I dag er stikkordet hos Frodith rar.
Jeg vet at mange synes jeg er rar. Og ja, jeg skiller meg nok ut fra mengden. Jeg går mine egne veier og er ikke så redd for hva andre måtte mene og tenke om meg. Så, ja i et samfunn hvor alle skal være unike, men likevel være like så forstår jeg de som opplever meg som rar.
Sånn helt fra gammelt av så kommer rar av det latinske ordet rarus som betyr sjelden.
Jeg tror jeg liker bedre å se på meg selv som sjelden enn rar.
I dagens samfunn er det å være rar noe negativt. Det samme er det å være annerledes.
Litt rart i grunn. At i en verden hvor man gjerne skal se på seg selv som unik, og det ses på som positivt å dyrke selvet, så er det negativt å skille seg ut, være annerledes.
Hvordan kan en være unik hvis en ikke er annerledes. Hva blir så unikt med deg hvis du er kliss lik alle andre?
Hvis du går i de samme klærne og har den samme frisyren som alle andre på din alder, hva gjør deg da unik?
Hvis du har de samme fritidsinteressene som alle andre, velger studieretning etter hva som er inn i vennegjengen hvordan kan du da si at du går dine egne veier?
Som ung prøvde jeg etter beste evne å passe inn. Være som “alle andre”.
Men jeg var elendig i sport. likte å lese bøker og likte skoletimene enormt mye bedre enn friminuttene. Jeg strebet etter gode karakterer, og satt hjemme med strikketøyet når de andre begynte å feste i 16 års alderen. Man kan si at jeg ikke lyktes så veldig i å være som alle andre.
Jeg tok igjen festinga da jeg ble litt eldre da. Og innen jeg begynte på radiografhøgskolen hadde jeg sluttet å strebe etter å være som alle andre. Jeg var meg. Tror det er lettere å bli akseptert da. Når man er seg selv og ikke bare et plagiat av de rundt deg. Jeg er hun i rosa topp – og ja, hatten er min.
Mulig jeg var litt rar også i studietida, men det var jeg ikke alene om.
Siden har jeg gått mine egne veier. Levd livet mitt slik jeg har hatt lyst til. Sikkert gjort mye som noen har ristet på hodet og tenkt at er rart, sånn som denne bloggen eller at jeg meldte meg inn i Rødt. (Og det er nok noe av det minst rare jeg har gjort.)
Vi snakket akkurat om det i går da vi spiste middag, Gamle Gubben Grå og jeg. Hvor mye rart jeg har opplevd i livet. Bakgrunnen for det temaet var at vi spiste en rett med safran.
Safranen har vi fått i gave av en persisk kvinne jeg kjenner. Hun hadde med et glass ekte safran til meg (og en boks pistasjnøtter) etter en liten snartur til hjemlandet Iran. Det var som takk for noe jeg hadde hjulpet henne med.
En annen persisk kvinne som har overnattet i kjellerstua her noen ganger kom med en eldgammel tom flaske i gave. Hun hadde sett alle flaskene i “bar-hjørnet” nede i kjellerstua, og konkludert med at vi samlet på gamle flasker.
Den flaska ser eldgammel ut. Jeg er overbevist om at det er en ånd i den, men jeg har ikke åpnet korken.
Slik kunne jeg sikkert fortsatt å dra frem rare og underholdende historier fra et spennende og innholdsrikt liv-
Mulig jeg er litt rar og at jeg har opplevd mye rart, men du hvor mye gøy jeg har opplevd nettopp fordi jeg ikke er så opptatt av å være som alle andre.