Hvis målet mitt var å komme på toppen av bloggtoppen hadde jeg ikke sittet oppe på hytta og skrevet om eldreomsorg. Da hadde jeg skrevet om mat. Hele 6 av de 14 bloggene som er over min på bloggtopplista har skrevet om mat. Det blir 43% det!!
At mennesker velger å flykte fra den kommunale eldreomsorgen har da overhode ikke den samme interesse hva Gamle Gubben Grå og jeg spiste til middag.
Vel, middagen i går var såre enkel; Da vi kom ned til Bagn på vei hjem fra hytta stakk Gamle Gubben Grå innom bensinstasjon for å fylle opp kaffekoppen. Da han kom ut igjen hadde han med seg to baconburgere og to cola. Rask, og god middag. Muligens ikke så sunn, men det har liksom blitt en tradisjon med burger på Bagn på vei hjem fra hytta.
Jeg har ingen planer om å sitte her å kommentere alle de 14 bloggene som ligger over meg på lista, selv om jeg vel alt har kommentert 6 av de. Det er reiser, strikketøy og konserter. Det er interiør, ukas små øyeblikk og noe svada om regjeringen av han som alltid linker til egne blogginnlegg når han kommer med kildeopplysninger som skal understreke at han har rett i alle sine konspiratoriske tanker. “Inn i mitt hode” nynner jeg for meg selv mens jeg egentlig koser meg over det mangfoldet som rår her i bloggblokka. Jeg liker mangfold! (Selv om jeg kanskje synes det var litt mye matprat på denne lista i går.)
Like koselig er det ikke når jeg oppdager at det har blitt stille fra Monica. Dama som har kommet med flere innlegg om dagen i flere år nå, gjerne både tre og fire, ja noen ganger flere enn det, har ikke kommet med noe nytt innlegg siden fredag.
I sitt siste innlegg skriver hun
Jeg trekker meg tilbake for en stund, jeg skal fokusere på livet, noen klarer faktisk og ødelegge alt og jeg akter ikke å gå i noen kjeller på grunn av en motbydelig mobber.
Jeg tror de fleste her inne vet hva og hvem hun sikter til. Vi har sittet på gjerdet og latt det skje. Ikke ønsket å “blande oss”. Sett en annen vei og skrevet våre innlegg om mat og eldreomsorg.
Kjenner du et lite stikk av dårlig samvittighet? Det gjør jeg. Ikke bare et lite stikk heller. Jeg burde stilt opp for Monica. Plukket fra hverandre de dårlig kamuflerte hentydningene og avkledd hen som den ondsinnede mobberen hen er. I stedet sendte jeg kommentarer til Monica om at hun jo bare kunne la være og lese innleggene hans. Akkurat som det lar seg gjøre…
Sannheten er at jeg var feig.
Eller kanskje feig er feil uttrykk. Mer sliten. Sliten av å lese så mye dritt om meg selv som jeg gjorde fra den kanten en god periode. Så lenge jeg er mellom 10 og 15. plass på blogg.no lar hen meg være nesten i fred. Bare et par henvisninger i uka til den blodrøde kjerringa fra voldsvenstre. Det klarer jeg fint å leve med, som regel får jeg det ikke med meg. Nettopp fordi jeg ikke leser samtlige innlegg fra den bloggen. Det er jo stort sett det samme gamle oppgulpet på repaet.
Jeg utgjør ingen trussel mot han som kronprins på bloggtoppen og da lar han meg være i fred. Ja, jeg skrev han og kronprins. Jeg orker ikke late som om jeg anonymiserer en person. Alle skjønner jo likevel hvem jeg skriver om.
Når det var jeg som var gjenstand for alle kommentarene, alle løgnene, ble det som en besettelse å lese akkurat denne bloggen. Saumfare teksten for å finne ut om han har skrevet noen nye løgner om meg i dag, eller kommet med noen hentydninger som er mer eller mindre kamuflerte. Mulig leste jeg enkelte ganger mer mellom linjene enn det som var der.
Sånn tror jeg Monica også har hatt det.
Verden er sjelden svart og hvit. Det finnes ikke en engel og en djevel i denne saken. Begge har bidratt til at denne konflikten eller “bloggkrigen” har utviklet seg. Som unger i sandkassa har de begge sittet og skreket “Hen slo først!”
I stedet for å være opptatt av hvem som startet og gang på gang ramse opp på bloggen sin sin versjon av hvordan og hvorfor ting har utviklet seg, kan dere ikke bare sette en strek over det som har vært og la den andre være i fred?
Jeg forventer ikke at dere skal bli perlevenner, men er det mulig at dere begge to kan forsøke å oppføre dere som voksne folk?
Konflikten som har pågått lenge har tatt fra Monica blogg-gleden, leser jeg. Det er trist. Da har den konflikten gått for langt. Det tror jeg de fleste av oss kan være enige om, samme hvem side av konflikten vi “holder med”:
For mange av oss her inne, meg selv innbefattet, betyr bloggen mer enn vi kanskje liker å innrømme.
Da jeg møtte veggen i 2018 var det å hver dag begynne dagen med å knotte ned et blogginnlegg den eneste faste rutinen jeg hadde. Selv om jeg da ikke var blant nummer 100 på bloggtopplista, knapt hadde lesere og ble sjeleglad om jeg en sjelden gang fikk en kommentar var det bloggen som liksom ble grunn til å stå opp om morgenen.
Skal vi finne oss i at folk blir mobbet vekk fra den gleden bloggen har gitt dem?
Jeg synes ikke det.
Hvis noen leser dette og føler at jeg tråkker dem så hardt på tærne som jeg prøver, kommer det garantert til å komme et hatsk innlegg fra den kanten i dag. Det kommer til å handle om den blodrøde kjerringa fra voldsvenstre som forsøker å kneble andre bloggere, ikke respektere ytringsfriheten og gjør alt for å komme på bloggtoppen. Vel hen får skrive hva hen vil. Det er faktisk ytringsfrihet her i landet og jeg respekterer den. Det er heldigvis også frihet til å la være å lese ytringer man ikke har interesse av å lese.
Jeg håper Monica finner tilbake til blogg-gleden, og at det snart kommer et nytt innlegg fra henne.
Vi trenger mangfoldet her på blogg.no, og Monica er i likhet med alle andre her inne en viktig stemme.
Ute skinner sola. Det kommer til å bli en nydelig dag. Jeg har mange planer på programmet. Skal i et møte med NAV, og i et møte for å få innspill på hva folk tenker om fremtiden til Hønefoss sykehjem. Håper og å få tid til en skikkelig tur med Charlie Chihuahua (bare det late dråget får stått opp).
Ondskapens arbeiderklasse: De som aldri gjør noen STORE ting men de er små og mange (som knotten) og de gjør hver dag mange småjævlige ting, designet for å forpeste andres hverdag, som i totalsum faktisk utgjør mesteparten av samfunnets ondskap når man legger sammen det hele, selv om hver og en i seg selv ikke betyr så mye.
Du har rett, det er ikke enkeltkommentarene som gjør dette forkastelig, men summen av alle nålestikkene
Monica har blitt systematisk uthengt, latterliggjort og trakassert av ham, og kommentarfeltet hans, i månedsvis. Under et av disse mobbinnleggene spurte jeg ham i klare ordelag hva i all verden han holdt på med, men kommentaren ble ikke godkjent før mange dager/uker etterpå, og ble neppe lest av andre enn han selv. Uansett hva Monica sier, skriver eller gjør, så er det et eller annet feil. Det letes med lys og lykter og kan være den minste lille ting. Virker nesten som det er en besettelse. Fryktelig å se på, og jeg har også reagert på at jeg ikke har sett andre bloggere stå opp for henne. Skammelig!
Du har helt rett. Noen burde satt foten ned for lengst. Jeg har nok ikke fått med meg alt i kommentarfeltet, for jeg leser ikke alle innleggene og sjelden kommentarfeltet på den bloggen.
ENDELIG! Og takk på vegne av flere blogglesere! Ja, det er skammelig å ikke stå opp for Monica, men det er ikke for sent! Jeg har fulgt både Monica og flere andre bloggere fast i årevis og ser helt klart mønsteret. Alltid noen som får “gjennomgå” – ofte bare med hint og antydninger slik at når noen påpeker mobbing, kan vedkommende “sno seg unna” med at det ble skrevet med gode hensikter. Og så deles det tekster med rausing av kjærlighet og omtanke for å gi lesere inntrykk av at her er det kun kjærlighet som gjelder. Når dagene får gått litt, starter det igjen – og igjen!
Monica har en viktig blogg for mange. Hun er ei tøff jente som virkelig har tatt livet tilbake, hun er et strålende bevis på at det er mulig å skape seg et godt liv med familie, barn, jobb osv, samt å hjelpe andre i samme situasjon. Alt med diagnosen ADHD. Tenk å få kritikk for å inspirere andre til å leve et godt liv, det skjønner jeg at føles både vondt og sårt for Monica.
At mennesker med diagnosen ADHD deler at tankene ofte er et «tankekjør», og skriver med «store bokstaver», synes jeg er fint for andre i samme situasjon.
Til slutt: Til deg «Kjærringtanker» vil jeg si at jeg leser bloggen din fordi du ofte har saklige, begrunnede tekster om samfunnsaktuelle temaer. Inspirerende og til refleksjon – som i dag!
«Kokkejævel» var også en av de tøffeste jeg vet om. Da han sto i «dritt opp til halsen» og kunne ha knekt sammen, satte han ord på og delte han sine innerste tanker. Er det ikke dette vi har etterlyst her i landet? At menn skal sette ord på sine tanker, dele følelser? I håp om å få ned selvmordsstatistikken blant menn?
Når folk deler tanker og ord i det offentlige rom, skal vi da sitte å «plukke teksten i biter», analysere, vurdere og kritisere et personlig liv?
Jeg tar av meg hatten og bøyer meg i støvet for dere, takk og stå på for hverandre!
Hilsen bloggleser 🙂
Takk for hyggelige ord, men jeg burde h reagert for lenge siden
Jeg ser det kommer enkelte kommentarer som inneholder beskyldninger mot bloggere som jeg ikke kan stå inne for. De blir slettet
Jeg er ansvarlig for det som.blir stående i kommentarfeltet og forventer at mennesker som mener det er feil å mobbe Monica holder seg for gode til å komme med beskyldninger mot andre i mitt kommentarfelt.
Her er jeg helt enig i din fremstilling i hht at de har vært like gode begge to; For mens den ene har tatt det mest ut i bliggs form, har den andre ledet an på SoMe (fortrinnsvis Facebook).
Det er lett å trekke slutninger ut i fra hvilke plattformer konflikter (hovedsakelig) kommer til uttrykk for den enkelte, den fellen har jeg gått i selv. Men nettopp derfor er det også så viktig å være seg bevisst at det kan være faktorer involvert en ikke ser før en trekker konklusjoner og derav velger side.
Når det er sagt, er det definitivt også en kjensgjerning at vi kunne gått inn for å stanse dette her, hvilket i særdeleshet gjelder de av oss som kjenner den ene- eller begge parter…
For når alt kommer til alt, så dreier der seg snarere om å roe gemyttene for begges trivsel og velvære enn hvem som har rett- og feil, da det ikke er tvil om at dette her sliter like mye på de begge..
Jeg kjenner ingen av partene, men kunne likevel ha reagert før. Det er feigt å ha bare sitte på gjerdet å vente på at ting skal gå over, se en annen vei og tenke glad det ikke er meg.
Nå håper jeg at Monica snart finner tilbake til blogg-gleden, og at de begge to så kan legge feiden bak seg.
Ja, ideelt sett skulle vi nok ha snappet opp hvor langt dette her hadde kommet, og iallefall gjort en innsats for ‘freden’. Denne her konflikten har jo gått over stokk og stein med trusler om anmeldelser og styr left, right & center, uten at jeg har evnet å skjønne hva det faktisk er de har røket uklar om i utgangspunktet!..
Men etter å ha fått tygd på dette her e +/- et døgn, så ser jeg jo det hele hakket mer rasjonelt. For i takt med at øyeblikksreaksjonen glir over i et mer helhetlig og objektivt bilde a det hele, så kommer jeg faktisk ikke utenom at mobbing, pr. def. skiller seg ut fra konflikt/krangel generelt ved at det foreligger en betydelig ujevnhet i hht styrkeforhold mellom partene (hvilket som regel kommer til uttrykk ved at det er mange mot en/noen ytterst få), der den sterke bedriver konstante angrep på den svake av ren, skjær ondskap. Dette her syntes jo derfor, ut i fra det jeg har kunnet se, mer som en vond og lei konflikt mellom to, etter alt å dømme, likestilte personer, snarere enn en mobbesak.. Nå mener jeg ikke å bagatellisere det fiendeskapet som har oppstått, for all del! Men samtidig er det jo heller ikke til å komme utenom at listen legges jo et godt stykke lavere ned i hht når det bør gripes inn fra tredjepart når det faktisk er to jevnbyrdige som braker sammen, -hvorav begge stiller med en like stor ‘hær’ i hht følgere som de tar med seg inn i krigen, enn om det motsatte var tilfellet!
Nå finnes det jo ikke noe fasitsvar på når det bør gripes inn i konfliktsituasjoner, og nå som dette har gått litt over styr, så ser en jo at en kanskje burde ha grepet inn. Greia er imidlertid at vi ikke bare ser hendelsesforløpet i retrospekt, men dette fører jo også med seg at vi glemmer at det så langt i fra er sikkert det ville ført til noe godt å bry seg! For utkommet av det alternativet vet vi faktisk ikke en dritt om! For alt vi vet, kunne det like gjerne endt med at dette her eskallerte utover blant bloggerne her inne fra å dreie seg om disse to til to lag i full krig!..
For all del, jeg mener fremdeles like fullt at jeg burde ha sett hvor det bar og forsøkt å roe ned, rasjonalisert, og/eller tilbudt meg å gå inn i en slags meglerrolle, eller hva nå som hadde vært ansett hensiktsmessig, og ikke minst var ønsket, -for all del! Men som sagt ser jeg jo nå kun dette ene utkommet i et etterpåklokskapens lys.. Og når dette her, som sagt, fikk sunket inn, så ser jeg jo også muligheten for at min entre i dette her like fullt kunne fått folk til å reagere med en frykt i hht hva som kunne blitt misoppfattet som at jeg, som jo folk kjenner som en av de sterke i dette gamet her, hadde gått inn som en typ fordobling av denne ene siden, og derav blitt bensinen som ble helt over bålet istedet for brannslukkeren! – Og det samme ville jo unektelig ha vært tilfellet med deg!
– Og seriøst, Britt.. Dette ‘slutte-å-blogge’ -kortet for sympati har jo blitt dratt før.. – Jeg sier ikke at HUN bruker det forå manipulere, men jeg kan jo heller ikke si at hun IKKE gjør det, for jeg kjenner henne jo overhodet ikke!..
Dessuten.. Hvor vanskelig kan det være å hjelpe seg selv her?.. Jeg mener.. Hvis du tar tak i den enden du faktisk har den fulle kontrollen over, -altså din egen, i stedet for den motsatte, hvilket i praksis vil si at du kutter ut egne bidrag for å holde konflikten gående, om så du aldri så mye ser på det som selvforsvar og gud vet hva; Altså at du bare kutter ut å nevne den andre, både i blogg og på SoMe, samtidig som du gir beskjed til ‘hæren’ at ballen nå legges død fra din side, hvilket disse bes respektere, så er sjansene for at det hele vil være gått inn i historien innen måneden er omme være overveldende! – For stanser angrepene fra den ene siden, vil det jo være meningsløst å bare fyre av ‘ut i løse luften’ fra den andre. Det ville jo vært som om Ukrainerne skulle fortsatt å fyre av raketter og skuddsalver etter at russerne hadde trukket seg ut *haha* 😉
Poenget mitt er at vi, etter nærmere ettertanke, faktisk har gjort rett i å unngå å gå inn ut i fra det som har fremkommet i denne saken frem til nå..
Jeg er enig med deg i at det har mer preg av konflikt enn mobbing, sett utenfra.
Hvor vidt vi hadde klart å roe ned situasjonen eller fått den til å eskalere hvis vi hadde tatt grep tidligere er jeg usikker på. Jeg har lenge vurdert det som at hvis jeg blandet meg inn ville det for en av partene være omtrent som å helle bensin på bålet.
Mulig du hadde blitt lyttet mer til.
Jeg har og sett offerkortet og de vanlige taktiske grepene blitt brukt av begge. Begge snakker ofte i dramatiske overskrifter. Men nå har Monica ikke blogget på snart 5 døgn. Det er lenge når det kommer til ei som har hatt tre til fire innlegg i døgnet.
Slik jeg leser innlegget til Monica sier hun ikke at hun skal slutte og blogge, bare at hun trenger en pause.
Jeg kan forstå det.
Jeg håper hun raskt finner tilbake til blogg-gleden.