Har nettopp deltatt på et teams-møte. Lenge siden sist. Følte meg usikker på teknikken, ute av trening som jeg er. Men selvsagt gikk det bra. Det er vel omtrent som å sykle….
Det er godt å føle seg virksom, føle seg med. Har følt meg parkert på et sidespor litt for lenge. Fikk og en mail om at en valgkomite har innstilt meg til et verv. Der gledes. Det er ikke noe verv jeg har kjempet for å få. Men når jeg ble spurt sa jeg meg villig. Jeg regner med at flere fikk det samme spørsmålet, og føler meg glad og litt stolt av at de innstilte på meg. Så får vi se om jeg og blir valgt. Det får jeg vite i løpet av et par uker.
Jeg har liksom følt på meg at 2024 skal bli mitt år. At etter noen litt tunge år skal det snu nå. Kanskje får jeg rett? At sidesporet jeg er parkert på ikke er et nedlagt spor men starten på en spennende reise i et litt roligere tempo enn det hektiske livet jeg levde før. Det er lov å håpe.
Så spennende da. Jeg blir helt ærlig aldri helt komfortabel med slike teams møter. Men som du sier, det er noe man må igjennom fra tid til annen.
Jeg hadde mange teams-møter hver uke under pandemien. Så jeg var relativt dreven og liker effektiviteten slike møter kan gi. Nå følte jeg meg rusten. Men det gikk utmerket. Følte litt på mestring.
Ja, har ikke deltatt så ofte i slike møter..på grunn av hørselen..
Men bra for dere med normal hørsel..Tvi tvi….
Takk.
Får håpe du får det vervet 🙂
Det betyr egentlig ikke så mye, det viktigste er å bli regnet med.
Men når det er sagt så begynner man å gjøre seg noen tanker når man vet valgkomiteen sin innstilling.