest og Alta.

Om Kokkejævel og co spiste på den gamle “Skaidi skysstasjon og fjellstue” som Den Norske stat bygde  der i 1947 vet jeg ikke.  Jeg vet heller ikke om den fremdeles består.
Slike fjellstuer bygde og drev staten på viktige fjelloverganger.  Fjellstuene er nevnt i Gulatingloven. Den første større fjellstue lå på Dovrefjell, ved nåværende Hjerkinn Fjellstue, og ble oppført på initiativ av kong Øistein Magnusson på begynnelsen av 1100-tallet.

Nå skriver jeg meg helt bort.
Men Kokkejævel fikk i det minste sjekket bloggen under stoppet på Skaidi.  Viktig det, skal man være toppblogger.

Vel hjemme satt Kjærest seg ned for å lage “maskemarkører”.  Og her avslører jeg nok en gang at jeg ikke er en erfaren strikker lenger, for jeg måtte google “maskemarkør” for å finne ut hva Kjærest nå drev og syslet med.  Da fant jeg ut at det nå går an å få kjøpt flotte små “anheng” man kan bruke for å markere masker i et strikketøy for å lette telling og strikking. Genialt! I min tid brukte vi garn i kontrastfarge eller sikkerhetsnål, men disse “maskemarkørene” var virkelig geniale.  Og de ivrigste hobbymenneskene, slike som Kjærest, lager de selvsagt selv!

Nei nok om Kokkejævel.  Det er på tide og begynne dagen.