Det er fredag. Jeg har startet helgen. Jeg har god tid til å sitte her med tekopp og tastatur. trenger ikke å ha et blikk på klokka for å komme meg ut av døra til et bestemt klokkeslett. Det håper jeg og det kan bli mer engasjerende blogginnlegg av. Jeg mener 11. plass og litt over 700 sidevisninger. Kjerringa kan bedre enn som så.
Godt med god tid til å lese blogger. Jeg måtte helt ned til Mette Josteinsdatter på 23. plass for å finne noe som fikk i gang refleksjonen hos kjerringa i dag. Mette har den flotte egenskapen at hun klarer å si mye med få ord, gjerne i form av et dikt, Så og i dag.
Det er evigheiter sidan
Eit heilt tiår har gått forbi,
og kvar har du vore
Kjempa livets kamp eller gått
på sidelinja i skyggen
Eit heilt tiår,
nesten usynleg
og minna,
usynlege dei også
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
25.07.23
Jeg begynte å tenke. Hva har skjedd i løpet av det siste tiåret? Hvor var jeg for ti år siden? Ikke hvor var jeg nødvendigvis rent fysisk, men hvor var jeg i livet? Hvordan fortonet hverdagen seg? Hva var jeg opptatt av? Jeg prøver å spole tiden tilbake til 2013. Men slik husker man bare de store hendelsene. Det var det året jeg ødela kneet. Gamle gubben Grå fylte 50. Slike ting. Men det sier ikke så mye om hvordan livet var. Minnene har blekna, usynlige slik Mette skriver i diktet sitt.
Jeg klikker meg tilbake i arkivet på bloggen til september 2013 og leser blogginnlegget fra den gang da. Eller det som ligger nærmest opp til datoen i dag, bare for ti år siden. Skrev ikke blogg hver dag den gangen. Livet var alt for hektisk til det.
Innlegget Telefonterroristen slår til igjen…. og mindfulness og brått blir jeg kastet tilbake i tid.
Jeg var på Høstkonferansen. Det aktive livet som tillitsvalgt som jeg elsket. Og Mamma kunne fremdeles terrorisere meg med teleforoppringningene sine. De kunne være irriterende. Nå smiler jeg av minnet. Mamma døde for 5 år siden. Nå savner jeg telefonterroristen min.
Jeg klikker meg videre til september 2014. Innlegget Feriedag 8 forsvant i turbofart er et utrolig godt stemningsbilde på hvordan livet var. Jeg blir nesten svett av all aktiviteten jeg klarte å få presset inn på en feriedag. Og smiler over minnet om at jeg var innom arbeidsplassen for tredje gang på 8 feriedager. At jeg hadde så mye ferie var at jeg hadde samlet opp litt fra 2013 hvor jeg var sykemeldt hele sommerferien.
For 8 år siden var jeg opptatt av politikk og valgresultat. Forakt for velgerne. Høyre mente også da at de burde ha ordføreren. Vel, de måtte vente åtte år på å få det, men de neste fire årene skal de få prøve seg.
Nå tror jeg ikke det at Ringeriksbanen ennå ikke har dukket opp ikke kommer av at vi har hatt ordfører fra Arbeiderpartiet. Den ordførerkandidaten Høyre hadde i 2015 har vært varaordfører siden. De siste årene har han vært frikjøpt på heltid nettopp for å arbeide med Ringeriksbanen 0g nye E16. Vel, fremdeles har det ikke skjedd stort….
Tiden leger alle sår, sies det. Noen sår tror jeg aldri kan leges. Innlegget Minnesmerke over helter og ofre som jeg skrev 29. september 2016 handler vel om det.
Heldigvis er minnesmerket nå endelig reist. Striden rundt det var uverdig. Jeg synes minnesmerket er blitt et fint monument. Håper de som bor i området også klarer å se det.
Jeg klikker meg inn på september 2017. Et godt eksempel på at ting noen ganger tar tid her i heimen, eller på hytta da. Men i september 2017 kom i det minste ny ovn i hus. Det kan du lese om i innlegget Gamle hytta skal bli ny, del 8.
I september 2018 skulle jeg vært i Spania. Jeg er utrolig glad jeg ikke var det. Mamma ble brått dårligere på den tiden, og døde i løpet av en ukes tid. Jeg er utrolig glad jeg var hjemme og ikke på andre siden av Europa.
Jeg klikker meg inn på 2019. Nå har bloggen blitt en større hobby, og jeg har to innlegg på denne dagen for 4 år siden. Var absolutt ingen toppblogger, men det hendte jeg var blant de 100 som synes på forsiden til blogg.no. Det var stort! Hadde begynt konseptet mitt om å skrive om de samme temaene som toppbloggerne for å lære av de store og kanskje vandre oppover på lista. I innlegget Jeg bekrefter og avkrefter rykter… er det Isabell Raad som var på topp og hennes rykter jeg bekrefter eller avkrefter.
I 2020 leser jeg om en hektisk uke i innlegget Denne ukens planer… kan du ese om hvordan en helt vanlig arbeidsuke kunne fortone seg for meg. Dette var i slutten av september 2020. I oktober samme år var kroppen så vond at jeg på ny måtte sykemelde meg. Etter det har jeg ikke vert i arbeid som radiograf.
Intervjuet jeg var litt opptatt av var for å avklare hvilken plass jeg skulle ha på stortingslista til Rødt ved valget 2021. Jeg fikk tillitt og plass nummer to på den lista. Det klarte jeg, selv om jeg på den tiden var så sliten og hadde så vondt at jeg nærmest var utslitt.
29.09.2021 hadde jeg og to innlegg. Et om toppbloggerne, og ett om mitt siste styremøte i radiografforbundet.
Like engasjert var jeg fremdeles. Tror ikke det helt hadde gått opp for meg at en drøy måned senere skulle jeg tre tilbake og gi fra meg vervet som foretakstillitsvalgt.
På denne dagen i fjor kalte jeg innlegget mitt Litt stressende start på dagen…. sammenligner vi det med innlegget fra september 2014 var dagen kanskje ikke like stressende. Jeg hadde ikke lenger jobb, ikke lenger bil men var fremdeles i aktivitet og like engasjert.
Mulig en gjennomgang av kjerringas utvikling de siste ti åra ikke var interessant lesing for stort flere enn meg selv. Og ja, det ble vesentlig lengre enn Mette Josteinsdatter dikt. Jeg er nok som alltid et menneske av mange ord.
