kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Folk vet at jeg er litt svak for kaffe-latte.  Jeg trives godt på kaffeen til Kirkens  Bymisjon, men det stedet jeg nok kjøper mesteparten av kaffe-latte koppene mine er på Pasta Cafe i andre etasje på Kuben, kjøpesenteret I Hønefoss.

Ikke bare er det kjekt fordi det ligger på Kuben, kaffen er god og ikke minst; servicen er upåklagelig. Det er også alltid rent og pent der. De ansatte er kjappe til å rydde bord, og mopp og vaskefille er hyppig i bruk. Sånt liker jeg å se.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har nok vært der litt ofte, for betjeningen kjenner meg og vet hva jeg skal ha. En enkel kaffe-latte mef karamell, søt karamell. Den salte har ikke noe i kaffe å gjøre.

I går var jeg der, slik jeg skrev om i innlegget Gressenke. Jeg var litt i mine egne kjerringtanker og bestilte en cappuccino. Den unge jenta bak disken ser litt undrende på meg. Skal du ha cappuccino? spør hun nølende, men ikke uvillig. Jeg oppdager feilen og retter raskt bestillingen til kaffe-latte. Enkel, med karamell.. fortsetter jenta. Jeg nikker. Jeg får rundstykket jeg bestilte og går til bordet. Jenta skal komme med kaffe-latte når den er ferdig.

Det tar sin tid uten at kaffen dukker opp. Jeg ser mot disken. Det er kø. Det sto en mann bak meg. Nå står det to mødre med tre eller fire barn der. Jeg har sett den ene moren og barna hennes her før. En slik mor som lar ungene herje fritt når man er på kaffe. I tillegg er det mye masing på betjeningen, endring av bestillinger osv. Jenta bak disken har nok nok å henge fingrene i. Flere ansatte ser jeg ikke. De pleier å være to. Noen ganger tre.

Etter en stund ser jeg at hun driver og rydder og vasker noen bord. Hun er ferdig med å ekspedere de to mødrene og barna deres. Damene har satt seg ned et stykke unna meg, og ungene er over alt i lokalet.

Skal jeg reise meg og gå bort til henne og etterlyse kaffe-latten min? Hun har øyensynlig glemt den. Jeg forstår henne godt. Sånt skjer, og det ser ut som hun har nok å drive med.

Jeg skal til å reise meg da hun nok merker at jeg ser på henne.
Hun ser i min retning, får et fortvilet ansiktsuttrykk, legger fra seg klut og spray og forter seg mot disken.
Like etter står hun ved bordet mitt med en rykende kopp kaffe-latte. Beklager så mye! sier hun og legger mynter tilsvarende det kaffe-latten kostet på bordet foran meg. Denne spanderer vi. Kos deg masse!  
Jeg protesterer. Jeg skal ikke ha pengene tilbake. Jeg ventet ikke så lenge. Men hun insisterer og forter seg mot kassa hvor det venter en ny kunde.

Jeg liker god service. Jeg liker at steder forsøker å gjøre opp for seg når feil er blitt begått. Samtidig føles det feil å ta i mot pengene. Det er lov å glemme ting i en hektisk arbeidsdag. Jeg så jo at hun var alene på jobb og hadde mer enn nok å huske på. At hun aldri ble ferdig med en oppgave før hun ble avbrutt og måtte starte på neste.
Jeg bestemte meg egentlig for å legge igjen myntene på bordet som driks når jeg gikk etter å ha kost meg med kaffe-latte.
Men så kom jeg på disse ungene som var over alt. En av de har studert innholdet i veska mi en gang tidligere. De ville garantert raska til seg myntene hvis de ble liggende på bordet mer enn noen få sekunder.
Jeg hadde liksom ikke lyst til å gi de barna driks.

Ikke tror jeg det hadde hjulpet og gått tilbake til kassa å kverulere med jenta bak disken heller. Det hadde bare blitt kleint for oss begge, og det kunne virket for andre kunder som om jeg klaget på noe. Det fortjener ikke stedet, for jeg er jo veldig fornøyd med “stamstedet” mitt.
Så jeg beholdt myntene.

Men dere nede på Pasta Kaffe, dere skal vite at det skal langt mer til enn en forsinket kaffekopp for å få meg til å skifte stamsted. Det samme gjelder for Gamle Gubben Grå.

Det er Mamma på hjul som ligger på plassen over meg på bloggtoppen i dag. I sitt innlegg forteller Vivian om hvor stolt hun er av datteren sin. Jeg burde da kanskje ha skrevet et innlegg og fortalt om hvor stolt jeg er av Datteren min. Når jeg ikke gjør det er det ikke fordi jeg ikke er stolt av Datteren, for det er jeg. Jeg er stolt av alle ungene mine. De er tre flotte unge voksne. Jeg hadde ikke hatt det minste problem med å rose de opp i skyene, og hvert ord hadde vært sant.
Men Datteren ønsker ikke å ha så mye omtale av seg og hennes liv på denne bloggen. Det tror jeg ikke guttene ønsker heller. Så da lar jeg det være.

Gamle Gubben Grå derimot har ikke noe i mot noen rosende ord på blogg. Det er ikke så ofte menn på 61 år som ikke innehar viktige stillinger eller verv blir rost opp i skyene. Kanskje burde vi rose slike gubber langt oftere.

Jeg er glad i deg. sa jeg da Gamle Gubben Grå forlot Drømmehuset i går. Ja. svarte han.
Jeg så på han og rettledet; Når jeg sier jeg er glad i deg er det liksom meningen at du skal svare at du er glad i meg og. Han smilte og sa Jeg er glad i deg. Jeg sier fra hvis det endrer seg.
Den gamle vitsen er typisk humoren til Gamle Gubben Grå og meg. Jeg vet jo at han er glad i meg, selv om det liksom ikke hagler med verbale kjærlighetserklæringer.

Jeg er ikke noe bedre jeg. Det er nok oftere det kommer tosk og tulling ut av munnen min enn romantiske kjærlighetserklæringer.  Jeg vet ikke, men jeg tror ikke det er så veldig uvanlig for par som har vært sammen i over tretti år slik Gamle Gubben Grå og jeg har. Vi har vært sammen så lenge at vi tar hverandre som en selvfølge, som om vi er ett. Man pleier liksom ikke sitte og rose den venstre armen sin opp i skyene heller.

Selv om jeg ikke gir uttrykk for det for ofte, eller kanskje ikke ofte nok, så er jeg veldig glad i Gamle Gubben Grå. Han er en fin fyr, og jeg er heldig som fant han.

Noe av det som jeg setter pris på ved Gamle Gubben Grå er at han er løsningsorientert. Som på bildeserien over der han kun iført pysjamas og støvler er ute og henter inn en hund som har stukket av.  Hadde han brukt tid på å få på seg mer tradisjonelt tøy kunne hunden ha vært over alle hauger, og ikke blitt fanget inn på fotballbanen like oppe i bakken ved Drømmehuset.

Da jeg i sin tid publiserte denne bildeserien på Facebook var det ikke lenge før jeg hadde Svigermor på tråden. Jeg kunne ikke publisere bilder av Gamle Gubben Grå i pysjamas på nett. Tenk om den eller den slektningen eller andre så de!
Vel, det er en annen ting jeg liker ved Gamle Gubben Grå. For ja, jeg hadde selvsagt spurt han før jeg publiserte bildene. Jeg liker at han ikke tar seg selv så høytidelig og ikke er opptatt av hva alle andre måtte mene.
Det er da ikke noe støtende med disse bildene. Jeg synes bildeserien er både festlig og beskrivende.

Noe annet jeg setter pris på ved Gubben er at han har forståelse for at andre mennesker (leses meg) kan gjøre dumme ting som å kjøre bilen inn i rekkverket på Kvernbergsund bru, (mange år siden), ødelegge kneet ordentlig ved å gå en tur i parken eller kjøre bensintom på veien mellom Solihøgda og Sundvollen.
Han bare kommer og hjelper meg uten å kjefte eller forklare meg hvor utrolig dum jeg er som gjør så utrolig mange dumme ting.
Den eneste gangen jeg kan huske han virkelig har vært sint var da jeg holdt på å brenne ned hele huset ved å kaste masse vann over brennende stearin.
Eller han løste problemet og slukte brannen før han kjeftet da og. Men han var langt fra blid da han forklarte meg hvor idiot jeg hadde vært, både ved å lage bål av stearinrester og ikke minst ved å helle på vann.

Gubben er og veldig klok. Sånn quiz-klok. Kan utrolig mye rart som han har lest eller hørt en eller annen gang. En kløpper på historie og samfunnsfag, ikke fult så flink i geografi. Man kan ikke være ekspert på alt.
Det er ikke sjelden jeg bruker han som “leksikon” i stedet for å google.
Dessverre fører det ofte til et langt foredrag, og ikke et kjapt svar. men kunnskapsrik, det er han.

Ja og så er han lett å få med på alle kjerringas gode og mindre gode ideer og innfall.
Det er ikke å stikke under en stol at denne kjerringa kan ha litt mange merkelige innfall til tider. Klatre over Kolsostoppe nattestid, dra til Nevlunghavn for å lete etter våren eller strikke på stranda en dag i februar.

Gamle Gubben Grå er mye flinkere enn meg til å lage pepperbiff, og til å bake kokosmakroner. Ja i grunnen flinkere enn meg når det gjelder det meste av matlagning. Noe jeg har nytt godt av i alle år. Det er ikke alle som har egen restaurantkokk hjemme.

I grunn utfyller vi hverandre på mange vis.  Kanskje er det hemmeligheten? Grunnen til at vi har hengt sammen i så mange år? Vi er et utrolig godt team. Utfordringer har vi hatt mer enn nok av, men vi har da kommet gjennom de.
Det er ikke den ting vi ikke kan klare sammen.

Jeg har vært ute og luftet hundene. En runde nede i byen. Rakk det akkurat før neste regnbyge startet. De står liksom i kø for tiden. Regnbygene altså.

Gamle Gubben Grå har reist til Oslo.  Han blir borte noen dager, så jeg er gress-enke. Er det ikke det det kalles?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg tok en dusj. På med ren kjole, og så var jeg klar for byen igjen. Denne gangen uten hunder. Det tok ikke lang tid før jeg satt med en kaffe-latte I hendene. Det er lov å kose seg litt. Det er sommer, selv om sola glimrer med sitt fravær.

Nå har jeg tenkt å ta en runde på senteret og titte litt på salgsvarer. Shopping! Mye mer gøy når man ikke har en mann å drasse på som blir lei etter tredje dametøy-butikken.

I går hadde vi en rolig dag her i Drømmehuset. Ja ikke Yngste Sønn da, han var på jobb. Men Gamle Gubben Grå og jeg vi hadde en deilig  lat dag uten alt for mye aktivitet. Noen ganger er det godt, bare være sammen uten å gjøre så mye eller si så mye.  Drikke kaffe i sofakroken, slumre under slumre-teppe og små-surre med litt husarbeid.

En dag som kanskje ikke ble så minneverdig, som mest antakelig kommer til å gli inn i rekken av hverdager som utgjør selve livet. Trygt, godt og muligens litt kjedelig.

Nå står en hund og maser. Tid for dagens andre luftetur.

Da jeg satt og surfet litt nyheter tidligere i dag kom jeg over historien om Fredi Beleri som har permisjon fra fengslet for å tiltre i Europaparlamentet..  I fengslet sonet han en straff for valgfusk. Jeg syntes det var noe ironisk over det.
Når jeg leser meg opp på historien blir jeg mer usikker på hvorvidt han virkelig har drevet med valgfusk, eller om det er noen andre som har drevet med det. For eksempel den albanske statsministeren Edi Rama.

Fredi Beleri er født i 1972 i Himare i Albania, den byen hvor han stilte til valg som ordfører i fjor høst. Et valg han vant, men som han aldri har tiltrådt, da han som kjent er fengslet og dømt for valgfusk.

Da grensene i Albania åpnet i 1990 flyttet han til Hellas hvor han bodde litt forskjellige steder, blant annet i Athen hvor han arbeidet som rørlegger.  I Hellas våknet og hans politiske engasjement.

Den 10. april 1994 angrep en væpnet gruppe den albanske hærens treningssenter for rekrutter i landsbyen Peshkëpi, 4 km fra den gresk-albanske grensen. Angriperne skjøt og drepte vakten før de invaderte avdelingen der rekruttene sov og drepte kommandør-kapteinen og såret flere andre. Deretter låste de 130 soldater inne og tok med seg en god del av leierens våpen som  Kalashnikov-rifler og Tokarev-pistoler før de kjørte i retning Epirus.
Den 18. mars 1995 arresterte greske myndigheter syv mistenkte gjerningsmenn  inkludert Fredi Beleri.. I de to bilene de syv satt i da de ble pågrepet ble det funnet ni Kalashnikov-automatvåpen, to pistoler og bajonetter. Det var ikke tvil om at de stammet fra Peshkepi.
Beleri og de andre arresterte ble siktet for forseelser, og ble dømt til fengsel i 18 – 20 måneder for ulovlig å eie våpen.
De ble altså ikke dømt for angrepet, kun for ulovlig våpenbesittelse. Hvorfor er ikke helt greit å si. Retten gikk for lukkede dører.
Etterforskning åpnet igjen i 2019 av påtalemyndigheten for alvorlige forbrytelser som ba domstolen i Tiranas rettsdistrikt om å videresende dokumentene i saken. Men filen av 1994-hendelsen hadde dessverre forsvunnet….
Etterforskningen ble avsluttet i 2021 på grunn av mangel på bevis.

Fredi Beleri ble frikjent for anklagene og fortsatte sin politiske karriere, som kan knyttet til det vi kaller ytre høyre.

I juli 2006 ble Beleri og noen andre grekere i Himarë  dømt til tre års fengsel av en albansk domstol, for å ha fornærmet symbolene til den albanske republikken og oppfordret til etnisk hat under lokalvalget i 2003.
I følge tiltalen protesterte Beleri og de andre om kvelden valgdagen i 2003 foran den lokale valgkommisjonen. De bar greske flagg og ropte pro-greske slagord og viste derved sin støtte til en av kandidatene.
Beleri og hans medtiltalte anket til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen mot Albania for brudd på deres rett til ytringsfrihet, som garantert av den albanske grunnloven . Retten erklærte søknaden avvist.
Beleri sonet aldri straffen. Han flyktet fra landet. Han kom ikke tilbake før i 2011 da dommen ble kansellert på grunn av foreldelsesfristen.

Da han ønsket å stille til valg på borgermester i Himare ved lokalvalget i 2019 , diskvalifiserte valgkommisjonen ham. I følge albansk lov kan ikke en person som er dømt for en dom inneha noe offentlig verv før 10 år etter at straffen er sonet.

Hvis du da lurer på hvordan han da kan bli valgt som medlem av Europarådet samtidig som han sitter fengslet i et albansk fengsel er det relativt lett å forklare.
Beleri har dobbelt statsborgerskap. Han er både greker og albaner. Det er som albaner han forsøkte å bli ordfører, eler borgermester i Himare. Det er i det valget i 2023 han er dømt for valgfusk.
Det er derimot som greker han er innvalgt i Europaparlamentet. Ikke for å representere Albania der han både bor og soner, men for å representere Hellas.

I 2015 bosatte han seg permanent i Himarë, hvor han driver en restaurant.

Beleri stiller på nytt i lokalvalget i Himare i 2023 , som en kandidat til den sentrum-høyre politiske koalisjonen Together We Win.

Den 12. mai, to dager før valget, ble han imidlertid arrestert av politiet på restauranten sin anklaget for “korrupsjon i valg”. Noen hadde fortalt politiet at Beleri hadde tilbudt dem 100 000 lek for at de skulle stemme på han.. Ifølge politiet hadde Beleri vært under overvåking en stund og ble pågrepet på fersk gjerning under en transaksjon.
Beleri benektet alle anklager. Han erklærte seg ikke skyldig, og hevdet at han var offer for en politisk motivert komplott.

Den albanske statsministeren Edi Rama hadde i et TV-intervju to dager før Beleris arrestasjon, anklaget ham for å forsøke å manipulere stemmer og skremme albanere som bor i Hellas slik at de skulle stemme på ham i valget.
I det samme intervjuet omtalte Edi Rama Beleri som funksjonelt analfabet , sjåvinistisk og farlig for den albanske staten.
Jeg er litt usikker på om jeg synes det er parlamentarisk språk en statsminister verdig.
I følge den greske journalisten Stavros Tzimas ledet den albanske statsministeren personlig forsøket på å diskreditere Beleri politisk og moralsk, med sikte på å ødelegge hans kandidatur i valget. Det viktige for han var at en gresk ordfører ikke skulle ta over ledelsen av Denne kommunen. En kritisk kommune; både fra et geostrategisk og et økonomisk synspunkt. Og ikke minst med tanke på hvilken rolle området har innen den voksende turistnæringen i Albania.

Likevel ble Beleri valgt til borgermester i Himarë. Dog med liten margin. Det var bare 68 stemmers forskjell. Han vant  med 50,12 % mot 49,88 % til motkandidaten Jorgo Goro.

De albanske domstolene avviste anmodningene fra advokatene hans om å løslate ham,  ettersom han hadde et kriminelt rulleblad.. Beleri fikk heller ikke avlegge ordførerens ed eller delta på det første møtet i bystyret, så administrasjonen av kommunen fortsatte av Jorge Goro, som fungerte som fungerende ordfører.

Rettssaken fikk mye publisitet.  Hovedsakelig på grunn av reaksjonene fra den greske regjeringen, som fra begynnelsen av prosedyren støttet Beleri fullt ut. Faktisk sa minister Makis Voridis at Hellas ville nedlegge veto mot Albanias EU-tilslutningsvei på grunn av Beleris-saken.

Den 23. mars 2024 arresterte så albanske myndigheter Jorgo Goro, altså den fungerende ordføreren. Han ble arrestert for misbruk av embetet.
Arrestasjonen kom etter påstander fremsatt av den fengslede Beleri  om at Goro la til rette for salg av strandeiendommer slik at enkelte personer kunne dra nytte av status som “strategisk investor”.

Jeg vet ikke om Goro sitter fengslet, eller om han fremdeles fungerer som ordfører i Himare.
Hvis han sitter fengslet aner jeg ikke hvem som fungerer som ordfører.
Jeg vet heller ikke om Beleri er skurk eller helt, eller muligens litt av begge deler.

Det er mye rar i politikken, både internasjonalt og i Norge.  Den gjengen jeg for tiden har minst respekt for er Europa-parlamentet. Der er det mye rart!

Nei, jeg tenker ikke denne gangen på at sammensetningen har fått en noe høyere-ekstrem vridning etter det siste valget. Det tror jeg at jeg allerede har kommentert. Nei i dag vil jeg sette søkelyset på et enkelt parlamentsmedlem, greske Fredi Beleri.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Fredi Beleri er i disse dager på vei til Strasbourg (håper jeg), hvor han skal bli tatt i ed som parlamentsmedlem i Europaparlamentet.  Jeg finner ikke helt ut hva de lover i denne eden, men jeg vil tro det er noe om å love på tro og ære…. Pleier det ikke å være noe slikt det står i slike eder?
Og det er her jeg liksom begynner å tenke på hvor mye den godeste Fredi Beleri kommer til å legge i den eden. Hvor bindende og forpliktende den er for han.

Fredi har nemlig fem dagers permisjon for å delta i denne edsavleggingen. Til vanlig sitter han fengslet i Albania.
Hva han er fengslet for? Jo valgfusk!!!
Beleri ble pågrepet i mai i fjor i forbindelse med valgkampen sin for å bli ordfører i Himare i sørlige Albania. Han fikk flest stemmer, men ble aldri tatt i ed som følge av at han ble fengslet for valgfusk.

I dag kunne han forlate fengselet i en gresk diplomatbil, etter å ha fått permisjon i fem dager for å reise til Strasbourg. Han har lovet på tro og ære å komme tilbake innen 20.juli.

Nå er nok denne saken mer komplisert enn det først kan virke.
For var det valgfusk, og i så fall fra hvem? Beleri, motkandidaten eller statsministeren i Albania?
Følg med på denne bloggen., kanskje kommer det mer om denne saken.

Jeg har funnet frem en liten kanon i dag. Jeg har ikke planer om noe attentat, verken mot Donald, Erna eller andre. Jeg er en ikke-voldelig person. Ordet er mitt “våpen”, og til tross for hva mange tror om denne kjerringa så vil jeg ikke andre mennesker vondt. Jeg er ikke den som sprer hat.

Hvis Donald Trump hadde blitt skutt i går, hadde jo det vært synd. Men det hadde ikke ført til noen sorgprosess hos meg. Jeg ville heller ikke ha vært med på å spleise på krans. Jeg tror ikke det gjør meg til noe dårligere menneske.

Det døde 17 mennesker etter et angrep på en skole på Gazastripen i dag.
9 personer ble drept da en kraftig bilbombe rammet en populær kafé i sentrum av Somalias hovedstad Mogadishu søndag kveld.
Disse 26 dødsfallene er like tragiske som de to som døde under attentatet mot Trump i går.
Likevel er det bildet av et blodig øre og en knyttet neve det som preger nyhetsmediene.
Gaza og Mogadishu er knapt verdt en liten notis.

Jeg kommer ikke til å sende krans til Gaza eller Mogadishu heller. Det betyr ikke at jeg ikke føler med de etterlatte. Et hvert menneske som blir revet bort på grunn av voldelige angrep, om det er i krig eller fredstid er et liv for mye som har gått tapt. Livet til et barn på Gaza eller en ung voksen i Mogadishu er like mye verdt som livet til en aldrende mann i USA.

Radikalisering via internett ikke bare øker, den skjer og i et raskere tempo. Dette er ikke min subjektive mening, men i følge opplysninger fra PST. De peker spesielt på hovedideologier som islamisme og høyreekstremisme.

Man behøver ikke reise til Afrika eller USA for å møte ekstremisme. Vi har mer enn nok av den her i landet.  Vi møter det og her på blogg.no.

Det høyreekstreme innholdet blir gjerne fremmet gjennom ironi og humor. Det virker ikke så farlig. Så vi lar det passere. Tar ikke til motmæle. Vil ikke ødelegge stemningen her, eller få noen til å føle seg krenket. Noen blir ekstremt fort krenket hvis noen sier i mot de og ikke bare nikker. Best å nikke.

Slik skyves grensene for hva som er akseptabelt å si lenger og lenger. Og holdningene til enkelte samtidig.
Du må ikke sove sa Arnulf Øverland for snart 100 år siden.  Den advarselen gjelder i høyeste grad også i dag.

Det er grusomt at en 20 år gammel ung mann tar rifla til faren sin og forsøker å skyte en amerikansk presidentkandidat.
Det vi bør spørre oss er hvordan kunne det skje? Ikke hvordan han kom seg opp på taket, men hvordan kunne denne unge mannen få ideen om at dette var det han skulle bruke denne ettermiddagen til.

Mandag. Ny uke og nye muligheter. Sola skinner og himmelen er blå.
Og så må jeg sitte her og reflektere over en ukesmeny.  (Sukk!)

Jeg trodde slike ukesmenyer var laget for å inspirere leserne. La de slippe å ta den oppgaven mange av oss sliter med, nemlig å finne ut hva vi skal ha til middag i dag. At litt av konseptet var å bidra til å minimere hjerneaktiviteten til leserne så de slapp å tenke ut middagen sin selv. Bare slå opp på bloggen. Ta den øverste matretten på mandag og slik jobbe og spise seg gjennom uka og innlegget. Jeg trodde og at det var derfor slike innlegg var såpas populære. At folk brukte de for å slippe å tenke. Hjerneaktivitet kan jo både være krevende og krenkende. Krenkende for de som da ikke klarer å tenke ut noe annet enn de tre P-ene. Pasta, pizza og pølser.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vel, når så du ei rådyr-ribbe ligge og slenge i kjøledisken på Rema 1000 eller Kiwi sist?

Hvis vitsen med slike ukesmenyer er å inspirere folk flest, ja da bør man vel stille opp med matretter som inneholder ingredienser som de fleste klarer å få tak i? Da er vel ikke det smarteste å lokke med rådyr-ribbe, hvis det da ikke samtidig er tenkt som en oppfordring til tjuv-jakt.  Rådyrjakta starter so kjent ikke før i slutten av september.

Det samme med Platinium 0.2 % extra virgin olivenolje? Ok. Det med extra virgin olivenolje forstår jeg. Men Platinium? Jeg blir faktisk ikke klokere av å google heller. Annet enn at man kan få kjøpt Platinum extra virgin olivenolje til solide priser på diverse nettbutikker, eller hva synes du om en literpris på 570,- kr?
Eller hva med Terra creta balsamico? I den samme nettbutikken som du finner Platinum extra virgin olivenolje kan du og finne Terra Creta balsamico-eddik til 796,- kr literen.

Det hjelper lite at det kommer oppskrift på Budsjettform i slutten av uka når du har svidd av månedslønna på rådyr-kjøtt og rå-dyr olivenolje og eddik.

Absolutt ikke det beste turværet, men ut må man når man har hunder.  Det var grått og vått, veldig vått.  Så nå skal kjerringa så vel som hundene tørke litt opp inne før nye sprell.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg måtte virkelig gni sukaten en ekstra gang ut av øynene her jeg satt en tidlig morgen med tekopp og tastatur. De har skutt Trump!  Nå gikk det bra med Donald, men gjerningspersonen og en blant publikum ble drept.
Gjerningspersonen kunne kanskje ikke forvente noe annet, men jeg kjenner jeg er litt nysgjerrig på hvem det andre mennesket var. Og ikke minst hvem som drepte det. Attentatmannen eller livvaktene til Trump.

Tankene surrer videre. Tenk om gjerningsmannen 20 år gamle Thomas Matthew Crooks hadde truffet litt annerledes. Ikke truffet øret, men…….  ja dere skjønner.
Da kunne vi fort ha kommet i den situasjonen at det var to tiltenkte visepresident-kandidater som plutselig ble presidentkandidater…….

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Kan attentatet mot Trump være med å endre valgresultatet? Sympati-stemmer til Trump? Det er mange tanker som rører seg i hodet på denne kjerringa etter slike nyheter en tidlig søndags morgen.

Attentat og attentatsforsøk mot amerikanske presidenter er ikke noe nytt. Det har vært 15 kjente attentater på sittende amerikanske presidenter. Fire av disse har resultert i presidentens død. I to attentater ble den respektive presidenten skadet.  Det har i tillegg vært to attentater på tidligere presidenter, og ett attentat på en tiltredende president som alle mislyktes i å drepe målet.

Abraham Lincoln var den første sittende president som ble myrdet. Han ble skutt av John Wilkes Booth da han besøkte forestillingen Our American Cousin i Ford’s Theater i Washington kvelden 14. april 1865 , og døde morgenen etter.

James A. Garfield ble skutt, den 2. juli 1881, av Charles J. Guiteau. Han lå skadet i over to måneder før han døde 19. september.

6. september 1901: Mens han besøkte verdensutstillingen i New York ble president William McKinley skutt av anarkisten Leon Czolgosz. McKinley døde av skadene 14. september,

John F. Kennedy ble skutt av Lee Harvey Oswald den 22. november 1963, i Dallas, Texas.

Av Moffett Studio and Kaufmann, Weim

Av de to attentatsforsøkene som resulterte i at presidenten ble skadet er vel forsøket på å drepe tidligere president Theodor Roosevelt det mest imponerende.
Tidligere president Theodore Roosevelt stilte i 1912 på nytt som presidentkandidat. Under et valgkampmøte i Milwaukee, Wisconsin, skjøt John Schrank ham én gang med en revolver.
En 100-siders, dobbeltbrettet tale og et brilleetui av metall i Roosevelts brystlomme saktnet kulen.
Roosevelt fortsatte talen mens kulen fortsatt satt i ham.
Han besøkte sykehuset senere, men kulen ble aldri fjernet.

Det var den gang menn var menn, og det skulle litt mer enn en kule for å stoppe en presidentkandidat i talen sin.
Inges secret service som kaster seg over presidenten og får han vekk i løpet av få minutter. Ingen som skyter antatt gjerningsmann enda raskere. Schrank ble funnet rettslig utilregnelig og ble plassert på institusjon til sin død i 1943, over 30 år senere.

Det ande attentatsforsøket som resulterte i at presidenten ble skadet skjedde 30. mars 1981. Da avfyrte John Hinckley jr. seks skudd mot president Ronald Reagan i Washington, D.C.. En kule rev opp Reagans lunge og endte i nærheten av hjertet. En annen kule traff pressesekretær James Brady.

Av de mindre vellykkede attentasforsøkene kan jeg nevne at Richard Lawrence forsøkte å skyte president Andrew Jackson to ganger på en og samme dag. Først på 4 meters hold, og så på kloss hold. Begge forsøkene skjedde i senatet 30 januar 1835.

Samuel S. Byck planla å drepe president Richard M. Nixon ved å krasje et passasjerfly inn i Det hvite hus. Da han hadde bordet flyet  22. februar 1974 fikk han beskjed om at det ikke kunne ta av fordi hjulene var blokkert på bakken. Han skjøt piloten og andrepiloten, og deretter seg selv.

Litt bedre gikk forsøket til Frank Eugene Corder. Eller kanskje ikke for Frank selv. Han overlevde ikke attentatsforsøket. Den arbeidsledige tidligere militære tjenestemannen planla også å drepe presidenten ved hjelp av et fly. Bill Clinton, denne gangen.
12. september 1994 stjal han et Cessna-fly og krasjlandet på plenen ved Det hvite hus. Flyet traff Det hvite hus og Corder ble drept i kollisjonen. Presidenten var uskadet og oppholdt seg i Blair House på grunn av oppussingsarbeider i Det hvite hus.

Jeg synes selvsagt slike angrep på demokratiet som å skyte på Trump ikke er greit. Man løser ikke politiske problemer med vold, våpen eller drap.
En valgkamp for å finne ut hvem som er best egnet til å inneha en av verdens mest mektige stillinger burde handle om politiske løsninger. I stedet er den blitt et sirkus hvor kandidatene slenger ut karakteristikker om hverandre og driver med personhets. Ja hvis de husker hva motparten heter, da. Og nå, og et attentatsforsøk…..
Dette er bare tragisk og sier mye om USA 2024 og klimaet i valgkampen.