Endelig er det her…

Endelig er det her, det nye året. 2022, jeg har ventet på deg.  2021 var ikke helt mitt år. Jeg ga det Terningkast 2…. I mitt stille sinn tenkte jeg en svak toer. Nesten stryk karakter.  Ankelbrudd. Slutta som radiograf. Slutta som tillitsvalgt. 7 uker på treningsleir langt utenfor folkeskikken og komfortsona. Ikke kom jeg inn på stortinget heller.  I lange perioder var jeg avhengig av rullestol eller rullator.  Lite med turgåing og hyttetur.  Som om ikke alt dette var nok så var det en verdensomspendende pandemi på andre året.
Nei, 2021 var langt fra mitt år.

2022 ligger blank og ubrukt foran meg. De første timene har vært ok.  Datteren var hjemme hos oss i går kveld og natt. Feira nyttårsaften sammen med Gamle Gubben Grå, Yngste Sønn og meg. Kalkunbryst, rosenkål og bobler i glasset. Ikke den store festen, men en rolig og hyggelig markering.

Det er noe som heter  If you can’t beat them, join them.  Slik føler jeg det med pandemien. For selv om jeg i likhet med alle andre gleder meg til den er over, så er det pandemien som gjør at jeg har en jobb å gå til.
Og akkurat det har jeg tenkt å bruke den første dagen i 2022 til. Jobbe.  For meg føles det utrolig godt.
Selvsagt hadde det ikke gjort noe å ha fri, akkurat i dag, Første Nyttårsdag., men det å ha en meningsfull jobb å gå til føles utrolig godt.

Det at jeg fikk denne jobben har og gjort at jeg har fått troen tilbake på at det fremdeles er en plass til meg i arbeidslivet. For en stund synes jeg det virket litt svart. Helsetilstand, alder og en CV med mer real- enn formalkompetanse gjorde at optimismen ikke var så stor da jeg forlot treningsleiren.
Jeg har tro på at når smittetallene synker og Tiks-teamet nedbemannes så kommer det til å åpne seg en ny dør. Hvor eller hva aner jeg ikke. Men jeg tror at livet vil by på nye muligheter.

Når jeg nå har kommet i bedre form og har parkert rullator og rullestol  kan jeg gå turer og dra på hytta.

Når jeg nå skal jobbe mindre får jeg mer tid og overskudd til å stelle og ordne i Drømmehuset. Tid til å komme gjennom noen flere bøker i den stadig voksende bokstabelen på hjørnebordet i stua. Tid til å komme skikkelig i gang med bokprosjektet mitt.

Når jeg ikke bruker så mye energi og engasjement på rollen som tillitsvalgt, kan jeg bruke mer engasjement på politikk.  Jeg vil tro det fort kan føre til flere leserinnlegg, bedre forberedt innlegg i kommunestyre og  hovedutvalg. Og at jeg klarer å arbeide enda mer strategisk med sakene som skal til behandling.

Jeg tror ikke at 2022 vil være et fantastisk år uten bekymringer eller utfordringer.  Livet er sjelden slik.  Men det er lov å håpe på at 2022 kan bli bedre enn året vi forlot.  Det må da være lov å håpe på at når jeg sitter her om et år og oppsummerer dette året så kan jeg gi det terningkast tre – eller kanskje fire?

Velkommen 2022. Jeg gleder meg! 

 

 

22 kommentarer

Siste innlegg